Pumpegiganten Framo er verdensledende innenfor næringer som har vært gjennom store endringer de siste årene. Kriseår og digitalisering har tvunget frem nye måter å jobbe på.
I slutten av august inngikk selskapet en helt ny type kontrakt, som utfordrer deres tradisjonelle forretningsmodell.
– Kan digitalisering bedre arbeidsmiljøet i oljesektoren?
– På en måte selger vi oppetid. Vi har også spøkt med at vi på sikt kommer til å selge kjølevann, fordi de pumpene som er omfattet i denne kontrakten leverer kjølevann til plattformen, sier Morten Sivertsen, som jobber med kundestøtte innen olje og gass.
Skal jobbe smartere
Det er med Aker BP og IT-selskapet Cognite at Framo har inngått en såkalt smartkontrakt. Den innebærer at selskapet får tilgang til sanntidsdata fra eget utstyr på plattformer i Nordsjøen, og mottar betaling basert på ytelse.
Fakta
Forlenge
Lukke
Ytelsesbaserte forretningsmodeller
Ytelsesbaserte forretningsmodeller oppmuntrer selskaper til å tenke gjennom den tradisjonelle tilnærmingen til hvordan de leverer produkter og tjenester til kunder.
Dersom et produkt eller en tjeneste måles på ytelse eller leveranse, har både kjøper og selger større insentiv til å forbedre produktene.
Hensikten med denne type forretningsmodell er å betale for det som blir levert, som for eksempel oppetid.
Flymotorfabrikanten Rolls-Royce PLC regnes som ett av de første selskapene til å ta i bruk denne typen forretningsmodell.
Rolls-Royce PLCs “Power by the Hour”-kontrakter med flyselskapene går ut på at flymotorfabrikanten får betalt for kontinuerlig oppetid, i stedet for salg av motorer og vedlikehold.
Denne type kontrakter reduserer uforutsette kostnader ved vedlikehold.
Utfordringen ved ytelsesbaserte forretningsmodeller er at det krever store mengder informasjon, og hvordan tjenestene skal prises.
Kilde: The Strategy and Tactics of pricing, Nagle and Müller (2018)/Rolls-Royce
Hensikten med å samle inn data er å kunne predikere behovet for vedlikehold på pumpene, og møte krav til driftspålitelighet.
– Data må være som oksygen i luften. Alltid tilgjengelig.
Selskapet har definert noen parametere som de mener er viktig for å sikre oppetid, og bruker algoritmer og maskinlæring for å understøtte vedlikeholdsaktivitetene.
– Hele tankegangen er at vi skal jobbe smartere, sier Sivertsen.
Ytelsesbaserte forretningsmodeller oppfordrer selskaper til å tenke gjennom den tradisjonelle tilnærmingen til hvordan de leverer produkter og tjenester. Dersom et produkt eller en tjeneste måles på ytelse, har både kjøpe og selger større insentiver til å forbedre produktene.
Flytter risiko til leverandørene
Forretningsmodellen har blant annet blitt benyttet av flymotorfabrikanter, men er ny i oljeindustrien.
Det man gjør ved å bruke ytelsesbaserte forretningsmodeller er å flytte risikoen til leverandørene i betydelig grad, og dermed øke forutsigbarheten for kunden, forteller Lasse Lien, som er professor i strategi ved Norges Handelshøyskolen.
– Den som leverer har gjerne den fremste ekspertisen og påvirkningsmuligheten, og det kan derfor være mer effektiv og de bærer mye av risikoen. Samtidig vil leverandørene ha sterke insentiver til å levere det kontrakten tilsier, og man får en mer effektiv fordeling av risiko, sier han.
Ifølge Lien er har digitalisering ført til at muligheten for å benytte nye forretningsmodeller er blitt større.
– Rommet du kan innovere i er blitt enormt mye større. Samtidig er det både gulrot og pisk. Man har sett at oppsiden av nye forretningsmodeller kan være enormt stor, ved at de mest verdifulle bedriftene i verden er et resultat av nye forretningsmodeller. Samtidig har det ført til at store, etablerte foretak utkonkurreres fullstendig, sier han.
Ivar Aasen-plattformen i Nordsjøen pumper mer enn bare olje. Herfra sendes også store mengder data tilbake til fastlandet. Foto: Aker BP.
– Klarer ikke se konsekvensene
Tradisjonelt sett gjøres utskiftninger og vedlikehold på utstyret til Framo hvert femte år, og medfører store kostnader for oljeselskapene.
Med nøye overvåking av utstyret håper selskapet å kunne utsette vedlikeholdsintervallene, og unngå havari.
Såkalte smartkontrakter er bare begynnelsen på de store endringene som ny teknologi fører med seg i oljebransjen, mener Sivertsen.
På sikt ser selskapet for seg at kundene vil komme til å lease pumpene, og betale en årlig sum for den mengden kjølevann de trenger.
– For store konsern er det nødvendig å eie alt utstyr, men de vil likevel ha behov for tjenesten. Leasing av utstyr vil også være nyttig for Framo, da vi kan bruke pumpene et annet sted etter at leieperioden er over, sier Sivertsen.
Hvor styr betydning denne utvikling vil få for bransjen og selskapet, er de usikker på.
– Vi klarer ikke helt å se konsekvensene av en sånn type ordning ennå. Vi driver fortsatt veldig tradisjonelt med forespørsel- og tilbudssekvens, og så selger vi service etterpå. Men vi føler oss ganske sikre på at dette vil endre seg, sier Sivertsen.
Morten Sivertsen jobber med kundestøtte innen olje og gass i Framo. Foto: Framo
Flere utfordringer
Smartkontraktene har vekket stor oppsikt i bransjen, og Sivertsen forteller om stor interesse både internt i selskapet og fra andre aktører i bransjen.
Men en helt ny kontrakt byr også på flere utfordringer.
Fakta
Forlenge
Lukke
Framo
Bergensbasert industrikonsern som leverer pumper og service til offshore- og maritim næring,
Etablert av Frank Mohn i 1938
Det meste av pumpeproduksjonen foregår på Fusa og Flatøy
I April 2014 ble det kjent at det svenske konsernet Alfa Laval hadde kjøpt Frank Mohn AS for 13 milliarder kroner.
Selskapet har om lag 1200 ansatte
– Det har vært krevende å fastsette de kommersielle vilkårene. Nå bruker vi tid på å få det rette grunnlaget for å drifte en smartkontrakt, både rent praktisk og kommersielt. Oppetid er viktig for oljeselskapene, samtidig vil de ikke øke kostnadene sine utover det de er i dag. Vi opplever at det fremdeles er et veldig sterkt kostnadsfokus i bransjen, sier han.
Framo er leverandør til om lag 350 olje- og gassinstallasjoner, og mottar så langt sanntidsdata fra Ivar Aasen, Alvheim og Skarv.
På sikt håper selskapet å kunne bruke informasjonen til å kjenne igjen vedlikeholdsmønstre. Hvis en pumpe feiler på ett felt, håper de teknologien kan brukes til å kjenne ingen mønstre for å unngå at det samme skjer på et annet.
– Deling av data er ikke vanskelig, men det er ikke så lett å gi den fra seg igjen. Når vi har kjørt den gjennom våre algoritmer og maskinlæring ønsker vi å beholde rettighetene. Hvem som skal eie dataen er også noe vi jobber med å avklare, sier Sivertsen.
Få også med deg:
Her sparer oljeselskapene millioner av kroner
Accenture vil ansette 100 nye i Stavanger
– Oljekrisen har satt fart på digitalisering i bransjen
Bergensselskapet Grieg Logistics har sikret seg fullt eierskap i de to programvareleverandørene Shiplog og Seamless, og samler nå denne virksomheten i ett selskap.
– Vår påstand er at fremtidens digitale løsninger innenfor deling av sanntidsdata, lean logistikk og samhandling i maritim bransje kommer fra Norge, sier toppsjef Michelle Williams i Grieg Logistics, som slapp nyheten på Havnekonferansen i Kristiansand torsdag.
– Mer helhetlig havnedatasystem
Shiplog og Seamless leverer totalløsninger til havner, terminaler og forsyningsbaser.
Programvaren har om lag 90 prosent av alle havner i Norge som kunder, og leverer også til de største havnene i Skandinavia.
I tillegg brukes selskapenes varslings- og registreringsløsninger om bord i 188 norske ferger og hurtigbåter, ifølge Grieg Logistics.
Nåværende daglig leder i Shiplog, Vidar Fagerheim, tiltrer som daglig leder i det nye selskapet.
– Vi har allerede en bred portefølje av digitale tjenester med flere etablerte produkter forhavn, logistikkbaser, industriaktører, offentlige myndigheter og rederier. På kort sikt vil våre havnekunder se et mer helhetlig havnedatasystem, som spiller godt og sømløst sammen, sier han.
– Et løft for Grieg
Det nye selskapet ønsker å gi kundene et mer helhetlig havnedatasystem, og få en smart håndtering av terminaloperasjoner.
Navnet på det nye selskapet er fortsatt ikke klart.
– Dette er et løft for Grieg Logistics som viser at vi mener alvor med vår digitale satsing. Vi ønsker å være en ledende aktør innenfor teknologiutvikling, og satser på effektiv, miljøvennlige havner og sjøtransport, sier Williams, som blir styreleder i det nye selskapet.
IT-selskapet Cognite kaprer kunder innenfor shipping, og skal samarbeide med Wallenius Wilhelmsen, et av verdens største biltransportrederier, om å optimalisere flåten.
Cognite skal hjelpe rederiet med å benytte data til forbedre effektivitet på båtene, samt optimalisere logistikk på terminalene.
Det utarbeides en digital tvilling av båtene, som viser informasjon om fartøyet samt omgivelsene som vær, vind og havner. Dette skal bidra til å forenkle og forbedre både drift og logistikk for bilskiprederiet.
– Artig prosess
M/V Thalatta er første båt ut i prosjektet, og er allerede i gang med å realtidsoppdateringer av data fra fartøyet.
– Det er en veldig artig prosess som har skapt mye engasjement og aha-opplevelser, sier teknologidirektør Ari Marjamaa i Wallenius Wilhelmsen.
M/V Thalatta er rederiets nyeste roroskip med en kapasitet på 8000 biler.
Marjamaa beskriver IT-selskapet som en endringsagent som skal hjelpe rederiet å se flere muligheter for bruk av teknologi, og bidra til å endre tankesett og arbeidsmåte i rederiet.
Bruker erfaringer fra oljebransjen
– Vi opplever at aktører innenfor shipping har sett verdien av å nyttiggjøre data på samme måte som man har gjort innenfor olje og gass-sektoren, sier Cognite-sjef John Markus Lervik.
Siden oppstarten i slutten av 2016 har IT-selskapet Cognite landet en rekke prestisjekunder, og blant annet fått i oppdrag å digitalisere sokkelen for det Kjell Inge Røkke-kontrollerte selskapet Aker BP.
Internasjonale oljegiganter som Baker Huges GE, Siemes og Honeywell har også vist interesse for teknologien som skal gi mer effektive operasjoner.
Fire fartøy i løpet av høsten
Biltransportrederiet har valgt ut fire båter til prosjektet som skal rulles ut fortløpende, og vil gå inn i prosjektet i løpet av høsten, med båt nummer to og tre i produksjon i september.
– Dette er ikke et laboratorieprosjekt, men noe vi jobber med løpende. Det er viktig at våre ansatte som kjenner hvor skoen trykker er involverte, slik at vi finner nye løsninger og bedre måter å jobbe på, sier Marjamaa.
Ved å gjøre fartøyene mer intelligente ønsker Wallenius Wilhelmsen å få til mer optimal bruk av flåten. Samtidig ønsker rederiet å optimalisere den landbaserte logistikken.
– Viktig for næringen
Fakta
Wallenius Wilhemsen
Et av verdens største biltransportrederier.
Hovedkontor i Oslo.
7500 ansatte i 29 land.
Har en flåte på 130 fartøy.
Kilde: WWL
– På dette stadiet er veldig mye av det vi gjør lavthengende frukt, som går ut på å visualisere data for å gi informasjon til mennesker i en gitt arbeidssituasjon slik at de kan ta bedre avgjørelser og være mer effektive, sier Lervik.
Marjamaa sier Wallenius Wilhelmsen ønsker å være en driver for standardisering og åpenhet i næringen.
– Det vi gjør på Thalatta er ikke bare viktig for oss, men for næringen generelt. Vi har selvsagt interesse for at næringen utvikler seg, og innenfor vårt område har Norge mulighet til å ta en spennende posisjon i videre utvikling med mange ledende aktører, sier han.
Synergieffekter mellom bransjene
Ifølge Cognite-sjefen er det spennende synergieffekter mellom shipping og oljebransjen.
– Mens man innenfor shipping er svært god på logistikk er det mye å lære fra oljebransjen om drift. Samtidig har aktører i oljebransjen mye å lære om logistikk fra shipping, sier Lervik.
Samtidig er behovene og utfordringene annerledes. Fartøyene er avhengige av informasjon om omgivelse, som for eksempel havner, vær og vind, for å kunne optimalisere driften. Båndbredde for kommunikasjon har også vært en utfordring i prosjektet.
– Selv om båtene har god tilgang til datahastighet i havnene har de ikke det samme ute i verdenshavene. Derfor er man avhengig av utstyr på båtene som kan mellomlagre informasjon som sendes når man er inne i havn og har høykapasitet, forteller Lervik.
I en nylig publisert årsrapport fra det tyske forsikringsselskapet Allianz blir datatrusler dratt frem som den viktigste av fremtidens trusler mot skip.
Men det er ikke helt enkelt å sikre seg mot angrepene, forteller Anders Langeland Johannessen, norgessjef hos forsikringsmegleren Edge.
– Forsikringsmarkedet har slitt lenge med å angripe problemstillingen, for det første fordi det har vært et ukjent risikomoment i skipsfart, sier Johannessen.
Samtidig kan et dataangrep gjøre større økonomisk skade enn for eksempel et piratangrep eller et forlis, forteller han.
– At et skip går inn i et annet, er et normalt verst tenkelige utfall for et sjøforsikringsselskap. Men et dataangrep kan ramme en hel flåte. Å håndtere det er vanskelig, sier Johannessen.
Les også: Antallet forlis øker i «det nye Bermuda-triangelet»
Mærsk tapte 2,5 mrd etter dataangrep
Sjøfartsnæringen fikk for alvor merke dette i fjor, da verdens største shippingrederi Mærsk ble rammet av dataangrepet Petya. Angrepet var et såkalt løsepengevirus, hvor inntrengere skaffet seg data fra offeret, og tradisjonelt da krever løsepenger for å frigi dataene.
Dataene var anskaffet ved å spre det som kalles trojanske hester, som er et virus kamuflert som for eksempel en e-post.
Deler av Mærsks IT-systemer ble stengt ned for å stoppe angrepet, noe som medførte at de ikke kunne ta inn nye ordre. Selv regner de med at de tapte omsetning tilsvarende 2,5 milliarder kroner.
– Dataangrep har vært mye omtalt de siste årene, men ble virkelig aktualisert i fjor med Mærsk-angrepet. Angrepet representerte et kostnadsbilde som vi ikke tidligere hadde sett før, sier Johannessen.
I forrige uke ble også den kinesiske giganten Coscos virksomhet i USA rammet av et dataangrep.
Les også: Advarer shippingnæringen mot digitale pirater
– Redere ville ristet på hodet for to år siden
Administrerende direktør Hans Christian Seim i det bergensbaserte skipsforsikringsselskapet Norwegian Hull Club, er enig i at Mærsk-angrepet var en definerende hendelse for hvordan man ser på datasikkerhet i sjøfart.
– Mange redere ville ristet på hodet for to år siden, og sagt at datasikkerhet ikke var relevant for typisk standardtonnasje. Men 2017-angrepet satte dette på agendaen. Det var også bare tilfeldig at det impliserte Mærsk, sier han.
Hans forsikringsselskap måtte søke hjelp fra landindustrien for å lære og finne ut hvilken risiko de skulle ta, og hva en slik forsikring skulle koste.
Han sier at utregningen for forsikringen er komplisert, men forteller at et typisk forsyningsskip på 5000 bruttotonn vil koste cirka 10.000 dollar i året per polise. Dette dekker 5 millioner dollar i tilfelle man blir truet, som i tilfellet Mærsk, samt dekning for dataangrep i skadepolise, med en maksimal begrensning på 50 millioner dollar.
– Denne stien blir litt til mens man går. Det finnes ingen eksakt kalkulering av premie på forsikringer mot datatrusler per i dag, grunnet lite skadestatistikk på området, sier han.
Les også: Shippinggiganter i digitalt kappløp
Tror forsikringsselskaper kan utnytte frykten
Det er ikke kjent at det har vært noen alvorlige hendelser på sjøen knyttet til datatrusler.
Likevel har 8 prosent av skipene i Norwegian Hull Clubs portefølje tegnet en slik dataforsikring. Forsikringspremiene 0,3 prosent av inntektene i forsikringsselskapet.
– Vi prøver å være fremoverlent og respondere på fremvoksende risikoer hos våre kunder. Derfor har vi skapt en totalpakke med både forsikringspoliser, øvelseskonsept og havaribehandling innen datasikkerhet.
– Roper dere i forsikringsbransjen litt høyt når dere snakker om denne trusselen?
– Jeg skjønner spørsmålet, men vi som selskap roper egentlig ikke høyt. For oss utgjør cyberrisiko-premien 0,3 prosent av omsetningen vår, noe som er forsvinnende lite. Men det er klart at det kan være aktører i vår bransje som utnytter det momentumet som kommer når frykten sprer seg. Og trusselen har økt, og vil øke fremover, sier han.
Onsdag kom nyheten flere digitalhoder har ventet på: Equinor, tidligere Statoil, åpner for å dele data fra et fullstendig olje- og gassfelt. 40.000 filer fra det nedlagte Volve-feltet slippes til offentligheten.
Det er en melding som skaper optimisme i digitaliseringsmiljøer. Blant annet er John Markus Lervik, sjef i teknologiselskapet Cognite, positivt til at Equinor åpner opp.
– Deling av dataene på Volve er en god start. Vi opplever at en rekke av operatørene på norsk sokkel nå modner tankene sine relatert til viktigheten av data og datadeling, og det er gledelig at Equinor går foran og viser vei, selv om det i første omgang er for et nedlagt felt, sier han til Sysla.
Mærsk Inspirer på Volve.
Oppfordret Equinor til dataslipp
Lervik har vært en av flere som i Syslas spalter har fremmet krav og oppfordringer til oljeselskap om å dele mer data.
På scenen under Sysla Live i fjor høst, rettet han pekefingeren spesielt mot Equinor når det kom til hemmelighetskremmeriet rundt dataene deres.
– Med tanke på at veldig mye av det Statoil har fått til i løpet av årene har vært finansiert av staten, så er det jo ikke urimelig at de deler mer av de dataene de sitter på, også, sa Lervik.
Fakta
Dette er dataslippet fra Volve:
Datasett på 40.000 filer.
Besluttet å legges ut for offentligheten av partnerskapet i Volve-prosjektet.
I tillegg til operatør Equinor var ExxonMobil og Bayerngas partnere.
Fra det nedlagte feltet Volve sør i Nordsjøen. 63 millioner fat olje ble produsert mellom 2008 og 2016.
Inneholder både statiske modeller og dynamiske simuleringer; brønndata, real-time boredata, produksjonsdata, geofysiske data inkludert tolkninger, diverse rapporter og mer.
Her kan du utforske dataene selv.
Kilde: Equinor
Håper på data fra felt i drift
En annen som mener at oljeselskap må åpne seg mer, er Walter Qvam. Han er styreleder i en rekke selskaper, deriblant Digital Norway. Tidligere ledet han også utvalget KonKraft, som undersøkte hvordan den norske energibransjen kunne bli mer konkurransedyktig og verdiskapende.
En av nøklene utvalget pekte på var datadeling.
– Dette synes jeg er meget positivt, og et eksempel på hva man kan gjøre for å få i gang en prosess. Det er reelle data, men riktignok fra et felt som er historie, og kan dermed ha en verdi for andre selv om Equinor ikke lenger har bruk for dem selv, sier Qvam til Sysla.
Qvam håper at data fra aktive felt også kan deles.
– Jeg håper og tror at det i fremtiden også vil deles data fra felt som er i drift, men ikke så bredt. Det er tross alt i data fra felt i drift at mye av verdiene ligger for mange oljeselskaper, og det blir derfor en forretningsmessig vurdering fra partene som sitter på data. Etter hvert som selskaper i bransjen ser at å dele data øker deres mulighet for forretning, så vil vi se mye mer samarbeid om datalagring og -bruk, sier Qvam.
John Markus Lervik i Cognite venter også på neste steg.
– Et neste steg vil være samarbeide mellom selskapene på norsk sokkel, inkludert datadeling. Jeg opplever at myndighetene er positive til dette, og Digital Norway er jo også en forkjemper for datadeling mellom industrielle aktører i Norge.
Walter Qvam. Foto: Berit Roald/ Scanpix.
– Kan øke norsk konkurransekraft
I en pressemelding torsdag betegner Equinor tilgjengeliggjøringen som “det største dataslippet på norsk sokkel noensinne”. Alle osm vil kan få tak i dataene, både oljeselskap, studenter og gründere.
I pressemeldingen sier driftsdirektør Jannicke Nilson at de frigjør dataene “for å sikre læring og utvikling av fremtidens løsninger”.
Jannicke Nilsson og Torbjørn Folgerø i Equinor, fotografert ved en tidligere anledning. Foto: Adrian Søgnen/Sysla.
Lervik i Cognite er også håpefull til læringsutbyttet i dataene.
– Slik jeg ser det, så kan dette også være et meget viktig bidrag til øke norsk konkurransekraft – ikke bare for norsk sokkel og i olje og gass-sektoren, men også for norske bedrifter internasjonalt, sier han.
25. mai må alle norske selskaper som behandler persondata ha orden i sysakene. Da trer nemlig EUs nye personvernforordning, General Data Protection Regulation (GPDR) i kraft. Det merkes godt for teknologiadvokat, Jan Sandtrø i DLA Piper.
Fakta
Forlenge
Lukke
GDPR
Forkortelsen er den vanligste betegnelsen på General Data Protection Regulation, EUs personvernforordning.
Trer i kraft i alle EU og EØS-tilknyttede land 25. mai i år.
Innebærer nye og strengere krav til alle som behandler persondata. Ifølge eksperter omfattes stort sett alle norske bedrifter av forordningen.
Datatilsynet har i Norge ansvar for at forordningen etterleves, og kan ilegge bøter til bedrifter som ikke er i henhold til lovverket.
Kilde: Datatilsynet, DLA Piper
– I hele november og desember holdt jeg mellom tre og fem foredrag hver uke om GDPR. Veldig mye av hverdagen min går til dette nå. Jeg har begynt å si at etter oljen er slutt, så skal vi leve av GDPR, sier en lattermild Sandtrø.
Fordel for de som har kontroll
EUs nye personvernforordning betyr i mange land en betydelig styrking av kravene som stilles til den som behandler alle typer personopplysninger. I Norge har bedrifter imidlertid i mange år hatt relativt strenge krav, som fremgår i den gjeldende personopplysningsloven.
Jan Sandtrø får mange forespørsler om GPDR for tiden. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Reglene i GPDR er ganske like de som vi har hatt siden 1995, da personverndirektivet trådte i kraft. Det er dette som vi baserer dagens personopplysningslov på, forteller Sandtrø.
Dette kan vise seg å være en fordel for norske bedrifter.
– Det vil si – de norske bedriftene som per i dag allerede driver innenfor lovverkets rammer. De som har tatt snarveier, vil imidlertid potensielt måtte gjøre en betydelig jobb, forklarer han.
– På tide å komme i gang
GDPR får betydning for alle norske bedrifter som behandler personopplysninger. Dette innebærer alt fra kundeopplysninger til opplysninger om ansatte.
I siste utgave av podkasten Sysla Teknologi forklarer Jan Sandtrø hva du bør gjøre om din bedrift er usikker på GDPR-arbeidet som gjenstår.
PODKAST INN HER
– I praksis får dette betydning for så godt som alle norske bedrifter. Om man ikke har begynt å se på dette ennå, er det på tide å komme i gang, sier Sandtrø.
Få nyhetsbrevet fra Sysla Teknologi rett i innboksen din!
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET
Dagens nyhetsbrev
– Digitalisering og forbedringsarbeid vil lede oss mot mer effektive offshore-operasjoner. Vår helt klare ambisjon er å være i front av denne utviklingen, sa Hersvik.
Mellom produksjonstall, utbytte og videre vekst, var det spesielt et ord gikk igjen i Aker BP-sjefens presentasjon under selskapets kapitalmarkedsdag: Digitalisering.
– Den digitale revolusjonen som foregår akkurat nå vil fundamentalt endre måten vi driver næringen vår på, sa Hersvik, med henvisning til at Aker BP er et såkalt lete og produksjonsselskap (Exploration & Production).
Noen av de teknologiske fremskrittene har den årvåkne Sysla-leser allerede hørt om. Forbedringsdirektør Per Harald Kongelf brukte blant annet mye tid på det tette samarbeidet som Aker BP har med teknologiselskapet Cognite. Som Sysla skrev før jul, har de første applikasjonene som er basert på Cognite Data Platform allerede blitt tatt i bruk.
Kongelf avslørte også at bergensselskapet Framo som første leverandør har fått tilgang til data fra Framo-pumpene på Aker BPs anlegg.
– Jeg kan fortelle at dette fungerer, og resultatene så langt virker veldig gode, sa Kongelf fra scenen.
Debatten om deling av data som produseres på norsk sokkel har gått i lang tid. Cognite-sjef John Markus Lervik er en av dem som tydelig har tatt til orde for at det må en holdningsendring til, på dette feltet.
– Vår helt klare oppfordring til våre kolleger på norsk sokkel er: La oss komme i gang med delingen. De fordelene som dette vil gi overgår klart de utfordringene som finnes ved å dele, sa forbedringdirektør Per Harald Kongelf i sitt innlegg.
Få også med deg:
Odfjell Well Services har signert kontrakt med det kuwaitiske, statseide oljeselskapet KOC, et av verdens største oljeselskap.
Dette har ikke skjedd siden 2014. Nå har etterspørselen etter offshore-skip økt fire måneder på rad.
Spirit Energy Norge får boreløyve fra Oljedirektoratet i Norskehavet. Fra å ligge til kai i varmt opplag, skal boreriggen Island Innovator ta oppdraget.
Søviknes utvider leteområdene på norsk sokkel med 47 blokker i Norskehavet og 56 blokker i Barentshavet.
Oljeleverandør Ståle Kyllingstad frykter at oljebransjen skal falle tilbake til gamle synder nå som prisen ligger på 70 dollar fatet. (DN)
Shell skal benytte Sevan-designet på den flytende produksjonsenheten på Penguins-feltet. Det betyr pluss i Sevan-regnskapet. (Finansavisen)
Statoil planlegger å forlenge driften av Norne FPSO, med tilknyttede innretninger for Norne, Urd og Skuld. Samtykket for drift gjelder i dag ut 2021. Nå søker de om å forlenge dette til utgangen av 2036. (Petro)
De nye digitalsjefene
En ny generasjon ledere er i ferd med å vokse frem i norsk næringsliv.
De har ansvar for å drive frem den digitale utviklingen i sine respektive selskaper.
Hva er de opptatt av og hvorfor? Hvordan vil digitaliseringen endre deres selskap? Og hva med næringslivet for øvrig?
Ny episode hver uke. Få med deg alle ved å abonnere i iTunes.
Vet du om noen vi bør snakke med i denne serien? Tips oss!
– Hva opptar deg mest i jobben din akkurat nå?
– Løsninger som gir resultater innenfor sirkulær økonomi. Altså at vi kan bruke data til å tjene penger på bosset vi produserer. Jeg tror at det i løpet av en treårsperiode er mulig å få til løsninger som gjør at man i praksis kan tjene på bosset man kaster.
– Hvordan blir du målt som digitalsjef?
– Ved å skape verdier for de som bruker tjenestene våre.
– Hvor lenge har du hatt stillingen du har nå?
– I åtte måneder. Så det er ganske ferskt, ennå.
– Hvorfor søkte du?
– Jeg har alltid vært tiltrukket av krysningen mellom teknologi og forretning. Jeg ble veldig overrasket over hvor langt BIR hadde kommet da jeg begynte her. Det var gøy å se.
– Hvor raskt må du levere?
– Det kommer helt an på hva vi snakker om. På noen prosjekter er det snakk om uker, måneder. Andre ting ser vi et lengre perspektiv.
– Hva er det beste lederrådet du har fått?
– At man må finne sin egen stil. Det finnes mange ulike teorier der ute, men jeg tror alle mennesker har noen egenskaper som er relativt unik for deg. Jeg tror veldig på å rendyrke det man er best på selv.
– Etterlever du dét rådet?
– Ja, det er jeg veldig bevisst på. Jeg prøver å tilegne meg det beste fra de menneskene jeg omgir meg med.
– Hva er din hobby?
– Jeg liker å lage mat.
Podcast link
– Hvor mange konferanser har du vært på i år?
– Jeg har aldri vært på så mange konferanser som jeg har vært siden jeg begynte i denne jobben. Jeg har vært på fire så langt, og skal på enda flere.
– Hvorfor er det viktig for deg?
– Mange konferanser er preget av store tanker som er vanskelig å trekke konkrete ting fra. Spesielt gjelder dette for bransjer som tradisjonelt ikke har vært teknologifokusert. Det er mer interessant å se faktiske eksempler på digitalisering, som kan være relevante for tilhørerne.
– Det finnes mange buzz-ord innenfor feltet du jobber. Har du en digitaliseringsfloskel som du liker?
– Det er mange som liker å bruke store, fine ord. Jeg prøver å unngå det, så jeg kommer ikke på noen eksempler.
– Kultur spiser strategi til frokost, blir det sagt. Er det sant?
– Ja, det merker jeg. Vi jobber kontinuerlig med kultur i BIR. Kultur muliggjør strategi, slik jeg ser det. Det er veldig vanskelig å få til en strategisk endring hvis man ikke har en bedriftskultur som støtter oppunder denne.
