Norges sjømatråd er storfornøyd med tallene så langt, og sier februar er den beste februarmåneden for norsk sjømateksport noensinne. Selv med en nedgang i eksportvolumet på 22 prosent sammenlignet med februar i fjor, var verdiøkningen på varene 9 prosent. Totalt ble det eksporterte 198.700 tonn sjømat for 7,8 milliarder kroner i februar.
Hovedårsaken til volumnedgangen er nedgang i fiske på lodde, mens hovedårsaken til verdiøkningen på eksporten totalt er økt verdi på lakseeksporten – nok en gang.
– I tillegg har økte volumer og økte seipriser bidratt til verdiøkningen innenfor hvitfisksektoren. Det har også vært en økning i verdien på eksporten av sild og makrell i februar, som bidrar til den rekordeksporten, sier sjømatanalytiker Ingrid Kristine Pettersen.
Det ble eksportert 80.000 tonn laks til en verdi av 5,1 milliarder kroner i februar. Det er en økning i volum på 7 prosent mens verdien økte med 11 prosent sammenlignet med februar i fjor. De største vekstmarkedene i februar er Polen, Danmark og Litauen. I disse markedene er det en høy andel videreforedling for eksport, blant annet av røykelaks til markeder som Tyskland, Frankrike og Italia.
Etter 115 dager i sjøen er fregatten kommet hjem igjen til Haakonsvern. Målet er at fregatten skal settes på sjøen igjen etter at våpen, ammunisjon og rundt 2500 komponenter tatt ut. 1400 komponenter er allerede hentet ut, skriver Bergens Tidende.
Det opplyste Forsvaret på en pressekonferanse på Haakonsvern mandag.
– Vårt fokus er å berge mest mulig verdier, sa flaggkommandør Thomas Wedervang.
De skal så tette skroget og få fregatten på vannet i løpet av fem-seks uker.
– Mange tøffe dager
Han understreket at Forsvaret så skal ha en oppmåling av fartøyet for å få en vurdering av tilstanden. Så kan den videre skjebnen for KNM «Helge Ingstad» bestemmes.
– Vi vil berømme alle som har vært involvert, sa Wedervang.
Først skal fregatten tømmes for verdier. Så skal skroget tettes. Målet er å få «Helge Ingstad» på vannet i løpet av fem-seks uker. Foto: Eirik Brekke
Opp til 300 personer har jobbet samtidig med redningsoperasjonen.
– Det er åpenbart at det har vært mange tøffe dager de siste tre-fire månedene. Vi er glade og lettet over at KNM «Helge Ingstad» nå ligger til kai på Haakonsvern, sa Wedervang.
Mindre oljeutslipp
Kystverket sa under pressekonferansen at det har vært et lite oljeutslipp i forbindelse med transporten av fregatten.
Det er rapportert om et 30-talls sjøfugler som har fått oljeskader. Statens naturoppsyn er nå ute og ser på dette.
– Den statlige oljevernaksjonen avsluttes nå, sa beredskapsdirektør i Kystverket, Johan Marius Ly.
Takket mannskapene
Pressekonferansen på Haakonsvern ble gjennomført foran KNM «Helge Ingstad», som fortsatt ligger sveiset fast til lekteren.
– Det er utrolig godt å få KNM «Helge Ingstad» tilbake til Haakonsvern, sa kontreadmiral Nils Andreas Stensønes foran fregatten.
Han understreket det store tapet ulykken med fregatten har vært for Forsvaret.
– Det har vært en krevende og kompleks operasjon. Det er mange som har stått på fra første stund. Jeg vil berømme dem, sa Stensønes.
– Det er utrolig godt å få KNM «Helge Ingstad» tilbake til Haakonsvern, sa kontreadmiral Nils Andreas Stensønes foran fregatten. Foto: Eirik Brekke
Han er takknemlig for at besetningen er intakt og klar for nye oppdrag.
– Jeg vil uttrykke stor takk til alle som har bidratt til heving av fregatten, sa han under pressekonferansen.
Han understreket også det gode samarbeidet.
– Jeg har sett hvordan så mange aktører – sivile, militære, statlige og utenlandske – har jobbet sømløst sammen. Ingeniører, dykkere, mannskaper, kokker, administrasjon, logistikk og sikkerhetspersonell. Tusen takk alle sammen, sa Stensønes.
Kom hjem søndag
Transporten av KNM «Helge Ingstad» startet ved 18.30-tiden søndag kveld. I 22.30-tiden var fregatten fremme ved marinebasen.
Onsdag i forrige uke ble bergingsoperasjonen flyttet fra havaristedet i Hjeltefjorden til Hanøytangen ved hjelp av de to enorme kranlekterne «Gulliver» og «Rambiz».
Søndag morgen sto fregatten tørt på lekterdekket. Den ble så sveiset fast før transportetappen hjem til Haakonsvern.
Mandag morgen melder Aker Energy at de har funnet olje i Pecan South-1A-brønnen utenfor Ghana.
Selskapet er nå i gang med å analysere brønnresultatet og vil bore mer for å slå fast hvor stort volum det er snakk om.
Funnet ble gjort i den såkalte DWT/CTP-blokken.
– Vi er glad for å kunne annonsere nok en suksessfull brønn som operatør for DWT/CTP-blokken. Boreresultatet er nok en bekreftelse på den geologiske modellen for området. Funnet fra brønnen vil styrke utviklingen av Pecan-feltet, sier Aker Energy-sjef Jan Arve Haugen i en børsmelding.
Selskapet melder at drillskipet Maersk Viking skal bore flere brønner i Pecan-feltet, og understreker at de ser store muligheter på feltet.
Mandag morgen lå prisen på nordsjøolje på 65,26 dollar fatet. Kina og USA ser endelig ut til å finne løsning på den årelange handelskonflikten mellom landene, skriver Aftenbladet.
Ifølge NTB som viser til Wall Street Journal kan USAs Donald Trump og Kinas Xi Jinping inngå en formell handelsavtale når de møtes til et toppmøte rundt 27. mars.
Kina og USA er i den siste fasen av handelssamtalene som har pågått i rundt tre måneder.
Produksjonsfall
Ifølge Reuters, som viser til et notat fra Barclays bank, har Opecs oljeeksport falt med 1,5 millioner fat per dag siden november 2018. Framfor alt gikk Saudi-Arabisas produksjon ned i februar og nådde sitt laveste produksjonsnivå på fire år.
I november i fjor varslet Saudi-Arabia at landet skulle kutte oljeproduksjonen fra desember med 500 000 fat til dagen. Dette var blant annet fordi det ble sett med bekymring på USAs økende oljeproduksjon i fjor høst.
Tidlig i oktober var oljeprisen oppe i over 80 dollar fatet. Dette var den høyeste prisen siden november 2014. Siden den gang har prisen gått nedover, men med små svingninger opp med ujevne mellomrom.
Iran og Venezuela
Reuters viser til analysebyrået Fitch Solutions som anslår en gjennomsnittlig oljepris på 73 dollar fatet i 2019.
Nå påvirker også USAs sanksjoner mot Iran, samt Venezuelas ufrivillige, reduserte oljeproduksjon til økning i oljeprisen. Reuters viser her til notatet fra Barclays bank om at nedgangen fra Iran og Venezuela har redusert den globale oljeproduksjonen med omtrent 2 millioner fat til dagen.
Det er også klare signaler om at økningen i oljeproduksjon de siste årene viser tegn til å avta, blant annet som følge av nedgang i riggmarkedet. Siden tidlig i 2018 har USAs oljeproduksjon økt med 2 millioner fat til dagen og har nådd 12 millioner fat i daglig produksjon.
Det er snart to måneder siden Austevoll-tråleren Northguider mistet kontrollen ved Hinlopenstredet på Svalbard og drev på land.
Skipet gikk på grunn før mannskapet på 14 ble evakuert.
Siden den gang har den drøyt 50 meter lange tråleren stått på grunn i et av verdens mest utilgjengelig og ugjestmilde områder.
Mens de kjemper for å berge tråleren, ligger Sysselmannens båt her
Sårbart område
Arne Birkeland, daglig leder i rederiet Opilio som eier båten, forteller at tråleren ikke kan fjernes fra området før august.
– Vi må vente til både is-sesongen og hekke-perioden er over, sier Birkeland til Sysla.
Norsk Polarinstitutt har på oppdrag fra Sysselmannen utarbeidet en rapport om de marine naturverdiene i det svært sårbare naturreservatet hvor tråleren ligger.
Rapporten peker på at store mengder sjøfugl vil vende tilbake til området i løpet av våren, og at sel kaster unger på isen i havariområdet.
– Det er mange viktige hensyn som skal tas. August er måneden som er anbefalt når alle instanser har gjort sin vurdering. Det er også en måned med stabilt, godt vær, sier Birkeland.
Northguider ble i januar tømt for diesel gjennom en av de mest komplekse om omfattende bergingsoperasjonene som er utført så langt nord. Etter mye frem og tilbake landet den internasjonale bergingsgiganten Ardent Global, som var leid inn av rederiet, på at den beste løsningen ville være å tømme havaristen for drivstoff som småbåter som gikk i skytteltrafikk mellom tråleren og kystvaktskipet KV Svalbard.
Med kun ett avbrekk på grunn av været, brukte bergingsmannskapene til sammen 51 timer og 45 minutter effektivt på å losse Northguider for drivstoff, og få det over på tankene til KV Svalbard.
– Det er mitt andre hjem. Nå lå den der, som et nediset spøkelsesskip.
– Erklært vrak
Fakta
Opilio
Opilio AS er heleid av Br. Birkeland AS, som har Austevoll Seafood ASA som største eier, med 51,7 prosent.
Opilio AS eier og driver i tillegg til Northguider båten Northeastern. Båtene driver fiske og ombordproduksjon av snøkrabbe, men har også konsesjon for fiske av reker, ifølge årsregnskapet for 2017.
Ifølge Marsteinen ble Northguider opprinnelig bygget i Danmark i 1988, før BR. Birkeland kjøpte tråleren i 2016 og bygget den om hos Fitjar Mekaniske.
I fjor solgte selskapet totalt 568 tonn snøkrabbe, og gikk med et underskudd på 40,5 millioner kroner.
Etterforskningen av hva som skjedde da tråleren grunnstøtte var i begynnelsen av februar ferdig etterforsket fra Sysselmannen sin side, og er sendt til Sjøfartsdirektoratet for videre oppfølgning, ifølge Fiskeribladet.
Birkeland sier rederiet har dannet seg et bilde av årsaken til grunnstøtingen, men ønsker ikke å utdype dette nærmere før saken er ferdig behandlet.
Området hvor ulykken skjedde er en kjent korridor for tråling hvor Northguider hadde fisket utallige ganger. Fiskebåten har høyeste isklasse på skroget, og er godkjent for polare områder.
Bilder tatt med undervannsrobot (ROV) etter grunnstøtingen viste at maskinrommet var fylt med vann, og at det var vann i fabrikken og styremaskinrommet. Birkeland sier rederiet ikke har håp om å få tråleren i drift igjen.
– Båten er erklært vrak. Det blir for dyrt å fikse den, sier han.
Oppsigelser
Opilio eier i tillegg til Northguider båten Northeastern. Med én båt ute av spill har rederiet sett seg nød til å si opp ansatte.
– Fem-seks på Northeastern er sagt opp, da de som var på Northguider hadde lenger ansiennitet, sier Birkeland.
Han sier rederiet allerede har planer om anskaffelse av ny båt.
– Vi ser oss om etter annen tonnasje, men det er ganske strippet i markedet, sier Birkeland.
Fredag signert Coast Center Base (CCB) kontrakt med Forsvarets Logistikkorganisasjon (FLO) om å bli sivil avlastningshavn for forsvarets nye fartøy KNM Maud og andre militære fartøy.
Avtale omfatter tilgang og støtte fra CCB på Ågotnes for forsvarets fartøy.
– Vi er svært stolte av å vinne frem med vårt anbud og inngå en slik avtale med FLO, sier CCB-sjef Kurt Rune Andreassen i en pressemelding.
Avtalen inkluderer avlastningskapasitet for forsvaret og deres fartøy. I tillegg vil det kunne bli leveranse av logistikk- og personelltjenester, skriver selskapet.
Lars-Henrik Paarup Michelsen
Dagleg leiar i Norsk klimastiftelse og redaksjonsmedlem i Energi og Klima.
Gassfyring trugar britiske klimamål
Mens elektrisiteten blir stadig grønare, slit Storbritannia framleis med ein fossildominert varmesektor. I ein ny rapport frå regjeringas eige klimaråd, The Committee on Climate Change (CCC), kjem det fram at dei juridiske bindande klimamåla ikkje vil bli nådd med mindre ein klarar å eliminere utsleppa frå energiforbruket i britiske husstandar. 24 av 27 millionar husstandar er kopla til gassnettet – opp frå 14 millionar i 1990. Bruk av gass (og litt olje) til oppvarming, varmt vatn og matlaging representerer 25 prosent av Storbritannias samla energiforbruk og 15 prosent av klimagassutsleppa. CCC – viss rolle er å overvake politikken opp mot vedtekne klimamål – foreslår fleire tiltak for å få fart på overgangen til ein fornybar varmesektor. Det mest radikale forslaget er at det ikkje seinare enn 2025 må innførast forbod mot at nye bygg koplar seg til gassnettet. Storbritannia var det landet Noreg eksporterte nest mest gass til i 2018.
Fornybar energi stod for nesten all ny kraftutbygging i EU
95 prosent av all ny kraftkapasitet installert i EU i 2018 var fornybar energi. Det er bransjeorganisasjonen Wind Europe sin siste rapport om trendar i den europeiske kraftmarknaden som viser dette. Totalt bygde EU-28 ut i underkant av 21 GW me ny kapasitet i fjor (som er det lågaste nivået på 15 år). Av dette stod solenergi for 8 GW, landbasert vindkraft for 7,4 GW og havvind for 2,7 GW. Solenergimarknaden i EU vaks med 37 prosent frå 2017 til 2018, medan vindkraftindustrien opplevde eit tilsvarande fall. Hovudforklaringa på det siste ligg mellom anna i Europas største vindmarknad, Tyskland. Her gjekk vindkraftutbygginga i 2018 ned heile 49 prosent samanlikna med året før. Ser ein på elektrisitetsproduksjonen er historia denne: 14 prosent av EUs elektrisitetsforbruk blei i 2018 dekka av vindkraft, mot 12 prosent året før. Danmark er EU-landet med aller mest vind i kraftmiksen (41 prosent). På dei neste plassane følgjer Irland (28 prosent), Portugal (24 prosent) og Tyskland (21 prosent). Kva så med Noreg? Vindkraft utgjer framleis ein liten del av samla kraftproduksjon, men på ein av Wind Europe sine statistikkar klarte vi likevel å hamne på topp: Dei 134 turbinane som vart installert på norsk jord i 2018 hadde ein gjennomsnittseffekt på 3,6 MW. Ingen andre europeiske land med landbasert vindkraftutbygging i 2018 kan vise til eit like høgt snitt.
Volkswagen-sjefen foreslår intern CO2-skatt
Kva er det mest effektive grepet eit globalt bilkonsern med eit frynsete klimarykte kan ta for å vise omverda at dei faktisk tek klimatrugselen på alvor? I eit brev til si eigakonsernleiing, omtalt i Der Spiegel, skriv Volkswagen-sjef Herbert Diess at han vil at Paris-avtalen skal vere «rettesnor for vår aktivitet». For å få det til planlegg han å innføre ein intern CO2-skatt som skal leggast på konsernets utslepp frå bruk av elektrisitet, varme og drivstoff. Avdelinga med ansvar for utsleppa må betale skatten. Dermed vil kvar del av konsernet ha insentiv til å kutte CO2 der dei kan. Diess skal ifølge den tyske storavisa ha brukt den nye elbilen ID som døme på korleis den interne CO2-skatten skal bli brukt: Bilen vil frå 2020 i all hovudsak bli produsert ved hjelp av fornybar energi, men CO2-utslepp frå produksjon av stålet som er i bilen blir ein ikkje kvitt. Desse utsleppa må kompenserast. Inntektene frå den interne CO2-skatten skal gå til skadekompenserande tiltak, som vern av regnskog.
Global kolgigant set tak på eigen kolproduksjon
Gruvegiganten Glencore, som også er verdas største eksportør av kol, offentleggjorde onsdag at dei innfører eit tak på kolproduksjonen som ikkje skal overstige det nivået selskapet reknar med å ligge på ved utgangen av 2019 (omlag 150 millionar tonn). Selskapet opplyser at det er av omsyn til klimaet dei gjer dette. Framover skal investeringane (i større grad) prioritere kobbar, kobolt og andre råvarer som understøtter overgangen bort frå det fossile framfor i ny produksjonskapasitet for kol. The Guardian gjev investorinitiativet Climate Action 100+ med The Church of England i spissen æra for Glencores snuoperasjon. Medan konkurrenten Rio Tinto alt har trekt seg ut av kol, har Glencore blitt sett på som ein av kolindustriens sterkaste forsvararar. Det er viktig å understreke at dei heller ikkje no seier farvel til alle nye kolprosjekt, slik denne saka frå Australia demonstrerer. Financial Times skriv at produksjonstaket vil tene Glencores kortsiktige økonomiske interesser. Redusert volum vil bli kompensert med høgare råvareprisar.
Trump vurderer kontroversielt klimapanel
Det var Washington Post som avslørte det først: Interne dokument som fleire aviser og nyheitsbyrå skal ha fått tilgang til, viser at Donald Trump vurderer å setje ned eit klimapanel som skal diskutere kor vidt klimaendringane representerer ei tryggleiksutfordring for USA. Utvalet i seg sjølv er ikkje ei stor nyheit, men personen som sannsynlegvis får i oppgåve å leie panelets arbeid, er høgst kontroversiell. Ifølgje The Post er denne posisjonen tiltenkt den kjende klimafornektaren William Happer – emeritus professor i fysikk ved Princeton og medlem av Trumps nasjonale tryggleiksråd. Reuters skriv at Trump-administrasjonen i dei lekka dokumenta innrømmer at klimaendringar blir sett på som eit tryggleiksproblem av føderale myndigheiter (seinast i rapporten Worldwide Threat Assessment of the US Intelligence Community 2019), men at dei stiller spørsmål ved om desse vurderingane nokon gong har vore gjenstand for uavhengige vurderingar. Sagt med andre ord: er dei truverdige? Happers tilnærming til klimaendringar er at CO2 er fordelaktig for menneska.
Tilfeldigheter førte Bryton Shang til Bergen for å satse på teknologi til havbruk.
– Jeg fikk en utfordring fra et venture capital-selskap til å komme opp med en ny idé, og da ville jeg utvikle teknologi som kan bidra til bærekraftig produksjon av protein.
Gjennom oppstartsselskapet Aquabyte vil han bruke datasyn og maskinlæring til å løse oppdretternes problemer.
Teknologien går ut på å hente store mengder data fra bilder eller video, og bruke det til å finne mønstre for å ta bedre beslutninger.
Filmer fisken
– Et kamerasystem settes ut i merdene for å følge med på fisken. Så bruker vi algoritmer for å identifisere fisken, finne størrelse og vekt, om den er rammet av lakselus og hvor mye fôr den trenger, sier Shang.
Tanken er at teknologien skal gi oppdretterne bedre oversikt over hva som skjer i merden, som kan føre til store kostnadsbesparelser, forklarer gründeren.
– Vi ser allerede nå at oppdretterne går glipp av trender for eksempel når det gjelder lakselus. Med bedre oversikt kan man avluse på optimalt tidspunkt, og kanskje til og med redusere behovet for avlusing, sier Shang.
De siste seks månedene har Blom fiskeoppdrett testet teknologien. Tilbakemeldingene har vært svært positive, og ventelisten for å prøve produktet er allerede lang, forteller gründeren.
Salmon Valley
Aquabyte har kontorer i Bergen og San Francisco, og har vokst til 20 ansatte fra oppstarten i 2017.
Mens salgsteamet sitter i Bergen, holder utviklerne til i Silicon Valley i California.
– Vi vil ha de beste utviklerne til å jobbe med produktet. Hvis vi skal få tak i de samme hodene som utvikler teknologien til Tesla, Google og Amazon må vi ha kontor i Silicon Valley, sier Shang.
Men kunnskap om bransjen har han vært nødt til å reise til Norge for å finne. I California er nemlig oppdrett av laks i sjøen ulovlig.
– Folk vil ikke ha det. De vil ha sjøen som rekreasjonsområde, sier Shang.
Aquabyte-gründeren sammen med Amazons teknologidirektør Werner Vogels. Foto: Aquabyte
Tungvektere i ryggen
Det har heller ikke vært lett for gründeren å forklare amerikanske investorer, som inkluderer tungvektere som New Enterprise Associates (NEA) Stanford, Princeton, hva han holder på med i Norge.
Derfor har Aquabyte invitert med amerikanske investorer ut på merdkanten for å se hvordan teknologien fungerer på nært hold.
– De har ikke noe forhold til oppdrett, men skjønner at vi satser på teknologi som skal gjøre matproduksjon mer bærekraftig. Det er ganske unikt for et oppstartsselskap, sier han.
Shang tror det nettopp er det litt eksotiske ved havbruk som har sørget for at selskapet, og han selv, har fått så mye oppmerksomhet siden oppstarten.
Selskapet har flere ganger vært omtalt i Forbes, og i fjor havnet gründeren selv om magasinets prestisjetunge 30 under 30-liste.
Teknologidirektøren i Amazon, Werner Vogels, har også lagt merke til selskapet, og var i begynnelsen av februar i Bergen for å spille inn TV-serie om Aquabyte.
– Om fem år kan vi forhåpentligvis levere det vi kaller fullstendig intelligente merder. Da vil man nok tenke tilbake på hvordan man driver nå, og lure på hvordan det gikk an, sier Shang.
Tilfeldigheter førte Bryton Shang til Bergen for å satse på teknologi til havbruk.
– Jeg fikk en utfordring fra et venture capital-selskap til å komme opp med en ny idé, og da ville jeg utvikle teknologi som kan bidra til bærekraftig produksjon av protein.
Gjennom oppstartsselskapet Aquabyte vil han bruke datasyn og maskinlæring til å løse oppdretternes problemer.
Teknologien går ut på å hente store mengder data fra bilder eller video, og bruke det til å finne mønstre for å ta bedre beslutninger.
Filmer fisken
– Et kamerasystem settes ut i merdene for å følge med på fisken. Så bruker vi algoritmer for å identifisere fisken, finne størrelse og vekt, om den er rammet av lakselus og hvor mye fôr den trenger, sier Shang.
Tanken er at teknologien skal gi oppdretterne bedre oversikt over hva som skjer i merden, som kan føre til store kostnadsbesparelser, forklarer gründeren.
– Vi ser allerede nå at oppdretterne går glipp av trender for eksempel når det gjelder lakselus. Med bedre oversikt kan man avluse på optimalt tidspunkt, og kanskje til og med redusere behovet for avlusing, sier Shang.
De siste seks månedene har Blom fiskeoppdrett testet teknologien. Tilbakemeldingene har vært svært positive, og ventelisten for å prøve produktet er allerede lang, forteller gründeren.
Salmon Valley
Aquabyte har kontorer i Bergen og San Francisco, og har vokst til 20 ansatte fra oppstarten i 2017.
Mens salgsteamet sitter i Bergen, holder utviklerne til i Silicon Valley i California.
– Vi vil ha de beste utviklerne til å jobbe med produktet. Hvis vi skal få tak i de samme hodene som utvikler teknologien til Tesla, Google og Amazon må vi ha kontor i Silicon Valley, sier Shang.
Men kunnskap om bransjen har han vært nødt til å reise til Norge for å finne. I California er nemlig oppdrett av laks i sjøen ulovlig.
– Folk vil ikke ha det. De vil ha sjøen som rekreasjonsområde, sier Shang.
Aquabyte-gründeren sammen med Amazons teknologidirektør Werner Vogels. Foto: Aquabyte
Tungvektere i ryggen
Det har heller ikke vært lett for gründeren å forklare amerikanske investorer, som inkluderer tungvektere som New Enterprise Associates (NEA) Stanford, Princeton, hva han holder på med i Norge.
Derfor har Aquabyte invitert med amerikanske investorer ut på merdkanten for å se hvordan teknologien fungerer på nært hold.
– De har ikke noe forhold til oppdrett, men skjønner at vi satser på teknologi som skal gjøre matproduksjon mer bærekraftig. Det er ganske unikt for et oppstartsselskap, sier han.
Shang tror det nettopp er det litt eksotiske ved havbruk som har sørget for at selskapet, og han selv, har fått så mye oppmerksomhet siden oppstarten.
Selskapet har flere ganger vært omtalt i Forbes, og i fjor havnet gründeren selv om magasinets prestisjetunge 30 under 30-liste.
Teknologidirektøren i Amazon, Werner Vogels, har også lagt merke til selskapet, og var i begynnelsen av februar i Bergen for å spille inn TV-serie om Aquabyte.
– Om fem år kan vi forhåpentligvis levere det vi kaller fullstendig intelligente merder. Da vil man nok tenke tilbake på hvordan man driver nå, og lure på hvordan det gikk an, sier Shang.
– Prosessplattforma kom inn i løpet av ettermiddagen/tidleg kveld på onsdag, litt tidlegare enn forventa. No har me begge dei to plattformane inne på Kværner, både bustadkvarteret og prosessplattforma, fortel kommunikasjonssjef for Johan Sverdurp i Equinor, Håkon Nordang til Stord24.
Rett før helga blei den 139 meter lange prosessplattforma til Johan Sverdrup frakta til Sunnhordlandsbassenget om bord på tungløftefartøyet BOKA Vanguard.
Siste finpuss før avreise
Tungtløftefartøyet var også i Sunnhordland sommaren for to år sidan, då Aasta Hansteen vart frakta frå Sør-Korea.
– Det som er litt spesielt med Vanguard-tungttransportskipet er at den kan senke seg sjølv ned i havet. Då blir berre lekteren flytande av seg sjølv, og så blei den drege ut av taubåtan og frakta inn mot Kværner, seier Nordang.
Prosessplattforma er her løfta av lunglasteskipet og frakta over på lekter, på veg mot Stord. Foto: Equinor
Det er ikkje lenge dei to gigantane vil ruve på Eldøyane. Allereie om ein månad er dei klare til reisa mot Nordsjøen.
– No blir jobben framover å gjere bustadplattforma klar til avreise ut i feltet. Når det gjeld prosessplattfrorma skal Kværner hjelpe med å installere to kranar som er levert av Pallfinger, samt litt anna aktivitet for å førebu uttransporteringa.
Equinor tek sikte på å frakte ut prosessplattforma 15. mars. Då vil plattforma bli frakta ut til Digernessunder, der løftefartøyet «Pioneering Spirit» står klar til å frakte ho til Nordjøen. Etter planen skal det berre gå nokre dagar før Pioneering Spirit kjem tilbake for å frakte med seg bustadplattforma.
– Me skal sørgje for at me kjem så fort i gang med resten av oppkopling og ferdigstillinga av feltet etter installasjon, for å sikre effektiv og trygg oppstart av produksjon som planlagt i november i år, seier Nordang.
Prosessplattforma til Johan Sverdrup kom til Kværner Stord onsdag ettermiddag. Foto: Equinor
– Spektakulære løft på gang
Kommunikasjonssjef i Kværner, Odd Naustdal, synest det er stas å ha to Sverdrup-plattformar på verftet samtidig, i tillegg til Njord-plattforma.
Odd Naustdal i Kværner. Foto: Sysla
– Det har vel skjedd før at me har tre plattformar på ein gong, då me hadde to H6-riggar og Gjøa-riggar samtidig. Men me synest det er veldig kjekt. Det er mykje spektakulære løft på gang, både på Njord og Johan Sverdrup.
– No ligg prosessplattforma her og skin som ei perle inne i dokken. Me som likar store marineoperasjonar har mykje underhaldning no for tida. Det merkar me på at me får svært mykje besøk frå bransjefolk.
– Det er vel ekstra stas med så mykje aktivitet når verftet i år fyller 100 år?
– Ja, absolutt. Det hadde ikkje vore det same å feire 100-årsjubilanten med tomme verft og slanke ordrebøker.
