– Nullutslipp er det klare målet vårt, sier direktør for teknologi og bærekraft i Odfjell Drilling, Per Lund. Bergensselskapet har nå igangsatt et nytt prosjekt for å gå over til hybriddrift og batteripakker på flere av riggene i flåten. Løsningen Odfjell har valgt å bruke baserer seg ikke bare på batterier, men er en skreddersydd hybridløsning for borerigger, ifølge Lund. – Vi er i gang med et prosjekt på Deepsea Atlantic. Denne løsningen baserer seg blant annet på såkalt «svinghjulteknologi» som innebærer effektiv lagring av bevegelsesenergi. Dette gir betydelig raskere kraftoverføring enn hva dagens batteriteknologi er i stand til, sier han. Les også: En oljerigg med batteri? Ja, du leste riktig. På boreriggene preges kraftforbruket av store svingninger. Dette har ført til at riggene hittil har måttet holde flere dieselgeneratorer i drift på lav kapasitet, som igjen har gitt høyere utslipp. – Den nye teknologien gjør oss i stand til å jevne ut kraftbehovet slik at vi kan kjøre færre generatorer på optimal last, og likevel opprettholde nok beredskapskraft til å håndtere store svingninger i kraftforbruket, forklarer bærekraftdirektøren. Konkrete planer om nullutslipp De siste årene har det skjedd mye i bransjen. Nå mener Odfjell Drilling det er realistisk å oppnå nullutslipp fra sine eksisterende rigger. Hvordan riggselskapet skal klare dette, vil imidlertid ikke Lund si noe om ennå. – Vi har konkrete planer om å bore brønner med nullutslipp fra våre rigger om et par år. Dette avhenger også av kundene våre, men det er et viktig fokus i tiden fremover, og noe vi bruker mye ressurser på å få til, sier Lund. Hybridløsningene kan han derimot fortelle mer om. For å oppnå best mulig effekt, understreker Lund at det er viktig å finne løsninger som er spesialtilpasset de ulike riggene. – Energibehovet på riggene kjennetegnes av hyppige variasjoner som gjør at rene batteriløsninger ikke gir optimal effekt. For oss er det viktig at vi går for hybridløsninger som er skreddersydd for rigg, sier Lund. Utslippskutt på 40 prosent Nå planlegger også Odfjell å installere hybridløsninger på de andre riggene i flåten, og har allerede mottatt støtte fra NOx-fondet for ombygging av Deepsea Stavanger. – Vi håper på det samme for Deepsea Nordkapp, legger Lund til. Les også: Solberg vil utrede elektrifisering av Melkøya, Mongstad og Kårstø Bærekraftdirektøren er klar på at bransjen nå er inne i en viktig omstilling. – Bare de siste årene har det blitt et voldsomt økt fokus på å redusere utslippene. Med de nye hybrid- og batteri-installasjonene i kombinasjon med andre tiltak, regner vi med utslippskutt på 40 prosent på hver brønn, sier Lund. Deepsea Atlantic skal få en skreddersydd hybridløsning. Arkivfoto: Odfjell Konkurransemessig fortrinn Også Seadrill, som opprinnelig kjøpte verdens første hybriddrevne borerigg, West Mira, utforsker mulighetene for flere av sine rigger. – Vi ser på hybriddrift for West Linus og West Elara, men har ingen detaljer klare ennå, sier europadirektør i Seadrill, Henrik M. Hansen til Sysla. Hansen er imidlertid usikker på om hybriddrift vil bli den nye standarden i bransjen, men mener det er en klar konkurransemessig fordel å være mer energieffektiv. Det sier Maersk Drilling-toppsjef Jakob Korsgaard seg enig i. – Det er ingen tvil om at det miljømessige fotavtrykket er viktig for oss. Produksjonen på norsk sokkel og i internasjonal konkurranse er noe av det reneste som produseres, og det er vi en viktig bidragsyter til, sier Korsgaard. Jakob Korsgaard. Arkivfoto: Fredrik Refvem. I november offentliggjorde Maersk Drilling planer om å oppgradere den oppjekkbare riggen Maersk Integrator til hybriddrift. Fra tidligere hadde riggselskapet allerede bestemt seg for å installere batteripakker på Maersk Intrepid, hvor den hybride driften skal kombineres med datadrevet teknologi for å redusere energiforbruket og minske Co2-utslippene ytterligere. Nå skal Maersk Integrator gjennomgå lignende oppgraderinger. Maersk har inngått en egen kompensasjonsordning med Aker BP for å finansiere prosjektet, og i likhet med Odfjell mottar Maersk også støtte fra NOx-fondet. Fakta Forlenge Lukke NOx-fondet Stiftet i 2008. 14 næringsorganisasjoner og Klima- og Miljøverndepartementet signerte en Miljøavtale om NOx med formål om å kutte NOx-utslipp i næringslivet og bidra til å oppfylle Norges forpliktelser i Gøteborgprotokollen. Fondet gir støtte til konkrete nitrogenoksid-reduserende tiltak for virksomheter omfattet av NOx-avtalen. Hovedmålet er å redusere NOx-utslipp. Fondet er et spleiselag der virksomhetene som er med betaler inn etter mengde utslipp og kan søke om støtte til utslippsreduserende tiltak. NOx er en fellesbetegnelse for nitrogenoksidene NO og NO2. NOx kan føre til alvorlige helseskader hos mennesker, blant annet luftveissykdommer. NOx er også ansvarlig for smog og den typiske brune skyen som dekker større byer og gir dårlig luftkvalitet. I Norge er kildene til utslipp av NOx først og fremst forbrenning av fossilt brensel i olje- og gassvirksomhet, industrien og mobile kilder på land og til havs. Kilde: NOx-fondet – Omstillingen kunne skjedd raskere Tilbake hos bærekraftsdirektøren i Odfjell er Per Lund takknemlig for NOx-finansieringen. Samtidig mener han utviklingen kunne skjedd enda raskere. – Vi har fått fantastisk god støtte fra NOx-fondet, men finansieringsmodellen synes å skape en en flaskehals i hele næringen. Utbetalingene skjer først 12 måneder etter anleggene er satt i drift, og det er nok en viktig faktor til at utrullingen går en del tregere enn det som ellers hadde vært mulig, sier Lund. – Det er viktig å skru på de kommersielle mekanismene slik at disse løsningene også svarer seg økonomisk, sier han. Sysla-podden Det vi lever av hadde nær  300.000 avspillinger i 2019. Hør denne ferske spesialepisoden om sakene som har preget næringslivet i året som nettopp er gått:   The post Slik vil riggselskapene kutte utslipp appeared first on SYSLA.

Equinor er også klart største operatør og produsent i Olje-Norge. Se oversikt: Dette er de tolv største produsentene på norsk sokkel – Antall granskinger varierer fra år til år, og sier ikke nødvendigvis så mye om utviklingen i sikkerhetsnivået, sier Øyvind Midttun som er pressekontakt i Petroleumstilsynet (Ptil) Viktigere er RNNP-tallene som måler utviklingen av risikonivået i petroleumsvirksomheten, men tallene for inneværende år først klar i april 2020. Ptil: – Ingen forklaring – Så langt har jeg ingen forklaring på hvorfor det har vært en økning fra 2018 til 2019. Foreløpig kan jeg ikke annet enn å konstatere at det til nå i år har vært ti hendelser som vi har besluttet å granske, sier Midttun. Alvorlige petroleumshendelser som er gransket siste fem år: 2019: 10 2018: 5 2017 : 5 2016: 8 2015: 10 Kunne endt med døden for en eller flere Her er en oversikt over hendelser og nestenulykker som har endt med gransking hos Petroleumstilsynet i 2019: Seadrill – West Hercules – utilsiktet frakobling av nedre stigerørspakke Plutselig ble den nedre stigerørspakken frakoblet idet bunnhullsstrengen skulle passere ned gjennom utblåsningsventilen (BOP) 16. januar 2019. På et senere tidspunkt, med hydrokarboner tilstede, kunne situasjonen blitt mer krevende, ifølge Ptil. Equinor – Åsgard – fallende gjenstand En 83 kilo tung løpekatten falt fra løftebjelke og ned på dekket, en høyde på cirka fem meter 13. mars. Et arbeidslag på tre personer var involvert i hendelsen. En av disse ble sneiet av den fallende løpekatten og ble skadet. Ved ubetydelig endrede omstendigheter kunne operatøren av en gaffeltruck blitt alvorlig skadet eller mistet livet, ifølge granskingen. Equinor – Hammerfest LNG – hydrater i sikkerhetsventiler I fire dager fram til 15. mars i år stengte Equinor sitt petroleumsanlegg på Melkøya utenfor Hammerfest for å utbedre svakheter ved 190 sikkerhetsventiler. Ptil fant flere avvik. Equinor – Aasta Hansteen – hydrokarbonlekkasje Hydrokarbonlekkasjen skjedde i forbindelse med fakling av gass. Klokken 13.28 mandag 8. mai oppsto en feil i måleutstyret i turbinene til en gasseksport-kompressor. Gasslekkasjen førte til generell alarm med mønstring og produksjonsnedstegning. Ingen ble skadet, men det var personell i umiddelbar nærhet da lekkasjen oppstod. Equinor – Snorre – brann Det ble slått full alarm hos både Equinor og Hovedredningssentralen da meldingen om at kraftig røykutvikling fra Snorre B-plattformen 1. mai 2019. Alle de 121 arbeiderne om bord på Snorre B-plattformen måtte gå i livbåtene. Årsaken var en brann med en varighet på cirka tre timer inne i innløpsseparatoren på Snorre B. Repsol – Gyda – fallende gjenstand Under en flytteoperasjonen 15. mai løsnet en sideplate fra gripesystemet for boretårnets skiddesystem. Platen veide 480 kilo og falt fra en høyde på cirka tre meter. To personer befant seg i området der platen falt ned. Ingen av disse ble truffet av platen, men én av personene ble skadet da han beveget seg unna og falt ned på et annet dekk cirka 1,5 meter under, ifølge granskingen. Equinor – Statfjord – oljelekkasje I forbindelse med lasting av olje fra lastebøyen OSL A til et lasteskip, ble det oppdaget olje på sjøen 15. mai. Men Equinor fant ingen lekkasje i dagene etterpå. Equinor – Statfjord – fartøykollisjon Kollisjonen på Statfjord-feltet skjedde da forsyningsskipet lastet ferskvann om bord i Statfjord A 7. juni. Båten kom ut av posisjon og støtte borti et område av plattformen. En av mannskapet om bord på «Sjoborg» ble truffet i ansiktet av en dieselslange. Under ubetydelig endrede omstendigheter kunne denne hendelsen hatt mulig fatalt utfall, ifølge granskingen. Mens «Sjoborg» lå ved Statfjord A mistet fartøyet motorkraften til to av tre baugthrustere. «Sjoborg» drev da vekk fra posisjonen sin og kolliderte med Statfjord A. Equinor – Heimdal – arbeidsulykke To personer ble skadet i en eksplosjon 28. november, som skal ha skjedd som følge av en eksplosjon i en gassflaske.De ble tatt hånd om av helsepersonell om bord, og så flydd til sykehus i Stavanger og Bergen. Et granskingslag med fire fagfolk fra Ptil i tillegg til etterforskere fra politiet reiste offshore til Heimdal dagen etter. Granskingen pågår fortsatt. Equinor – Statfjord– oljelekkasje Utslippet ble raskt stanset 26. november. Utslippsvolumet er ifølge Equinor estimert til mellom 40 og 80 kubikkmeter olje. Her er Aasta Hansteen på vei fra Stord til feltet for å produsere gass. Equinor er gransket i år etter en gasslekkasje. Arkivfoto: Krister Nesheim I 2018 iverksatte Ptil fem granskinger. Det var disse: Point Resources – Jotun – fallende gjenstand Equinor – Hammerfest LNG – gasslekkasje Aker BP – Tambar – gangbrohendelse Seadrill – West Phoenix – brann Maersk Drilling – Maersk Invincible – hendelse på boredekk Les også: Equinor klarer ikke å gjennomføre planlagt vedlikehold Klar melding  I 2018 fikk Ptil tydelig beskjed fra Stortinget og arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie om å bli hardere i klypa og om å ta ansvar sammen med de andre aktørene. – Dere har startet 10 granskinger så langt i 2019 mot fem i 2018. Kan det ha noe å gjøre med at Ptil skulle bli «hardere i klypa»? – Det stemmer at Stortinget i fjor sommer etterlyste et sterkere og tydeligere Ptil. Dette har vi tatt på alvor, og vi bruker nå verktøykassen vår på en tydeligere måte. Når det gjelder granskinger, har vi de samme kriteriene som før, og hovedregelen er at det er de mest alvorlige hendelsene som granskes, sier pressekontakt Øyvind Midttun. Hendelser som typisk kvalifiserer til gransking er: Storulykke og tilløp til storulykke Dødsfall i sammenheng med arbeidsulykke Alvorlig personskade med potensial for dødsfall Alvorlig svekking eller bortfall av sikkerhetsfunksjoner og barrierer – Det er heller ingen automatikk i at vi gransker. Vi kan velge å følge opp alvorlige hendelser på andre måter enn gjennom en formell gransking. Det kommer an på hva vi mener er mest hensiktsmessig og gir mest effekt. Sysla-podden Det vi lever av nærmer seg 300.000 avspillinger i 2019. Hør denne ferskec spesialepisoden om sakene som har preget næringslivet i 2019:   The post Ptil doblet granskingen av nestenulykker appeared first on SYSLA.

Gigantskip funnet av norsk skip og norsk rederi legges ned Saken som troner på mest lest listen i 2019 er saken om at bergensskipet «Seabed Constructor» fant det gigantiske tankskipet «Stellar Daisy» på 3461 meters dyp i den sørlige delen av Atlanterhavet, omlag 1800 nautiske mil fra Cape Town i Sør-Afrika. Saken er til og med den mest leste Sysla-saken gjennom tidene med over 200.ooo sidevisninger. På mest lest listen finner vi også saken om at prestisjerederiet som eier «Seabed Constructor», Swire Seabed, blir lagt ned og at 151 personer mister jobben. Nedleggelsen vil tre i kraft fra slutten av februar 2020. I et nylig publisert leserinnlegg påpeker en forsker at dette kan være kan være den første dominobrikken i en langt større krise for norsk undervannsnæring. Fred. Olsen: – Greta Thunberg er sint. Jeg er rasende Svært mange lesere har også fått med seg Fred. Olsens krav om klimahandling. Har er en av Norges mest betydningsfulle personligheter innen blant annet offshore, olje og gass, industri, skipsfart og eiendom, men var imidlertid tidlig ute med å satse på fornybare næringer.  – Hva bør Norge som olje- og energinasjon gjøre? Bør man la noe kommersielt drivverdig olje og gass ligge? – Det kommer til å skje i alle tilfeller, sier mannen, som sjelden gir intervjuer. – Kan skipsfarten bli virkelig grønn? – Den er nødt til å bli grønn. Det er ikke noe spørsmål en gang, sier Olsen. Les intervjuet med mannen som svært sjelden gir intervjuer her. Fred. Olsen. Foto: Geir Søndeland Om noen år kan dette bli et vanlig syn i norske fjorder En annen sak som har vakt oppsikt blant våre lesere er det nye konsept for cruiseskip som ble presentert av NCE Maritime Clean Tech i Miami tidligere i år. Det nye konseptet er utviklet i et samarbeid mellom Eker Design, cruisegigantene Carnival Corporation og Royal Caribbean Cruises Ltd, teknologileverandører i næringsklyngen NCE Maritime CleanTech og ulike interesseorganisasjoner. Illustrasjon: NCE Maritime CleanTech De omsetter for milliarder, men har gått under radaren til de fleste. Capeomega-gründerne har holdt en lav profil, og gått under radaren til de de fleste. I Sysla fortalte de for første gang historien om det som er blitt et bergensk gasseventyr. Den opprinnelige planen handlet om å optimalisere driften av gamle oljefelt. Slike felt har lett for å skrangle litt på oppløpssiden. Capeomega skulle derfor gå inn og sørge for at produksjonen ble like effektiv i avslutningen som i begynnelsen av et felts levetid.  I tillegg skulle de spesialisere seg på å fjerne plattformer fra felt der produksjonen var stengt ned. Men det ble relativt lite av det første og ingenting av det andre.  Capeomega har kjøpt seg inn i tre aldrende oljefelt, men har satset aller mest på det som egentlig var en plan B: Å bli storinvestor i gassrørene som frakter norsk gass fra sokkelen og ut til kontinentet.   Fra venstre Gisle Eriksen og Lars Jørgen Pamer. Foto: Tor Høvik Fjord1 vil ha slutt på «Tesla-tilstander» for elferjene Mange har også engasjert seg i uttalelsen fra Fjord1 om at hvert selskap som har el-ferjer har sitt eget ladesystem. – Vi er Tesla på sjøen, vi. Vi bygger bare ladeanlegg som passer til våre båter. Akkurat på samme måte som jeg ikke kan lade min Volvo på en Tesla-lader, sier administrerende direktør Dagfinn Neteland i Fjord1. Det vil han ha slutt på. – Problemet er at vi tar på oss en kontrakt med Statens vegvesen som setter tydelige krav når det gjelder energiløsning og trafikk, men det er ingen krav om hvilken type ferje og hvilken type lading det skal være, sier Neteland. Fjord1-sjef Dagfinn Neteland vil ha standardiserte løsninger for lading av elferjer. Her er han sammen med statsminister Erna Solberg, som fredag besøkte ham i Florø. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Ågotnes-sjef i TechnipFMC gikk på dagen Selv om 2019 var året norsk oljenæring virkelig gjorde comeback sliter oljeleverandørene fortsatt. I august kunne Sysla melde at Ove Magne Kallestad, direktør for Subsea services i FMC Technologies på Ågotnes utenfor Bergen fratrådte sin stilling på dagen. Kallestad kom til TechnipFMC (tidligere FMC Technologies) i 2014, etter 30 år i Equinor. Der var han plattformsjef og leder for subseautvikling gjennom mange år, før han gikk over til leverandørbransjen. Som mange andre selskaper ble Technip FMC hardt rammet av oljekrisen. Mange medarbeidere mistet jobben. – Vi har vært gjennom mange år med krevende tider i subsea-bransjen, og Ove har gjort en veldig god jobb for oss i den perioden. Han har stått i mange tøffe runder med nedbemanning, sier Bjørnsrud. Ove Magne Kallestad tiltrådte som ny administrerende direktør for FMC Technologies på Ågotnes i august 2014. Foto: FMC Technologies For to år siden hadde én av fire fått sparken. Nå er de nesten like mange som før krisen. Shipping er en av verdens mest sykliske næringer: det er enten bånn gass, eller bom stopp, for å sette det på spissen. Få har kjent denne ubalansen mer på kroppen enn de ansatte ved motorfabrikken i Åsane. Både børskrakket på midten av 1980-tallet og finanskrisen i 2008 ble etterfulgt av masseoppsigelser hos Bergen Engines. Men så har det alltid gått opp igjen. Nå er det 781 ansatte på Hordvikneset, i tillegg til cirka 200 i heleide datterselskaper rundt omkring i verden. – Nå er det våre underleverandører som ikke klarer å holde tritt med etterspørselen fra oss, sier Røv. Etter litt overtalelse gikk visedirektøren med på å vise oss den nye motoren til Bergen Engines, som prøvekjøres i testhallen. Motoren er den største dieselmotoren som noensinne er bygget i Norge, men er fortsatt et stykke bak de største i verden, som leveres fra Tyskland. Foto: Tor Høvik Etter 18 timer festet de slepet i «Viking Sky». Det kunne de gjort lenge før. Da cruiseskipet drev mot fjæresteinene, var båten som til slutt festet slepet i den bare fire timer unna. Men det visste ikke Hovedredningssentralen. – Det var tusen mennesker som ventet på at vi skulle få festet den linen. Jeg tenkte med meg selv at «her står det mye på spill», forteller Heggstad. På andre forsøk fikk de festet slepet forut på det 228 meter lange cruiseskipet. Slepebåten «Vivax» festet slep i akterenden. Endelig kunne «Viking Sky» sette kursen mot land for egen maskin, med visshet om at dersom motorene sluttet å virke igjen, ville slepebåtene hindre det i å reke på land. Heggstad kunne se resultatet av jobben deres på nyhetene i messen like etterpå. – Da kjente jeg på at jeg var stolt av det vi hadde gjort, sier han. Åsmund Heggstad skjøt over den første slepelinen til «Viking Sky». Foto: Geir Martin Strande Rederiet har skip for 19 milliarder. Pris på rederiet: 300 millioner Da oljenedturen traff Norge, møtte offshorerederiene på store problemer. I flere år har de kjempet en desperat kamp for å overleve. Selv om mange nå mener oljenedturen er over sliter mange av offshorerederiene fortsatt. I høst fikk DOF støtte fra en gruppe långivere til å utsette en innbetaling, gitt at de tilbyr mer informasjon til långiverne. Selskapet har nå samtaler med både kreditorer og aksjonærer for å finne en langsiktig finansieringsløsning. Her er fem spørsmål og svar om situasjonen i DOF, som fortsatt ikke var avklart da denne saken ble publisert. DOF supply-båter som venter på oppdrag. Foto: Rune Sævig Oljetopp ble lærling på egen plattform Tidligere oljeminister Ola Borten Moe står for et av årets mest oppsiktsvekkende jobb-bytter. Denne vinteren har nemlig medeieren  i oljeselskapet Okea gått et kvalifiseringsprogram for å bli plattformsjef på Draugen-plattformen. Nå går han fra rollen som kommersiell direktør til fersk oljearbeider, for å få mer innsikt i den operative delen av virksomheten. Ola Borten Moe er blitt lærling på sin egen plattform. Foto: Signe Dons Sysla-podden Det vi lever av nærmer seg 300.000 avspillinger i 2019. Hør denne ferskec spesialepisoden om sakene som har preget næringslivet i 2019: Sjekk også årets mest populære Sysla-podkaster! The post Dette er årets mest leste saker appeared first on SYSLA.

I en børsmelding mandag melder boligrigg-selskapet Floatel International at de har blitt tildelt en fire måneder lang kontrakt av Ineos FPS, pluss opsjoner. Riggen som skal benyttes er Floatel Victory, og den skal kobles sammen med Unity-plattformen i Nordsjøen på britisk side. Kontraktens verdi er ikke kjent, men den skal begynne rundt 1. mai 2020. Les også: Tillitsvalgt stemplet som illojal – vant i retten The post Denne boligriggen skal på jobb i Storbritannia appeared first on SYSLA.

Oppdraget har de fått av regjeringen ved statsminister Erna Solberg (H), som overfor avisa trekker fram de store olje- og gassanleggene på Mongstad, Kårstø og Melkøya i Hammerfest som eksempler på installasjoner som kan få ned utslippene ved hel eller delvis elektrifisering. De store olje- og gassanleggene står for en betydelig del av utslippene, som Norge må kutte betydelig om vi skal nå EUs klimamål innen 2030. Solberg sier at regjeringen ønsker å få oversikt over hvilke muligheter som finnes, og hva som er mulige hindringer. Daglig leder i miljøstiftelsen Bellona, Frederic Hauge, sier til Aftenposten at det er positivt at denne utredningen blir iverksatt, men at det er 15 år for sent. Han mener det vil være mer effektivt å kutte utslipp gjennom å utvikle CO2-fangst og -lagring. The post Solberg vil utrede elektrifisering av Melkøya, Mongstad og Kårstø appeared first on SYSLA.

Det kommer fram i en spørreundersøkelse fra Sentio Research gjort på oppdrag for Klassekampen. Den viser at bare 27,7 prosent vil avslutte oljeutvinningen. Andelen av dem som er for mer olje- og gassutvinning, er høy i alle de fire aldersgruppene i undersøkelsen. Den er likevel høyest blant personer mellom 18 og 22 år. 58 prosent av de spurte i denne aldersgruppen mener Norge bør åpne nye områder for olje- og gassvirksomhet. Det er innbyggere i fylkene Finnmark, Sogn og Fjordane og Hedmark som er mest positive til å åpne nye områder for olje- og gassvirksomhet. Alle tre fylkene har et flertall på over 60 prosent. Trøndelag er det eneste fylket i landet der flere er mot enn for videre oljeleting. Undersøkelsen viser samtidig at det tidligere var en større andel enn nå som ønsket fortsatt oljeleting- og utvinning, samtidig som folk er blitt mer usikre: I en lignende undersøkelse i fjor var 7 prosent usikre, mens i år svarte 23 prosent at de er usikre på om de ønsker fortsatt leting og utvinning. Undersøkelsen i år ble gjennomført i perioden 13. til 19. desember blant 1.004 respondenter. The post Halvparten av nordmenn vil bore etter mer olje appeared first on SYSLA.

Mens Stavanger om ikke akkurat er dekket til jul, så er det travle tider for handelsstanden i byen. Folk søker innomhus for å gjøre handel mens regnet og vinden viser seg fra sine nærmest sedvanlige sider i tiden rundt jul og pisker mot vindusrutene. Pisking, det har også tillitsvalgt Idar Martin Herland fått kjenne på kroppen av sin mektige arbeidsgiver Equinor. Opprinnelig var tanken å møte Idar Martin Herland på et mer nøytralt sted i sentrum denne førjulsformiddagen, men det var før Equinors Siri Espedal Kindem, områdedirektør for drift nord, avslo forespørselen fra Aftenbladet om å møte til intervju sammen med Herland. Dermed satt Herland klar i sin egen hule, i Safe-huset i Stavanger, bare en liten og andpusten bestigning opp fra Stavanger sentrum til lokalet som ligger like ved Kannik skole. For øvrig har ikke Equinors Siri Espedal Kindem noen kommentar til det Herland sier i denne artikkelen. Tok opp manglende samarbeid Så hvordan har det seg at plikten tillitsvalgte har til å engasjere seg på vegne av arbeidstakerne, kan ende med et stempel som illojal? Den konkrete bakgrunnen for den skriftlige advarselen som Siri Espedal Kindem signerte, var at hun mente at Herland hadde tråkket over streken med et debattinnlegg i Aftenbladet. Innlegget «Misnøyens beger renne over» ble trykket i Aftenbladet 7. desember 2017. Problemstillingen Herland tok opp var knyttet til mangel på samarbeid mellom ledelse og tillitsvalgte for å løse utfordringer på arbeidsplassen. Herland og fagforbundet Safe protesterte, Equinor ville ikke føye seg og fjerne advarselen, den havnet da i Arbeidsretten. Her gjorde Safe og Herland, som det heter, rent bord, og Siri Espedal Kindem sendte en e-post og opplyste om at Herlands Equinor-mappe igjen var ren, selv om det trolig ikke akkurat var de ordene hun brukte. For Idar Martin Herland har saken ført til belastninger. Han har merket prisen for å engasjere seg som tillitsvalgt. 48-åringer fra Fusa kommune i Hordaland har fartstid fra Equinor siden 2008. Han jobber som elektriker på Kristin-plattformen, er tillitsvalgt samme sted og er styremedlem i Equinor Safe sokkel. – Jeg er ikke overrasket over dommen i arbeidsretten. Jeg er mer overrasket over kunnskapsmangelen om prinsippene i hovedavtalen og hvordan trepartsmodellen i Norge er organisert. Men jeg vil si at egentlig siden tidlig på 2000-tallet har vi sett en gradvis forverring. Store bedrifter og store offentlige etater er ikke lenger så opptatt av å følge lover og avtaler. Samtidig som jeg var sikker på at vi hadde rett, har mange saker vist at det ofte er den største parten som får medhold i retten, selv om det er den minste parten som har rett. Det har vært en glidende utvikling i bedriftene til en mer amerikansk modell, hvor folk skal ledes, og de skal straffes om de gjør feil, sier Herland. Idar Martin Herland syns det er underlig at Equinor ville ha avklart forhold som han mener er åpenbare i arbeidslivets hovedavtale. Han ser dette som et forsøk på å endre spillereglene. Foto: Pål Christensen – Ville nok sende en melding Selve frislippet mener han skyldes en generell høyredreining i politikken, hvor den politiske styringen og myndighetskontrollen har avtatt og blitt mer overlatt til selskapene selv. Herland understreker at det er store forskjeller i den norske oljebransjen i dag sammenlignet med 30 år siden, hvor oljearbeidere var en del av «det store laget» som arbeidet for selskapets beste. Herland mener også sakens hans var viktig av prinsipiell betydning. At Equinor i 2019 ønsket å utfordre hovedavtalen, mener han vitner om historieløshet og at folk har mistet hukommelsen. Hovedavtalen dreier seg i korte trekk om arbeidsgivers og tillitsvalgtes rettigheter og plikter. Hovedavtalen av 1935 regnes som selve grunnloven i reguleringen av arbeidslivet og utgjør selve fundamentet i den skandinaviske modellen. Da Equinor hadde tapt saken i Arbeidsretten, var de sparsommelige med uttalelsene, men slo fast, sammen med NHO, at saken var viktig å prøve prinsipielt. Samtidig sa Equinor at det var takhøyde for uenighet i selskapet. Equinor likte ikke at Idar Martin Herland ytret seg i offentligheten. Herland svarte da med følgende foto av seg selv. Foto: Privat Herland på sin side mener at saken aldri burde vært tatt til rettssystemet. Sakens kjerneområde er heller ikke uavklart slik han ser det, og han tror saken kunne vært unngått dersom kunnskapsnivået om prinsippene i hovedavtalen hadde vært bedre i Equinor. – Saken burde aldri vært tatt til retten. Det burde være åpenbart hva resultatet ville bli. Jeg ser dette mer som et forsøk på å endre spillereglene, selv om spillereglene ikke er endret i utgangspunktet. Bedriften ville nok sende en melding og statuere et eksempel, sier Herland som likevel påpeker at saken og dommen i arbeidsretten har vært viktig. – Uansett hvordan vi snur og vender på dette, har Equinor fått slått fast at hovedavtalen gjelder, og vi har fått økt oppmerksomheten rundt denne. Dette er egentlig godt nytt for alle tillitsvalgte, arbeidstakersiden og arbeidslivet for øvrig. Landet som helhet er tjent med å ha en hovedavtale som ledetråd. Den virker konfliktdempende og tjener det norske folket som helhet, sier Herland. – Endret Equinor Men i takt med at tillitsvalgte og arbeidstakere utfordres av det Herland anser som mer amerikanske arbeidslivsprinsipper, som vi egentlig ikke ønsker i det norske arbeidslivet, ser han at Equinor også endres og er villige til å gå til rettssak for å utfordre om lover, forskrifter og avtaler virkelig gjelder. Etter Herlands syn er også de amerikansk inspirerte overnfra og ned-ledelsessystemene en sikkerhetsrisiko i seg selv og bryter med den tradisjonelle norske nordiske modellen med toveiskommunikasjonen og samarbeid. – De importerte ledelsesfilosofie baserer seg i større grad på enveiskommunikasjon. I slike ledelsessystemer er det veldig vanskelig å løfte bekymringer. I Equinior var det tidligere en fri og uavhengig HMS-linje, helt fra toppen og ned. Det var en direktør for sikkerhet, og en direktør for effektivitet og økonomi. bakgrunnen var læring etter «Alexander L. Kielland»-ulykken. I 2014 ble disse to funksjonene slått sammen. Ofte står HMS og kost i direkte motstrid mot hverandre. Da kommer det an på hvilke hensyn som vinner, sier Herland. Herland mener det er en tydelig forskjell på Equinor i dag og Statoil for 30 år siden. Den tydeligste er at samfunnsnytten nå er underordnet selskapets behov. – Fra 2014 mistet 50 000 oljearbeidere jobbene, men det var få som snakket om den viktige effekten det er å ha norske oljearbeidere i arbeid. I en tid hvor oljearbeidere er under press og støtten til næringen er dalende, er det ingen som er bedre ambassadører for oljebransjen enn de som får mat på bordet takket være oljejobben, sier Herland og legger til: – Husk på at verken asiatiske verftsarbeidere eller droner har stemmerett ved norske valg. Kvitter vi oss med oljearbeidere, vil støtten til oljeindustrien gå nedover. Dette perspektivet synes det som få virkelig skjønner betydningen av, sier Herland. Aftenbladet har kontaktet Equinor for en kommentar til denne artikkelen, men Siri Espedal Kindem ønsker ikke å kommentere saken. Equinors Siri Espedal Kindem kalte Idar Martin Herland inn på teppet etter at han skrev et leserinnlegg i Stavanger Aftenblad. Foto: Jon Ingemundsen The post Equinor stemplet tilitsvalgt som illojal, men Idar Martin Herland ga Equinor bank appeared first on SYSLA.

Hva gjør man når man nettopp har loset et av tidenes største industriprosjekter i Norge trygt i havn? Når over 80 milliarder kroner er investert og målsnøret brytes før tiden og langt rimeligere enn planlagt? Trond Bokn (49) begynte å synge. “Tenk at nå er dagen her, som jeg har lengtet etter.” Det var ikke 17. mai. Det var lørdag 5. oktober, og gigantfeltet Johan Sverdrup hadde akkurat startet produksjonen i Nordsjøen – en merkedag for Equinor og norsk oljebransje. – Det er ikke hver dag du ser meg synge og Anders Opedal danse. Bokn, som er prosjektdirektør for Sverdrup-utbyggingen, har et poeng. Det er ikke så lett å se for seg Anders Opedal, konserndirektør for teknologi, prosjekter og boring, i lette steg på parketten. Ei heller en syngende Bokn. Skrev historie Denne lørdagen ble han oppringt av boresjefen på Sverdrup. I dagene før hadde det vært problemer med de siste detaljene som skulle sikre at oljen kunne strømme fra brønnen til prosessplattformen, men i bakgrunnen hørte Bokn jubel fra kontrollrommet. Han skjønte at nå skulle det skje. Prosjektdirektøren kastet seg i bilen og dro rett til Forus. Klokken 16:57 ble den første oljen produsert. – Det var en utrolig god følelse. Vi som var der, kommer ikke til å glemme den dagen. Det var en historisk milepæl. Johan Sverdrup-feltet åpnet i oktober. Slik så feltet ut sent i august Foto: Jon Ingemundsen Sa ja umiddelbart Spol tilbake om lag halvannet år. Sent i april 2018 sa daværende Sverdrup-direktør Kjetel Digre brått opp jobben sin. Beslutningen kom overraskende på de fleste – også på Equinors øverste ledelse, som fikk et uventet problem på bordet. Gigantprosjektet var allerede i full fart, og det ville ikke være en enkel jobb å ta over. Noen dager senere ble det kjent at Trond Bokn fra Stavanger var den utvalgte. Med få dagers varsel hadde han plutselig fått ansvaret for landets største industriprosjekt. Selv har han beskrevet det som å hoppe på et tog i 200 kilometer i timen. – Men jeg hadde vært på et lignende tog før og kjente en del av de andre passasjerene. Forholdene var kjente, men i en helt annen dimensjon enn jeg tidligere hadde opplevd. Men alt skjedde brått, og det ble travle dager i begynnelsen, medgir Bokn. Han var på flyplassen i den lille oljebyen Corpus Christi i Texas da beskjeden kom – han husker ikke helt om den var formulert som et spørsmål eller en ordre. Bokn var uansett aldri i tvil: Dette var noe han ikke kunne si nei til. – Jeg sa ja med en gang. Det var en stor personlig utfordring, og en anledning til å være med på å skrive historie. Man får ikke mange slike muligheter. Oljebransjens Nohas Ark Johan Sverdrup har vært dette tiårets store snakkis i oljebransjen. Feltet ble påvist i 2010 og er blant de fem største funnene noensinne på norsk sokkel. Utbyggingsplanen ble levert og godkjent i 2015. At prosjektet kom i gang akkurat da, var et lykketreff for norske oljeleverandører. Et år tidligere hadde nemlig den verste oljekrisen på svært lenge rammet næringen. Flere titalls tusen jobber forsvant fra oljebedrifter over hele landet de årene nedturen varte. Uten den gigantiske Sverdrup-utbyggingen ville det gått mye verre. Over 70 prosent av kontraktene gikk til norske leverandører. Johan Sverdrup ble redningen for de arbeidsløse venninnene – Timingen var utrolig god. Johan Sverdrup ble jo Nohas Ark for en del av industrien, sier Bokn med henvisning til bibelfortellingen om båten som ble dyrenes redning da syndefloden rammet. Timingen var god også for operatør Equinor. Opprinnelig skulle utbyggingen koste 123 milliarder kroner, men prisen endte til slutt på 83 milliarder. Mye skyldtes at krisen gjorde det billigere å handle varer og tjenester hos leverandørene. – Klart det har vært en viktig del. Leverandørprisene har gitt betydelige besparelser. Samtidig førte krisen til stor oppmerksomhet rundt forbedringer og effektivisering, noe som også var viktig. Til slutt var det avgjørende at vi klarte å holde planen. Vi har spart utrolig mye av det vi normalt legger inn som reserve for å håndtere uforutsette hendelser. Trond Bokn og konserndirektør Margareth Øvrum i. Nå forenes de to igjen i Brasil. Foto: Jon Ingemundsen 10.000 mulige feil – Hva er du mest fornøyd med? – At alle som har jobbet på Sverdrup, har kommet hjem og er i jobb. Vi har gjennomført over 70 millioner arbeidstimer. Det har vært to alvorlige skader, men de er tilbake i arbeid nå. Uten det kunne vi ikke feiret oppstarten med like god samvittighet. Det meste har altså gått på skinner for Sverdrup-utbyggingen. Likevel må det dukke opp trøbbel man ikke hadde tatt høyde for i et så stort prosjekt. Som da det ble oppdaget at det var en mulighet for at lys om bord på plattformene kunne være en tennkilde ved eventuelle gasslekkasjer. Det måtte fikses. – Dette var en detalj. Men når en detalj gjentas 10.000 ganger, er det ganske krevende. Marerittet er at man får en systemfeil. I neste prosjekt skal jeg tidlig finne ut hva vi har 10.000 av, så skal jeg følge det enormt tett, sier Bokn. 900 milliarder til staten De siste anslagene viser at Sverdrup-feltet inneholder om lag 2,7 milliarder fat utvinnbare oljeekvivalenter. Til sammenligning har Equinors andre store nyutbygging, Johan Castberg i Barentshavet, drøyt 550 millioner fat. Når hele Sverdrup-prosjektet er ferdig i 2022, vil feltet daglig produsere 660.000 fat olje. Med dagens oljepris tilsvarer det daglige inntekter på nesten 400 millioner kroner. Ifølge Equinor ventes feltet å gi samlede inntekter på drøyt 1400 milliarder kroner i løpet av levetiden, hvorav mer enn 900 milliarder går til den norske stat. – Det er spesielt å være i mål med et prosjekt som betyr så mye for så mange, sier Bokn. Trond Bokn er et ekte barn av Statoil og Equinor. Han kom til selskapet direkte fra skolebenken på NTH i Trondheim i 1994 og har blitt værende siden. Muligens ligger det til familien. Storesøster Irene Rummelhoff har jobbet enda lenger i selskapet og sitter i dag i konsernledelsen. Hun pekes på som en av kandidatene som kan gå helt til topps den dagen Eldar Sætre gir seg. Bokn har jobbet med gjennomføring av prosjekter nesten hele karrieren. Da han overtok Sverdrup, ledet han en portefølje av prosjekter – de fleste i utlandet. Som vindparken Dudgeon i Storbritannia og storfeltet Peregrino i Brasil. Trond Bokns nye hjem, Rio de Janeiro. Foto: Anders Minge Flytter til Rio På mange måter går han derfor tilbake i kjent terreng på nyåret. Da flytter Bokn til Brasil og begynner i ny jobb som sjef for alle Equinors prosjekter i Sør-Amerika. Fram mot 2030 skal det investeres 125 milliarder kroner i Brasil, som er blant selskapets viktigste satsingsområder. Mest olje og gass, men også sol og vind. – Noen av våre mest komplekse prosjekter framover kommer i Sør-Amerika. Da tror jeg erfaringene fra Sverdrup blir nyttige. Equinors Brasil-topp kjenner fortsatt etterdønningene etter Petrobras-skandalen Det siste tiåret har imidlertid brasiliansk oljeindustri vært preget av en stor korrupsjonsskandale knyttet til det statlige oljeselskapet Petrobras, som Equinor samarbeider tett med. – Det er et ekstremt viktig element. Når vi beveger oss ut i nye områder, er det avgjørende at vi følger opp våre egne retningslinjer. Samtidig er mitt inntrykk at skandalen i Brasil er håndtert utrolig grundig, og at landet har fått en ny start, sier Bokn. – Jeg har vært i Brasil, men aldri jobbet der. Dette er en helt ny kultur, og jeg må gjøre egne erfaringer på hvordan ting fungerer der. Samtidig blir det på et personlig plan interessant å leve et helt annet liv i et annet klima. Jeg håper jo jeg får en leilighet i nærheten av Ipanema-stranden. Hør podkast om Johan Sverdrup: The post Var aldri i tvil om å si ja til å ta over Norges største industriprosjekt appeared first on SYSLA.

Aftenbladet besøkte i juni klimaverstingen Mariner som startet produksjonen på britisk sektor. Kontrasten er stor til bejublede Johan Sverdrup som drives med kraft fra land og er ekstremt lønnsomt for Equinor, de andre eierne og Norge. Vi var også med i november da Wintershall Dea med hjelp fra boreriggen West Hercules boret årets mest kontroversielle letebrønn i Norskehavet. Goliat-feltet er verdens nordligste offshore oljeutbygging. Foto: Jon Ingemundsen Goliat Goliat-plattformen i Barentshavet har vært forfulgt av feil, mangler og store økonomiske overskridelser. Aftenbladet besøkte plattformen i april og opplevde mye om bord dette døgnet. Les intervju med HMS-koordinatoren: – Jeg har aldri vært redd på Goliat Noe av det var slett ikke planlagt: «Jeg sover dypt etter en lang arbeidsdag. Klokka er bare 01.45. Sirenen i taket fyller den lille lugaren med et hylende inferno. Selv den mest innsovnede skjønner raskt at nattesøvnen er avbrutt. Det tar et par sekunder å skjønne at dette er virkelighet, ikke en ubehagelig drøm. Jeg setter beina på gulvet og trekker pusten.» Hele historien: Slik havnet jeg i livbåten på Goliat-plattformen Statfjord A har produsert i 40 år. Blir den stengt ned i 2022 eller fortsetter den produksjonen videre? Foto: Jon Ingemundsen Statfjord Statfjord A startet produksjonen helt tilbake i 1979. Flere ganger har nedstenging og produksjonsstans vært et tema. I år fortalte Equinor at beslutningen er endelig. Feltet skal stenges ned i 2022. Sent i høst kom det signaler på at dette kanskje ikke er tilfellet likevel. Da Aftenbladet møtte menneskene på Statfjord, var det naturlig å tenke tilbake på feltets lange levetid. Prosesstekniker May Susanne Nilsen var 18 da hun reiste offshore: – Det mest skremmende jeg har opplevd var en gang da vi fikk total black out på plattformen, forteller 32-åringen. Hele historien: Møt menneskene som holder Statfjord i gang Les også:  Equinors dødsdømte oljegigant Statfjord kan få nytt liv Statfjord-feltet lærte Olje-Norge å stå på egne bein Feltet har vært en gullgruve. Men historien handler også om maktkamp og dødsulykker. Johan Sverdrup-feltet Foto: Jon Ingemundsen Johan Sverdrup Johan Sverdrup-feltet startet produksjonen 5. oktober. Allerede i mai ble feltsenteret åpnet. Offisiell åpning av feltet blir 7. januar. – Når vi er fullt utbygd felt i 2022, kan vi produsere for en milliard på tre dager, anslår plattformsjef Torkjell Stangeland på Johan Sverdrup-feltet. Hør hva som er  så spesielt med Sverdrup-feltet i  Sysla-podkasten Det vi lever av:   Mariner-plattformen Foto: Jon Ingemundsen Mariner Mariner-plattformen på britisk side av Nordsjøen startet også opp produksjonen i høst. Dette feltet har en krevende produksjon av tungolje med dobbelt så store co2-utslipp som gjennomsnittet på norsk sokkel. Hedda Felin har takket for seg som Equinors sjef i Storbritannia og Irland. Arne Gürtner overtok jobben hennes da Mariner-plattformen startet opp i høst. Foto: Jon Ingemundsen – Beslutningen om utbygging ble tatt før vi hadde så stort fokus på miljø som det vi har i dag, sa Felin. Les hele historien: Dobbelt så mye utslipp fra Equinors nye tungolje-gigant Nylig avgåtte olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg var med og feiret 50-års jubileum på Ekofisk. Foto: Jon Ingemundsen Ekofisk Ekofisk-feltet ble funnet i 1969. På dagen 50 år etterpå markerte ConocoPhillips jubileet med feiring ute på feltet. Daværende olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg var selvskreven gjest. Ekofisk-feltet har gjennomgått store forandringer. De eldste plattformene er fjernet eller skal fjernes, mens nye er kommet til. Foto: Jon Ingemundsen Gigantfunnet var starten på oljealderen som endret Norge. Totalt har Ekofisk skapt verdier for om lag 2500 milliarder kroner. Les også intervju med ConocoPhillips’ toppsjef: – Vi forlater ikke Norge I Sysla-podkasten Det vi lever av får du hele historien om Ekofisk-funnet og-feltet. Hør episoden her: ? West Hercules boret i Norskehavet i høst Foto: Jon Ingemundsen Toutatis-brønnen i Norskehavet West Hercules- plattformen ble oppslag i de fleste nyhetsmedier i høst, da den boret en letebrønn i Norskehavet for oljeselskapet Wintershall Dea. Brønnen er svært nær verneområdene i Lofoten og Vesterålen og mange miljøorganisasjoner og fiskerlag protesterte mot boringen. Resultatet av boringen var at det ikke var et drivverdig funn.     Toutatis-brønnen i Norskehavet West Hercules- plattformen ble oppslag i de fleste nyhetsmedier i høst, da den boret en letebrønn i Norskehavet for oljeselskapet Wintershall Dea. Brønnen er svært nær verneområdene i Lofoten og Vesterålen og mange miljøorganisasjoner og fiskerlag protesterte mot boringen. Resultatet av boringen var at det ikke var et drivverdig funn. West Hercules boret i Norskehavet i høst Foto: Jon Ingemundsen The post Offshoreåret 2019: Fantastisk suksess, fiasko og framtid appeared first on SYSLA.