– Utsiktene innenfor olje og gass er mindre optimistiske enn de var for noen år siden, men innenfor vind ser det langt bedre ut, sier Per Tore Larsen, prosjektdirektør for Doggerbank hos Aibel.
I fjor høst ble nemlig Aibel tildelt kontrakter for å bygge to omformerplattformer for Equinor og SSE Renewables til utbyggingen av Doggerbank, verdens største vindkraftanlegg til havs, i Storbritannia.
I tillegg skal en omformerplattform til havindprosjektet Dolwin 5 i Tyskland bygges og utstyres, dette skjer i samarbeid med Keppel-verftet i Singapore. For Aibel har de to kontraktene en verdi på nesten 8 milliarder kroner.
Les også: Havvind-milliardene renner inn hos Aibel
Lukten av oljemilliarder
I den digre Nordsjøhallen til Aibels verft i Haugesund, er det framfor alt lukten av penger som trenger inn i neseborene. Sveising, børsting og sliping av stål danner et tynt lag av støv som stiger til værs i det sola benytter muligheten til å skinne inn gjennom de åpne dørene til verftshallen denne januarformiddagen.
Nye oljemilliarder er på vei inn til Aibels konto i form av gigantiske dekksstrukturer til den andre prosessplattformen til Johan Sverdrup-feltet, moduler til Snorre-feltet og skipet Njord Bravo, som ligger til oppgradering ute i havna.
Men uten noen nye, store prosjekter i sikte, er det ingen av de Aibel-ansatte – som Aftenbladet møter – som er pessimistiske med tanke på framtiden. Latteren sitter løst, og vissheten de ansatte har om at de har posisjonert seg innenfor havvind, gjør at de ser lyst på en framtid uten store oljeprosjekter.
Les også: Milliardkontrakt for havvindplattform til Aibel
Per Tore Larsen hos Aibel i Haugesund ser store muligheter innen vindkraft i årene framover. Foto: Jon Ingemundsen
40 prosent fornybar
Per i dag er inntektene framfor alt oljerettet, men i ordrereserven er rundt 40 prosent fornybarprosjekter mot vel 5 prosent for ett år siden.
Aibel har rundt 4000 ansatte i Norge. 2000 av de arbeider i Rogaland. 265 ansatte er knyttet opp til vindkraftprosjektene som nå er under utforming, det er over halvparten av ingeniørstaben i Haugesund. I fornybaretasjene til Aibel jobbes det med vindprosjektene som er på tegnebrettet. Åtte av de ansatte forteller entusiastisk om det de nå er med på å utforme. For de ansatte betyr disse vindprosjektene også at de kan være med på å sette sitt stempel på utviklingen.
I olje og gass-prosjekter er det som regel oljeselskapene som er i førersetet i prosjektene, men innenfor vindkraft er det de Aibel-ansatte selv som står i spissen og kan finne ut av de beste løsningene.
– Jeg vil ikke si at jeg er på noe «oljeskamnivå», men jeg er veldig stolt over at Aibel var tidlig ute og satset på fornybar. Innenfor dette feltet er det mye nytt og spennende, i tillegg er det tilfredsstillende å vite at vi er med på noe framtidsrettet og varig og ikke noe som legges til side om noen år, sier Anders Krovik, økonomisjef for Dolwin-prosjektet i Aibel.
Kollega Wina Holmedal supplerer:
– Olje og gass har vi holdt på med siden 1970-tallet, men vind har vi ikke gjort før de siste årene. Det er spennende og byr på muligheter, understreker hun.
Les også: Enighet om utslippsfri norsk sokkel i 2050
Wina Holmedal og kollega Anders Krovik hos Aibel sier det er nytt og spennende å jobbe med vindkraftprosjekter. Foto: Jon Ingemundsen
Ruver i bybildet
Det er først i 2022 at det igjen kommer synlige vindsymboler inn til verftet i Haugesund når omformerplattformene til vindkraftprosjektene skal utrustes ved verftet. Da vil igjen gule omformerplattformer vise seg som framtidsrettede fyrtårn i sentrum av Haugesund, akkurat slik de gjorde i 2014 og 2015.
Verkstedleder Ole Sandvik, som viser rundt i oljemilliardprosjektene i Nordsjøhallen, ser ingen grunn til å bli oljenostalgisk. Prosessplattformen til neste steg i Johan Sverdrup-utbyggingen er det største prosjektet Aibel noensinne har gjort innenfor oljebransjen, men framover kan det bli tomt i hallene om det ikke dukker om noen nye jobber.
Både Sandvik og kollega Per Tore Larsen ser at det på kort sikt ikke vil være mulig for norske verft å være konkurransedyktige når det gjelder pris på å lage omformerplattformer i Norge. Men med eget verksted i Thailand kan Aibel være en konkurransedyktig aktør i et globalt marked.
– Vindkraftprosjekter er på ingen måte rett fram. Dette krever betydelig kompetanse, og der har vi mange år med erfaring som kommer til nytte, påpeker Per Tore Larsen.
Han og kollegene har også merket seg at mange unge finner det attraktivt å jobbe med fornybar energi og vindkraftutbygginger framfor olje og gass.
Les også: Daniel (19) skal spesialisere seg på havvind i Equinor
– Er det mer meningsfullt?
– Ja, det vil jeg si. Ikke bare på grunn av det grønne skiftet, det er også mange spennende teknologiske utfordringer, påpeker Larsen.
Og den kompetansen vil ikke bli mindre ettertraktet i årene framover, hvor flere land bygger havvindparker. En rapport som Norwegian energy partners (Norwep) og BVG Associates ga ut i fjor viste en vekst fram mot 2024 på 24 prosent hvert år innenfor havvind. Det er særlig Europa og USA som drar dette framover.
Tidligere var det oljeprosjekter som gjaldt i Aibel, nå meisler Bjørn Roger Toskheller, fra venstre, Ruben Sirevåg, Jarle Vierdal Johansen og Quizon Aumand ut løsninger for vindkraftprosjektene Aibel jobber med. Foto: Jon Ingemundsen
Tidlig på banen
Allerede i 2010 startet Aibel med å se inn i krystallkula og la planer for å jobbe seg inn på vindmarkedet som de antok ville gi store muligheter.
– Det var et ledd i en vekststrategi hvor det ble sett etter muligheter for å anvende Aibels kompetanse og kapasitet utenfor olje og gass for at vi kunne vokse ytterligere, sier Aibel-direktør Mads Andersen til Aftenbladet.
Når de ansatte oppsummerer overfor Aftenbladet hvorfor de har lykkes med å ta steget over fra olje og gass til fornybar, er det at selskapet var tidlig ute som er en av hovedfaktorene. I tillegg har Aibel holdt ut, det har vært mange jobber og anbud som ikke er vunnet, men nå høster de gevinsten.
Som de ansatte selv understreker så er det ikke nødvendigvis den største gevinsten at det fører til nye milliarder inn på Aibel-kontoen, men vel så viktig er det at denne omstilling er med på å sikre arbeidsplasser hos hjørnesteinsbedriften i Haugesund som gir ringvirkninger for hele byen.
The post Aibel har gjort havvind til milliardbutikk appeared first on SYSLA.
– Vi har aldri tidligere hatt så lang tidshorisont som nå, sier daglig leder Svein Westlund Kristiansen (46) i Dusavik-bedriften Smed T. Kristiansen.
Kristiansen er en lettet mann. Endelig kan han begynne å planlegge framtiden igjen etter å ha levd med kniven på strupen siden oljenedturen begynte i 2014.
Her starter byggingen av del to av Johan Sverdrup
Like før jul kom beskjeden om at stålbedriften skal levere røroppheng til en av Johan Sverdrup-feltets prosessplattformer. Plattformdekket skal bygges av Aibel i Haugesund og er en del av gigantprosjektets andre fase.
Kristiansen ønsker ikke å oppgi avtalens verdi, men trolig kan den ende på mellom 20 og 30 millioner kroner.
– Det er den største kontrakten bedriften noensinne har vunnet. Det er veldig stas. Vi føler at vi spiser kirsebær med de store en stund nå, sier Kristiansen til Sysla.
Ekofisk var døråpner
Smed T. Kristiansen ble grunnlagt av farfar Toralf i 1932. Den gang fantes kundene stort sett i landbruk, fiskeri og hermetikkindustrien.
Fakta
Smed T. Kristiansen
Etablert av Toralf Kristiansen i 1932.
Drives og eies i dag av tredje generasjon Kristiansen, Svein og Tor.
Holder til i Dusavik i Stavanger.
12 ansatte.
Leverer stålprodukter, hovedsakelig til oljenæringen.
Tidligere Stavanger-ordfører Leif Johan Sevland er styreleder.
Så ble det funnet olje på norsk sokkel. Da hadde Toralfs sønn Magne tatt over familiebedriften.
– I 1972 tok far kontakt med Phillips Petroleum for å høre hva de trengte til Ekofisk-feltet. Svaret var røroppheng, og det har vi stort sett levd av siden, forteller Kristiansen, som tok over sammen med broren Tor i 2004.
Tilværelsen som oljeleverandør har alltid svingt opp og ned. Men smellen som kom i 2014, var ulik alle tidligere nedturer.
– Det var som å møte en murvegg. Fullstendig bråstopp. Og krisen varte lenger enn tidligere bølgedaler, sier Kristiansen.
Seks medarbeidere måtte forlate bedriften, som i dag har tolv ansatte.
Grill og sykkelstativ
Fra 2014 til 2015 falt inntektene fra 30,2 til 17,5 millioner kroner. På det nivået har de ligget siden. Bunnlinjen har vist underskudd de siste fire årene. I fjor endte det med drøyt hundre tusen kroner i minus før skatt fra en omsetning på 21,7 millioner.
– Egentlig er jeg ganske fornøyd med at vi stort sett har klart å holde oss rundt null. Det er det ikke alle som har fått til, sier Kristiansen.
Fikk rammekontrakt med Kværner
Under krisen er mye testet for å få nye bein å stå på. Kniver, griller, stålplater til pizzasteking og sykkelstativer er noen av produktene som lages i det 1300 kvadratmeter store fabrikklokalet i dag. Det leveres også til store næringer som bygg og infrastruktur.
– Det er spennende med nye bransjer. Der er fortjenesten mye lavere enn den tradisjonelt har vært i olje. Dermed har vi lært mye om hvordan vi kan jobbe mer effektivt, mener Kristiansen.
Svein Westlund Kristiansen og markedskoordinator Christine Jæger. Foto: Tommy Ellingsen
Rask opptur
Men framover blir det altså mye olje igjen. De neste to årene kommer det meste til å handle om Johan Sverdrup.
– Normalt går ordreboken vår tre-fire uker fram i tid. Nå kan vi se flere år framover. Det gir oss mulighet til å hente inn litt av det vi har tapt og utvikle bedriften videre.
I år kan inntektene øke med 50 prosent, og Kristiansen føler seg ganske trygg på at det endelig blir positivt resultat igjen.
Oppturen har kommet like brått som nedturen.
– I september vurderte vi seriøst om vi måtte si opp flere medarbeidere. Men i oktober begynte hjulene å rulle igjen, og i desember kom Sverdrup-kontrakten. Nå er krisen over for vår del, og det kan bli oppbemanning istedenfor, sier Kristiansen.
Mye til norske leverandører
Johan Sverdrup er et av historiens største funn på norsk sokkel med opptil 3,2 milliarder fat olje. Feltet skal starte produksjonen i november i år. I prosjektets første fase, som blant annet består av fire plattformer, investerer operatør Equinor og partnerne 86 milliarder kroner. I den andre fasen, som er ferdig i 2022, investeres det 41 milliarder.
Fakta
Johan Sverdrup
Oljefelt: Johan Sverdrup ligger på Utsirahøyden i Nordsjøen, 14-15 mil vest for Stavanger.
Produksjonsstart: November 2019. Feltet har en forventet levetid på 50 år. Feltet skal etter hvert drives med kraft fra land.
Gigant: Når produksjonen er på topp, vil den utgjøre 25 prosent av all norsk olje- og gassproduksjon. De forventede ressursene er mellom 2,1 og 3,2 milliarder fat olje.
Fase 1: Johan Sverdrup-feltet fase 1 består av fire plattformer som bindes sammen med tre gangbroer.
Fase 2: I fase to kommer det en prosessplattform, i tillegg til utbygging av satellittene Kvitsøy, Avaldsnes og Geitungen. Produksjonsstart i 2022.
Norsk: Over 70 prosent av kontraktene på Johan Sverdrup-prosjektet har gått til norske leverandører.
Balansepris: Oljeprisen for at feltet skal være lønnsomt, er 25 dollar fatet.
De fleste kronene havner hos norske bedrifter.
– I første fase har 70 prosent av kontraktene gått til norske leverandører. I fase to regner vi med at andelen blir enda høyere, sier pressekontakt Eskil Eriksen i Equinor.
Johan Sverdrup ble redningen for de arbeidsløse venninnene
– Dette viser at norske bedrifter kan hevde seg i internasjonal konkurranse. Disse avtalene er vunnet i hard kamp med utenlandske aktører. Vi er opptatt av at prosjektene skal skape aktivitet i Norge, men en viktig forutsetning er nettopp at leverandørene er konkurransedyktige, forteller Eriksen.
Fortsatt finnes det muligheter. De største kontraktene som gjenstår, er for produksjon og installering av havbunnsutstyr. I tillegg skal det deles ut en betydelig borekontrakt.
Så langt har utbyggingen gått på skinner.
– Leverandørene er en viktig grunn til at prosjektet er i rute og har høy kvalitet, sier Eriksen.
– Perfekt timing
Sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i SR-Bank er ikke i tvil om hva Sverdrup-prosjektet har betydd for at krisen ikke ble enda verre for norsk oljenæring.
600 jobbet på Johan Sverdrup gjennom julen
– Sjelden har vi sett en mer perfekt timing. Aktiviteten kom da det trengtes som mest. Nedturen ble stor uansett – aktiviteten på norsk sokkel falt med 35 prosent, og opptil 50.000 arbeidsplasser ble borte – men langt flere ville mistet jobben om det ikke var for Sverdrup.
– Også for Equinor har det vært lærerikt å jobbe med prosjektet i en slik periode. Kostnadene er kraftig redusert, og sånn sett er dette store signalprosjektet brukt til å vise hvordan de jobber med forbedringer sammen med leverandørene. Man samarbeider bedre for å finne gode løsninger nå, sier Knudsen.
Litt nervøs
Høsten 2011 ble Svein Westlund Kristiansen intervjuet av Aftenbladet. Da var akkurat estimatene for mengden olje i funnet som senere fikk navnet Johan Sverdrup justert opp. Feltet var en gigant. “Ringvirkningene blir enorme,” uttalte Kristiansen. Han fikk rett, og nå har altså bedriften hans endelig fått sin del av kaken.
– Det er jo artig at jeg fikk rett. Men ringvirkningene er blitt langt større enn noen kunne ane. Sverdrup er mye av grunnen til at det går oppover i bransjen nå.
– Det er kjempestort for oss å være en del av dette. Man blir jo litt nervøs når avtalen er så stor, men jeg er ikke redd. Dette er jo noe vi kan, sier Kristiansen.
Bjørn Tollefsen, konserndirektør for modifikasjoner og verftstjenester, er ferdig i Aibel, skriver Næringsforeningen på Haugalandet.
Gjennom sin stilling har han blant annet hatt ansvaret for verftet i Haugesund.
Aibel vinner Sverdrup-kontrakt verdt 500 millioner
-Jeg har lyst å prøve noe nytt. Jeg tror ikke Aibel har vært bedre rustet noen gang, sier Tollefsen til Næringsforeningen.
Han er ansatt i Sigurd Aases holdingselskap Vista og skal flytte til USA for å jobbe der ett år.
Tollefsen har jobbet ni år i Aibel og har et halvt års oppsigelsestid.
Statoil forteller i en pressemelding at de på vegne av partnerne i Njord-lisensen tildeler Aibel en kontrakt for oppgraderingen av lagerskipet Njord Bravo i Norskehavet. Den har en verdi på ca 1.3 milliarder kroner.
– Vi er glade for at vi i dag kan tildele Aibel dette oppdraget. Aibel har flere gode leveranser bak seg og har vist at de har både kompetanse og evne til å håndtere denne type komplekse prosjekter, sier direktør for prosjektutvikling Torger Rød i Statoil.
Lagerskipet klargjøres nå for videre drift av Njord og Hyme samt tilknytning av Bauge og Fenja som er to nye feltutbygginger i Norskehavet.
Jobben innebærer betydelig opprustning og vedlikehold av skipet. I tillegg skal det installeres utstyr ombord for å redusere utslipp til luft ved hjelp av et VOC anlegg. Aibel vil starte arbeidet umiddelbart og lagerskipet er ventet å ankomme verftet i Haugesund i begynnelsen av juli 2018. På topp vil prosjektet engasjere rundt 600 medarbeidere.
Njord Bravo skal etter planen leveres ferdig årsskiftet 2019/2020.
Njord-feltet ble satt i produksjon i 1997. Både plattformen og lagerskipet settes nå i stand for å kunne gjenbrukes i nye tjue år.
Oppstart på feltet er planlagt høsten 2020.
Klokken har nettopp passert seks om morgenen.
Det er midten av februar, og båter til flere milliarder kroner bades i snø og blått vinterlys langs kaiene på Husøy i Karmøy.
På utsiden av Normand Mariner ligger Normand Skipper.
Basen til Norges største offshore-rederi er nesten helt stille, med unntak av en svak brumming.
Brummingen stammer fra maskinrommet til Normand Skipper. De har nettopp startet opp hovedmotorene, og denne gangen er det ikke for å unngå rust på maskineriet.
Normand Skipper var blant de første som ble sendt i opplag da oljeprisen stupte. Siden har den vært inn og ut av bøyene flere ganger.
Siden i mai i fjor har den drøyt 90 meter lange forsyningsbåten ligget i ro på Husøy.
I dag skal Solstad Farstad-båten endelig ut av opplag igjen.
– Det har gått i ett
– Endelig får vi gå fra kai, sier vikarmatros Bjarki Uglenes Petursson (23), den yngste om bord.
Mannskapet på 14 har vært våkne lenge.
Opplags-teamet, som har holdt båten ved like mens den har ligget i opplagsbøyene siden mai i fjor, er også i full sving.
Bjarki Uglenes Petursson og kollegaene på dekk håndterer trossene.
I flere uker har de vasket tanker, testet kraner, skrubbet og skrudd.
– Det har gått i ett. Vi har knapt hatt tid til kaffepauser, sier Petursson.
Én etter én slakkes trossene, og løftes av pullertene på land, før 23-åringen og de andre på dekk drar dem om bord i det 13 år gamle forsyningsskipet.
Alt må skje i riktig rekkefølge.
Petursson trykker inn knappen på walkie talkien, og gir beskjed opp til broen om at nok en trosse er løs.
Nå nærmer det seg.
Klikk her for å høre vår podcast-spesial om hva som er viktig å huske på når en legger offshore-skip i opplag – og når man skal ta dem ut igjen.
Det er offisielt
På broen freser kaffetrakteren seg ferdig med en ny ladning. En rød lampe i taket gir nok lys til å se hvor en går, uten å ta fra en nattsynet.
Offiserene går stille mellom konsollene. Kaptein Mads Rasmussen drar i en hendel, trykker på en knapp, stirrer lenge på en skjerm.
Kaptein Mads Rasmussen på broen til Normand Skipper.
En ny alarm går, etterfulgt av en rask beskjed ned til kontrollrommet. Svaret kommer umiddelbart, og alarmen stilner.
Rasmussen setter seg i stolen, drar forsiktig i en spake. 5000 tonn offshore-båt beveger seg sakte sidelengs, vekk fra kaien.
Klokken er litt over 8. Det er offisielt. Normand Skipper er ute av opplag.
– Det er fantastisk. Dette er første gang jeg tar en båt ut av opplag, sier Rasmussen.
Nesten alle har gått ned i stilling
Mens det lysner utenfor tar mannskapet fatt på de siste testene, før kursen settes nordover opp gjennom Karmsundet, til tørrdokken hos Aibel i Haugesund.
Av de 14 mannfolkene på dette skiftet, er det bare 2 som har jobbet om bord på båten tidligere.
Som kaptein er Rasmussen en av få som ikke har gått ned i stilling.
Overstyrmannen gikk tidligere som kaptein. Førstestyrmannen var overstyrmann. Vikarmatros Petursson har papirer til å jobbe som andrestyrmann. Kollegaen hans på dekk har jobbet som kranfører.
– Det har vært tungt de siste årene, sier Thore Thoresen.
Thore Thoresen styrer daviten og får de siste av mannskapet om bord.
62-åringen har ikke lang tid igjen før han kan gå av med pensjon.
– Jeg skal holde ut litt til. Så håper jeg markedet bedrer seg, så der blir jobb til de unge, fremadstormende, sier han.
Kalte fusjonen et bakholdsangrep
Thoresen har mange år bak seg i Karmøy-rederiet Solstad.
Flere av kollegaene hans om bord på Normand Skipper, hadde nok aldri forestilt seg at de skulle jobbe på en båt med et navn som begynner med Normand, slik alle Solstad-skipene gjør.
For få år siden konkurrerte båtene til Farstad, Rem, Solstad og Deep Sea Supply om de samme kontraktene. Så falt bunnen ut av markedet, og inntjeningen stupte, mens gjelden forble skyhøy.
Det førte til noen endringer i norsk offshore-næring få hadde forestilt seg.
Den mest dramatiske og vidtrekkende, er sammenslåingen som kulminerte i rederinavnet Solstad Farstad.
Det startet da Solstad, med Kjell Inge Røkke og Aker i ryggen, slukte Fosnavåg-rederiet Rem sommeren 2016.
Ett år etter fikk de John Fredriksen med på laget, som la Deep Sea Supply-flåten sin i potten, og bidro med penger til å ta over Ålesund-rederiet Farstad.
Nå er de fire selskapene, og sjøfolkene deres, bokstavelig talt i samme båt.
Vondt blod på toppen
Det har ikke skjedd uten brudujler. Verken Rem eller Farstad ønsket dette utfallet.
Rem-gründeren kalte manøveren et bakholdsangrep. Farstad-eieren ba om å få fjernet Farstad fra rederinavnet bare få måneder etter avtalen var signert. Han mente Aker-sjefene ga lovnader de ikke holdt, noe Aker selv benekter.
Fakta
Forlenge
Lukke
Fusjonen som ble til SolstadFarstad
Det har gått over et halvt år siden fusjonen mellom Solstad, Farstad og Deep Sea Supply.
Da papirene ble signer i fjor sommer, hadde Solstad allerede fusjonert inn Fosnavåg-rederiet Rem Offshore, mot gründer Åge Remøy sin vilje.
I norsk målestokk var de fire rederiene var store hver for seg. Det nye rederiet er en gigant, med rundt 150 båter: verdens fjerde største målt i antall skip, og det med flest avanserte offshore-båter.
Fusjonen kom i stand med Kjell Inge Røkkes Aker og John Fredriksens Hemen Holding på lag. Det er de to som sitter med de største eierpostene.
Lars Peder Solstad sitter med cirka 7,5 prosent av selskapet.
Heller ikke i toppledelsen var stemningen kjempegod.
Det var ingen fra det øverste nivået i Farstad som ble med over i den nye organisasjonen, og knapt noen på de to neste nivåene i landorganisasjonene.
Fakta
Forlenge
Lukke
Disse grepene er gjort med landorganisasjonen
I august i fjor varslet Solstad Farstad at mange på kontorene ville miste jobben.
37 stillinger skulle bort i Ålesund, mens REM sitt kontor i Fosnavåg, som hadde 28 ansatte for et drøyt år siden skulle reduseres til rundt 15.
I tillegg reduserer rederiet staben ved hovedkontoret i Skudeneshavn med 6-7 stillinger.
Regnskapsfunksjonen er flyttet til Kypros, hvor Deep Sea Supply allerede er etablert.
Det totale antallet oppsigelser på land var varslet å ende mellom 80 og 90, i tråd med det som ble annonsert i juni i år, da fusjonen var et faktum.
Grimstad-kontoret til Deep Sea Supply, med cirka ti ansatte, består.
Dermed er det mellom 30 og 40 stillinger som forsvinner ved utenlandskontorene.
Det vonde blodet som ligger i kjølvannet av fusjonen til verdens fjerde største offshore-rederi, synes imidlertid å stoppe der.
De siste fortøyningene tas om bord.
Om bord på Normand Skipper er det ingen tegn til feider, fraksjoner eller dårlig stemning. De 14 på dette skiftet skal ta en båt ut av opplag, komme i jobb, seile, fremfor å ligge ved kai. Få kollegaer i arbeid.
– Det ser ut som det bedrer seg
For dem har de mistet mange av.
Bare i Solstad forsvant 500 ansatte fra 2014 til 2016. Men ingen skal anklage mannskapet på Normand Skipper for å være pessimister. Markedet bedrer seg. Det blir bedre nå. 2018 blir et bedre år. Det er mantraene som går igjen.
Og i alle fall på noen punkter, kan det se ut som de har rett. Etterspørselen etter forsyningsskip og ankerhåndteringsskip har bedret seg måned for måned siden i fjor høst, hvis en sammenligner med samme måned året før.
De fleste rederiene er ferdige med restruktureringer av gjelden, som skal gi dem pusterom frem til cirka 2020, med mindre det går fullstendig åt skogen.
Ratene er fortsatt ikke mye å skryte av. De dekker driftsutgiftene og litt til. Men ting kan tyde på at de i det minste har nådd bunnen.
Tidligere denne uken kunne en av konkurrentene lenger nord, Eidesvik, fortelle at de faktisk ansetter folk igjen, etter å ha halvert staben til 400 ansatte.
I vinter ble det fryktet nok en storstilt nedbemanning i Solstad Farstad. Det endte med at 25 ansatte fikk beskjed om at jobben deres sto i fare – langt færre enn de mange hundre en fryktet kunne bli arbeidsløse.
For litt over ett år siden, i februar 2017, lå over 180 norskkontrollerte offshore-båter i opplag.
Det ble den foreløpige rekorden. Nå er det cirka 145, av en total flåte på i underkant av 600 skip.
– Det ser ut som det bedrer seg nå, sier kaptein Rasmussen.
Smått poetisk
På et tidspunkt lå så mange båter i opplag på Husøy at det knapt var mulig for fiskebåtene å passere.
Det ligger fortsatt Solstad-oransje båter langs kaiene, men langt fra så mange som det har vært.
Sjekk opplagsregisteret her!
Nå forsvinner de bak oss mens vi seiler opp gjennom Karmsundet. Passerer fire Solstad-båter i opplag noen hundre meter fra kirkegården til Olavskirken utenfor Avaldsnes.
Passerer to oransje båter i opplag ved Storasund på vei inn til Aibel.
Mens vi nærmer oss den gigantiske tørrdokken utenfor Haugesund, fyller den gigantiske Johan Sverdrup-plattformen brovinduet.
Det er smått poetisk, egentlig:
Til sommeren skal Solstad Farstad-fartøyet frakte rør som skal knytte nettopp denne plattformen til mottaksanlegget på Mongstad, nord for Bergen.
Flere millioner liter
Normand Skipper er en stor supply-båt, men alt er relativt. Kaptein Rasmussen har ingen problemer med å holde god klaring mot sidene av den 45 meter brede dokken på vei inn.
Store treblokker står klare på bunnen. De skal holde 5000 tonn båt oppe og på plass når dokken er tømt.
Kastelinene til seks trosser hives på land. Etter litt slakking og stramming ligger fartøyet akkurat der det skal.
En dykker går i vannet for å dobbeltsjekke at blokkene treffer rett i forhold til spantene.
Mannskapet går i messa for å spise middag, mens millioner liter sjøvann pumpes ut.
I dag serverer kokken svinekoteletter og stekt fisk.
Han har nettopp fått tilbud om fast jobb, etter å ha jobbet frilans hos forskjellige rederier i åresvis.
Praten går om hvem som skal i land i Haugesund, hvem som er med på kino. Dette blir rolige dager, sammenlignet med de siste ukene.
5000 tonn supply-båt i tørrdokk.
Tilbake i jobb
Når Normand Skipper forlater dokken en drøy uke senere, med gjennomgåtte sertifikater, nymalt og fin, settes kursen etter hvert nordover.
Den første oljeinstallasjonen som betjenes, er Transocean Arctic, ut fra Florø.
Frem til Statoil-kontrakten begynner, skal båten jobbe i spot-markedet.
Snittratene der ligger på noe over 60.000 kroner dagen, knapt nok til å dekke driftsutgiftene på en slik båt.
Fortsatt ligger 50 av 147 Solstad Farstad-båter i opplag.
Men ikke Normand Skipper.
Normand Skipper er ferdig i dokken i Haugesund. Foto: Knut Jarle Ytreland
Ordet digitalisering er på alles lepper i oljebransjen for tiden. Oljeselskapene får mye oppmerksomhet, men også hos leverandørene står temaet sentralt.
– Det er en stor omveltning på gang, og den blir viktig også for leverandørene, sier prosjektdirektør Sven Oen i Aibel.
Torsdag var han blant foredragsholderne på den årlige modifikasjonskonferansen i Stavanger, som i år hadde “gamechangers” som tema.
Tysk inspirasjon
Som følge av utviklingen har selskapet satt i gang programmet MMO 4.0 (maintenance, modifications and operations, eller vedlikehold og modifikasjon på norsk).
Programmet har hentet inspirasjon fra tyske Industrie 4.0, et program satt i gang av tyske myndigheter for å drive fram digitalisering i landet. Initiativet har sitt utspring i tanken om at vi står overfor “den fjerde industrielle revolusjonen”.
Slik skal han digitalisere sokkelen for Røkke
Den første revolusjonen startet rundt 1770, da dampmaskiner og annen mekanikk gjorde masseproduksjon mulig. Den andre kom etter nye teknologiske gjennombrudd, blant annet elektrisk kraft, fra slutten av 1800-tallet, og den tredje som følge av utviklingen av informasjonsteknologi etter andre verdenskrig.
– Nå forbereder også vi oss på den fjerde revolusjonen, sier Oen.
Kulturendring
For Aibel handler det blant annet om bruk av Ipader i gjennomføringen av vedlikeholdsoppdrag og 3D-printing av nye deler. Aller viktigst er likevel en tilpasning av kulturen i selskapet og opplæring av hver enkelt ansatt.
– Det er ikke vits å sende en 60 år gammel mekaniker offshore med en Ipad med nyeste programvare om man ikke vet hvordan den skal brukes, sier Oen.
Sven Oen.
– Hva blir den største utfordringen?
– Å gjøre de riktige valgene og være klar når toget går. For toget kommer uten tvil, sier Oen.
– Må dele mer
Han føler seg trygg på at Aibel er forberedt.
– Vi er i høyeste grad med, og har mange spennende pågående prosjekter innenfor digitalisering og robotisering. I tillegg er vi opptatt av å legge til rette for bruk av ny teknologi fra våre underleverandører.
Når det kommer til selve utviklingen av de avanserte verktøyene som trengs, er Oen klar på at det ikke er Aibel som går i front. Det mener han heller ikke selskapet skal være.
– Her er nok utstyrsleverandører, spesialbedrifter og andre forskningmiljøer i tet. At det er slik, er også den beste ressursutnyttelsen, sier han.
– Oljebransjen må bli mer digital
I forbindelse med digitalisering er informasjonsdeling et sentralt tema. Oen er klar på at bransjen må dele mer enn tidligere.
– Det er viktig. Det er jo en konservativ bransje, men vi må nok venne oss til å dele mer enn tidligere. Dermed må vi gi slipp på noen hemmeligheter, men naturligvis ikke alle. Vi må bevare våre konkurransefortrinn, sier Oen.
– Vi har jobbet hardt med det som skal til for å levere et godt tilbud, men etter nøye vurderinger har vi besluttet å likevel ikke gå videre på prosjektet for denne veistrekningen.
Det sier kommunikasjonsdirektør i Aibel, Bjørg Sandal. Fredag gikk fristen for å legge inn tilbud på byggingen av ny E6 på strekning Kolomoen-Arnkvern i Hedmark ut. Oljeserviceselskapet har under navnet Roadbridge Aibel Joint Venture, samarbeidet med irske Roadbridge i forbindelse med prosjektet. Sammen med tre andre entreprenører, var de prekvalifisert til å legge inn anbud på strekningen.
– Jeg ønsker ikke å gå inn på detaljene for beslutningen, men vil understreke at vi i Aibel føler vi har hatt et godt samarbeid med Roadbridge under denne prosessen. Beslutningen om å ikke gå videre er tatt i fellesskap med det irske selskapet, påpeker Sandal.
Helt nytt marked
Kommunikasjonsdirektøren legger ikke skjul på at det har vært utfordrende å bevege seg inn på det som for Aibel har vært et helt nytt marked. Det at selskapet nå velger å trekke seg fra prosessen, betyr likevel ikke at de er skremt av det de har sett så langt.
– Dette betyr ikke at vi legger bort veiprosjekter for godt, men vi skal gjøre en vurdering av vårt videre engasjement for fremtidige veistrekninger. Døren er fremdeles åpen for å gå videre innen vei, sier Sandal.
Fakta
Oljeserviceselskap med hovedkontor i Stavanger.
Rundt 4300 medarbeidere.
Største eiere er det svenske investeringsselskapet Ratos og norske Ferd (Johan Andresen).
Den 19 kilometer lange strekningen mellom Kolomoen og Arnkvern skal stå ferdig i 2020. Etter at Aibel trakk seg fra prosessen, er det nå Hæhre Entreprenør AS, NCC Norge AS og AF Gruppen Norge AS som kjemper om den endelige kontrakten.
Roadbridge Aibel Joint Venture forsøkte også å bli prekvalifisert til strekningen mellom Moelv og Arnkvern, men var ikke blant de prekvalifiserte da disse ble presentert 3. mars.
Milliardprosjekt
Prosjektdirektør for E6 Mjøsregionen, Øyvind Moshagen i Nye Veier, ønsker ikke å gå ut med hvilke tilbud som har kommet inn fra de tre gjenværende aktørene, da dette kan ødelegge for den videre prosessen. Han sa likevel til Sysla forrige uke at tilbudene forventes å ligge i milliardklassen.
Han anser det også som spennende at en aktør som Aibel melder seg på i kampen om veiprosjekter.
– Det gikk rykter om at flere norske oljerelaterte selskaper ville forsøke seg i samme retning, men så langt har vi bare sett ett. Det er veldig spennende med en ny og norsk aktør som Aibel, sier prosjektdirektøren.
Tungt i 2016
Aibel gikk gjennom 2016 med store endringer i både ledelse og bemanning, men landet også viktige kontrakter. I april ble det klart at staben skulle reduseres med ytterligere 500 stillinger, mens det i juni ble annonsert at Mads Andersen fra nyttår ville overta stillingen som konsernsjef etter Jan Skogseth.
– Det skal bli spennende å lede Aibel inn i fremtiden, uttalte han til Sysla den gang.
500 ansatte må gå i Aibel
Aibel sikrer seg viktig Snorre-oppdrag
Aibel vinner Troll-kontrakt
Sandal forteller følgende om hvorfor nettopp veiutbygging har vært et område Aibel har valgt å se nærmere på under den utfordrende tiden i oljebransjen:
– Noe av begrunnelsen er markedssituasjonen. Det skal gjøres store satsinger innenfor vei, og at det er et stort marked der ute gjør området til ett av flere som vi ser på, uten at jeg vil gå inn på hvilke andre felt vi jobber med.
Statoil har tildelt Aker Solutions, Kværner og Aibel kontrakter for NOK 1,3 milliarder.
Innlegget Deler ut Sverdrup-kontrakter for NOK 1,3 milliarder dukket først opp på Petro.no.
