Direktoratet har gått gjennom en rekke feil på anleggene de siste årene. Det at feilene ikke har blitt rettet etter gjentatte tilsyn, gjør at direktoratet nå reagerer. – Dette er et ledelsesspørsmål. Her er det noen som ikke har gjort jobben sin, sier Bjørn Bjørnstad, leder for tilsynsavdelingen i Miljødirektoratet, til Dagens Næringsliv. Bjørnstad sier til avisen at han nå sikter til ledelsen i selskapet, ikke bare ute på installasjonene. – Hele norsk sokkel – Bruddene på regelverket som vi har avdekket, skjer på felter i hele norsk sokkel. Derfor vil vi snakke med ledelsen i Equinor, som har mandat til å håndtere og rette opp dette. Vil vi at de skal redegjøre for hvorfor det er blitt slik og hva de skal gjøre for å bedre situasjonen, sier Bjørnstad. Equinor sier at de vil svare på spørsmålene fra direktoratet. – Vi har mottatt brevet fra direktoratet. Spørsmål som direktoratet ønsker besvart, er det viktig for oss å oppklare og få redegjort for, sier pressetalsmann Morten Eek i Equinor til DN. The post Miljødirektoratet kaller Equinor-ledelsen inn på teppet appeared first on SYSLA.

Det fremkommer i en børsmelding torsdag. Britiske Caltec Production Solutions Ltd. er en verdensomspennende leverandør av løsninger innen olje- og gasspoduksjonsforbedring (IOR), som brukes til å øke produksjonen fra olje- og gassfeltbrønner. – Vi tror at Caltec sin overflate jetpumpe-teknologi kombinert med konstruksjons- og engineering kapasiteten til Endúr Energy Solutions vil kunne være en viktig pådriver i IOR-markedsområdet fremover. Vi er alltid på jakt etter teknologi som kan forbedre ytelsen og minimere våre kunders karbonavtrykk, sier fungerende toppsjef Eirik Berge i Endùr Energy Solutions. Ifølge Endùr har det britiske selskapet de nå kjøper utført 150 vellykkede installasjoner i det internasjonale markedet siden 2009. På kundelisten står blant annet Saudi Aramco som største kunde, men også Shell, BP, Exxon og flere store operatørselskap. Les også: Endúr har fått kontrakt på bygging av to fôrbåter Transaksjonen er planlagt ferdigstilt i fjerde kvartal 2019, men avhenger blant annet av styregodkjenning. – Teknologien vil åpne for både forbedret produksjon, utvidet økonomisk levetid for felt og redusert miljøpåvirkning, sier Caltec-sjef Najam Beg. Les også: Endúr Energy Solutions med klare vekstambisjoner for 2019 11,2 millioner Onsdag la Endúr frem en investeringspresentasjon hvor det kommer frem at Endúr vil betale 0,95 millioner pund, tilsvarende om lag 11,2 millioner norske kroner for 77,78 prosent av Caltec Production Solutions. Endúr Energy Solutions har hovedkontor i Stavanger og er et heleid datterselskap av det børsnoterte Endúr ASA. I fjor høst ble det klart at Bergen Group og oljeserviceselskapet Endúr Fabricom skulle slås sammen. Senere skiftet det nye selskapet navn til Endúr ASA. The post Endùr kjøper oljeserviceselskap appeared first on SYSLA.

Det var i 2015 at den tidligere Equinor-ansatte ingeniøren pådro seg en håndskade da han skulle flytte to kasser med dokumenter på jobb. Mannen ble bedt om å hjelpe til da naboavdelingen skulle flytte. To kasser som tilhørte hans avdeling sto igjen i naboavdelingen og måtte hentes for å unngå makulering. Mannen bestemte seg derfor for å flytte kassene selv. På vei ut av døren traff dørhåndtaket armen hans slik at hånden kom i klem. Ingeniøren mistet dermed grepet og prøvde å ta imot å ta imot kassene som veide opp mot 30 kilo med motsatt hånd, noe som førte til at leddbåndet røk. Verken forsikringsselskapet Storebrand eller NAV mente det var snakk om en arbeidsulykke og ville ikke godkjenne hendelsen som en yrkesskade. Vedtaket ble videre påklaget til Trygderetten som senere stadfestet NAVs vedtak. Saken endte til slutt i Bergen tingrett. Varsler omkamp I oktober fikk mannen medhold i at skaden skulle regnes som en yrkesskade. Storebrand er imidlertid uenig i dommen, og besluttet nylig å anke til lagmannsretten, skriver Teknisk Ukeblad. – Min klient har anket saken for å få en avklaring rundt de prinsipielle spørsmålene vi mener saken reiser, skriver forsikringsselskapets advokat, Lars-Christian Axelsen i advokatfirmaet Riisa til nettstedet. Klienten Storebrand utdyper ovenfor TU: – Vi er uenig i rettens avgjørelse. Med denne dommen fastslår retten at saksøker har vært utsatt for en hendelse som må anses som en yrkesskade i lovens forstand. Vi mener den bygger på en uriktig forståelse av faktiske forhold og relevante rettsregler, forteller Vibeke Hansen, kommunikasjonsdirektør i Storebrand. Les også: Idar la seg ut med Equinor-ledelsen. Nå skal saken opp for retten. – Kunne bedt om hjelp I dommen mente tingretten at ingeniørens forklaring stemmer overens med tidsnære bevis fra fagfolk. Legen som opererte mannen har i retten forklart at skaden ikke er forenelig med slitasje eller belastning over tid, men har oppstått brått og uventet. For at hendelsen skal gi rett til yrkesskadeerstatning må det nemlig foreligge en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid. Slike forhold mener ikke Storebrand at det foreligger i saken. I tingretten hevdet også forsikringsselskapet at flyttingen av kassene ikke var utenfor mannens arbeidsoppgaver, slik han selv mener, og at han kunne bedt andre kolleger om hjelp for å redusere skaderisikoen. Tingretten slo imidlertid fast at det forelå en «plutselig og uventet ytre hendelse», og at vilkårene for arbeidsulykke og yrkesskade dermed var oppfylt. – En belastning På ulykkestidspunktet var mannen ansatt i en landbasert stilling med noe reising offshore, men etter skaden har han vært ute av stand til å jobbe offshore. – Det er selvfølgelig en belastning når en dom ankes og man må gjennom en ny hovedforhandling, men det er lite man kan gjøre med dette, forteller ingeniørens advokat, Bjørn Eirik Ingebrigtsen til Teknisk Ukeblad. Det er ennå ikke kjent når saken skal behandles av lagmannsretten. The post Fikk medhold i yrkesskade da leddbåndet røk – nå anker forsikringsselskapet dommen appeared first on SYSLA.

Det ble klart i forbindelse med at riggselskapet la frem sin kvartalsrapport torsdag. – Jeg har vært aktivt involvert i Seadrill i 14 år siden etableringen. Selv om jeg nå har valgt å bruke mindre tid i styret, vil min involvering og sterke støtte til Seadrill forbli uforandret, skriver Fredriksen i en melding. John Fredriksen er fra før styreformann i Frontline og styremedlem i Golden Ocean Group. Glen Ole Rødland tar over som ny styreleder med umiddelbar virkning. – Det er en ære å bli en del av Seadrill. Det er et selskap som har et enormt potensial, en innovativ tilnærming til fremtidens industri og flotte folk. Jeg ser frem til å være en del av teamet og hjelpe Seadrill til å bli det beste selskapet det kan være, sier Rødland. I tredje kvartal leverte riggselskapet et driftsresultat på minus 58 millioner dollar. Driftsresultat før av- og nedskrivninger (ebitda) endte på 85 millioner dollar, mens driftsinntektene beløp seg på 367 millioner dollar. Ved utgangen av september hadde selskapet en ordrebok på om lag 1,8 milliarder dollar. Den økonomiske utnyttelsen var på 93 prosent i perioden. The post Fredriksen går av som styreleder i Seadrill appeared first on SYSLA.

Tirsdag startet den to dager lange olje- og gasskonferansen i regi av LO på Clarion hotel i Stavanger. Allerede tirsdag ettermiddag var det duket for panelsamtale. Deltakerne, Jonas Gahr Støre (Ap), næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H), LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og NHO-leder Ole Erik Almlid tok alle til ordet for at oljenæringen, og teknologien næringen besitter, er svært viktig for at Norge skal klare det grønne skiftet. – Vi er nødt til å legge til rette for ny aktivitet i olje- og gassnæringen for å bevare kompetansen. Hvis ikke kommer næringen til å forvitre. Vi er helt avhengige av kompetansen for å møte utfordringene, sier Røe Isaksen. Kommentar: «Vi trenger en ny norsk olje- og gassfortelling» Løsningen De fire i panelet omtalte det som helt feil å sette en dato for når oljekranen skal stenges. – Stenger vi oljekranen setter vi samtidig en stopper for miljøene som gjør oss i stand til å klare det grønne skiftet. Norsk olje og gass er en del av problemet, men det er også en del av løsningen, sier næringsministeren og høster applaus i salen. Jonas Gahr Støre er enig. – Vi skal ikke avvikle, men utvikle olje- og gassnæringen. På norske arbeidsplasser har jeg ikke møtt klimafornektere. Alle vet at vi må gjøre noe for å nå målene i Parisavtalen, men vi når ikke målene ved å legge ned en næringen. I stedet må vi utvikle den, sier Gahr Støre. LO-leder Hans-Christian Gabrielsen (bak) mener at stabile rammevilkår er viktig for å sikre utvikling i næringen. De andre i samtalepanelet sa ikke imot ham. Foto: Jarle Aasland Karbonfangst og lagring NHO-sjef Ole Erik Almlid mener at vi i fremtiden står overfor tre «megautfordringer». – For det første må vi ha nok jobber, og også nok lønnsomme jobber som sikrer velferdsstaten vår. Dernest må vi sikre at vi har nok kompetanse. Den tredje utfordringen er klimautfordringen. Den må løses, sier Almlid. Han mener at en storstilt satsing på karbonfangst og lagring (CCS) i 2020 vil bidra til at klimamålene nås. – CCS kan bli en gave fra oss til verden. Det kommer til å koste, men vi kan her gå foran og vise at det lar seg gjøre. Dette vil skape jobber, sikre teknologisk utvikling og gjøre at vi når klimamålet, sier NHO-sjefen. Les også: Ny rapport: Produsentlandene sprenger klimabudsjettet Stabile rammevilkår Det var satt av én time til panelsamtalen, og ytterligere en halvtime til spørsmål fra salen. På et tidspunkt var det flere titalls hender i været. Fra salen ble det blant annet påpekt at de fire i panelet først og fremst snakket om hva Norge kan gjøre i klimasaken. Det til tross for at det vi slipper ut, som Støre sa det tirsdag, bare er en promille i den globale ligningen. – Det er i denne teknologien pengene ligger. Vi kan uansett ikke sette Parisavtalen på vent, sier Støre. På spørsmål om rammevilkår for næringen, svarer LO-leder Hans-Christian Gabrielsen følgende: – Vi må ha stabile rammevilkår. Det er viktig for utviklingen. – Jeg er optimist, legger han til. The post Advarer mot å redusere oljeutvinningen raskt appeared first on SYSLA.

Ein må nemleg ti år tilbake for å finne ein periode med fleire sysselsette enn det er akkurat no. Talet på innleigde arbeidarar har sprengt kapasiteten i brakkebyen på Kjøtteinen på Stord, og ført til at ein har måtta innlosjere fleire hundre på Heiane. – No har me i overkant av 5000 involverte i prosjekta våre. Dette inkluderer eigne tilsette, samarbeidspartnarar, underleverandørar og innleigte. Nokon er heime i rotasjon, men for tida er det omlag 3000 personar her. Me er i det me kan kalle ein bemanningstopp, med veldig høg aktivitet på Njord som no er i sluttfasen, seier mellombels verftsdirektør Terje Johansen. – Me må tilbake til 2008-2009 for å finne eit år med fleire folk i sving enn kva det er no. – Korleis merkar ein dette i praksis? – Det me merkar mest utad er at me har gått ut over leirkapasiteten på området, som er kapasitet for drygt 1000. Me har jo difor utvida kapasiteten med ein ekstra leir på Heiane med 350 og har no hotellkapasitet for over 1400. I tillegg har jo kundane stort belegg på hotella. Det er mykje folk som bur her no, seier Johansen. Blir markant færre til neste år Frå utsikten til verftsdirektørkontoret er det kanskje ikkje like lett å fatte at det i løpet av eit døger er 3000 mann i sving på det store verftsområdet. Svære modular til Johan Castberg er begynt å fylle opp området utanfor produksjonshallane, men det er tynt mellom folka. – Ser me ut vindaugene her, så ser me ikkje dette. Dei er spreidt ut over og jobbar i fabrikasjonshallar, lagerhallar og om bord på Njord. Kakefest på Kværner Stord då Johan Castberg-kontrakten vart delt ut. Foto: Øyvind Sætre. Av dei over 5000 som no er i sving er rundt halvparten innleigde arbeidarar, for det meste polakkar. Men den nyleg oppførte brakkebyen på Heiane Vest kjem ikkje til å vere i bruk særleg lenge. Om eit halvt år trur Johansen den vil stå tom. Når Njord-plattforma skal bli levert mot sommaren 2020 blir det nemleg eit aldri så lite antiklimaks på Kjøtteinen. – Det er klart at det vil merkast. Det er eit stort prosjekt som forsvinn, sjølv om me også vil ha litt folk offshore. I ein presentasjon som Kværner nyleg haldt under frokostmøtet til Stord næringsråd blei det vist fram ein graf som kanskje fekk nokon til å heve litt ekstra på augebryna. Spådomen synte at talet på sysselsette til neste år kan falle markant, til under halvparten av kva det er i dag. – Desse prognosane er nokså usikre, og ein bør eigentleg oppdatere dei kvar veke. Det kjem ofte tilleggsarbeid, og det plar vere meir arbeid enn kva prognosane seier. Johansen meiner det er for tidleg å snakke om permitteringsspøkelset, men han viser til at også konsernsjef Karl-Petter Løken har uttalt at Kværner kjem til å gå på ein brems i 2020. Satsar på flytande produksjonsskip Han er meir interessert i å snakke om det som er definert som eit av Kværner sine nye satsingsområde, nemleg flytande produksjonsskip, også kalt for FPSO’ar. Kværner har i løpet av heile si historie levert fleire flytande produksjonsskip: Norne, Åsgard A og Skarv, som alle har vore prosjekt på Stord. I tillegg har selskapet FPSO-prosjekt som Triton, Jotun og Sea Rose på referanselista si. No er arbeidet med den sjuande FPSO’en, Johan Castberg, i full gang. Den store kaiutvidinga som no er i full gang, gir Kværner høve til å drive ein slags samlebandproduksjon av flytande produksjonsskip. Ein kan kalle det ein FPSO-fabrikk. Johansen kan avsløre at Kværner no har trua på at det vil komma ei rekkje FPSO-ar ut på anbod framover, som alle kan gje moglegheiter for arbeid på Stord. – Det ligg fleire ikkje-namngjevne FPSO’ar i marknaden, der ideen er å produsere desse i rekkjefølgje. Det gir ein kopieffekt og synergieffekt som vil gi ein betydeleg innsparing av kostnadane. Den nye kaien til Kværner vil vere optimal til produksjon av flytande produksjonsskip. Det kan det bli fleire av i åra som kjem. Skisse: Kværner Noko meir konkret enn dette kan ikkje verftsdirektøren vere, men han stadfestar at kvart av skipa vil vere samanliknbare med Johan Castberg. – Dette er prosjekt som er samanliknbare med Castberg, og som er meint å operere i den nordlege halvkule. I tillegg til dette har det vore spekulasjonar på om Kværner vil få jobben med å produsere eit flytande produksjonsskip for Aker Energy i Ghana. – Det kjem eventuelt i tillegg, seier Johansen. – Hywind er berre smaken 100-jubilanten sikra seg også sin første kontrakt innan det som også er definert som eit satsingsområde: nemleg havvind. Hywind-kontrakten som Kværner fekk for få veker sidan er ikkje den største når det gjeld årsverk, men den markerer eit symbolsk viktig gjennombrot. – Denne kontrakten er definitivt mindre arbeidsintensiv. Me har estimert at det ligg 250 Kværner-årsverk i den kontrakten. – Men dette er berre smaken. Me har ambisjonar om at dette segmentet skal vekse betydeleg. Då er denne kontrakten ekstra viktig, fordi det markerer eit gjennombrot. Verdas nest største løftefarty, Saipem 7000 sto klar til å montere vindturbinar frå Kværner Stord i 2017. Snart blir det ny vindtuburbin-produksjon på verftet. Foto: Jonas Sætre/Stord24 Johansen viser til at Hywind-kontrakten ikkje omfattar meir enn betongfundament til elleve havvindmøller. Ein stor, fullskala vindpark er gjerne ti gonger så stor, og omfattar 100 til 120 fundament. I tillegg posisjonerer Kværner seg for å byggja såkalla omformarplattformar. Dette er prosjekt som har mykje til felles med olje- og gassplattformer, og som Kværner har gode føresetnader for å levere. – Då snakkar ein størrelse som svarar til ein stor plattform med understell. Historisk sus Når Kværner har ambisjonar om å vekse omsetnaden til over 10 milliardar, vil havvindsatsinga utgjere ein vesentleg bit av dette. Kor lenge Johansen skal sitje på verftsdirektørkontoret før den nyutnemnde direktøren Jarle Henriksrud tek over er ikkje heilt klart, men det blir godt ut i neste år. Johansen, som sjølv har vore 30 år i Aker/Kværner-systemet, trivst godt der han sit. – Eg synest det er veldig hyggeleg. Det er ein spennande og krevjande jobb, og ein funksjon med litt historisk sus. Det er klat det ligg litt prestisje i å sitje her og ha eit så stort og uvant kontor. Men eg har vore ein del av leiargruppa og sete tett på tidlegare direktør Steinar Røgenes, så sånn sett var ikkje dette noko sjokk. The post Kværner vil ha serieproduksjon av flytande produksjonsskip på Stord appeared first on SYSLA.

Equinor har satt igang et overvåkningsprogram for undersøke grunnvannet på Bahamas i områder som ble påvirket av oljeutslippet i forbindelse med orkanen Dorian. Brønnene dekker områdene som er berørt av utslippet, sier pressekontakt Eskil Eriksen i Equinor til Sysla. De første testene fra 22 overvåkningsbrønner viser at det ikke er tegn til forurensning i grunnvannet. Selskapet vil bore flere grunnvannsbrønner fremover. I tillegg vil en uavhengig analyse av prøvene gjennomføres av myndighetene på øyen, opplyser selskapet på sine nettsider. Les også: Equinor-olje truer grunnvannet på Bahamas “Det er ingen påviselig konsentrasjon av petroleumshydrokarboner og ingen påviselige konsentrasjoner av benzen, toluene, etylbenzen eller xylene”, skriver selskapet. Undersøkelsene finner imidlertid betydelig inntrengning av sjøvann i grunnvannet etter orkanen. Undersøkelsene viser også at grunnvannet ikke strømmer i retning bebyggelsen i området, heter det. Les også: Mener Equinor slipper unna etter oljeutslipp på Bahamas Equinor opplyser videre at den frien oljen på og rundt terminalen er samlet opp, og tungt maskineri som har blitt benyttet nå demobiliseres. Fremover vil fokuset i opprydningsarbeidet være å rydde i skogområdene nord-øst for terminalen. Både overvåkingen av grunnvannet og oppryddingen vil fortsette inn i 2020, skriver selskapet. Ifølge Equinors nyeste anslag ble det sluppet ut 55.000 fat olje fra anlegget under orkanen. Lokale miljøgrupper har vært bekymret for at oljen skal forurense grunnvannet på øyen, en bekymring Equinor har hatt forståelse for. The post Grunnvannet ikke forurenset etter Equinor-utslipp på Bahamas appeared first on SYSLA.

– Det er alltid noen som blir vinneren og taperen når kontrakter skal tildeles. Vi hadde håpet at vi fikk en større andel av det totale arbeidsomfanget, sier administrerende direktør i Oceaneering Asset Integrity, Erik Hestnes Sæstad, som var et av de fire selskapene som ble tildelt ny rammeavtale med den norske oljegigante, Equinor. Les mer om Equinor-avtalene her: Fire selskap deler på Equinor-milliarder 300 millioner Oceaneering Asset Integrity har kontor i Bergen, Trondheim og Stavanger, og bistår Equinor og andre virksomheter med inspeksjonstjenester som er med på å sikre anleggene både på land og offshore. De inngikk den første rammeavtalen med Equinor i 2009, og siden har avtalen blitt reforhandlet. Sæstad anslår at avtalene har hatt en samlet verdi på rundt 1 milliard kroner. Oceaneering Asset Integrity har fått ansvar for anleggene Kårstø, Sture, Kollsnes, Hammerfest LNG, Nore, Aasta Hansteen og Johan Castberg. Den nye rammeavtalen er på 300 millioner kroner og vil gjelde fra 1. januar 2020. Avtalene har en fast periode på seks år, og to opsjoner på fire år. Nedbemanning Equinor skriver i en pressemelding fredag at den totale verdien, inkludert opsjoner, er anslått til i overkant av 3,5 milliarder kroner. Arbeidsomfanget sysselsetter om lag 300 til 400 personer årlig. – Det er bra å bli tildelt ny kontrakt, men vi hadde håpet på et større omfang slik at vi hadde sikret tilstrekkelig sysselsetting for vårt personell som jobber på dagens kontrakt. At Equinor fordeler arbeidsomfanget på flere er forståelig og forventet og sikrer konkurranse i markedet, sier Sæstad, og legger til: – Avtalens verdi vil mest sannsynlig føre til en nedbemanning for oss. Derfor opplever vi ikke dette som noen gladsak. Selskapene som får nye rammeavtaler med Equinor er Aker Solutions, IKM Operations, Axess og Oceaneering Asset Integrity. Her er Erik Hestnes Sæstad, administrerende direktør i sistnevnte selskap. Foto: Marie Von Krogh Møte med ansatte Hvor mange som vil miste jobben som følge av kontraktens volum, vil ikke Sæstad si noe om på nåværende tidspunkt. – Vi skal ha et møte med våre ansatte mandag, og jeg ønsker ikke å komme med flere detaljer før de er informert. Selskapet har tidligere gjennomført flere nedbemanninger som resultat av oljeprisfallet sommeren 2014. For tre år siden måtte selskapet nedbemanne med 150 ansatte som følge av redusert aktivitetsnivå i bransjen. På overtid Sæstad forteller at det var forventet at avtalen ville ha en betydelig lavere verdi enn den forrige, blant annet fordi tildelingen ble vesentlig forsinket. – Når prosessen tar såpass mye lenger tid skaper det stor usikkerhet i organisasjonen og setter oss i vanskelig situasjon i og med at nåværende kontrakt utløper ved årsskiftet. – Hva betyr det at avtalene ble utsatt? – Det betyr at vi får alt for liten tid til omstilling og informasjon og dialog med våre ansatte. The post Selskapet får avtale med Equinor på flere hundre millioner – likevel må de nedbemanne appeared first on SYSLA.