– Det er positivt at veksten i gjennomsnittslønnen er god. Dette bekrefter utviklingen vi ser i samfunnet generelt, med økende aktivitet og gode resultater i mange virksomheter, sier Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg i en pressemelding. Tekna representerer 81.000 medlemmer med mastergrad eller mer innen teknisk-naturvitenskapelige fag. Lønnsundersøkelsen til Tekna hadde 38.507 respondenter, noe som er en svarprosent på 64 prosent. I privat sektor var veksten i gjennomsnittslønnen i 2019 på 2,4 prosent, sammenlignet med 2,3 prosent i 2018. Dette er den sterkeste lønnsveksten siden 2014. Prosentvis har oljebransjen aldri hatt et større lønnsmessig forsprang på resten av privat sektor, skriver Teknisk Ukeblad. Gjennomsnittslønna ligger nå på 112 prosent av lønna i privat sektor, og i kroner er oljebransjen enda litt nærmere en million kroner i årslønn. – Det er en bransje som i flere år kvittet seg med mye folk. De må nå få folk tilbake, og da må de bruke lønn som virkemiddel, sier Randeberg til avisen. I kommunal sektor var lønnsveksten på 3,0 prosent, sammenlignet med 2,6 prosent i 2018. I staten var veksten på 1,9 prosent, sammenlignet med 3,3 prosent i 2018. Begynnerlønnen for Tekna-medlemmer var i 2019 på 544.545 kroner for medlemmer i privat sektor. I kommunesektoren var den på 547.618 kroner, mens startlønnen i staten lå på 497.084 kroner. Det er nytt at kommunal sektor er lønnsledende for nyutdannede, selv om det ikke dreier seg om store summer, skriver TU. The post Oljenæringen nærmer seg millionlønn i snitt appeared first on SYSLA.

Mandag kom dommer fra Arbeidsretten som slår fast at Idar Martin Herland ikke opptrådte illojalt da han skrev et kritisk leserinnlegg i Stavanger Aftenblad i 2017. Etterpå fikk Herland en skriftlig advarsel fra Equinor-ledelsen, men da gikk den tillitsvalgte til sak mot arbeidsgiver. I dag fikk han støtte fra jussen i at straffen fra Equinor var urettmessig streng. Feirer med kaffe på ferja – Akkurat nå sitter jeg på Kystbussen, på vei til Bergen, men jeg skal feire med en kaffe på ferja, sier Idar Martin Herland til Aftenbladet. Samme dag som dommen falt fikk han en epost fra arbeidsgiver Equinor om at de trekker den skriftlige advarselen han fikk i 2018 for illojal opptreden. – Dette er en veldig viktig seier for alle ansatte og alle tillitsvalgte, sier Herland. – Dommen setter to streker under det faktum at Hovedavtalen fortsatt gjelder. Den har en tendens til å bli glemt eller tilsidesatt av ledelsen. Det er et sykdomstegn i arbeidslivet i dag, sier han. Mer effektivt med raus kultur For Herlands del er en to år lang kamp som nå er over. Underveis, mens rettsprosessen har gått, har han samarbeidet helt greit med sine ledere i Equinor. Men han ser en utvikling i arbeidslivet som han mener går feil vei. – I Statoil hadde vi en ledelsesfilosofi som ble kalt relasjonsledelse, ikke posisjonsledelse. Etter fusjonen med Hydro ble det annerledes. De kom inn med en mer toppstyrt lederkultur etter amerikansk modell og den fikk stor innflytelse i selskapet. Dette er generelt i arbeidslivet, og ikke minst i oljebransjen. – Jeg håper denne dommen kan være en vekker for både arbeidsgivere og arbeidstakere. Det er den norske arbeidslivsmodellen vi kjemper for. Vi skal ikke glemme at den norske modellen er langt mer effektiv enn en hierarkisk modell i forhold til produktivitet, sier Herland. Det var fagforeningen Safe som først publiserte dommen fra Arbeidsretten. Skriftlig advarsel etter debattinnlegg Bakgrunnen for den skriftlige advarselen var debattinnlegget «Misnøyens beger renner over» som ble trykket i Stavanger Aftenblad 7. desember 2017. Dette falt Equinor tungt for brystet. Idar Martin Herland framstilte seg slik på sin egen Facebook-profil. Bakgrunnen var en skriftlig advarsel etter et debattinnlegg han skrev i Aftenbladet. Nå har han vunnet fram i Arbeidsretten. Foto: Privat Problemstillingene Idar Martin Herland tok opp, var knyttet til mangel på samarbeid mellom ledelse og tillitsvalgte for å løse utfordringer på arbeidsplassen. Idar Martin Herland fikk en skriftlig advarsel fra Equinor, begrunnet med brudd på lojalitetsplikten. Det var Equinors områdedirektør for drift nord, Siri Espedal Kindem, som underskrev advarselen. Equinor mente innlegget ikke var vernet av ytringsfriheten. Hvis dette gjentar seg, kan det få konsekvenser for Herlands framtid i selskapet, sa Espedal Kindem. Mandag, etter at dommen hadde falt, snudde Equinor. Equinor trekker skriftlig advarsel – Vi tar resultatet til etterretning, sier Morten Eek i Equinor etter dommen. – I dag har vi tatt kontakt med den den aktuelle ansatte og informert om at vi trekker den skriftlige advarselen, sier Eek. – Er det samsvar mellom områdeleder Siri Espedal Kindem sin reaksjon i saken og Equinor sin generelle holdning til ansattes lojalitetsplikt? – Vi ønsker ikke å kommentere enkeltpersoner. Dette var en sak som var interessant for NHO å avklare prinsipielt, innenfor et rettslig uavklart område. Det har vi nå fått, sier Eek. – Hva vil skje med Equinors rutiner for hvordan dere håndterer kritikk fra ansatte i det offentlige rom? – Vi opplever ikke at det er en utfordring i det daglige. Vi har takhøyde for uenighet. Men i denne saken har Arbeidsretten slått fast at det ikke var riktig med en skriftlig reaksjon. – Vi tar til etterretning at Arbeidsretten mener at skriftlig advarsel ikke er en berettiget reaksjon i denne saken, sier pressetalsmann i Equinor, Morten Eek. NHO: Viktig grense å trekke NHO-advokat Joakim Augeli Karlsen tar dommen til etterretning og er glad for grenseoppgangen som dommen gir. – Det er viktig at tillitsvalgte fremmer reelle synspunkter om forhold i bedriften uten å frykte for reaksjoner. Samtidig hadde debattinnlegget i denne saken etter vår vurdering en form langt utenfor det alminnelige, og vi fant derfor grunn til å få saken prøvet. Heldigvis er det sjeldent man ser behov for det, sier Karlsen til Aftenbladet. – Om partssamarbeidet skal fungere etter hensikten, som vår medlemsbedrift er en god representant for, har det betydning at arbeidsgiver kan reagere om det brukes, slik Arbeidsretten kaller det, overdrevne spissformuleringer og utvilsomt provoserende form. Karlsen peker på at også retten mente at leserinnlegget var på kanten. – Selv om Arbeidsrettens flertall ikke var enig i at advarselen var rettmessig, er det grunn til å merke seg at også flertallet har omtalt innlegget bak advarselen i kritiske ordelag, sier Karlsen. Ettersom Arbeidsrettens dommer er endelige, er dommen punktum for denne saken. Saken har vært en belastning Saken har vært en belastning, bekrefter Idar Martin Herland. – Saken har hengt over meg i nesten på dagen to år, og når «en liten mann» har som motpart så mektige krefter som Nord-Europas største oljeselskap og NHO, er det klart det er tøft. Det er en lettelse å konstatere at vi endelig er ferdig med saken. – Heldigvis har jeg fått mye støtte. Både klubber, fagforeninger og forbund har stått bak meg. Det samme har andre tillitsvalgte gjort. De har alle vært gode støttespillere, sier Herland til Safe.no som først omtalte saken. Idar Martin Herland trekker fram hjelpen han har fått fra YS og Safe i saken. – Jeg må virkelig berømme de to organisasjonene for den jobben de har gjort ved å føre saken fram til seier. Equinor var raske med å reagere. Få minutter etter at dommen var offentlig, kom meldingen fra Siri Espedal Kindem om at saken nå var trukket og fjernet fra arkivet, i tråd med dommen. Advarselen var i strid med Hovedavtalen Debattinnlegget som Idar Martin førte i pennen har ikke skadet Equinors omdømme hverken internt eller eksternt. Det slår dommen i Arbeidsretten fast, sier Roy Aleksandersen, nestleder i SAFE. – Idar Martin har ikke opptrådt i strid med de krav og forventninger en har til utførelse av tillitsvervet. Advarselen som ble gitt Idar Martin var dermed i strid med Hovedavtalen – Saken var en prinsipiell sak for alle tillitsvalgte i hele landet. SAFE er glad at vi, som forventet, fikk medhold, sier Aleksandersen. – Den norske modellen bygger på samarbeid, medvirkning og tillit. Ergo så skal det være stor takhøyde når det foreligger saklig uenighet, noe dommen slår fast, fortsetter han. The post Equinor-tillitsvalgt vant i retten – skriftlig advarsel trekkes appeared first on SYSLA.

Statsminister Erna Solberg og olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg vil også være til stede, ifølge en pressemelding. Åpningen finner sted på feltsenteret i Nordsjøen, hvor Equinor og partnerne Lundin Norway, Petoro, Aker BP og Total inviterer gjester og ansatte på feltsenteret til en markering. Produksjonsoppstart for Johan Svedrup-feltet skjedde mer enn to måneder før planlagt til full jubel. Utbygging som ble 40 milliarder kroner billigere enn anslått. Arrangementet består av lunsj om bord, fulgt av offisiell åpning og omvisning. I denne episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av følger vi Johan Sverdrup-feltet fra funn til produksjon. Hør hvorfor gigantfeltet er så spesielt:     Johan Sverdrup-feltet skal de neste årene sørge for betydelige skatteinntekter til staten. Foto: Jon Ingemundsen The post Konge-åpning av Johan Sverdrup-feltet 7. januar appeared first on SYSLA.

Den sterke vinden mandag morgen skaper trøbbel for avviklingen av helikoptertrafikk til og fra Nordsjøen. Fra Stavanger lufthavn, Sola, er noen avganger innstilt, mens andre har utsettelser. Ifølge Yr.no er vindstyrken oppe i stiv kuling på Stavanger lufthavn, Sola. På Obrestad fyr meldes det om full storm. Les også: Frykter at dårlig økonomi svekker helikoptersikkerhet En avgang som skulle ha gått 07.00 til Johan Sverdrup og Grane, hadde avgang 08.15, mens en annen avgang til samme sted er blitt kansellert. Kansellert er også en avgang til Jotun A og Balder. Foreløpig er det ikke kommet opp nye meldinger om avgangene til Ekofisk feltsenter, her har avgangene gått som planlagt. Les også: Flere oljearbeidere blir avslørt for rus på heliportene Men for Ekofisk-feltet meldes det at vindstyrken skal opp i liten storm i løpet av ettermiddagen, før vinden øker ytterligere tirsdag kveld opp mot full storm. Equinor melder om at trafikken fra Flesland er innstilt inntil videre. Det betyr at alle avganger til felt som Statfjord, Gullfaks, Troll og Brage er utsatt. The post Været skaper trøbbel for helikoptertrafikken til Nordsjøen appeared first on SYSLA.

– Stadig mer tyder på at Høyre har blitt splittet i synet på den norske olje- og gassnæringen, sier Frps energipolitisk talsperson til NTB. Det hører til sjeldenhetene at Frp går til angrep på sin regjeringspartner Høyre. Halleland viser til flere enkeltutspill fra Høyre-representanter i det siste som på ulike måter har tatt til orde for å endre rammebetingelsene til næringen. Blant annet mener Høyres stortingsrepresentanter Stefan Heggelund og Tina Bru at partiet bør programfeste at norsk sokkel skal være utslippsfri innen 2035. – Sprer usikkerhet Unge Høyre vil på sin side verne deler av Barentshavet for olje- og gassvirksomhet og flytte iskanten sørover – noe Frp er imot. – Det er synd at bransjen hele tiden må forholde seg til nye enkeltutspill ifra stortingsrepresentanter, som i sum ikke bidrar til noe annet enn å spre usikkerhet innad i petroleumsnæringen, sier Halleland, som peker på at stadig flere store aktører flytter virksomheten sin vekk fra norsk sokkel. – Frp står alene igjen som den eneste forkjemperen for en fremtidig olje- og gassvirksomhet som minner om den vi har i dag. Over lengre tid har vi sett at Arbeiderpartiet tar gradvise skritt vekk fra oljearbeideren, og nå ser vi at krefter i Høyre ønsker å følge etter dem, hevder han. Høyre: – Sikrer næringen På landsmøtet til våren skal Høyre diskutere flere problemstillinger som er knyttet til det nye partiprogrammet som skal vedtas i 2021. En av disse er olje. I et diskusjonsnotat på Høyres nettsider heter det blant annet: Skal Høyre ta initiativ til å gjennomgå eksisterende rammebetingelser, sammen med oljenæringen, med hensikt å få utslippene ned? Og hvilke endringer kan i så fall være aktuelle? Stefan Heggelund avviser at dette er å vingle i oljepolitikken. – Jeg mener man med forslaget til programkomiteen gjør det motsatte av å spre usikkerhet. Vi sikrer næringen i møte med en global fremtid som stiller strengere og strengere klimakrav, sier han til NTB. Har gjort endringer Heggelund peker på at også dagens regjering har gjort endringer i oljepolitikken. – Det er første gang vi bruker virkemiddelapparatet slik at et oljeselskap kan bygge flytende havvindmøller. Det er bra, og det viser at endringer eller tilpasninger ofte er forutsigbart, ikke det motsatte, påpeker han. The post Frp ypper til oljestrid med Høyre appeared first on SYSLA.

– Jeg er godt fornøyd med at retten har konkludert med at min klient i praksis ble sagt opp av Saipem, sier Industri Energi-advokat Eyvind Mossige til Sysla. Stavanger tingrett avsa sin dom tirsdag denne uken. Saipem dømmes til å betale mannen drøyt 1,1 millioner kroner i erstatning for økonomisk tap. I tillegg er mannen tilkjent 50.000 kroner i oppreisning og 390.000 kroner i saksomkostninger. Dommen ble avsagt med to stemmer mot én. Mistet beinet Saken startet høsten 2014, da en boresjef i italienske Saipem ble alvorlig skadet i en motorsykkelulykke. Mannen måtte amputere høyre bein over kneet etter ulykken. Han var sykemeldt fram til sommeren 2015, før det ble inngått avtale om ulønnet permisjon til juni 2016. Oljearbeider fikk ikke jobbe etter å ha amputert beinet Etter amputasjonen fikk offshorearbeideren en tilpasset protese og startet opptrening med den. I april 2016 konkluderte en offshorelege med at mannen var “helsemessig skikket for arbeid offshore”. Erklæringen ble imidlertid ikke akseptert av Saipem, som ville gjøre egne vurderinger av mannens tilstand og arbeidsevne. Samtidig var det et spørsmål om hvorvidt protesen utgjorde en sikkerhetsrisiko fordi den inneholdt et batteri som kunne være eksplosjonsfarlig. Protesen ble imidlertid byttet ut med en helmekanisk type, og dermed var ikke det lenger et tema. Tok ut stevning Høsten 2017 fikk mannen svar fra bedriftshelsetjenesten i Saipem. Legen ønsket en ekstra vurdering fra Fylkesmannen i Rogaland, som kunne gi dispensasjon til arbeid offshore. Fylkesmannen besluttet i februar 2018 at mannen kunne få vanlig helseerklæring – noe han nok en gang fikk av petroleumslegen. Likevel uteble en konklusjon fra Saipem, som sa de ønsket mer dokumentasjon. Offshorearbeider fikk sparken da han nektet å barbere seg I januar i år innkalte mannens fagforening til forhandlinger med Saipem-ledelsen. Fagforeningen hevdet offshorearbeideren i praksis var oppsagt ettersom han ikke fikk jobbe og ikke fikk utbetalt lønn. Forhandlingene førte ikke til enighet, og 15. februar tok advokat Mossige ut stevning mot Saipem med krav om at oppsigelsen kjennes ugyldig. Samtidig krevde man en midlertidig beslutning om at offshorearbeideren kan gjeninntre som boresjef inntil saken er endelig avgjort. Skjeggsaken droppes – offshorearbeider enig med riggselskap Saipem tilbakeviste påstandene og hevdet blant annet at mannen sa fra seg stillingen som boresjef da han tok ut permisjon i 2015. Kravet om å gjeninntre i stillingen ble avvist. I sommer kom Stavanger tingrett med en midlertidig forføyning som gir mannen rett til å gå tilbake i stillingen som boresjef, en avgjørelse som ble anket og ennå ikke er endelig avgjort. Denne problemstillingen har ikke vært en del av rettssaken som ble avgjort denne uken. Advokat Eyvind Mossige. Foto: Jon Ingemundsen Stor belastning Dommen fra Stavanger tingrett konkluderer altså med at mannen i praksis ble oppsagt i juni 2018, og at oppsigelsen var ugyldig. Erstatningen på 1,1 millioner kroner er basert på inntektene mannen har gått glipp av siden da. – Vi skulle ønske at oppsigelsesdatoen ble satt enda tidligere, men er godt fornøyd med hovedkonklusjonen, sier advokat Mossige. – Min klient har gått uten lønn og arbeid siden 2016. Det har vært en stor belastning, forteller Mossige, som ikke har snakket med oljearbeideren etter at dommen ble klar. Boresjef truet med oppsigelse fordi han tok sommerferie Advokat Merete Furesund i advokatfirmaet Homble Olsby representerer Saipem i saken. – Jeg har foreløpig ikke fått satt meg skikkelig inn i dommen og ønsker derfor ikke å kommentere den nå, sier Furesund. Saipem har ankefrist 15. januar. Fristen er ekstra lang på grunn av juleferien. The post Saipem dømt til å betale millionerstatning til oljearbeider appeared first on SYSLA.

– Selskapsskatten viser hvor ekstremt oljeavhengige vi er blitt i Norge. Disse inntektene er gode å ha, og vil være gode å ha i en del år framover, men samtidig haster det med å bli uavhengige av denne type inntekter, sier nasjonal talsperson Arild Hermstad i MDG til Stavanger Aftenblad. 23 oljeselskaper på norsk sokkel betalte 147 milliarder kroner i skatt i 2018, ifølge tall fra Skatteetaten. Med det sto de for 63 prosent av den totale selskapsskatten i Norge. Les også: Negativ skatt for 25 oljeselskaper Styrt oljeavvikling Men de siste årene har det vært enkelte framstøt for å endre petroleumsskatten, som av enkelte har blitt ansett som for gunstig for selskapene. Senest i fjor åpnet KrF overfor Aftenbladet at partiet var villige til å se på endringer i skattesystemet, selv om dette kunne gi lavere investeringer i oljebransjen. SV og Venstre har tidligere vurdert det samme. Partiene Høyre, Frp og Ap har stått fast på dagens ordning. En del av bakgrunnen for innspillene om endring er at det hevdes at oljebransjen i for stort grad subsidieres av det offentlige. Et annet moment, som MDG framhever, er at endringer i skattesystemet også er en del av planen om å avvikle den norske olje- og gassvirksomheten. – Vi vil ikke ha mer leting, men vil fjerne hele grunnlaget for at refusjon skal gis. Et annet viktig incentiv er at vi vil doble CO?-avgiften på sokkelen, slik at vi nærmer oss svensk nivå på den. Samtidig med dette vil vi ha en styrt avvikling av sokkelen hvor vi begynner med en utfasingsplan, sier Arild Hermstad i MDG. For SV er tre punkt viktige når det snakkes om endringer i petroleumsskattesystemet: Avskaffe leterefusjonsordningen, fjerne friinntekten og øke CO2-avgiften. SV har tidligere foreslått at friinntekten fjernes fullstendig. Skeptikerne på sin side hevder at endringer vil medføre til underinvestering og at lønnsomme oljeutvinning blir liggende i bakken. MDG vil ha styrt oljeavvikling og fjerne leterefusjonsordningen. Her her Arild Hermstad, til høyre, sammen med Une Bastholm. Foto: Vidar Ruud Regnestykke fra UiS-professor Professor i petroleumsøkonomi Petter Osmundsen ved Universitetet i Stavanger forklarer til Aftenbladet de direkte effektene av dagens petroleumsskattesystem, hvor et konservativt anslag krever en realavkastning på 11 prosent. – For å oppnå 11 prosent etter skatt viser min beregning at prosjektet må levere en realavkastning før skatt på 15,6 prosent, sier Osmundsen. Prosjekter med avkastning lavere enn dette, som fortsatt gir meget solid samfunnsøkonomisk lønnsomhet, blir ifølge Osmundsen ikke gjennomført. Osmundsen påpeker at dette er en vridning som gir underinvestering, i tillegg til at det skjer en vridning ved at prosjekter som faktisk sanksjoneres blir underdimensjonert og gir for lav utvinningsgrad. Osmundsen sier at begge problemer kan løses ved at selskapene får trekke fra investeringene når de påløper. – Da kan friinntekten fjernes. Skattebetalingen går da opp, men kommer litt senere. Dette er fornuftig når selskapene har høyere avkastningskrav enn staten. Våre konkurrentland Storbritannia og USA har innført direkte utgiftsføring av utbyggingsinvesteringer, i tillegg til kraftige kutt i skattesatsene. Professor i petroleumsøkonomi Petter Osmundsen ved Universitetet i Stavanger har regnet ut at skattedenringer i friinntekten gir underinvestering i samfunnsøkonomiske lønnsomme prosjekter. Foto: Jarle Aasland Rammer statens inntekter Professor emeritus Thore Johnsen ved Norges Handelshøyskole, NHH, påpeker at en instramming skatteleggingen i oljesektoren vil få betydelige konsekvenser for Statens inntekter. Han viser til at dette vil redusere skatteinntektene fra oljeselskapene – skatteinntekter som i 2018 sto for nær totredjedeler av den totale selskapsskatten i Norge. – Det er klart at endringer vil slå direkte inn i statens skatteinntekter. På kort sikt, vil endringer i friinntekten føre til økte skatteinntekter, men det som ser ut til å glemmes helt i debatten om et såkalt nøytralt skattesystem, er at dette på lenger sikt vil få dramatiske konsekvenser i form av betydelig reduserte skatteinntekter, sier Johnsen til Aftenbladet. Johnsen begrunner dette med at dersom det blir mindre attraktivt å investere i oljesektoren og videreutvikle eksisterende felt, vil dette naturligvis også føre til reduserte skatteinntekter for staten. – Aktiviteten går ned. Flere felt vil bli ulønnsomme for oljeselskapene, selv om de ville vært lønnsomme for samfunnet. I praksis betyr dette at lønnsom olje blir liggende igjen i bakken, påpeker Johnsen, som understreker at skatteleggingen burde gått den andre veien. – Med tanke på den høye skattesatsen oljeselskapene har i Norge i dag, kan vi ikke snakke om at bransjen subsidieres. Dette er en misforståelse. For å kunne videreutvikle en moden norsk sokkel, burde det heller blitt gitt incentiver andre veien, med mindre skattepress på oljeselskapene, nettopp for å hindre at lønnsom olje for samfunnet ikke blir liggende i bakken, sier Johnsen. Oljeskatten, og hvorvidt den burde endres, har tidligere vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:  The post Petroleumsøkonom vil lette skattepresset på oljeselskapene appeared first on SYSLA.

– Vi operer på grensen av det teknisk mulige. Derfor er det ekstra gøy når vi når målene vi setter oss, og i tillegg borer den lengste brønnen selskapet noen gang har boret offshore, sier boresjef på Brage for Wintershall Dea, Mark Van Aerssen. Onsdag melder operatør Wintershall Dea at den siste brønnen som er boret fra Brage-plattformen har satt ny lengderekord for selskapet med en lengde på hele 9023 meter. Fakta Forlenge Lukke Bragefeltet Feltet ble funnet i 1980, og ble satt i produksjon i 1993 Brage-feltet er lokalisert i den nordlige delen av Nordsjøen, 125 kilometer vest for Bergen Wintershall Dea overtok som operatør etter Equinor, den gang Statoil, i 2013 Brønnen ble avsluttet 2000 meter under havoverflaten, ifølge selskapet. – Denne brønnen vil bidra til å forlenge produksjonstiden fra Brage-feltet, sier boresjefen videre. Se oversikt over årets oljefunn Brageplattformen i Nordsjøen, Foto: Wintershall Dea/Screenstory Forlenget levetid Brage-feltet ble oppdaget i 1980, og hadde opprinnelig en tiltenkt levetid til 2006. Ny teknologi har imidlertid utvidet levetiden flere ganger, og da Wintershall Dea overtok som operatør etter Equinor i 2013, ble levetiden utsatt til 2030. Les også: Nå har Brage-feltet produsert olje og gass i 25 år Nå håper Wintershall på å forlenge levetiden på Brage-feltet ytterligere. – Vi har som mål at Brage skal produsere utover 2030. Feltet har skapt verdier for partnerne og det norske samfunnet i mer enn 25 år allerede. Nå har vi som mål å forlenge verdiskapning fra Brage med enda flere år, sier Van Aerssen. The post 9000 meter lang brønn forlenger levetiden på Brage-feltet appeared first on SYSLA.

Meldingen kommer dagen etter at Equinor lanserte sine planer om nok en gang å forlenge levetiden til veteranen Statfjord A. – Lekkasjen ble oppdaget ved observasjon av olje på sjø ved Statfjord A-innretningen 26. november, opplyser Petroleumstilsynet tirsdag. Det ser hittil ut til at oljen kom fra en av cellene i betongunderstellet til Statfjord A, som er en av de eldste plattformene på norsk sokkel. – Utslippet ble raskt stanset. Utslippsvolumet er ifølge Equinor estimert til mellom 40 og 80 kubikkmeter olje. Granskingslaget fra Ptil skal bringe på det rene hendelsesforløpet og beskrive hvor ille det kunne gått. Dernest skal ansvar plasseres og nødvendige reaksjonsmidler eventuelt tas i bruk for å korrigere regelverksbrudd, om noen. Equinor har ikke lagt ut noen pressemelding om hendelsen ennå, eller svart på NTBs henvendelser. Les også: Equinors dødsdømte oljegigant Statfjord kan få nytt liv I mai i år stengte Equinor lastesystemet en periode ved Statfjord etter at det i forbindelse med lasting av olje mellom skip og bøye ved Statfjord-feltet 15. mai, ble observert olje på sjø. 7. juni ble store deler av personellet om bord på Statfjord A evakuert etter at et supplyskip traff plattformen om natten. Statfjord A var da i revisjonsstans, og det var derfor ikke produksjon på plattformen. The post Petroleumstilsynet gransker oljelekkasje fra Statfjord A appeared first on SYSLA.