DOS har signert en 21 måneders kontrakt for PSV-en Skandi Sotra.
Det skriver selskapet i en børsmelding torsdag.
Kontrakten starter fredag, og er i direkte forlengelse av kontrakten fartøyet er på i Australia.
Verdien på kontrakten er ikke oppgitt.
– Vi er glade for å kunne annonsere nok en langtidskontrakt. Så langt i 2019 har vi signert langtidskontrakter for arbeid i Guyana, Saudi Arabia, Nederland, Malaysia, Storbritannia, Norge, New Zealand og Australia, sier konsernsjef Mons S. Aase i en melding.
Tall Veterinærinstituttet presenterer i sin fiskehelserapport torsdag, viser at 25,4 prosent av laksen døde i sjøen i Hordaland 2017, skriver Bergens Tidende.
I fjor sank andelen til 20,2 prosent.
– Jeg ble oppriktig glad da jeg så tallene. Det ser ut som det er lys i tunnelen, sier fagdirektør Brit Hjeltnes i Veterinærinstituttet.
Mindre fornøyd er hun med utviklingen i Sogn og Fjordane, der dødeligheten økte til 19,3 prosent sammenliknet med 16,7 prosent dødelighet i fjor.
Hardhendte avlusingsmetoder og sykdom er viktige årsaker til høy dødelighet.
Ny sykdom
Fiskehelserapporten er en årlig statusrapport for helse- og velferdssituasjonen for fisk med vekt på oppdrettsfisk. Rapporten er bygget på offisiell statistikk, data fra Veterinærinstituttet og private laboratorier samt en spørreundersøkelse blant aktører innen fiskehelse og forvaltning.
Av sykdommer er hjertesprekk hos laks som blir stresset, såkalt CMS, snart et like stort problem som det dødelige PD-viruset som nærmest flyter fritt rundt i fjordsystemet på Vestlandet. Begge sykdommene er årsak til høy dødelighet.
En av de største utfordringene til oppdrettsnæringen er nettopp den høye dødeligheten, eller tapstallene som det også omtales som.
På landbasis er det omtrent 56 millioner fisk som dør i oppdrettsanleggene hvert år. Tallet har vært stabilt i flere år, men det er store variasjoner mellom landsdelene.
Mye laks dør under avlusing
Mens Vestlandet har hatt de største problemene, har de nordligste fylkene langt lavere dødelighet.
– Hvorfor går dødeligheten i Hordaland ned?
– Det ærlige svaret er at det vet vi ikke. Disse tallene er registreringer av de faktiske forholdene, og ikke analyser av årsaksforholdet. Oppdrettsselskaper som Marine Harvest, Lerøy og Grieg Seafood har trolig bedre forklaringer, sier Hjeltnes.
– Målet for oppdretterne bør være å komme ned i fem prosent dødelighet, sier fagdirektør Brit Hjeltnes i Veterinærinstituttet.
Men både Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane tilhører den såkalte «produksjonssonen» med mest lus på fisken. Oppdretterne er avhengig av hyppige avlusingstiltak for å tilfredsstille kravene om god fiskehelse.
Det er når fisken avluses det ofte registreres de største tapstallene.
– Vi ser at antall medikamentelle behandlinger – avlusning med ulike kjemiske avlusningsmidler – gikk ned i fjor. Antall mekaniske behandlinger – når fisken suges opp av merdene og bades i varmtvann – økte. Ofte utsettes fisken da for en tøff behandling. Lavere dødelighetstall kan tyde på at avlusningen nå skjer på en mer skånsom måte, sier Hjeltnes.
Hun er opptatt av at dødeligheten svinger stort fra oppdretter til oppdretter. Dette er variasjoner som ikke fremkommer i de oppsummerte tallene som offentliggjøres.
– Målet for oppdretterne bør være å komme ned i fem prosent dødelighet. Faktisk er det oppdrettere i Hordaland som har så lav dødelighet, mens andre har betydelig høyere og trekker opp gjennomsnittet. Det betyr at mange oppdrettere gjør en god jobb, og at målet må være at flere følger etter, sier Hjeltnes.
Aker ASA melder om et resultat før skatt på minus 281 millioner kroner i fjerde kvartal 2018, ned fra 294 millioner kroner for samme periode året før.
Det viser selskapets kvartalsrapport for fjerde kvartal som ble lagt frem torsdag.
Selskapets nettoverdier (net asset value – NAV) falt 34,0 prosent til 562 kroner per aksje ved utgangen av kvartalet, fra 852 kroner per aksje ved utgangen av tredje kvartal.
I kvartalet falt Aker-aksjen med 37,1 prosent.
Aker-sjef Øyvind Eriksen viser til at oljeprisen falt med 35 prosent i kvartalet og volatilitet i kapitalmarkedet på grunn av geopolitisk usikkerhet.
– Jeg er imidlertid glad for å si at verdifallet i fjor ikke påvirket den underliggende utviklingen i våre investeringer. Snarere det motsatte. God og viktig fremgang ble gjort i porteføljen vår, sier Aker-sjefen i en melding.
Styret i Aker foreslår et utbytte på 22,50 kroner per aksje for 2018.
– God drift fra alle våre virksomhetsområder, sterk etterspørsel og rekordhøyt slaktevolum har bidratt til nok et tilfredsstillende kvartal for SalMar-konsernet, fastslår konsernsjef Olav-Andreas Ervik.
Han kan se tilbake på et fjerde kvartal der det operasjonelle driftsresultatet økte med 228 millioner kroner, og der resultatet før skatt endte på over 1,3 milliarder, opp fra snaue 300 millioner i samme kvartal 2017.
Det sterke resultatet bidro til at 2018 ble et rekordår for SalMar-konsernet med en omsetning på over 11,3 milliarder og et operasjonelt driftsresultat på nær 3,5 milliarder, opplyser selskapet.
Slaktevolumet var 40.500 tonn, mot 39.900 tonn i fjerde kvartal 2017. Driftsresultat per kilo endte på 23,11 kroner i kvartalet, 5,41 kroner mer per kilo sammenlignet med tilsvarende periode året før.
I tillegg til volumvekst har også kostnadsreduksjoner fra det selskapet beskriver som bedret operasjonell drift, bidratt til resultatframgangen.
Spotratene for kjemikalietank forbedret seg mot slutten av fjerde kvartal, noe som ser ut til å fortsette inn i 2019.
Det skriver Odfjell SE i sin kvartalsrapport for fjerde kvartal som ble lagt frem torsdag.
Odfjell Tankers fikk et driftsresultat (EBITDA) på 27 millioner dollar i fjerde kvartal.
Odfjell Terminals fikk er driftsresultat på 5 millioner dollar, mot 4 millioner dollar samme periode i fjor.
Nettoresultatet er på minus 48 millioner dollar, mot minus 31 millioner dollar i forrige kvartal, før justeringer av engangsposter, melder selskapet.
Selskapet melder også at Lindsay Goldberg har inngått en avtale om salg av sin eierandel på 49 prosent i Odfjell Terminals US til et fond kontrollert av Northleaf Capital Partners.
Resultatene reflekterer et stabilt kjemikalietankmarked som forbedret seg mot slutten av kvartalet, og stabile resultater fra Odfjell Terminals, skriver selskapet i rapporten.
– Fjerde kvartal konkluderte et krevende år for kjemikalietank, men markedet forbedret seg mot slutten av kvartalet. Dette er i tråd med vår forventning om fundamentale forbedringer i vårt marked fremover, sier Odfjell SE-sjef Kristian Mørch.
BKK oppnådde et konsernresultat på på 1,7 milliarder kroner i 2018, som er 826 millioner kroner høyere enn året før.
Konsernresultatet for fjerde kvartal var 406 millioner kroner, 187 millioner høyere enn for samme periode i fjor.
Det viser selskapets kvartalsrapport for fjerde kvartal, som ble sluppet onsdag.
Høyere energipriser og kraftproduksjon
Konsernsjef Jannicke Hilland sier til Sysla at det mye er takket være den formidable innsatsen de ansatte legger ned.
– Det er et godt driv i organisasjonen som reflekteres i resultatene, sier hun.
God kostnadsutvikling i underliggende drift, gevinst ved salg av aksjer i Fjordkraft, høyere energipriser og kraftproduksjon, bidro til det gode resultatet, forklarer konsernsjefen.
– Resultatet gjør at vi har en god posisjon og er rigget for videre vekst og fremtidig utvikling, sier Hilland.
I midten av november vedtok BKK-styret en ny konsernstrategi som innebærer at konsernet skal investere flere milliarder i elektrifisering.
– Totalt vil det koste Norge rundt ti milliarder kroner å få omstillingen fra fossil til fornybar energi. Jeg vil ikke være mer spesifikk, men en del av disse milliardene vil vi gå inn med. Vi har som mål å bli det største selskapet i landet på elektrifisering, sa Hilland til Bergens Tidende i november.
Europas største landstrømanlegg
BKK eies av Statkraft, 17 kommuner mellom Sognefjorden og Hardangerfjorden, Tysnes Kraftlag AS og Etne Elektrisitetslag AS. Bergen kommune er nest største eier etter Statkraft med en eierandel på 38 prosent.
Utbetaling av utbytte er på 529 millioner kroner i 2018, mot 505 millioner kroner i 2017.
Om utsikter fremover skriver styret at både busser, skip, ferger og fiskeoppdrett skal elektrifiseres, og det ny forretningsvirksomhet innen elektrifisering har potensiale til å bli en sentral del av virksomheten fremover.
– Dette er noe vi skal gjøre i samarbeid med andre aktører, sier Hilland.
I september i fjor etablerte BKK og Bergen Havn et felles selskap som skal bygge Europas største landstrømanlegg for cruiseskip.
Enova har bevilget 50 millioner kroner til prosjektet som skal ferdigstilles i 2020.
BKK bygger også ladestasjoner for drosjenæringen i Bergen, og ladeinfrastruktur for personbiler. I tillegg samarbeider selskapet med oppdrettsnæringen for å finne gode løsninger for å kunne erstatte diesel med fornybar energi.
Økte vannkraftproduksjonen
Men det er fortsatt drift og utvikling av vannkraft og nett som er selskapets kjernevirksomhet, og i fjor økte vannkraftproduksjonen med 9 prosent.
– Dette fantastiske energisystemet er viktig i forhold til å møte klimaendringene, i tillegg til at det skaper arbeidsplasser i regionen, sier Hilland.
Både historisk tørre og historiske våte perioder i løpet av 2018 påvirket resultatet til selskapet.
– De store variasjonene i været gjorde markedet både spennende og utfordrende for oss, sier Hilland.
Særlig siste halvår hadde selskapet god produksjon og høye priser, ifølge konsernsjefen.
– Vi så at prisene holdt seg mye bedre i fjor enn året før. Nå er vi tilbake på de prisene vi så i 2010-2011.
!function(e,t,s,i){var n="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName("script")[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(i)&&(i=d+i),window[n]&&window[n].initialized)window[n].process&&window[n].process();else if(!e.getElementById(s)){var r=e.createElement("script");r.async=1,r.id=s,r.src=i,o.parentNode.insertBefore(r,o)}}(document,0,"infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
– At «oppdrettsmilliardærer» er dukket opp som nyord er jo bra, men næringen har fått tilnærmet gratis tilgang til verdifulle fjordressurser. Er det rett at slik tilgang skal være gratis? spør Høyres ordførerkandidat Hanne Alstrup Velure i Lesja kommune i Oppland.
– Med fare for å høres næringsfiendtlig ut: Det er flere eksempler på at næringen stenger annen bruk ute, og at den er et stort problem for villaksen, sier hun til NTB og legger til:
– Det er først de siste par årene at kommuner har mottatt inntekter – gjennom havbruksfondet. Men det er en ganske kortsiktig ordning som skygger for robust, lokal skattlegging, til beste for distriktene.
En resolusjon om lokal verdiskapning skal behandles på Høyres landsmøte 15.–17. mars. Et flertall i utvalget som har jobbet med resolusjonen, stiller seg bak et forslag om å ikke innføre grunnrentebeskatning på havbruk og fiskeri.
– Nødvendig insentiv
Men Velure og Oslo-politiker Grethe Horntvedt har tatt dissens i spørsmålet. De mener Høyre bør «vurdere å innføre grunnrenteskatt på oppdretts- og havbruk; forutsetningen er at dette er en skatt som i størst mulig grad tilfaller vertskommunene».
Velure mener lokal beskatning av naturressursbruk er et nødvendig, lokalt insentiv for at kommuner rundt om i landet skal ønske å få oppdrettsanlegg, mineralutvinning og vindkraft.
– Jeg er rimelig sikker på at dersom det ikke blir noen lokal beskatning, blir det statlig. Også fagøkonomer har tatt opp denne problemstillingen, understreker hun.
I Høyre-utvalgets resolusjon tas det også til orde for å redusere eiendomsskatten i Høyre-styrte kommuner.
– På generelt grunnlag mener jeg at å fjerne eller redusere eiendomsskatten er en svekking av lokaldemokratiet. Beskatningsrett er en del av lokaldemokratiet, og dersom man fjerner den blir kommunene å regne for rene statsfilialer.
Stort potensial
En grunnrenteskatt er en ekstra skatt som pålegges næringer som tjener på å bruke fellesskapets ressurser – noe oppdrettere gjør ved å bruke fjorder og havområder. En slik skattlegging finnes allerede i olje- og vannkraft.
Stortingsrepresentant Tom-Christer Nilsen fra Askøy i Hordaland har stilt seg på flertallets side i Høyres utvalgsarbeid.
– Når det gjelder havbruk, mener jeg det allerede finnes en ekstra beskatning gjennom betaling for nye oppdrettskonsesjoner, sier han til NTB.
– Havbruk og fiskeri er to av næringene med størst potensial. Å ekstrabeskatte dem synes jeg i utgangspunktet er galt, legger han til.
Utvalg ser på saken
Flertallet i Stortingets næringskomité gikk i fjor inn for å be regjeringen sette ned et partssammensatt utvalg for å se på ulike former for beskatning av havbruksnæringen. Utvalget skal levere sin innstilling innen 1. november i år.
SV har foreslått en produksjonsavgift eller grunnrentebeskatning på 25 øre per kilo eksportert laks, der bedriftene betaler for bruken av fellesskapets ressurser, det vil si havet, til vertskommunene.
– Mens oppdrettsnæringa tjener milliarder, sliter mange kystkommuner med økonomien. Vår frykt er at oppdrettsnæringa fortsatt får superprofitt på norske ressurser uten at fellesskapet får mer, sa SVs Torgeir Knag Fylkesnes.
Næringen frykter imidlertid en ny skatt og var i fjor fornøyd med at Stortinget nøyde seg med en utredning.
Grieg Seafood leverte et driftsresultat (EBIT) på 351 millioner kroner i fjerde kvartal, mot 151 millioner kroner for samme periode året før.
Det viser selskapets kvartalsrapport som ble lagt frem onsdag.
Driftsresultat per kilo endte på 14,8 kroner i kvartalet, noe som er en økning på 84 prosent fra året før.
Selskapet slaktet 24.000 tonn i fjerde kvartal, opp fra 18.600 tonn i samme periode i fjor.
Fjoråret endte med rekordhøyt slaktevolum og snittprisen per kilo var 5,55 kroner høyere, melder selskapet.
– Fjerde kvartal endte et sterkt år for Grieg Seafood, hvor vi nådde slakteprognosen på 75.000 tonn, som tilsvarer en økning på 20 prosent fra 2017, og inntekter på mer enn 7,5 milliarder. Dette oppnådde vi ved å holde et sterkt fokus på bærekraft og forbedring av anleggsvirksomheten, sier konsernsjef Andreas Kvarme i en børsmelding.
Mowi, tidligere Marine Harvest, fikk et operasjonelt driftsresultat på 213 millioner euro i fjerde kvartal, tilsvarende om lag 2,1 milliarder kroner, mot 181 millioner euro for samme periode i fjor.
Det melder selskapet i sin kvartalsrapport som ble sluppet onsdag.
Totalt oppnådde Mowi et operasjonelt driftsresultat på 753 millioner euro i 2018, tilsvarende om lag 7,4 milliarder kroner.
Det er det beste året noensinne for konsernet.
– 2018 var et veldig godt år for Mowi. Sterk etterspørsel etter laks og høye priser i alle markeder resulterte i god inntjening for selskapet. Jeg er stolt av den innsatsen de ansatte har lagt ned for å produsere sunn og god mat til forbrukere over hele verden, sier konsernsjef Alf-Helge Aarskog i en melding.
Saken oppdateres.
Bergen Group avvikler aktivitet på Straume etter skuffende resultater.
– Vi har jobbet lenge med å få fornuftig lønnsomhet på fabrikasjonsavdelingen på Straume, men har konstatert at det er nødvendig å avvikle denne delen av virksomheten. Vi har lenge arbeidet for å øke aktiviteten, men markedet har ikke vært godt nok til stede, sier kommunikasjonsdirektør Øyvind Risnes til Sysla.
Flere kan miste jobben
Avdelingen på Straume har både en fabrikasjonsavdeling og en maskineringsavdeling som hører til Bergen Group Services. Det er fabrikasjonsavdelingen som nå er besluttet avviklet, og flere ansatte risikerer å miste jobben.
– Vi har sammen med fagforeningen arbeidet intenst med å finne alternative løsninger for de ansatte. Det har vi til en viss grad klart, men per i dag risikerer vi at 5-7 av våre ansatte blir permittert eller oppsagt, sier Risnes.
Maskineringsavdelingen vil fortsette for fullt med 5-6 ansatte, opplyser han.
Det er fire år siden Bergen Group kjøpte virksomheten på Sotra fra Fjell Industries.
– Ikke marked for å fortsette
Bakgrunnen for oppkjøpet den gang vare å blant annet sikre seg fasiliteter som kunne gjøre fabrikasjonsoppdrag for konsernets riggvedlikeholdverft på Hanøytangen. Men da Hanøytangen ble solgt ut av konsernet, ble behovet tilsvarende redusert, forklarer Risnes.
I kvartalsrapporten for fjerde kvartal 2018 melder Bergen Group om et samlet negativt driftsresultat før av- og nedskrivinger på 19 millioner kroner, etter restrukturerings- og engangskostnader på 13,5 millioner kroner.
Selskapet melder at de har sluttført en tidskrevende og kostnadskrevende restrukturering for 28 millioner kroner. Dette inkluderer 21 millioner kroner i tap og avviklingskostnader knyttet til Bergen Group Services sin avdeling på Straume.
– Avviklingen vil ha liten innvirkning på resten av konsernet. Men vi må erkjenne at på noen områder er det rett og slett ikke marked for å fortsette og vi har derfor måttet gjennom en del omstillingsprosesser, sier Risnes.
Slår seg sammen
Samtidig er selskapets avdeling for motorvedlikehold midt inne i en rekrutteringsprosess for å møte sterk aktivitetsøkning, forteller Risnes.
I løpet av neste uke sluttføres konsernets sammenslåing med Endúr Fabricom, og endrer navn til Endúr ASA.
– Vi blir et vesentlig større konsern, og kan konkurrere og operere om større oppdrag både onshore og offshore. Vi blir vesentlig styrket både geografisk og kompetansemessig, ved å bli tilført nye funksjoner inn i konsernet, sier Risnes.
Både Endúr Fabricom og Bergen Group har hatt det tøft gjennom oljekrisen. 1800 måtte gå fra Endúr Fabricom, og det samme i Bergen Group.
Endúr vil tilsammen ha 400 ansatte og en ordrebok på over én milliard kroner. Dette gir det nye selskapet «et solid grunnlag for økt operasjonell aktivitet», ifølge fusjonsmeldingen i august.
Navneendringen betyr også endringer for navnene på datterselskapene til Bergen Group.
