– Utsiktene innenfor olje og gass er mindre optimistiske enn de var for noen år siden, men innenfor vind ser det langt bedre ut, sier Per Tore Larsen, prosjektdirektør for Doggerbank hos Aibel.
I fjor høst ble nemlig Aibel tildelt kontrakter for å bygge to omformerplattformer for Equinor og SSE Renewables til utbyggingen av Doggerbank, verdens største vindkraftanlegg til havs, i Storbritannia.
I tillegg skal en omformerplattform til havindprosjektet Dolwin 5 i Tyskland bygges og utstyres, dette skjer i samarbeid med Keppel-verftet i Singapore. For Aibel har de to kontraktene en verdi på nesten 8 milliarder kroner.
Les også: Havvind-milliardene renner inn hos Aibel
Lukten av oljemilliarder
I den digre Nordsjøhallen til Aibels verft i Haugesund, er det framfor alt lukten av penger som trenger inn i neseborene. Sveising, børsting og sliping av stål danner et tynt lag av støv som stiger til værs i det sola benytter muligheten til å skinne inn gjennom de åpne dørene til verftshallen denne januarformiddagen.
Nye oljemilliarder er på vei inn til Aibels konto i form av gigantiske dekksstrukturer til den andre prosessplattformen til Johan Sverdrup-feltet, moduler til Snorre-feltet og skipet Njord Bravo, som ligger til oppgradering ute i havna.
Men uten noen nye, store prosjekter i sikte, er det ingen av de Aibel-ansatte – som Aftenbladet møter – som er pessimistiske med tanke på framtiden. Latteren sitter løst, og vissheten de ansatte har om at de har posisjonert seg innenfor havvind, gjør at de ser lyst på en framtid uten store oljeprosjekter.
Les også: Milliardkontrakt for havvindplattform til Aibel
Per Tore Larsen hos Aibel i Haugesund ser store muligheter innen vindkraft i årene framover. Foto: Jon Ingemundsen
40 prosent fornybar
Per i dag er inntektene framfor alt oljerettet, men i ordrereserven er rundt 40 prosent fornybarprosjekter mot vel 5 prosent for ett år siden.
Aibel har rundt 4000 ansatte i Norge. 2000 av de arbeider i Rogaland. 265 ansatte er knyttet opp til vindkraftprosjektene som nå er under utforming, det er over halvparten av ingeniørstaben i Haugesund. I fornybaretasjene til Aibel jobbes det med vindprosjektene som er på tegnebrettet. Åtte av de ansatte forteller entusiastisk om det de nå er med på å utforme. For de ansatte betyr disse vindprosjektene også at de kan være med på å sette sitt stempel på utviklingen.
I olje og gass-prosjekter er det som regel oljeselskapene som er i førersetet i prosjektene, men innenfor vindkraft er det de Aibel-ansatte selv som står i spissen og kan finne ut av de beste løsningene.
– Jeg vil ikke si at jeg er på noe «oljeskamnivå», men jeg er veldig stolt over at Aibel var tidlig ute og satset på fornybar. Innenfor dette feltet er det mye nytt og spennende, i tillegg er det tilfredsstillende å vite at vi er med på noe framtidsrettet og varig og ikke noe som legges til side om noen år, sier Anders Krovik, økonomisjef for Dolwin-prosjektet i Aibel.
Kollega Wina Holmedal supplerer:
– Olje og gass har vi holdt på med siden 1970-tallet, men vind har vi ikke gjort før de siste årene. Det er spennende og byr på muligheter, understreker hun.
Les også: Enighet om utslippsfri norsk sokkel i 2050
Wina Holmedal og kollega Anders Krovik hos Aibel sier det er nytt og spennende å jobbe med vindkraftprosjekter. Foto: Jon Ingemundsen
Ruver i bybildet
Det er først i 2022 at det igjen kommer synlige vindsymboler inn til verftet i Haugesund når omformerplattformene til vindkraftprosjektene skal utrustes ved verftet. Da vil igjen gule omformerplattformer vise seg som framtidsrettede fyrtårn i sentrum av Haugesund, akkurat slik de gjorde i 2014 og 2015.
Verkstedleder Ole Sandvik, som viser rundt i oljemilliardprosjektene i Nordsjøhallen, ser ingen grunn til å bli oljenostalgisk. Prosessplattformen til neste steg i Johan Sverdrup-utbyggingen er det største prosjektet Aibel noensinne har gjort innenfor oljebransjen, men framover kan det bli tomt i hallene om det ikke dukker om noen nye jobber.
Både Sandvik og kollega Per Tore Larsen ser at det på kort sikt ikke vil være mulig for norske verft å være konkurransedyktige når det gjelder pris på å lage omformerplattformer i Norge. Men med eget verksted i Thailand kan Aibel være en konkurransedyktig aktør i et globalt marked.
– Vindkraftprosjekter er på ingen måte rett fram. Dette krever betydelig kompetanse, og der har vi mange år med erfaring som kommer til nytte, påpeker Per Tore Larsen.
Han og kollegene har også merket seg at mange unge finner det attraktivt å jobbe med fornybar energi og vindkraftutbygginger framfor olje og gass.
Les også: Daniel (19) skal spesialisere seg på havvind i Equinor
– Er det mer meningsfullt?
– Ja, det vil jeg si. Ikke bare på grunn av det grønne skiftet, det er også mange spennende teknologiske utfordringer, påpeker Larsen.
Og den kompetansen vil ikke bli mindre ettertraktet i årene framover, hvor flere land bygger havvindparker. En rapport som Norwegian energy partners (Norwep) og BVG Associates ga ut i fjor viste en vekst fram mot 2024 på 24 prosent hvert år innenfor havvind. Det er særlig Europa og USA som drar dette framover.
Tidligere var det oljeprosjekter som gjaldt i Aibel, nå meisler Bjørn Roger Toskheller, fra venstre, Ruben Sirevåg, Jarle Vierdal Johansen og Quizon Aumand ut løsninger for vindkraftprosjektene Aibel jobber med. Foto: Jon Ingemundsen
Tidlig på banen
Allerede i 2010 startet Aibel med å se inn i krystallkula og la planer for å jobbe seg inn på vindmarkedet som de antok ville gi store muligheter.
– Det var et ledd i en vekststrategi hvor det ble sett etter muligheter for å anvende Aibels kompetanse og kapasitet utenfor olje og gass for at vi kunne vokse ytterligere, sier Aibel-direktør Mads Andersen til Aftenbladet.
Når de ansatte oppsummerer overfor Aftenbladet hvorfor de har lykkes med å ta steget over fra olje og gass til fornybar, er det at selskapet var tidlig ute som er en av hovedfaktorene. I tillegg har Aibel holdt ut, det har vært mange jobber og anbud som ikke er vunnet, men nå høster de gevinsten.
Som de ansatte selv understreker så er det ikke nødvendigvis den største gevinsten at det fører til nye milliarder inn på Aibel-kontoen, men vel så viktig er det at denne omstilling er med på å sikre arbeidsplasser hos hjørnesteinsbedriften i Haugesund som gir ringvirkninger for hele byen.
The post Aibel har gjort havvind til milliardbutikk appeared first on SYSLA.
Oppvasken etter Bergen Group Hanøytangen fortsetter, over fire år etter at selskapet gikk konkurs.
Den børsnoterte verftsgruppen Bergen Group bestemte seg i 2014 for å satse på offshoremarkedet, etter å ha lidd store tap.
Spydspissen skulle være det heleide datterselskapet Bergen Group Hanøytangen (BGHT), som var bygget rundt en enorm tørrdokk på Hanøytangen utenfor Bergen.
«Borgland Dolphin» i tørrdokken på Hanøytangen.
De nye planene ble aldri den suksessen Bergen Group hadde håpet. Offshoremarkedet stupte som en følge av fall i oljeprisen høsten 2014.
Gikk konkurs
Omtrent samtidig landet BGHT sin første store kontrakt: overhalingen av Fred. Olsen Energy sin nesten 40 år gamle leterigg «Borgland Dolphin».
Jobben til 1,3 milliarder kroner skulle ta 90 dager, men var ikke ferdig før det var gått drøye fem måneder – i februar 2015.
Prosjektet endte ikke godt for noen av partene. Riggen fikk ikke jobb, og ble etter hvert lagt opplag. I september 2015 gikk Bergen Group Hanøytangen konkurs, mens underleverandørene fortsatt mente å ha nesten 340 millioner kroner utestående.
Bostyrer Gunnar Haahjem sier at bobehandlingen nærmer seg slutten, og at det ligger an til at kreditorene vil få mellom 35 og 45 prosent av kravene sine utbetalt.
Han har allerede møtt i retten flere ganger, mot kreditorer som mener de har krav på mer penger fra boet.
Les mer om bobehandlingen i faktaboksen under
Fakta
Forlenge
Lukke
Bobehandlingen
Bobehandlingen som skal avgjøre hvor mye kreditorene faktisk får utbetalt, er fortsatt ikke avsluttet.
Foreløpig ligger det an til at underleverandørene får utbetalt et sted mellom 35 og 45 prosent av det de mener å ha utestående, etter at bostyrer Gunnar Haahjem har fått inn midler gjennom flere rettssaker.
Haahjem fikk ut 60 millioner kroner fra Fred. Olsen Energy i en voldgiftsdom, og senere 36 millioner fra Apply Rig & Modules etter en dom fra Stavanger tingrett.
I høst gikk Radøygruppen til sak for å få ut mer penger fra boet. Her er dommen fortsatt ikke klar.
Saksøker Solheim
Noen av underleverandørene krever også penger av Asle Solheim, som satt som styreleder og daglig leder i BGHT da kontrakten på jobben ble inngått.
Han satt også som daglig leder for morselskapet, Bergen Group ASA, som i 2017 ble fusjonert inn i Endúr ASA.
Selskapene som går til sak mot Solheim nå er Radøygruppen, Nse Industrier, Visk Sikkerhet og Bergen Riggservice.
Les også: Dette er fellene som gjør at styremedlemmer bryter loven
De fire selskapene krever erstatning for det økonomiske tapet de mener å ha lidd i forbindelse med «Borgland Dolphin»-jobben.
Krav på nesten 100 millioner
Det er reglene i aksjeloven som åpner for at styremedlemmer i selskap kan bli holdt økonomisk ansvarlig (se fakta).
Fakta
Forlenge
Lukke
Styreansvar
Erstatningsansvaret fremgår av aksjelovens kapittel 17.
Alle medlemmer av et selskaps styre eller bedriftsforsamling, også ansatte representantene, kan bli erstatningsansvarlige for sine handlinger eller unnlatelser som tillitsvalgte.
Erstatningsansvar kan oppstå for tap påført selskapet, selskapets aksjonærer og utenforstående. For å bli ansvarlig må man ha utvist forsett («med vitende og vilje») eller uaktsomhet («burde ha skjønt»).
Kilde: www.jusstorget.no
Radøygruppen har tidligere varslet at de vurderte å forfølge saken videre i rettssystemet, men sjef Lasse Ståløy ønsker ikke å kommentere saken nå.
Nøyaktig hvor mye de fire selskapene vil kreve, vil ikke advokat Øystein Horneland ut med. Men til sammen har de fire selskapene meldt inn krav på nærmere 100 millioner kroner i konkursboet.
Ett av de mest sentrale spørsmålene i rettssaken vil bli om BGHT med Solheim i spissen drev for kreditors regning og risiko under arbeidet på Hanøytangen.
Saksøkt tidligere
Asle Solheim har møtt i retten tidligere etter konkursen på Hanøytangen.
For to år siden gikk Rogaland-selskapet Maritime Construction Solutions (MCS) til sak, og krevde ham for inntil 35 millioner kroner.
Eier og styreleder Ingolf Midttveit i selskapet mente Solheim opptrådte uaktsomt da han i 2014 tok inn MCS som underleverandør.
Solheim har hele tiden avvist at det forelå noe grunnlag for å holde ham erstatningsansvarlig.
Vant to rettsrunder
I januar i fjor var saken oppe i Stavanger tingrett, som frikjente Solheim på alle punkter.
Eier og styreleder Ingolf Midttveit anket til lagmannsretten.
Etter elleve dager i retten avviste Gulating lagmannsrett anken like før jul. De opprettholdt tingrettens dom og ila MCS minst 3,3 millioner kroner i saksomkostninger.
Les også: Antallet styreansvarssaker går til værs. Det samme gjør andelen som blir dømt.
Midttveit sier til Sysla at han vurderer å anke dommen til Høyesterett.
Det er satt av tolv rettsdager til den nye saken mot Solheim i Bergen tingrett, fra 2. mars i år.
– Dommene har vært klinkende klare både i tingretten og lagmannsretten. Utover det er det ikke så mye å si, sier Solheim til Sysla.
The post Fire nye selskaper saksøker den tidligere Bergen Group-sjefen appeared first on SYSLA.
– Australia står i brann, en brann som er kraftig forsterket av menneskeskapte klimaendringer. Listhaug må be Equinor skrinlegge planene om oljeboring i Australbukta, sier Lars Haltbrekken (SV) til Dagbladet.
Haltbrekken mener at man nesten bokstavekig talt kaster mer bensin på skogbrannene ved å bore etter olje i området. Han etterlyser at Equinor tar mer ansvar for det selskapet gjør utenlands.
Han får støtte fra Une Aina Batholm i MDG, som kaller det en provokasjon at statlig eide Equinor presser på for oljeboring utenfor Australia, samtidig som stor store deler av landet står i full brann.
Les også: 10.000 surfere demonstrerte mot Equinors oljeutvinningsplaner i Australia
– De som nå rammes av flammehavet, må stå og se på at Equinor kjemper for å pumpe opp et produkt i deres egen bakgård som vil bidra til å eskalere problemet med branner og ekstremvær, sier Bastholm til avisen.
Olje- og energiminister Sylvi Listhaug mener at dette er en sak mellom Equinor og australske myndigheter.
– Jeg forventer at Equinor gjennomfører sin virksomhet i tråd med lokale og internasjonale lover og regler, statens forventninger om bærekraft og Equinors egne etiske retningslinje, sier olje- og energiminister Sylvi Listhaug (Frp).
The post SV og MDG ber Listhaug skrinlegge Equninors oljeboring utenfor Australia appeared first on SYSLA.
Bruttoprodukt per sysselsatt i petroleumsnæringen i 2018 var på 21,8 mill. kroner.
Samtidig var bruttoprodukt per sysselsatt i industrien på 0,9 mill.
Dette ifølge nasjonalregnskapstall finansminister Siv Jensen la fram for Stortinget etter et spørsmål fra Terje Halleland (Frp) på «rogalandsbenken» i fjor vår.
– Det er vanskelig å se for seg andre næringer som på sikt kan matche eller erstatte verdiskapingen fra petroleumsnæringen, konkluderte ministeren.
Rapport: Velstanden kan sikres
På Solamøtet mandag skal toppledere i «oljeregionen» prøve å ta framtiden inn over seg. Vise hvilke grep Rogaland må ta for å bidra til å løse globale utfordringer – og samtidig sikre fortsatt velferd, vekst og arbeidsplasser.
Det er NHO Rogaland, fylkeskommunen og næringsforeningene på begge sider av Boknafjorden som er arrangør.
Men er det mulig?
Fakta
Forlenge
Lukke
NHO-rapport: Veikart for framtiden
«Mulighetsrom verdikjeder – Veikart for fremtidens næringsliv», heter rapporten fra Sintef om norske industrielle muligheter fram mot 2030 og 2050.
Bakgrunnen er NHOs perspektivmelding fra 2018 som slo fast at reduksjon av inntektene fra tradisjonell olje- og gassvirksomhet vil gi dramatiske kutt i velferdsnivået i Norge, hvis vi ikke nye verdikjeder basert på lønnsomme virksomheter kommer på plass.
Rapporten er laget på oppdrag fra NHO
At verdiskaping innen energi og industri også i framtiden kan opprettholde Norge som bærekraftig velferdsnasjon – samtidig som vi som nasjon må forholde oss til internasjonale klimaavtaler og FNs bærekraftsmål?
– Ja, tror Sintef-forskerne, som har gått grundig til verks i en fersk rapport laget på oppdrag fra NHO – Norges største interesseorganisasjonen for bedrifter.
Det er mulig å sikre framtiden uten å svikte klimaavtaler og FNs bærekraftmål, ifølge rapporten som blir presentert på Solamøtet.
Dette gleder Tone Grindland som er regiondirektør i NHO Rogaland.
– Vi får godt fram at det er muligheter bygget på konkurransefortrinn, tilgang på ressurser, kompetanse og tillit mellom sektorene i Norge. Det viser hvorfor vi har og fortsatt kan ha en ledende posisjon internasjonalt og som energinasjon, sier Grindland.
Her er framtidens mest lønnsomme
Sintef-forskerne har sortert mulige verdikjeder etter potensiell omsetning i kategoriene 0-10, 10-100 og over 100 milliarder kroner. Mest lønnsomt, i kategorien «omsetning over 100 milliarder» i et 2050-perspektiv er:
prosessindustrien
karbonfangst og lagring
hydrogen
havvind
elektrifisering av transport
digitalisert leverandør- og forbruksvareindustri.
– Dette er store områder hvor mange av våre bedrifter lokalt har kommet langt. Aibel er et godt eksempel, Shell, Aker og Equinor på CCS, Eramet og Hydro på prosessindustri og Asko samt Norled som elektrifiserer på transport, er andre eksempler, sier Grindland.
«Alle» leverer til petroleumsindustrien
En fersk SSB-rapport som ser på ringvirkninger av petroleumsnæringen i norsk økonomi viser at de fleste næringer har leveranser til petroleumsnæringen, enten direkte eller som underleverandører.»
Selv om den reduserte etterspørselen spres ut på mange næringer, vil det være enkeltbedrifter og bransjer som rammes hardt.
Omstilling for disse bedriftene kan bli utfordrende hvis de har spesialisert seg på leveranser til petroleumsnæringen, og kunnskapen ikke er overførbar til andre felt eller det ikke er mulig å eksportere produktene til andre petroleumsproduserende land, ifølge SSB-forskerne.
Lønnsomme oljearbeidere
En tabell fra SSB illustrerer energi- og industrisektorens sterke stilling i Norge og oljesektorens særegenhet knyttet til verdiskaping per sysselsatt. Drøyt 50.000 oljearbeidere bidrar med over 600 milliarder bruttoprodukt i basisverdi, det vil si verdien av det som er produsert minus driftskostnadene forbundet med å produsere det.
Rogaland er i en særstilling i dag på verdiskaping, på grunn av oljeindustrien.
Vil vi kunne ha samme fortrinn i framtiden, Grindland?
– Et relevant spørsmål, men jeg er trygg på at vi fortsatt har et fortrinn innen energi og industri i framtiden, sier Grindland.
Hun mener norsk næringsliv har et fortrinn for å få dette til: Tillitsmodellen eller trepartssamarbeidet. Det at stat/fylker, fagforeninger og bedrifter jobber sammen konstruktivt mot et mål.
– Dette er unikt og jeg har sett, spesielt i nedgangstider, hvilket fortrinn dette er, sier Grindland.
Men omsetningen og verdiskapningen er ikke den samme i alle de nye verdikjedene. Det er viktig å være klar over, mener NHO-sjefen i Rogaland. Hvis en går fra høy verdiskapning til lav verdiskapning, vil det gå ut over antall ansatte.
Går omstillingen fort nok?
– Det handler om forretning for bedrifter, å se forretningsmuligheter, det opplever jeg at bedriftene har allerede gjort. Det er lett å havne i fellen og mene at vi ikke er tidlig nok ute. Jeg synes takten er høy, den vi alltid være avhengig av det som er rundt. Det må være en marked og en etterspørsel, sier Grindland.
The post Oljearbeidere produserer 21 ganger så store verdier som andre industriarbeidere appeared first on SYSLA.
Det var i en artikkel i Adresseavisen før helga at NTNU opplyste at antall petroleumsstudenter var halvert mellom 1999 og 2018, da 77 studenter ble uteksaminert. Saken ble også omtalt av flere andre medier.
Skolens rektor, Anne Borg, sa at det ser ut til at klimakrisen gjør at petroleumsstudiene ikke er like attraktive.
Nå beklager rektoren, og opplyser at tallgrunnlaget var feil.
«Vi har nå gjort en grundigere analyse slik at tallene fra 1999 og 2018 kan sammenlignes. I 1999 uteksaminerte NTNU 60 studenter innen 5-årig sivilingeniør og 2-årig internasjonal master i Petroleumsfag, og ikke 137 som vi gikk ut med først i denne saken. Dette innebærer at NTNU IKKE har opplevd en stor reduksjon i antall uteksaminerte kandidater innen petroleumsfag”, skriver dekan Olav Bolland i en epost til NTB på vegne av rektoren.
Dermed har antall petroleumsstudenter altså økt i perioden.
– NTNU beklager sterkt denne feilen, skriver Bolland.
Tallene var ikke sammenlignbare
Skolen opplyser at årsaken til feilen er at man har sammenlignet tall som ikke var direkte sammenlignbare.
NTB har også omtalt de feilaktige tallene og tok kontakt med NTNU etter å ha blitt gjort oppmerksom på feilen av ansatte på Institutt for geovitenskap og petroleum ved NTNU.
Også Sysla publiserte NTB-artikkelen med feilaktige tall på fredag. Vi beklager dette.
The post Antall petroleumsstudenter på NTNU ikke halvert allikevel – antallet har økt appeared first on SYSLA.
Gassco transporterte 106,99 milliarder kubikkmeter tørrgass i rør fra Norge til Europa i 2019. Det var en liten nedgang fra 114,2 milliarder året før, men likevel blant de beste norske gassårene noensinne.
Det statlige selskapet Gassco, med hovedkontor på Karmøy, har ansvaret for transporten av norsk gasseksport.
Frode Leversund. Foto: Kristian Jacobsen
– Selv i et år med betydelig økning i import av flytende naturgass (LNG) til Europa var de norske gassleveransene godt over gjennomsnittet sammenlignet med de siste 10 årene. Høye og pålitelige norske gassvolumer sikrer stabil gassforsyning til Europa, sier Gassco-direktør Frode Leversund i en pressemelding.
Gassprisene er ikke offentlige på samme måte som oljeprisen, men Statistisk sentralbyrå opererer med en pris på cirka 1,7 kroner per kubikkmeter tørrgass. Et anslag viser dermed at gassen som gikk gjennom rørsystemene i fjor, var verdt drøyt 180 milliarder kroner.
I tillegg kommer leveranser av våtgass (NGL) fra prosessanleggene på Kårstø, Kollsnes og Nyhamna på totalt 10,1 millioner tonn. Denne gassen blir fraktet med tankskip.
Hør podkast om norsk gass her:
?
The post Norsk gass for nesten 200 milliarder kroner til Europa i fjor appeared first on SYSLA.
De hadde planlagt med at gamle Statfjord A var ferdig i 2022. Plattformen i Nordsjøen rundet 40 år i november. Etter at Mobil var operatør fra 1979, tok Statoil over ansvaret fra 1987.
Equinor kaller selv Statfjord for oljefeltet som «ga oss ben å stå på». Planen var å sende A-plattformen til Kværner på Stord for opphugging, og så skulle B- og C-plattformene følge etter fra 2025.
Men slik blir det altså ikke, etter at Equinor torsdag varslet at de vil investere milliarder i feltet for å hente ut mer olje og gass. Statfjord A skal produsere i fem år til, de to andre i hvert fall til 2035 og muligens enda lenger.
Les også: Equinor lover betydelig mer olje og gass fra gammel felt
Dermed endres situasjonen også for Equinor-ansatte på Statfjord-feltet. Noen av dem har jobbet der hele yrkeslivet.
Likevel er det ikke en jubeldag for sokkelleder Per Steinar Stamnes i Industri Energi i Equinor.
– Nei, jeg er ikke der. Selvsagt er det mye positivt med dette. Vi opprettholder aktiviteten, sikrer arbeidsplasser og alt slikt. Også leverandørene våre får mer å gjøre. Alt dette er det vanskelig å være negativ til. Vi har lenge tiden jobbet for å få Equinor til også å satse på eldre olje- og gassfelt. Men det er noen problematiske sider ved dette også, sier han til Aftenbladet.
Sokkelleder Per Steinar Stamnes i Industri Energi i Equinor liker ikke at Equinor vil sette ut flere oppgaver til leverandører. Foto: Jon Ingemundsen
Ikke begeistret for innleie
For når Statfjord-feltet skal forlenges, varsler Equinor samtidig at de oppretter en egen enhet for olje- og gassfelt som nærmer seg slutten. Dermed vil ikke slik produksjon, gjerne kalt senfase, lenger ligge i forretningsområdet Utvikling og Produksjon Norge (UPN) sammen med Johan Sverdrup-feltet og andre nyere plattformer, men altså bli satset spesielt på.
I denne nye driftsformen har Equinor-ledelsen varslet at den nye enheten skal utvikle nye måter å jobbe på «for sikker og effektiv drift». For sokkeltillitsvalgt Per Steinar Stamnes betyr det kort sagt at Statfjord-feltet skal drives med færre ansatte og at leverandører utenfor Equinor skal brukes på oppgaver som Equinor-ansatte gjør i dag.
– Dermed utfordrer konsernledelsen den modellen vi har i hatt. At innleide leverandører skal ta flere av våre oppgaver, er vi ikke så veldig begeistret for. Ledelsen tar også en omkamp på en måte å gjøre vedlikehold på som de har prøvd før, men som flere ganger har vist seg ikke å fungere, sier Stamnes.
Les også: Sverre (62) har jobbet 40 år på feltet som nekter å dø
– Ingen blir sagt opp
Stamnes understreker at mye ennå ikke er klart og at tiden fram til den nye enheten skal være i gang fra 1. april skal brukes til å få klarhet i hva resultatet endelig blir.
– Og ingen kommer til å bli sagt opp. Nå skal de ansatte på Statfjord-feltet gi beskjed om de ønsker å jobbe videre der, eller om de vil jobbe på en annen plattform. Det er helt frivillig. Men kompetansen de har, er veldig viktig for at Statfjord-plattformene kan drives videre på en god måte, sier Stamnes.
Han venter seg en rekke spørsmål framover.
– Nå er de fleste opptatt av alt det positive ved dette, og så melder problemene seg etter hvert. Det blir ikke noen feiring på meg i kveld, sier Stamnes.
The post Equinor-tillitsvalgt: – Selvsagt er det bra at Statfjord-plattformen reddes. Men jeg jubler ikke. appeared first on SYSLA.
NTNUs nye rektor Anne Borg sier til Adresseavisen at det ser ut til at klimakrisen gjør at petroleumsstudiene ikke er like attraktive. Mens 137 petroleumsstudenter ble uteksaminert i 1999, var tallet 77 i 2018.
Forrige bunnivå på 76, etter finanskrisen i 2009, tok seg fort opp med optimismen etter funnet av Johan Sverdrup i 2010, og i 2012 ble 132 studenter uteksaminert.
Siden er antallet gått nedover.
Les også: UiB legger ned petroleumfag
Borg ser en sammenheng med klimakrisen og det grønne skiftet, og nå rigger NTNU seg for en framtida med søkelys på bærekraft. Universitetet er i ferd med å revurdere og endre porteføljen av studier.
– En slik gjennomgang av studiene har vi ikke hatt siden 1990-tallet. Vi har hatt energi- og miljøstudiet i mange år, men vil nå se på studiesammensetningen som helhet, både de samfunnsvitenskapelige og teknologiske studiene, sier Borg.
Hvordan oljebransjen skal klare å rekruttere unge i fremtiden har også vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Du kan høre episoden her:
The post Antall petroleumsstudenter på NTNU er halvert – igjen appeared first on SYSLA.
Han synes dette er kjekt. Veldig kjekt. Norges største oljefelt, selveste Statfjord, var bestemt nedlagt, fjernet, skulle hugges opp.
I 2022 skulle det vært slutt. Avtalen var skrevet. Mange milliarder kroner skulle brukes på først å fjerne Statfjord A-plattformen, før B- og C-plattformen skulle følge etter fra 2025.
Men nå får feltet som har produsert i over 40 år, holde på. Levetiden er forlenget for tiende gang. Framfor å bruke penger på fjerne plattformene, skal titalls milliarder kroner investeres for å forlenge levetiden.
Statfjord A skal holde på til 2027.
– Slik vi ser det nå, sier konserndirektør Arne Sigve Nylund.
Og så skal Statfjord B og C holde på forbi 2035.
– Så får vi se hvor langt det blir, sier han.
Like før han reiser seg fra stolen i møterommet, må bare Equinors sjef for norsk sokkel gjenta seg selv.
– Dette er en veldig kjekk dag. For meg, for selskapet, for de ansatte. At vi klarer dette er viktig også for leverandører og samfunnet. Vi gjør dette også på vegne av fellesskapet, sier Nylund.
Hvor mye?
Nylund begynte selv å jobbe med Statfjord-feltet da han for 37 år siden startet karrieren i Mobil. Selskapet var operatør til Equinor tok over i 1987.
At Equinor nå ser at feltet kan drives lenger, er at selskapet ser at det er mer olje og gass som kan hentes opp. I løpet av Statfjords første 40 år er det blitt boret 480 brønner. Nå skal det bores rundt 100 nye, og de fleste til 2025. Alle de tre faste plattformene skal bore og i tillegg skal det inn en flyttbar rigg.
Ellers er Nylund sparsom med detaljene. Han vil ikke si nå hvor mye mer olje og gass Equinor forventer å produsere annet enn at det er omtrent like mye olje og gass, eller hvor store investeringer satsingen innebærer.
– Men når vi nå ser et grunnlag for å forlenge produksjonen med så mange år, handler om at vi ser at det betydelige volum som kan produseres, sier Nylund.
Les også: Sverre (62) har jobbet 40 år på feltet som nekter å dø
Produksjonen fra Statfjord-feltet nådde toppen i 1992. Nå er produksjonen under ti prosent av toppåret, med gass og olje tilsvarende 21 millioner fat i 2018. Når Equinor ser for seg en forlengelse av levetiden mot 2040, og vil tilføre flere ressurser, betyr det trolig at selskapet ser at det i hvert fall er mulig å få opp gass og olje tilsvarende flere hundre millioner fat.
Statfjord A skulle avsluttes i 2022. B og C i 2025. Nå blir det forlengelse. Foto: Jon Ingemundsen
– Bli skikkelig gode
Satsingen på Statfjord-feltet organiseres i en egen driftsenhet som skal ledes av Kjetil Hove. Han skal rapportere til en egen styringsgruppe som konserndirektør Nylund leder. Etter hvert skal også feltene Veslefrikk, som skal stenges ned og fjernes, og Heimdal, hvor beslutningen ikke endelig er tatt, legges inn under enheten.
– Vi ønsker å gi slik senfaseproduksjon en spesiell oppmerksomhet. Equinor skal bli skikkelige gode på dette. Vi får flere eldre felt, og derfor kan vi bruke Statfjord, og Veslefrikk på plugging og fjerning, til å bli enda mer kompetente på å drive slike gamle felt, sier Nylund.
– Hvor mye betyr det at dere ikke trenger å bruke mange milliarder på å fjerne Statfjord-plattformene nå?
– Det har vært en del av vurderingen. Nå kan fjerningskostnadene skyves til et senere tidspunkt. At vi kan drive lenger, er god butikk for alle, sier Nylund.
Les også: Møt menneskene som holder Statfjord i gang
Må gjøre mer
Rundt 600 årsverk er knyttet til Statfjord-feltet, omtrent likt fordelt mellom land og offshore. Equinor planlegger med å bruke samme bemanning framover, men at aktivitetsnivået skal opp.
– Hvert hode skal utføre mer. Er det behov, kan vi trekke inn ressurser fra leverandører. Alle fem fagforeninger støtter denne måten å gjøre det på, sier Nylund.
Les også: Sylvi Listhaug: – Jeg kommer til å være veldig oljevennlig
Likevel er altså sokkelleder Per Steinar Stamnes i Industri Energi Equinor skeptisk til at grunnbemanningen blir lavere – målt mot aktivitetsnivået – og at flere oppgaver skal settes ut til leverandører.
– Det er bra med kritiske spørsmål. Jeg mener at hvis vi skal lykkes, må vi tenke på nye måter. Det betyr også tettere og mer samhandling med leverandørene, sier Nylund.
Fremover skal det bores fra alle de tre Statfjord-innretningene, ikke bare fra Statfjord B, som her er avbildet. Foto: Adrian Søgnen
Også kutte utslipp
Equinor la mandag fram mål om at utslippene fra olje- og gassvirksomheten i Norge skal kuttes med 40 prosent innen 2030 og være omtrent null til 2050. Disse målene gjelder også for Statfjord-feltet, opplyser Nylund.
CO2-utslippet fra feltet ligger nå i overkant av 800.000 tonn i året og er det sjette største i Norge.
– Nedstenging av Statfjord A i 2027 vil gi et kutt på 200.000 tonn. Og så vil energieffektivisering gi ytterligere 100.000 tonn. I tillegg kommer nedstengingen av Veslefrikk. Det betyr at vi har halvert utslippene til 2030, helt i tråd med ambisjonen.
– Men hovedbidraget er nedstenging av plattformer?
– Det er begge deler, både at vi stenger og stopper turbiner, og at vi energieffektiviserer, sier Nylund.
The post Equinor lover betydelig mer olje og gass fra gammel felt appeared first on SYSLA.
– Vi visste det var det første store oljefeltet, men vi tenkte ikke så stort på det der og da. I ettertid ser man det i et annet lys, sier Sangolt. Han husker godt novemberdagen for 40 år siden da Nordsjøens største oljefelt startet produksjonen.
Riggelektrikeren fra Sotra utenfor Bergen var med på selve oppstarten av Statfjord A. Nå skal han nok en gang på jobb i Nordsjøen, men for første gang går arbeidet hans ut på å plugge igjen brønner på feltet som har vært arbeidsplassen hans de siste 25 årene.
I denne omgang er det 5 av totalt 41 brønner tilknyttet Statfjord A som skal plugges. Det til tross for nyheten som kom torsdag om at Equinor forlenger levetiden på Statfjord A til 2027.
Alf Gunnersen, Sverre Sangolt og fetteren Jarle Sangolt under oppstarten i 1979. Den gang jobbet han for boreselskapet Morco AS. Nå jobber han for Archer. Foto: Privat
Feltet som nekter å dø
På helikopterterminalen på Flesland venter Sangolt på at uværet skal roe seg slik at helikopteret kan sette kursen vestover.
– Som elektriker har jeg jo flere ganger trodd at jeg bokstavelig talt skulle være med å slukke lyset på Statfjord A. I 2027 blir jeg 70 år, så nå innser jeg at den oppgaven går til noen andre, sier han.
Sverre Sangolt begynte på Statfjord i 1979. På 80-tallet var han innom andre bransjer, før han returnerte til feltet i 1994, hvor han har jobbet siden. Foto: Paul S. Amundsen
I desember begynte ryktene om forlenget levetid på nytt å svirre da Equinor åpnet opp for å forlenge levetiden på 40-årsjubilanten. Statfjord A skulle opprinnelig stenges i 1999, men har siden fått forlenget levetid hele ti ganger.
Nå ser Equinor mulighet for å fortsette produksjonen mot 2040 på hele feltet. 100 nye brønner skal bores, og for de to andre Statfjord-plattformene Statfjord B og C forlenges levetiden fra 2025 til i hvert fall 2035.
For første gang skal Sverre Sangolt være med på å plugge brønner på Statfjord. Utreisen ble imidlertid utsatt på grunn av storm. Dagen etter kom nyheten om at arbeidsplassen hans får leve til 2027. Foto: Paul S. Amundsen
Milliardinvestering
– Siden 1979 er det boret totalt 480 brønner på feltet, og når dette antallet nå skal økes med en femtedel innen 2030 blir det et høyt aktivitetsnivå. De fleste skal i hovedsak bores innen 2025. I dag foregår boringen fra én plattform, Statfjord B. Fremover vil det bores fra alle de tre innretningene i tillegg til en ekstra rigg, sier pressetalsmann Morten Eek i Equinor til Sysla.
Forlengelsen får dermed stor økonomisk betydning for feltet som årlig sysselsetter mellom 4–5000 årsverk. Equinor vil ikke gå ut med tall for investeringene, men bekrefter at det er i milliardklassen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Statfjord-feltet
Største oljefelt i Nordsjøen.
Ligger i Tampen-området i den nordlige delen av Nordsjøen, på grensen mellom norsk og britisk sektor. Norsk andel av feltet er 85,47 prosent.
Ble funnet av Mobil i 1974. Daværende Statoil overtok operatøransvaret i 1987.
Opereres av Equinor, som også er største eier i feltet med en andel på 44,3 prosent. Øvrige eiere er Vår Energi (21,4 prosent), Spirit Energy Norway AS (19,8 prosent) og britiske Spirit Energy Resources Limited (14,5 prosent).
Markerte høsten 2019 40-årsjubileum siden produksjonsstarten på Statfjord A 24. november 1979. Statfjord B og C startet produksjonen i henholdsvis 1982 og 1985.
Siden produksjonen kom i gang har feltet produsert 5,1 milliarder fat oljeekvivalenter (totale olje- og gassressurser).
Feltet har hatt en total inntjening på 1675 milliarder kroner siden oppstarten.
Kilde: Oljedirektoratet/ Equinor/ Norsk Petroleum
Statfjord A og C, sett fra Statfjord B. Foto: Adrian Søgnen
Trodde på stengning i 1999
Sangolt forteller at flere av kollegene hans på Statfjord C sa opp jobbene sine på slutten av 90-tallet da Statfjord A opprinnelig skulle stenges.
– De trodde vi på Statfjord A ville ta jobbene deres, og søkte seg andre steder. Men hva skjedde? Over 20 år senere er jeg fortsatt på samme plattform, humrer Sangolt.
Selv har han skrevet bok om feltet og dets historiske betydning.
– Når folk spør meg hva jeg jobber med svarer jeg ikke at jeg er offshore, jeg sier jeg er Statfjord. Feltet har en unik historie i norsk sammenheng, og er selve grunnkapitalen i Equinor. Jeg tror egentlig ikke folk forstår hvor viktig feltet har vært og hvor enorme verdier som har blitt skapt, fortsetter han.
Gassen brennes på Statfjord A like etter åpningen i 1979. Foto: Sverre Sangolt.
På utslippstoppen
Siden produksjonen kom i gang har feltet produsert over 5,1 milliarder fat oljeekvivalenter, som innebærer totale olje- og gassressurser. Det har gitt 1675 milliarder kroner i brutto inntekter for eierne og det norske samfunnet, ifølge ferske tall fra Equinor.
Dette tilsvarer 4,5 millioner kroner i timen, eller 75.000 kroner i minuttet – hver time i 40 år.
Samtidig er feltet på utslippstoppen i Norge. I 2018 sto olje- og gassproduksjonen for 31 prosent av norske CO?-utslipp, med 13,7 millioner tonn. Statfjord bidro alene til 0,81 millioner tonn CO?.
Nå varsler Equinor at de vil gjøre endringer når levetiden forlenges. De neste fem årene skal klimagassutslippene halveres, opplyser selskapet torsdag.
Det skal skje ved at energiforbruket ikke økes, selv om aktivitetene økes. De absolutte utslippene fra Statfjord skal kuttes med mer enn 40 prosent, lover Equinor, og viser til at dette er i tråd med selskapets nye klimaambisjon for norsk sokkel.
Tidligere denne uken annonserte Equinor at de vil kutte utslippene på norsk sokkel med 40 prosent innen 2030 og at norsk sokkel skal være utslippsfri innen 2050. Både Bellona-leder Frederic Hauge og Ap-leder Jonas Gahr Støre roste elektrifiseringsplanene til oljegiganten. Natur og Ungdom lot seg imidlertid ikke imponere, og kalte det hele et «pressestunt fra fossilene».
– Selv om Equinor nå annonserer at de vil gjøre store utslippskutt, tror jeg aldri det vil være realistisk med nullutslipp, sier Sangolt.
I 2016 passerte Statfjord-feltet 5 milliarder produserte oljeekvivalenter. I bakgrunnen oppe til venstre er Sverre Sangolt. I front med hvit hjelm er blant annet plattformsjef Torstein Thoresen, daværende oljeminister Tord Lien (Frp) og konserndirektør for Utvikling og produksjon Norge i Equinor, Arve Sigve Nylund. Foto: Privat
Den siste tiden har bransjen og oljearbeiderne selv blitt møtt med mer kritikk. Som en motreaksjon har det også vokst frem kampanjer blant oljearbeiderne som «Stolt oljearbeider» på Facebook.
– Karene der ute er jo veldig stolte av arbeidsplassen sin og har reagert når de har blitt møtt med kommentarer. Samtidig er det mange av dem som kjører elbil hjemme, og de blir gjerne ertet litt av andre kolleger, sier Sangolt.
Selv erkjenner han at arbeidsplassen hans har bidratt til store klimautslipp, men føler seg likevel ikke støtt av kritikken den siste tiden.
– På 90-tallet kunne vi se en svart dis som dekket horisonten på finværsdager. Da vi startet produksjonen på 70-tallet brant vi all gassen, så når det blåste østavind sto flammen innover boreriggen slik at vi nesten kunne stekte egg på stålet. Det er jo ikke tvil om at det har skjedd kraftige forbedringer i både utslipp og HMS siden den gang, sier han.
Statfjord A-plattformen slepes fra Leirvik på Stord i 1977. Foto: Egil Eriksson
The post Sverre (62) har jobbet 40 år på feltet som nekter å dø appeared first on SYSLA.
