Fredag morgen fikk en flytedokk i Hirtshals kraftig slagside, med den norske fiskebåten Hardhaus inni.
Båten, som var inne til maling og klassing, har ligget delvis under vann i dokken gjennom helgen, men er nå flytende.
– Den har vært nede og vil bli slept til kai snareste. Nå handler alt om å redde Hardhaus, sier den danske verftsdirektør Rasmus Brohus i Hirtshals Yard.
Fiskebåten lå i flytedokken Nordsøkatedralen uten bunnventiler, som var tatt ut for vedlikehold. Fredag gikk dykkere ned for å plugge ventilene.
– Det er ikke veldig gøy. Vi lever ikke for dette. Det er en meget ubehagelig situasjon, sier Brohus.
Her krenger dokken:
Ute av drift til jul
På Hirtshals havns webkamera kan man se at dokken får slagside mellom klokken 04.30 og 05.00 fredag morgen. Mandag formiddag står dokken stadig på skeive.
Inne i Nordsøkatedralen hadde Hardhaus fått ytterligere slagside, og krenget 40-50 grader babord, anslo skipper Ole Inge Møgster fredag kveld.
Fiskebåten fra Austevoll har fått vanninntrengning i maskineriet, som følge av uhellet. Den kan ikke kjøre for egen maskin, forteller reder i Hardhaus, Inge Møgster, til Sysla.
– Vi har tettet bunnventilene og lenset i helgen. Nå flyter den for egen del, og vi gjør nødvendige tiltak for å begrense skadeomfanget, sier Møgster.
Mannskapet på båten har fått beskjed om at Hardhaus sannsynligvis vil være ute av drift frem til jul.
– Vi skulle fiske makrell og sild, og har en god del kvoter. Vi jobber med direktoratet for å finne ut hva som er lov og ikke lov. Det finnes havarikvoteordninger som kan brukes i slike høve, sier Møgster.
Foto: Hardhaus
Venter på flytekran
Han betegner skadene som omfattende, og har overlevert forsikringssaken til Hirtshals Yard. Verftet har satt forsikringsselskaper på saken, men sier at det ikke er noe klart bilde over kostnadene.
– Det er fortsatt bergningsarbeid, og vi venter på en flytekran som kommer i løpet av dagen. Den ligger utenfor Skagen nå, og er på vei, sier Rasmus Brohus.
Hardhaus har for øvrig kjøpt en ny båt, som skal erstatte dagens Hardhaus våren 2020. Båten er under bygging i Tyrkia.
Les også: Slik påvirkes norske redere av Tyrkia-krisen
Flytedokken i Hirtshals havn veltet i morges.
Et skip er fanget inni dokken, skriver danske medier.
Sysla får bekreftet at det er fiskebåten Hardhaus som står i flytedokken.
– Ja, vi er på vei ned der nå. Vi har ikke så mye detaljer ennå, men er klar over at dokken har seget skjev. Vi har ingen tilbakemelding på om ting er under kontroll, så vi er redde for konsekvensene, sier reder Inge Møgster i rederiet Hardhaus.
Den norske fiskebåten var inne for maling og klassearbeid, og har stått i dokken i halvannen uke. Den skulle være ferdig neste onsdag.
– Det er en kjedelig situasjon, selvfølgelig, men nå med uvisse konsekvenser. Vi får se hva som skjer utover dagen, men vi er bekymret, sier Møgster.
Tok inn vann
Ifølge avisen Nordjyske var det ingen personer inne i flytedokken da ulykken skjedde. Dansk TV2 skriver at den har tatt inn vann og veltet til den ene siden.
– Vi prøver å få styr på situasjonen. Vi arbeider med å få båten ut nå, sier Rasmus Brohus, administrerende direktør på Hirtshals Yard til Sysla.
ESA oppfordret i mars Norge til å åpne for mer konkurranse. Norske myndigheter fulgte opp med å lyse ut tre kontrakter for kystruten på anbud.
To selskaper skal nå dele disse kontraktene mellom seg.
Rederiet Havila, som holder til i Fosnavågen på Sunnmøre, har fått en kontrakt på fire ruter, mens Hurtigruten AS skal betjene de sju resterende rutene.
Staten kompenserer selskapene for å sikre avganger med daglige stopp i 34 havner fra Bergen til Kirkenes året igjennom, og vil betale selskapene om lag 8 milliarder kroner til sammen.
Etter at staten åpnet for konkurranse om kystrutene mellom Bergen og Kirkenes, utgjør ikke avtalene statsstøtte. EØS-avtalen tillater imidlertid at staten kompenserer selskaper for å tilby tjenester som markedet selv ikke leverer, slik tilfellet er for kystruten.
Avtalene gjelder fra 1. januar 2021 og går over ti år.
Tyrkia er et yndet land for norske redere. 9 av 25 norske fiskebåter som ble bestilt fra 2015 frem til februar, skulle bygges ved tyrkiske verft, ifølge Oddgeir Refvik, daglig leder i Norsk Skipsfarts Forum.
Men nå er landet i økonomisk krise.
Mens en kunne få fem lira for én euro i mai, får du nå syv lira for en euro nå. Børser i resten av verden faller sammen med Tyrkia, om enn ikke i samme styrke.
Langs norskekysten, fra Sunnmøre til Florø og Austevoll, sitter redere og følger situasjonen tett.
– Vi var nede rett før helgen, og uroen var pågående. På verftet virket de derimot rolige, ettersom våre kontrakter er inngått i euro og kroner. Men det er klart at ting kan eskalere ytterligere, sier reder Inge Møkster i austevollrederiet Hardhaus.
Han har bestilt en ny fiskebåt, «Hardhaus», som bygges ved Cemre Shipyard i Marmarasjøen.
Nye Hardhaus. Illustrasjon: Salt Ship Design AS
Tyrkia-krisen
Det er vanlig for selskaper å betale for slike store oppdrag i en sikker valuta, som euro eller dollar.
I et land med tradisjonelt ustabil politisk styring, er den tyrkiske liraen ikke en slik sikker valuta. Det er tross alt bare 13 år siden tyrkerne strøk seks nullere fra valutaen. Sakte, men sikkert har den sunket i verdi de siste årene, og etter at handelsunderskuddet hopet seg opp i år, har inflasjonen gått i været.
Lira mot euro i år. Mandag fikk du nesten åtte lira for én euro, mot 4,5 i begynnelsen av året. Kilde: Den europeiske sentralbanken
Det hele toppet seg med at Donald Trump fredag ville doble tollen på tyrkisk stål og aluminium etter at en amerikansk pastor er fengslet i Tyrkia. Trump søker pastoren utlevert, mens Tyrkia nekter, og vil ha den kupp-mistenkte Fethullah Gülen, som er i eksil i USA, i bytte.
Mandag morgen åpnet liraen med et 20 prosents fall i verdi sammenlignet med euro. Tirsdag steg liraen igjen med 4,5 prosent.
Ervik
Også Ervik har to autolinebåter under bygging i Tyrkia. Stig Ervik, konsernsjef i rederiet, forteller at de også stiller garantier for ferdigstillelse. De betaler inn tre avdrag på ti prosent av totalsummen under bygging – et ved byggestart, et annet midt i bygging, et tredje ved sjøsetting, og de resterende 70 prosentene når båten er ferdigstilt.
– De får beløpet, men garanterer at vi får pengene tilbake dersom skipet ikke blir ferdgstilt. Dette er betalt i euro, dollar og norske kroner. Dermed merker ikke vi så mye til den krisen, sier Ervik.
Erviks Frøyanes Junior bygges i Tyrkia, og skal leveres i årsskiftet 2019/2020. Illustrasjon: Marin Teknikk
For verftet sin del, vil de selvsagt fortsette å betale arbeiderne i lira. Arbeiderne igjen har sine utgifter i den samme valutaen.
– Arbeidstakerne vil få det samme betalt i lira, men den er verdt mindre, sier Ervik.
– De vil vel måtte be om en lønnsøkning når de mister kjøpekraften sin?
– Det skal jeg ikke se bort ifra. Vi skal møte verftet neste uke.
Tyrkia-ekspert: Verftene vil være der
Ståle Knudsen, professor i sosialantropologi ved Universitetet i Bergen, har forsket på Tyrkia i 20 år. Han sier at den økonomiske situasjonen i Tyrkia er spesiell, men at det ikke får følger for norske redere når de betaler i euro og dollar.
– Verftene vil være der, arbeiderne vil være der, og myndighetene oppfordrer stadig utenlandske selskaper til å gjøre investeringer i Tyrkia. En stor lønnsøkning for tyrkiske verftsarbeidere er heller usannsynlig, da arbeidere på verft er dårlig organisert, og ikke har så mye makt. Tyrkiske verftsarbeidere, som tyrkere flest, må nok belage seg på en reallønnsnedgang, sier Knudsen.
Cemre skipsverft. Foto: Kjetil Haanes/Nett.no
– Risikoen for politisk uro er derimot til stede, selv om det nok ikke er snakk om en politisk kollaps og store opptøyer. Vanskeligere tider og noe mer uro er mer sannsynlig.
Ferger under bygging
To av Fjord1 sine nye nullutslippsferger bygges på Cemre Shipyard i Tyrkia, hvor en av dem allerede er sjøsatt. Administrerende direktør i Fjord1, Dagfinn Neteland, sier at det ikke er noen krise for dem, og at de avventer situasjonen.
– Det er ingen lett situasjon, men akkurat nå er vi helt rolige. Dette er en mye større sak enn norske skip. Vi er opptatt av at verftene kan levere båter, og så langt har vi ingen indikasjoner på at det ikke skjer, sier Neteland.
Han vil ikke fortelle hvilken valuta de bruker for å betale for båtene.
Grafen viser hvor mange lira man har fått for én euro siden den nye liraen ble innført i 2005, og frem til 13. august 2018. Kilde: Den europeiske sentralbanken
Kjell-Gunnar Hoddevik i Atlantic Longline, sier at de har låst seg til dollar og euro når de skal betale for sitt nye hybride linefartøy, som bygges på Tersan-veftet.
– For oss er det jo gunstig at hotellovernattinger blir billigere. Sist vi var der nede kostet en lira to norske kroner, mens den var nede på 1,30 kroner da jeg var der nettopp. Dermed er det billig å reise dit. Men de store kostnadene med selve byggingen har vi låst, da vi søkte forutsigbarhet. Verken vi eller banken ville spekulere, sier Hoddevik.
Nyheten ble sluppet på Yaras anlegg i Porsgrunn onsdag ettermiddag, med statsminister Erna Solberg til stede.
Avtalen er ifølge NTB på 250 millioner kroner. Etter planen skal skipet være klart for sjøsetting allerede i 2020, og være selvkjørende innen 2022.
Vard Brevik er strålende fornøyd med kontrakten.
– Med lang erfaring i å bygge skreddersydde, spesialtilpassede skip, er vi begeistret over å få muligheten til å bygge verdens første selvkjørende og elektriske kontainerskip, sier konsernsjef Roy Reite i Vard til NTB.
Gjødselprodusenten Yara og Kongsberg Gruppen står bak nyvinningen. Yaras mål med prosjektet er å frakte gjødsel mellom Yaras fabrikk på Herøya og havnene i Brevik i Larvik til sjøs, i stedet for å kjøre trailerlass.
Dette skal gjøres autonomt og helelektrisk.
Ved hjelp av GPS, radar, kameraer og sensorer skal skipet etterhvert kunne navigere rundt annen båttrafikk og legge til og fra kai helt på egen hånd.
Dette er ruten fartøyet skal seile. Illustrasjon: Kongsberg
Forsinket flere ganger
Flere har derfor fulgt prosjektet med argusøyne, da skipet representerer en ny retning innen skipsfart. Skipet har blitt forsinket, og man har ventet på nyheten om hvor prestisjeskipet skal bygges.
I forrige uke sa prosjektsjefen i Yara, Bjørn Tore Orvik til Sysla at de var kommet langt i prosessen, men at de ikke kunne kunngjøre noe før kontrakten var inngått.
I juni sa Orvik til Nett.no at seks verft har regnet på prosjektet, og flere av dem var norske verft. Da skulle det bare være få dager igjen til nyheten ble annonsert.
Melding fra Sysla: Autonome skip er i vinden. Dette blir tema på Sysla Live: Ocean 2018 i Bergen 18. september. Les mer og skaff deg billetter her.
Les også: Dette selvkjørende norske skipet vekker oppsikt
– Upløyd mark
Fakta
Yara Birkeland
Kapasitet: 120 20-fots kontainere
Lengde: 79,5 meter
Bredde: 14,8 meter
Dyptgående fullastet: 6 meter
Marsjfart: 6 knop
Maksfart: 13 knop
Dødvekt: 3200 tonn
Batterikapasitet: 7 – 9 MWh
Kilde: Kongsberg
Det er ventet at skipet vil koste om lag 25 millioner dollar, noe som er cirka tre ganger så dyrt som et skip på samme størrelse. Driftskostnadene vil derimot bli kuttet med 90 prosent, ettersom det vil ha elektrisk fremdrift og ingen mannskap.
Prosjektet er et samarbeid mellom Yara, Kongsberg Gruppen og DNV GL. Kongsberg vil levere de tekniske løsningene om bord, men hvem som skal drifte det etter hvert mannskapsløse skipet har vært uvisst.
Illustrasjon: Kongsberg
Et av selskapene som har vært nevnt som potensielle driftsselskaper er Massterly, et samforetak mellom Kongsberg og Wilhelmsen. Daglig leder Tom Eystø sa til Sysla i går at Yara Birkeland-kontrakten er en «must win battle».
Å drive autonome skip er det ingen som har gjort før.
– Markedet finnes ikke. Regelverket finnes ikke. Dette er upløyd mark, sa Eystø til Sysla i går.
Løsningene Yara ser for seg på sjø og land kutter til sammen 750 tonn CO2 i året og reduserer energibruken betraktelig.
Enova har gitt tilsagn om 133,6 millioner kroner i støtte til prosjektet.
Det har oppstått et strømbrudd på Equinors base på Mongstad, skriver Bergens Tidende. Foreløpig vet ikke selskapet grunnen til strømbruddet, men har evakuert alt personell som ikke har beredskapsoppgaver, opplyser kommunikasjonsjef Morten Eek.
– Strømbruddet gjør at vi må stenge ned anlegget. Og for at vi skal ha oversikt over alt personell, og de som jobber med å få strømmen tilbake skal ha gode arbeidsforhold, evakuerer vi alt øvrig personell, sier Eek til BT.
Ifølge Eek er det også prosedyre at hydrokarbon som står i rørene brennes av i slike situasjoner. Derfor kan det ses ekstra mye flammer og røyk fra flammetårnet nå.
Også VG får bekreftet at Harald Tom Nesvik (Frp) fra Ålesund blir ny statsråd.
Per Sandberg vil ifølge flere norske medier, deriblant Aftenposten, i dag trekke seg som fiskeriminister etter den siste tids storm rundt hans ferietur til Iran med sin norsk-iranske kjæreste.
Arbeiderpartiets fylkeslag oljefylket Rogaland gir opp håpet om oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja, skriver Klassekampen. Det går derfor mot nei på Arbeiderpartiets landsmøte neste vår.
Dermed er det bare Høyre og Fremskrittspartiet som er for å åpne områdene. Da Venstre gikk inn i regjeringen, ble ballen blitt lagt midlertidig død, eventuelt blitt kastet over på Arbeiderpartiets banehalvdel.
Det har derfor vært knyttet en stor spenning til hvilken avgjørelse Arbeiderpartiet ville lande på. I går gikk Bjørnar Skjæran, fylkesleder i Nordland Arbeiderparti, ut i NRK og kalte saken for «en død hest».
I dagens Klassekampen følger et annet oljevennlig fylkeslag, Rogaland Ap, opp.
– Ting endrer seg. Vi skal ikke være populister, men nå har det etter det jeg forstår vokst frem en holdning i Nordland om at oljeaktivitet i Lofoten er noe man ikke ønsker. I stedet vil de utvikle de ressursene de har, sier Stanley Wirak, leder i Rogaland Arbeiderparti til Klassekampen.
– Jeg er der nå at jeg vil lytte til landsdelen selv, og det har jeg egentlig alltid ment. Dette må selvsagt bli vedtatt på landsmøtet, men partiet lytter jo. Jeg tror at dette blir en løsning alle kan leve med, fortsetter Wirak.
I juni la regjeringen frem det første rammeverket for mineralutvinning på norsk sokkel. Forslaget om ny lov om mineralvirksomhet er det første steget på veien til å grave ut stein fra havbunnen langs norskekysten.
Håpet er at store mengder verdifulle mineraler bare ligger og venter på å bli gravd ut.
Direktør for leting i Oljedirektoratet, Torgeir Stordal, sa til Sysla i juni at de skulle på to fire ukers takt for å samle inn data. Det første toktet skulle gjennomføres med forskningsskipet «G.O. Sars» i samarbeid med Universitetet i Bergen.
Mohnsryggen. Illustrasjon: Oljedirektoratet
I en pressemelding torsdag skriver Oljedirektoratet at selskapet Swire Seabed har fått i oppdrag å kartlegge mulige sulfidmineraler på havbunnen over Mohnsryggen. Ryggen er en såkalt spredningsrygg i Atlanterhavet, vest av Norges nordspiss. Her møtes to oseaniske plater, og Oljedirektoratet håper at verdifulle mienraler har blitt dannet her som følge av varme vulkanske kilder.
Les også: Vil tillate å grave ut mineraler fra havbunnen uten konsekvensutredning
Bruker forsyningsskip
Forsyningsskipet Seabed Worker dro ut fra Bergen i morges, med kurs mot Mohnsryggen.
– Det er jo en fjær i hatten å bli valgt til å utføre dette. Det er en relativt kompleks jobb, og passer godt inn i vår strategi, der vi er gode på dypvannsoperasjoner, bruk av autonome farkoster og kartlegging, sier Swire Seabed-sjef Arvid Ståle Pettersen til Sysla.
Om bord på Seabed Worker er den autonome undervannsfarkosten Kongsberg Hugin AUV, som skal utføre kartleggingen. Farkosten er utstyrt med bunnpenetrerende ekkolodd, multistråle batymetri, syntetisk apertur sonardata, magnetometri og spontan potensialfeltdata.
Etter kartleggingen vil det tatt mineralprøver fra havbunnen på de plassene der de innsamlede dataene indikerer funn. En ROV (fjernstyrt undervannsfarkost) designet for å gå ned på 3000 meters dyp, vil ta prøvene.
Toktet skal vare gjennom august og inn i september.
Les også: De vil gjøre mineraler på havbunnen til ny industri
Ethiopian Cargo, som er fraktdelen av Ethiopian Airlines, starter ruten med et Boeing 777-200F-fly i september.
Ifølge luftfartsiden Air Charter Service kan flyet frakte opptil 103 tonn last om gangen.
Det er enda ikke avgjort hvor mange hyppige flyvningene vil være, men kommunikasjonsavdelingen i Avinor opplyser overfor Sysla at de sikter seg inn på en til to ukentlige avganger.
Dette skal avgjøres i en samtale med speditører og eksportører i sjømatnæringen, som vil avholdes på Gardermoen i slutten av august.
