Det har gått en drøy uke siden tråleren Northguider gikk på grunn sør for Kinnvika på Nordaustlandet på Svalbard. Alarmen gikk hos Sysselmannen klokken 13.30 fjerde juledag. – Dette og lignende hendelser er situasjoner vi øver på å håndtere hele tiden, både alene, sammen med Lufttransport og andre samarbeidspartnere. Vi har heldigvis mange dyktige folk med masse erfaring – det kommer godt med, sier Kjerstin Askholt. Foto: Sysselmannen – Et havari på nordsiden av Spitsbergen i mørketiden er en krevende sak, sier sysselmann Kjerstin Askholt, som satte stab. Hadde to minutter igjen I 2014 fikk de to nye redningshelikoptre på øygruppen. De ble sentrale i redningsaksjonen. Mannskapet på den havarerte reketråleren slapp å gå i redningsflåtene før de ble reddet, men da helikoptrene kom frem var det begynt å bli kritisk. Strømmen om bord var gått, maskinrommet tok inn vann og båten hadde slagside. Kapasiteten til helikoptrene er maksimalt 18 nødstedte personer per maskin. Mannskapet på de to Super Puma-maskinene klarte å få alle 14 fra tråleren om bord, én etter én, og frakte dem i sikkerhet. Northguider på grunn. Foto: Kystvakten/Kystverket. Da de siste ble reddet opp hadde helikopteret to minutter på seg før det måtte forlatt området, for ikke å gå tom for drivstoff. Dersom Sysselmannens skip hadde vært tilgjengelig, kunne de hatt bedre tid på seg. Ligger i opplag på Sunnmøre I 2014 fikk Sysselmannen i tillegg til helikoptrene sitt eget skip til disposisjon. Fakta Polarsyssel Det 88 meter lange fartøyet ser ut som et forsyningsskip for oljebransjen, med unntak av det store helikopterdekket som dekker store deler av akterdekket. Båten har lugarkapasitet til 43, et mannskap på 9 og kapasitet til å ta om bord 200 personer. Polarsyssel har sykestue, røykdykkerutstyr, fifikanoner til brannslukking, kraner og helikopterdekk på 21 meter. Om bord har Kystverket oljevernutstyr, og båten har tankkapasitet til å ta i mot over 1500 kubikkmeter (1,5 millioner liter) olje eller diesel. Foto: Kjetil Haanes / Nett.no Tjenesteskipet Polarsyssel ble bygget av Havyard og levert til det islandske rederiet Fafnir Offshore, som leaser skipet ut til Sysselmannen. Askholt opplyser at det koster cirka 5,5 millioner kroner i måneden å leie inn skipet. Det er mer enn at Sysselmannen har råd til å drifte det hele året. I starten var fartøyet i drift syv måneder i året. Fra 2016 ble det økt til ni. Men da tråleren Northguider havarerte på Nordaustlandet, lå Polarsyssel i vinteropplag på Moltustranda i Herøy kommune på Sunnmøre. – Det er ingen tvil om at vi hadde hatt stor nytte av å ha skipet her nå, sier Askholt. Første båt fremme etter 6 dager Kystvaktskipet KV Svalbard kom som første skip fem til havaristen natt til torsdag forrige uke. Kystvaktskipet KV Barentshav var nærmest da havariet var et faktum, men måtte snu, siden det ikke har gode nok iskapasiteter til å ferdes i havarimorådet. Da det isklassede skipet KV Svalbard kom frem, hadde det seilt over 1200 kilometer fra Sortland i Nordland. Det kom frem først fem og et halvt døgn etter havariet, og har deretter først og fremst fungert som base for bergingsteamet og oljevernberedskap. KV Svalbard er meget godt egnet til å bryte is og gjennomføre slep, men har ikke kapasitet til å ta imot de 300.000 literne med marin diesel som befinner seg om bord i Northguider, og utgjør en forurensningsfare dersom det skulle begynne å lekke. Polarsyssel har med sin tankkapasitet god kapasitet til å nødlosse dieselen, men ligger altså i opplag på fastlandet. Arne Birkeland, daglig leder i Opilio AS som eier den havarerte tråleren, sier til Sysla at nettopp Polarsyssel er ett av fartøyene de vurderer å hyre inn for å tømme havaristen. Det vil gå mange dager fra en eventuell beslutning om det fattes, til skipet kan være på plass. – Skulle gjerne hatt det her hele året Det er ikke bare håndtering av forurensning Polarsyssel ville bidratt positivt til. Skipet er også til stor hjelp under redningsaksjoner. Slik ser Polarsyssel ut når det er operativt og med helikopter om bord, her plassert på det avtagbare helikopterdekket. Foto: Sysselmannen Med Polarsyssel i drift forlenges aksjonsradiusen til de to redningshelikoptrene Sysselmannen disponerer betydelig. – Hvis helikoptrene har Polarsyssel som arbeidsplattform kan de være tilstede og aksjonere på en helt annen måte. Ved mer langvarige aksjoner vil båten være svært viktig for robustheten i beredskapen, sier Askholt, som gjerne skulle hatt båten til disposisjon hele tiden. – Sett fra Sysselmannens ståsted hadde det selvfølgelig vært ønskelig å ha skipet her hele året. Så skjønner jeg at dette er en prioritering som må tas sentralt, sier Askholt. Statsråden: – Vurderer fortløpende Det er Justis-, beredskaps- og innvandringsdepartementet som fremmer det såkalte Svalbardbudsjettet. Redningsberedskapen på Svalbard har de siste årene blitt betydelig styrket, skriver Justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara (Frp) i en e-post til Sysla via kommunikasjonsavdelingen. Skjermdump: Google maps I 2016 bevilget Stortinget 18 millioner kroner til å utvide seilingssesongen for Polarsyssel fra 6 til 9 måneder. Men  nå ligger den altså i opplag. – Vil det bevilges penger til å drifte Polarsyssel større deler av året? – Regjeringen vurderer fortløpende beredskapen på Svalbard i lys av aktiviteten på øygruppen, endringer i risikobildet og erfaringer fra ulike hendelser, skriver Wara til Sysla. Han påpeker at det er viktig å erkjenne at forholdene på Svalbard er spesielle. Klimatiske forhold, lange avstander og fravær av dagslys flere måneder i året gir særskilte utfordringer innenfor redningsberedskap, skriver statsråden. – Den stedlige beredskapen er ikke dimensjonert for å håndtere større eller samtidige hendelser over lang tid, og det er viktig å erkjenne at Longyearbyen er og vil være avhengig av overføring av ressurser fra fastlandet. Høyeste isklasse på havaristen Rederisjef Arne Birkeland i Opilio AS sier til Sysla at tråleren som havarerte har høyeste isklasse på skroget, og at båten er godkjent for polare områder. – Vi har fisket i dette området utallige ganger – det er en kjent korridor for tråling, sier han. Slik ser det ut om bord på tråleren Northguider. Foto: Kystverket/Kystvakten Til vanlig går de sammen med tre litauiske båter i området, forteller han. – Tilfeldighetene ville det slik at de var hjemme til jul nå. Før helgen sa Birkeland til Sysla at det ikke var tekniske problemer med Northguider før grunnstøtingen. Rederiet vil gjennomføre en egen undersøkelse parallelt med Sysselmannens etterforskning for å komme til bunns i hva som gikk galt. Ifølge en oppdatering fra Kystverket lørdag er luker og dører på tråleren lukket i påvente av videre berging, or at skipet ikke skal ta inn mer vann. – Tilgang til tappepunkter på dieseltankene er ryddet og klargjort. Det er også utplassert en sender som gir posisjon på skipet. Ifølge rederiet er maskinrommet fylt med mellom 700 og 900 kubikkmeter vann. Båten må ifølge deres vurdering lettes før den kan dras av grunn. Fartøyet er rundt 55 meter langt og har en brutto tonnasje på 1792 tonn.