– Det ser ut til at rederiet vil engasjere et bergingsfirma for å rette opp tråleren på kjøl der den ligger, pumpe den for vann og planlegge tauing. Skroget har ingen store hull og ser ut til å være bra tett, så når de får den opp og lenset for vann vil den nok flyte, sier innsatsleder Kaj Christiansen i Tromsø brann og redning til NRK.
Kystverket har pålagt Rederiet Murmansk Trawl Fleet å fjerne vraket, men det kan ta flere måneder.
– Det er opp til eier å komme med en god plan som vi godkjenner. Det må ta den tiden det tar, har seniorrådgiver Kjersti Dale i Kystverket uttalt.
Les også: Brennende russisk tråler kantret
Havnedirektør Jørn-Even Hanssen sier til Nordlys at han ikke er sikker på om tråleren er borte før jul.
– Men vi kommer til å pushe på i denne saken. Vi er ikke interessert i å ha et vrak liggende her oppe i lang tid, sier han.
Forurensning
Representanter fra det russiske rederiet var på plass i Tromsø torsdag kveld. Forsikringsselskapet til rederiet, som eier tråleren Bukhta Naezdnik, har signalisert et ønske om å overta vaktholdet.
– Det kan bli et skifte allerede mandag eller tirsdag. Det har de rett til, men vi må forvisse oss om at de som overtar jobben kan følge med lensesystemet, ha en saneringsplan, miljøtiltak og alt som kreves ved en slik aksjon, sier innsatsleder Kaj Christiansen.
Selv om Kystverket trekker seg tilbake, har de fortsatt tilsynsmyndighet, og kan forsterke pålegg hvis de ikke er fornøyd med jobben.
Les også: Tolv til legevakten etter brann i russisk tråler i Tromsø
Foreløpig har det kommet lite oljesøl ut fra havaristen, men hvis skipet heves eller flyttes, kan konstruksjoner briste. Det er potensielt 180.000 liter diesel om bord som kan havne i sjøen.
– Reder jobber med en plan for videre tiltak. Vi holder løpende kontakt med dem, men det vil jo være krevende operasjoner som må gjennomføres. Vi gir de nå tid til å planlegge, sa Kystverkets vaktleder Ingrid Lauvrak til Nordlys søndag.
Dykkere
Dykkere skal undersøke skroget i forkant av hevingen.
– Det skal inn et dykkerfirma som skal sjekke fartøyet under vann. Det er for å forberede videre vrakhåndtering, sier Christiansen til avisa.
Dykkerne skal sjekke om det er skader på luker, ventiler eller om det er svake punkter som har betydning for en eventuell snuoperasjon av skipet.
– Forsikringsselskapet taler rederen sin sak. Det er god dialog. De har ikke kommet lenger om tråleren skal vrakes eller om det er verdier å gjenoppbygge.
– Hvor lang tid tror du dette tar?
– Jeg tror det tar en måned eller lengre tid før det har skjedd noe konkret. Det kommer litt an på om de finner bergingsfirma nært eller må hente fra andre land, sier innsatslederen.
Det er snart to måneder siden Austevoll-tråleren Northguider mistet kontrollen ved Hinlopenstredet på Svalbard og drev på land.
Skipet gikk på grunn før mannskapet på 14 ble evakuert.
Siden den gang har den drøyt 50 meter lange tråleren stått på grunn i et av verdens mest utilgjengelig og ugjestmilde områder.
Mens de kjemper for å berge tråleren, ligger Sysselmannens båt her
Sårbart område
Arne Birkeland, daglig leder i rederiet Opilio som eier båten, forteller at tråleren ikke kan fjernes fra området før august.
– Vi må vente til både is-sesongen og hekke-perioden er over, sier Birkeland til Sysla.
Norsk Polarinstitutt har på oppdrag fra Sysselmannen utarbeidet en rapport om de marine naturverdiene i det svært sårbare naturreservatet hvor tråleren ligger.
Rapporten peker på at store mengder sjøfugl vil vende tilbake til området i løpet av våren, og at sel kaster unger på isen i havariområdet.
– Det er mange viktige hensyn som skal tas. August er måneden som er anbefalt når alle instanser har gjort sin vurdering. Det er også en måned med stabilt, godt vær, sier Birkeland.
Northguider ble i januar tømt for diesel gjennom en av de mest komplekse om omfattende bergingsoperasjonene som er utført så langt nord. Etter mye frem og tilbake landet den internasjonale bergingsgiganten Ardent Global, som var leid inn av rederiet, på at den beste løsningen ville være å tømme havaristen for drivstoff som småbåter som gikk i skytteltrafikk mellom tråleren og kystvaktskipet KV Svalbard.
Med kun ett avbrekk på grunn av været, brukte bergingsmannskapene til sammen 51 timer og 45 minutter effektivt på å losse Northguider for drivstoff, og få det over på tankene til KV Svalbard.
– Det er mitt andre hjem. Nå lå den der, som et nediset spøkelsesskip.
– Erklært vrak
Fakta
Opilio
Opilio AS er heleid av Br. Birkeland AS, som har Austevoll Seafood ASA som største eier, med 51,7 prosent.
Opilio AS eier og driver i tillegg til Northguider båten Northeastern. Båtene driver fiske og ombordproduksjon av snøkrabbe, men har også konsesjon for fiske av reker, ifølge årsregnskapet for 2017.
Ifølge Marsteinen ble Northguider opprinnelig bygget i Danmark i 1988, før BR. Birkeland kjøpte tråleren i 2016 og bygget den om hos Fitjar Mekaniske.
I fjor solgte selskapet totalt 568 tonn snøkrabbe, og gikk med et underskudd på 40,5 millioner kroner.
Etterforskningen av hva som skjedde da tråleren grunnstøtte var i begynnelsen av februar ferdig etterforsket fra Sysselmannen sin side, og er sendt til Sjøfartsdirektoratet for videre oppfølgning, ifølge Fiskeribladet.
Birkeland sier rederiet har dannet seg et bilde av årsaken til grunnstøtingen, men ønsker ikke å utdype dette nærmere før saken er ferdig behandlet.
Området hvor ulykken skjedde er en kjent korridor for tråling hvor Northguider hadde fisket utallige ganger. Fiskebåten har høyeste isklasse på skroget, og er godkjent for polare områder.
Bilder tatt med undervannsrobot (ROV) etter grunnstøtingen viste at maskinrommet var fylt med vann, og at det var vann i fabrikken og styremaskinrommet. Birkeland sier rederiet ikke har håp om å få tråleren i drift igjen.
– Båten er erklært vrak. Det blir for dyrt å fikse den, sier han.
Oppsigelser
Opilio eier i tillegg til Northguider båten Northeastern. Med én båt ute av spill har rederiet sett seg nød til å si opp ansatte.
– Fem-seks på Northeastern er sagt opp, da de som var på Northguider hadde lenger ansiennitet, sier Birkeland.
Han sier rederiet allerede har planer om anskaffelse av ny båt.
– Vi ser oss om etter annen tonnasje, men det er ganske strippet i markedet, sier Birkeland.
Havyard-verftet i Leirvik har eit tøft byggjeprogram dei neste 16 månadene, skriv Nett.no.
13 skip skal leverast, derav elleve ferjer til Fjord1, ein brønnbåt til Sølvtrans og ein pelagisk trålar til France Pélagique.
Alt tredje kvartal i år skal ei elferje til Ford1 vere klar frå verfet, deretter to nye ferjer i siste kvartal i år.
Kan ta endå meir
Endå ei ferje og den pelagiske trålaren skal leverast i første kvartal neste år, deretter skal brønnbåten leverast i andre kvartal, før ytterlegare sju ferjer skal overleverast på tampen av året.
– Det er ingen grunn til bekymring. På det meste har vi vore oppe i sju fartøy på eitt år på verftet, og då var det snakk om svært ulike typer fartøy.
– Dette skal gå bra, seier Bakke.
Han seier at i tillegg til nybyggingskontraktene, tek verftet på seg større reparasjons- og ombyggingsoppdrag.
– Vi har kapasitet til å ta endå meir enn det vi dag har i boks, seier han.
Held fast på 180 tilsette
Men fleire fast tilsette vert det ikkje på verftet, sjølv om det er stor aktivitet.
– Nei, vi skal vere 180 fast tilsette, ikkje fleire, seier Bakke.
Antal fast tilsette er dermed redusert med 100 frå toppen.
– Vi var for mange, og måtte ta ned talet for å ha nok fleksibilitet.
Polsk dotterselskap
Mykje av arbeidet vert i staden sett ut til det polske dotterselskapet Havyard Product & Services Sp.
– Vi har mange tilsette frå dette selskapet på plass i Leirvik. Blant anna tek dei seg av nesten alt elektroarbeid.
– I tillegg har vi hyrt inn leigefirma.
Vil byggje i Tyrkia
Heilt sidan 2006 har Havyard fått bygt skroga ved Cemre-verftet i Tyrkia. Havyard har no tatt levering av Cemre-skrog nummer 46.
Samarbeidet held fram.
– Vi er godt fornøgde med arbeidet som vert gjort ved Cemre. For oss er det spesielt viktig at vi får levert skroga i tide.
Bakke seier at ein likevel følgjer godt med i den politiske utviklinga i Tyrkia.
– Vi likar ikkje alt som skjer i Tyrkia, men vi har ingen planar om å velje andre skrogleverandørar.
Stor ordrebok
Skipsbyggingsdivisjonen til Havyard Group hadde i første halvår i år inntekter på 574,6 millionar kroner og eit resultat før skatt på minus 7,2 millionar.
Ordreboka er på rundt 2,6 milliardar kroner.
Fjord1 har betalt 229,4 millionar kroner i forskot på ferjene som skal byggjast på Leirvik.
Rolls-Royce Marine skal, i samarbeid med det amerikanske verftet Thoma-Sea Marine Constructors, levere en pelagisk tråler til Arctic Storm Management Group i Seattle. Det skriver selskapet i en pressemelding.
– Dette blir det største og mest avanserte fiskefartøyet som noen gang er bygget i USA. Det har vært viktig for oss at både design, levering og integrasjon av utstyrspakken kommer fra Rolls-Royce, og blir koordinert av samme selskap, uttaler Doug Christensen, CEO i Arctic Storm Management Group i meldingen.
Egen fiskefabrikk og rom for 150 personer
Fartøyet vil bli 100 meter langt, 21 meter bredt og kan ta et mannskap på over 150. Etter planen skal skipet være ferdig levert i 2021. Tråleren skal inneholde egen fiskefabrikk med anlegg for filetering, surimi, fiskemel og fiskeolje.
Skipet skal operere i den nordlige delen av Stillehavet og jakte etter Alaska Pollock, også kjent som stillehavets torsk.
Illustrasjon: Rolls-Royce
Første Rolls-Royce-tråler i USA
Skipet har en samlet verdi på 150 millioner kroner og er det første fiskefartøyet designet av Rolls-Royce i USA. Kontrakten er også den største noensinne for et fiskefartøy, skriver selskapet.
– Arctic Storm har vært en god kunde av oss i mange år på utstyrssiden, og vi er selvsagt glade for at de nå har valgt et komplett Rolls-Royce design til sitt nybygg. Rederiet har lang erfaring med denne typen fiske, og det er verdifullt for oss i utviklingsfasen. Vi bygger ikke bare et fiskefartøy sammen, men også en fullt utstyrt fabrikk for håndtering av fangsten, uttaler Knut Eilert Røsvik, SVP Ship Design & Systems i Rolls-Royce Marine i meldingen.
Rolls-Royce skal levere propulsjonssystemet, som er utviklet for å minimere drivstoff-forbruk og minske utslipp, støy og vibrasjoner. I tillegg skal selskapet levere baugthruster, dekksmaskineri, automasjon- og kontrollsystem, elektrosystem, styremaskin og ror.
Tirsdag formiddag oppdaget mannskapet om bord på KV «Sortland» det de mener var ulovlig fiske i Allebanken i Nordsjøen.
– Dette er et område med mye yngel, så det er forbudt å fiske her, sier skipssjef Bjørn Amundsen.
Den tyske tråleren «Bianca» ble funnet i Allebanken i Nordsjøen, et område som er stengt for fiske. FOTO: KYSTVAKTEN
Den tyske tråleren «Bianca» og mannskapet på fem måtte pent følge med KV «Sortland» inn til Bergen sentrum, der påtalemyndighetene tok over.
20 tonn
Politiadvokat Torunn Strand ved Vest politidistrikt forteller at det ble funnet cirka 20 tonn fisk om bord. Dette er fisk som politiet og kystvakten ble fisket ulovlig.
– Vi ga dem et forelegg på 170.000 kroner som de ikke godtok, sier Strand.
Dermed blir saken sendt videre til Bergen tingrett.
Fartøyet og mannskapet på Bianca kan dra videre så snart eier har stilt bankgaranti. Da med fangsten om bord.
Får beholde fangsten
– Får de beholde fangsten?
– Ja, så snart vi har fått garanti om at den eventuelle boten vil bli betalt, sier Strand.
– Hvor stor kan boten bli?
– Vi får se. Vi mener fangsten var verdt 170.000 kroner, svarer politiadvokaten.
Rederiet Hardhaus AS i Bekkjarvik har det siste året samarbeidet med Salt Ship Design AS på Stord om en ny snurper/tråler.
Nå har de fått støtte fra Enova, og alt er klart for byggestart. Fartøyet blir 75 meter langt og skal bygge ved det tyrkiske verftet Cemre Shipyard.
Tråleren får hybrid fremdrift ved bruk av både diesel og batteri. I meldingen fra Salt Ship Design påpekes det at også dekksmaskineriet og varmegjenvinning blir elektrisk.
Dette blir den største fiskebåten som bruker batteri
Dette hadde ikke vært mulig uten Enova-støtte, mener skipsdesignselskapet på Stord.
Rederiet Hardhaus har, ifølge meldingen, fokusert særlig på blant annet fribord og stabilitet. Modelltestprogrammet for det nye fartøyet er ennå i startfasen, så utviklingsarbeidet kommer til å fortsette en stund til.
Skipet er utstyrt med en batteribank som skal brukes til “peak shaving”, altså oppnå best mulig driftsforhold for dieselmotoren, som igjen skal redusere utslipp og slitasjer.
Fiskebeina på torsken gjer at fiskebåtreiarlaget Nordic Wildfish ligg over eitt år på etterskot med å få sving på utnytting av restråstoffet ombord, skriv Nett.no. Planen var på vere i full sving i 2016, men no er målet å kome i gang i 2018.
Avskjær frå fangsten skal brytast ned i ein hydrolyseprosess og gjerast om til olje, protein og kalsium. Erfaringane frå liknande anlegg for oppdrettslaks tilsa at anlegget som vart sett inn ombord då Molnes vart bygd om i 2016 skulle fungere fint.
Les også: På denne norske tråleren fjernes fiskebein av en robot med røntgensyn
Men beina på hurtigveksande, ung oppdrettslaks er mjukare enn på gammal og seintveksande vill torsk. Torskebeina blir ikkje brotne ned i tilstrekkleg grad og hydrolyseanlegget blir tilstoppa.
Går tett
Molnes kom denne veka til Vard Søviknes for ei mindre ombygging av hydrolyseanlegget for å få bukt med problemet. Båten skal ut igjen i fiske 2. januar.
Administrerande direktør Tore Roaldsnes seier det er snakk om eit “betydeleg beløp” som er brukt på å halde full bemanning på hydrolyseanlegget i Molnes etter at trålaren vart sett i fiske etter ombygginga i 2016 – då hydrolyseanlegget var sett inn.
Les også: Fiskebein skal hjelpe oljebransje i motbakke
Erfaringane med anlegget gjer at han no er relativ sikker på at reiarlaget har funne løysinga, men han gir ingen garantiar.
– Nei, det gjer vi ikkje, men vi er sterke i trua, seier Roaldsnes.
Mange prisar
Nordic Wildfish har fått mange prisar for satsinga på nye metodar i fiskerinæringa, seinast i februar i år dei selskapet vart kåra til “Årets nyskapar” i Møre og Romsdal.
I tillegg til hydrolyseanlegg for å ta vare på restråstoffet blei Molnes også utstyr med tankar for levandelagring av fisk under ombyggingan i 2016. Metoden baserer seg mellom anna på korleis det blir gjort i oppdrettsbransjen og reiarlaget seier dei ser ei klar betring i kvaliteten.
Båten trålar meir forsiktig enn tidlegare, fisken blir oppbevart i tankar fram til slakting, og fryst ned straks etterpå.
Les heile saken hos Nett.no.
Les også: De vil tjene penger på å få mest mulig ut av fiskeavfallet
Dette er en av de første kontraktene på nye fiskefartøy til det russiske markedet, ifølge en pressemelding.
Båtene er under bygging ved verftet JSC Leningrad Shipyard Pella som ligger utenfor St. Petersburg. Det er rederiet Murmanseld 2, som skal ha de nye trålerne.
MMC har sammen med rederiet og skipsdesign-selskapet Cramaco AS i Tromsø fått designet lastfrysesystemene. MMC i Tromsø skal levere service og oppfølging av nybyggene, MMC på Vigra står for design og levering av leveransene.
– Det er ikke lett å komme inn på det russiske markedet. Lange, gode relasjoner mellom reder, skipskonsulent og MMC har vært utslagsgivende for å vinne denne kontrakten. I tillegg bekrefter det kvaliteten på produktene våre. Vi er veldig glade og ydmyke for å ha klart å lande denne kontrakten med fire leveranser til en og samme kunde, sier salgsansvarlig på Kulde, Petter Kåre Grytten fra MMC i meldingen.
De to første leveransene av fryseanlegg til trålerne skal leveres første kvartal 2018, og to siste første kvartal 2019.
MMC er en del av Havyard Group.
Bergensselskapet har de siste ti årene jobbet med å utvikle undervanns kamerateknologi som gjør det mulig å måle fisk og fiskebestander under vann. I år har de tre første ordrene kommet.
– Vi skal levere til Norge og Sør-Korea, sier Hammersland-White.
Hege Hammersland. Foto: Camilla Aadland
Forskningssamarbeid
De første leveransene blir til forskningsfartøy, noe som er helt naturlig, siden det var der det begynte. Utviklingen av systemet til Deep Vision har skjedd i tett samarbeid med Havforskningsinstituttet og med støtte fra Norges forskningsråd og Innovasjon Norge.
– Fisken svømmer gjennom systemet og gir data til forskerne. Dermed unngår man å fiske opp masse fisk som så blir dumpet i havet igjen, sier Hammersland-White.
Vanligvis fisker nemlig forskningsfartøyene opp fisk, der noen blir målt og veid og undersøkt, mens resten går tilbake på sjøen. Systemet fra Deep Vision gir beskjed om fiskeart, lengde og mengde av ulike typer fiskeslag fra trålen til forskningsfartøyene, uten at fisken må opp av sjøen.
Neste skritt er å selge dette til kommersielt trålfiske.
– Det er der det store markedet og nytteverdien er, sier forretningsutvikleren.
Fakta
Forlenge
Lukke
Deep Vision
Startet som et utviklingsprosjekt i Scantrol, men ble skilt ut som eget selskap i 2014.
Konseptet er en ramme med undervannskamera som tar bilder av fisk i sjøen.
Målgruppen er havforskning og fiskeri.
Har fire ansatte og holder til i Bergen.
I gang for fullt neste år
Med det nye systemet kan fiskere få informasjon om fisken i sjøen fra broen.
– Dermed kan fiskerne åpne og lukke trålen på bakgrunn av det, og få mulighet til å sortere ut det som er utenfor kvoten, sier Hammersland-White.
Håpet er at dette systemet skal være i salg fra neste år.
– Det blir en milepæl å levere til forskning. Når det er gjort, setter vi fullt trykk mot fiskeri.
Bilder, ikke film
To kamera tar ti bilder i sekundet fra ulike vinkler.
– Stereobildene gjør at vi kan måle avstanden til fisken i bildet og dermed måle størrelsen på den, sier Hammersland-White.
Deep Vision har valgt ikke å bruke video, fordi det vil være mer tidkrevende å analysere.
Også oppdrettsaktører har meldt sin interesse for Deep Vision-systemet, men foreløpig satser bedriften på forskning og fiskeri.
– Det er et enormt potensial innen fiskeri for et sånt produkt, hele verdensmarkedet, sier Helge Hammersland, daglig leder i Scantrol, søsterselskapet til Deep Vision.
Så langt er de fire ansatte i Deep Vision.
– Vi må bli flere når vi skal vokse, men det kommer an på ordremengden, og er noe vi må vurdere etter hvert, sier Hammersland-White.
Salt Ship Design på Stord er tildelt kontrakt av rederiet Adenia Fishing Company på Shetland for design av en ny tråler. Fartøyet blir 69,90 meter langt og 15,60 meter bredt og skal bygges ved Astilleros Zamakona i San Sebastian i Spania.
Tråleren vil bli levert til verftet i juni 2019, skriver Salt Ship Design i en pressemelding.
Adenia Fishing Company har jobbet tett med selskapet på Stord i et års tid for å utvikle et fartøy som er optimalt for kvotene de har og det området fartøyet skal fiske i. Resultatet er ifølge Salt Ship Design et svært effektivt og moderne fiskefartøy
I tillegg til designutvikling skal det leveres komplett engineeringpakke til verftet i Spania. Tråleren blir den fjerde fiskebåten som bygges under kontrakt med Salt Ship Design, og signeres bare to måneder etter forrige kontrakt innen samme segment.
Med denne kontrakten har Stord-selskapet nå totalt 14 design under bygging innen fiskeri, aquakultur, vind og offshore.
