Produksjonen ble stengt ned på Statfjord A-plattformen i Nordsjøen natt til torsdag etter strømbrudd, melder VG.
43 personer ble evakuert til B- og C-plattformen.
Det er uvisst når produksjonen starter opp igjen, og personellet kan flyttes tilbake til plattformen, skriver avisen.
Saken oppdateres.
– Eg tek ti dagar fri med litt sol og varme, så får me sjå kva som gjer.
Onsdag morgon kom Marine Harvest med ei pressemelding om at Solberg gir seg i Marine Harvest.
Overfor iLaks presiserer ho at det er frå selskapet ho pensjonerer seg, men at ho ikkje nødvendigvis vert pensjonist.
– Ikkje noko dramatikk
– Kva eg skal gjere framover har eg ikkje planlagt enno. Eg får god tid etter 1. november. No skal eg gjere jobben min fram til då. Eg er veldig glad i næringa og laks, men det hadde vore veldig spanande å tenkje heilt nytt. Noko som har med realfag, klima og betydning for havet å gjera, seier Solberg.
– Det er ikkje noko dramatisk i at eg sluttar. Dette har vore planlagt i lengre tid. Eg gjer det for å trappe ned, og er «fit for fight» – sjølv om eg sluttar i selskapet, legg ho til.
No ser ho fram til å minske arbeidsmengda, og få meir fleksibilitet i kvardagen.
Solberg starta i selskapet (den gang MOWI) i august 1985, og har sidan hatt ei rekkje leiarstillingar.
Nøyaktig 30 år etter at ho starta, i 2015, vart Solberg heidra med diplom og medalje for lang og tru teneste, tildelt av Det Kongelige Selskap for Norges Vel.
– Tøffe tider og oppturar
Før ho vart administrerande direktør i Marine Harvest Norge i 2002 var ho både produksjonssjef og regiondirektør. Sidan har ho vore konserndirektør for oppdrett i Marine Harvest, og no sist som driftsdirektør for Marine Harvest sine operasjonar i Canada, Skottland, Irland og Færøyane.
– Det vert sikkert heilt flott å slutte i Marine Harvest. Eg har hatt det fantastisk. No har eg jobba so lenge med laks, Marine Harvest og alle andre selskap. Det har vore eit eit privilegium.
– Det har vore utruleg kjekt. Det har vore både tøffe tider med periodar kor me har tapt pengar, og store oppturar – men først og fremst har det vore fantastisk kjekt, seier ho.
Å kombinere biologi og økonomi
Solberg peiker på spesielt to ting som har vore spanande med dei ulike jobbane ho har hatt.
– Det å ha jobba med folk ute på anlegg har vore det aller kjekkaste og gjort. Det har vore gøy uansett om me har tapt eller tent pengar, seier ho, og legg til:
– Å ha fått lov til å kombinere biologi og økonomi, slik at ein kan få til noko som vert bra både for folk, inntening og fisken. Den er jo den kombinasjonen som driv bransjen. Det har vore fantastisk gøy, konstaterer 61-åringen.
– Eg kjem til å sakne folka, men me kan jo ha kontakt innimellom. Eg har hjarta mitt i Marine Harvest, seier Solberg.
Store forandringar
Solberg kom sjølv inn medan oppdrettsnæringa var på veg til å profesjonaliserast. Medan ein for 30 år sidan hadde langt fleire enkeltselskap og mindre oppdrettarar, har fusjonar og oppkjøpt gitt færre aktørar, men likevel langt større produksjon.
Næringa har vorte kritisert og debattert gjennom alle tiår. Den har vorte meir regulert, og det vert stilt stadig større krav til aktørane. Solberg har vore gjennom det meste, og er tydeleg på kva som står igjen som dei største skilnadane mellom fortid og notid.
På godt og vondt
– Største endringane frå første halvdelen av tida er at me plutseleg vart synleg som bransje. Først var me usynlege – og kanskje litt uglesett – men dei siste ti åra har me dagleg vore å lese om i finanspressa, og bransjen er vorte kjent i Oslo. Alle veit om bransjen og selskapa. Slik var det ikkje før, seier ho, og legg til:
– Det er ei endring på godt og vondt.
Solberg utdjuper:
– Det gode med det er at det har vore kapital til å gå vidare. Det negative er at kvar minste småting me slit me skapar store overskrifter.
– Og så var det kanskje endå betre samhald før. Alle jobba saman før. Me krangla som fillene fauk, men me haldt saman til det beste for bransjen. Det er litt annleis no.
Norled tar grep for å redusere CO2-utslippet på eldre hurtigbåter og får med seg Bertel O. Steen Teknikk på laget, som skal installerer nye, miljøvennlige motorer.
Det skriver Bertel O. Steen i en pressemelding onsdag.
Syntetisk diesel
Selskapet skal oppgradere hurtigbåtene Fjordsol og Fjordglimt med MTU-motortype 8V 2000 med en effekt på 720 kW. MTU 2000- og 4000-serien er sertifisert for syntetisk diesel, noe som reduserer CO2-utslippene med inntil 80 prosent, skriver selskapet.
Motorene blir også levert med katalysator (SCR) som reduserer NOx-utslippene med inntil 90 prosent, og vil oppfylle hurtigbåtenes IMO Tier III-krav til utslipp etter oppgraderingen.
– Siste generasjon fornybart drivstoff har tilnærmet samme egenskaper som diesel etter EN590-standarden. I tillegg er produksjonen av dette drivstoffet bærekraftig, sier Roy Storeng hos Bertel O. Steen i Bergen i meldingen.
Hybrid fremdrift
Norled beskriver oppgraderingen som et effektivt grep for å møte fremtidens miljøkrav.
I januar 2019 får ferge- og hurtigbåtrederiet levert sin første hurtigbåt med hybrid fremdrift.
Men å kutte ut diesel fullstendig har rederiet foreløpig ikke tro på.
– I dag er ren batteridrift bare mulig på korte strekninger. Går du for utelukkende batteridrift, betyr redusert fart blant annet på grunn av vektutfordringer. Da må rutestrukturen endres, slik at batteridrift kan tilpasses. Et annet alternativ som diskuteres, er fremdrift basert på hydrogen. Da må også infrastrukturen på land være på plass. Men vi beveger oss i riktig retning hele tiden, sier Bjørn Egil Søndenå, som er regionsjef i Norled.
Norled tar grep for å redusere CO2-utslippet på eldre hurtigbåter og får med seg Bertel O. Steen Teknikk på laget, som skal installerer nye, miljøvennlige motorer.
Det skriver Bertel O. Steen i en pressemelding onsdag.
Syntetisk diesel
Selskapet skal oppgradere hurtigbåtene Fjordsol og Fjordglimt med MTU-motortype 8V 2000 med en effekt på 720 kW. MTU 2000- og 4000-serien er sertifisert for syntetisk diesel, noe som reduserer CO2-utslippene med inntil 80 prosent, skriver selskapet.
Motorene blir også levert med katalysator (SCR) som reduserer NOx-utslippene med inntil 90 prosent, og vil oppfylle hurtigbåtenes IMO Tier III-krav til utslipp etter oppgraderingen.
– Siste generasjon fornybart drivstoff har tilnærmet samme egenskaper som diesel etter EN590-standarden. I tillegg er produksjonen av dette drivstoffet bærekraftig, sier Roy Storeng hos Bertel O. Steen i Bergen i meldingen.
Hybrid fremdrift
Norled beskriver oppgraderingen som et effektivt grep for å møte fremtidens miljøkrav.
I januar 2019 får ferge- og hurtigbåtrederiet levert sin første hurtigbåt med hybrid fremdrift.
Men å kutte ut diesel fullstendig har rederiet foreløpig ikke tro på.
– I dag er ren batteridrift bare mulig på korte strekninger. Går du for utelukkende batteridrift, betyr redusert fart blant annet på grunn av vektutfordringer. Da må rutestrukturen endres, slik at batteridrift kan tilpasses. Et annet alternativ som diskuteres, er fremdrift basert på hydrogen. Da må også infrastrukturen på land være på plass. Men vi beveger oss i riktig retning hele tiden, sier Bjørn Egil Søndenå, som er regionsjef i Norled.
Statsministeren holdt fast på at det er riktig å la fergeselskapet flagge om Kiel-fergene fra Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) til Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) – fordi det også er snakk om å berge 2.400 arbeidsplasser ved hovedkontoret.
– Hvorfor skal regjeringen hjelpe disse rederne med å sparke 700 sjøfolk og restaurantarbeidere når redernes påskudd er borte. Trusselen om å flytte til Danmark viser seg å være en tom trussel. Regjeringen skriver selv i forslag til statsbudsjett at med dagens tilskuddsordning er det mer lønnsomt for Color Line å bli i Norge enn å flytte til Danmark, sa Rødt-leder Bjørnar Moxnes i spørretimen i Stortinget onsdag.
Flere på land
– Vi har tatt selskapets egne ord for gitt. Nemlig at vi står i fare for å miste en stor norsk bedrift med flere arbeidsplasser i Norge om vi ikke gjør det mulig å endre registrering i fergetrafikken. Og vi gambler ikke med 2.400 arbeidsplasser (på land), sa Solberg.
– Et befriende ærlig svar, repliserte Moxnes.
– Regjeringen har tatt selskapets egne ord for gitt. Men når regjeringen selv har beregnet at det er mer lønnsomt for Color Line å bli i Norge, er det jo merkelig at regjeringen selv bruker redernes trussel om flytte til Danmark som argument for å la selskapet få flagge over til NIS. Hva tror Solberg mest på – sine egne beregninger eller påstander fra noen rike redere, spurte Rødt-lederen.
Får jobb på land
Solberg holdt fast på at «bedriftsledere tar langsiktige strategiske vurderinger».
– Jeg håper at de ikke flytter ut. Kalkylene så også annerledes ut da vi gjorde beslutningen i 2015. Og dessuten går vi nå inn i en situasjon med mangel på arbeidskraft i Norge. Dermed vil det være behov i norsk arbeidsliv for den type arbeidskraft som eventuelt slutter i Color Line.
– En mager trøst for dem som mister jobbene at de kan få lov til å konkurrere med 100.000 andre som står uten arbeid, bemerket Moxnes.
Tollfrigrense
Også Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum langet ut mot regjeringens arbeidslivspolitikk. Han var i tillegg til Color Line-saken også opptatt av sukkeravgiften og 350-kroners grensen for tollfritak for handel over nett.
Solberg forsvarte også dette:
– 350-kronersgrensen er en forenkling for folk som skal kjøpe småting fra utlandet, svarte hun.
Solberg viste ellers til at det er nedsatt et utvalg som skal se på endringer i sukkeravgiften.
Equinor har fått samtykke til videre bruk av innretningene Snorre A og Snorre B ut 2040.
Det opplyser Oljedirektoratet onsdag, som skriver at det er grunnlag for videreføring av driften på innretningene for å utvinne gjenværende ressurser i feltet.
Opprinnelig hadde Equinor tillatelse for bruk av Snorre A til mai 2022 og Snorre B til mai 2021.
De opprinnelige oljereservene var 307 millioner standard kubikkmeter olje (1929 millioner fat). De gjenværende oljereservene er beregnet til 94 millioner kubikkmeter (590 millioner fat).
Snorre ligger i Tampen-området i den nordlige delen av Nordsjøen. Havdybden i området er 300-350 meter.
Snorre ble påvist i 1979, og plan for utbygging og drift ble godkjent i 1988.
Olje- og energidepartementet godkjente i juli plan for utbygging og drift for videreutviklingen av Snorre-feltet, kalt Snorre Expansion Project (SEP).
SEP er en stor undervannsutbygging, og det største prosjektet for økt utvinning på norsk sokkel i dag.
Prosjektet bidrar til 25 nye år med produksjon på Snorre.
Kongsbergs varslede oppkjøp av Rolls-Royce Commercial Marine for 5,3 milliarder kroner forutsatte at gruppen skulle gjennomføre en emisjon på 5 milliarder kroner.
Staten eier 50 prosent av aksjene i Kongsberg Gruppen, og Stortingets godkjennelse av emisjonen gjør at kjøpet nå kan gjennomføres.
Emisjonen er en såkalt fortrinnsemisjon, som betyr at aksjeeierne får fortrinnsrett for å kjøpe de nye aksjene i selskapet.
Statens andel av emisjonen vil være om lag 2,5 milliarder kroner.
Det skriver Kongsberg Gruppen i en melding tirsdag.
Regjeringen offentliggjorde den 6. juli 2018 at den er positiv til at staten deltar med sin relative andel i fortrinnsrettsemisjonen, med enkelte forbehold, herunder Stortingets samtykke.
I Norge er det omlag 2 300 Rolls-Royce ansatte, hvorav 1 600 i Rolls-Royce Marine AS, mens cirka 700 er ansatt i Bergen Engines AS.
I dag skinner solen igjen – på hele landet, fastslo finansminister Siv Jensen (Frp) da hun la fram regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019.
Regjeringen foreslår å bruke 231,2 milliarder fra oljefondet i statsbudsjettet. Det er en økning på 0,1 prosentpoeng fra i år, da 226,7 milliarder kroner er det oljekorrigerte budsjettunderskuddet.
82 millioner til kartlegging av kontinentalsokkelen
I statsbudsjettet skriver regjeringen at de ser en økning i investeringer og aktivitetsnivå på sokkelen i 2018 og de nærmeste årene.
Det samlede investeringsnivået inkludert lete- og fjerningskostnader i 2018 er anslått til 155 milliarder kroner.
Det foreslås bevilgninger på 82 millioner kroner til geologisk kartlegging av kontinentalsokkelen.
I 2019 planlegges det kunnskapsinnhenting i Barentshavet nord gjennom innsamling av 3D-seismikk over en stor grenseoverskridende struktur på delelinjen mot Russland.
Kan mineralene bli den ny oljen? Hør podkasten Det vi lever av her:
Kostnadssmellen på Martin Linge øker ytterligere etter Equinor tok over
I statsbudsjettet for 2019 kommer det frem at kostnadsoverskridelsen på Martin Linge-prosjektet er enda større enn tidligere rapportert. Det nye anslaget viser en økning på 17,4 milliarder kroner sammenlignet med det som var varslet i utbyggingsplanen.
Det nye anslaget er på 47,1 milliarder kroner, ifølge statsbudsjettet.
Equinor sikret seg operatørskapet i Martin Linge-prosjektet fra Total i november i fjor.
Color Fantasy. Foto: Color Line
Regjeringen vil la Color Line-fergene bytte flagg
«Regjeringen legger opp til å gjennomføre forskriftsendringen som varslet og innføre tilskuddsmodellen for passasjerskip i utenriksfart i NIS med virkning fra og med 1. januar 2019», står det i budsjettproposisjonen til Nærings- og fiskeridepartementet.
Budsjettvirkningen anslås til -35 mill. kroner i 2019 og -100 mill. i helårsvirkning.
Det er en årelang kamp som nå ser ut til å være avgjort. Bakgrunnen er at de to Kiel-fergene til Color Line er registrert i Norsk Ordinært Skipsresgister (NOR), som krever at de ansatte om bord går på norsk tariff.
Rederiet har i mange år hevdet at kravet om norsk tariff gir dem en konkurranseulempe sammenlignet med andre skipsregistre, og har truet med å flagge skipene til Danmark og flytte landorganisasjonen etter.
Stad Skipstunnel. Illustrasjon: NTB Scanpix
Ikke en krone til skipstunnelen på Stad
I statsbudsjettet skriver regjeringen at de vil komme tilbake til videre behandling av skipstunnelen på Stad. Ikke en krone er bevilget.
Samferdselsdepartementet peker på den eksterne kvalitetssikringen av tunnelen (KS2) som viste at kostnaden var økt til 3,7 milliarder kroner, og nytten er redusert til -3,1 milliarder kroner.
Det betyr at det ikke er sikkert at tunnelen blir bygget i det hele tatt.
Fakta
Forlenge
Lukke
Nøkkeltall i statsbudsjettet for 2019
Foreslått oljepengebruk i 2019 (strukturelt oljekorrigert underskudd): 231,2 milliarder kroner.
Uttaksprosent fra oljefondet (Statens pensjonsfond utland): 2,7 prosent
Budsjettets virkning på norsk økonomi (budsjettimpulsen): 0,0 (nøytral virkning)
Vekst i offentlig utgifter (reell underliggende vekst – korrigert for utgifter til petroleumsvirksomhet, dagpenger, renter m.m.): Anslås å vokse med 1,3 prosent i 2019.
Vekst i offentlig utgifter (nominell vekst – ikke korrigert): Anslås å vokse med 4,0 prosent i 2019.
Statens samlede utgifter: 1.377,1 milliarder kroner.
Statens samlede inntekter: 1.430,4 milliarder kroner.
Oljefondets (Statens pensjonsfond utland) forventede verdi ved utgangen av 2019: 9.195 milliarder kroner, en forventet økning på 495 milliarder kroner fra utgangen av 2018.
Veksten i sysselsettingen: Forventet opp 1,3 prosent i 2019.
Forventede ledighetstall i 2019 (AKU): 3,7 prosent av arbeidsstyrken.
Forventede ledighetstall i 2019 (Nav): 2,2 prosent.
Samlet verdiskapning i Fastlands-Norge (BNP Fastlands-Norge): Forventet prosentvis volumøkning: 2,7 prosent neste år.
Samlet verdiskapning, inkludert olje- og gassutvinning og utenriks sjøfart (BNP): Forventet prosentvis volumøkning: 2,3 prosent neste år.
Veksten i privat konsum: Forventes å øke med 2,9 prosent neste år.
Veksten i offentlig konsum: Forventes å øke med 1,5 prosent neste år.
Fastlandsbedriftenes investeringer: Forventes å øke med 5,3 prosent neste år.
Olje- og gassindustriens investeringer: Forventes å øke med 8,3 prosent neste år.
Årslønnsveksten: Forventes å øke med 3,25 prosent.
Råoljepris: Forventet pris i snitt per fat i løpende priser neste år: 583 kroner.
Prisstigning (KPI-konsumprisindeksen): Prisene ventes å øke med 1,5 prosent neste år.
Prisstigning korrigert for energipriser og avgifter (KPI-JEA «kjerneinflasjon»): Forventes å øke med 1,8 prosent neste år.
Eksport: Forventes å øke med 2,2 prosent neste år
Import: Forventes å øke med 3,0 prosent neste år
Overføringer til kommunene: Regjeringen foreslår å øke de frie inntektene med 2,6 milliarder kroner og gi kommunene en totalramme på 171,6 milliarder kroner, opp 4,2 prosent fra 2018.
Forslag til skatte- og avgiftsopplegg: Regjeringens forslag inneholder nye skatte- og avgiftslettelser på til sammen 2,7 milliarder kroner, hvorav 1,7 milliarder vil påvirke statsbudsjettet i 2019 (bokført), og 1,1 milliarder kroner først vil påvirke statsbudsjettet i 2020 (påløpt).
Kilde: NTB
9,7 milliarder til næringsrettet forskning og innovasjon
Regjeringen foreslår å gi 9,7 milliarder kroner til forskning og innovasjon i næringslivet neste år.
– Om ingen skaper verdier, kan vi heller ikke finansiere velferden vår eller holde på arbeidsplassene våre. Nettopp derfor er regjeringen så opptatt av å øke bevilgningene til næringsrettet forskning og innovasjon, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) en pressemelding fra Nærings- og fiskeridepartementet.
Skattefunnordningen, som gir skattefradrag til bedrifter som driver med forskning og utvikling, og skatteinsentivordningen, som gir skattefradrag ved langsiktige investeringer i oppstartsselskaper, er inkludert i de 9,7 milliardene.
Øker tilskuddet til CO2-fangst med en tredjedel
«Omstillingen av norsk økonomi må fortsette slik at vi når klimamålene og får flere ben å stå på i fremtiden», skriver regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2019.
På listen over regjeringens klima- og miljøtiltak i forslag til statsbudsjett kommer blant annet:
400 millioner kroner ekstra til arbeidet med å rense verdenshavene for plastavfall.
1,1 milliarder kroner på fornybar energi i utviklingsland. Det foreslås å øke bevilgningen med 430 millioner kroner
670 millioner kroner til CO2-fangst og lagring, opp fra 508 millioner i 2018.
400 nye millioner til fornybarfondet Nysnø.
3 milliarder kroner til Enova, opp 344 millioner sammenlignet med 2018
Skandi Hav har fått forlenget kontrakt med Petrobras i Brasil på 226 dager.
Det skriver DOF i en børsmelding mandag.
Fartøyet har dermed jobb frem til juni neste år, skriver selskapet.
Telemarksavisa skriver at avgangen med Superspeed fra Larvik til Hirtshals fredag klokka 17.30 er innstilt.
Ifølge Color Lines ruteoversikt er også avgangen Kristiansand–Hirtshals klokka 16.30 innstilt. Naturlig nok er også returavgangene fra Hirtshals klokka 20.45 og 22.15 innstilt.
DFDS opplyser til NTB at deres avgang fra Oslo til København går til planlagt tid klokka 16.30 fredag, men at skipet forlenger tiden i Oslofjorden, slik at de unngår den verste stormen i høy sjø.
Den varslede vinden har ført til at farenivået er høynet til oransje–det nest høyeste nivået. Både politiet og brannvesenet ber folk om å ta nødvendige forholdsregler før vinden setter inn for fullt utover fredagen.
– Det kommer et nytt kraftig lavtrykk inn mot Sør-Norge. Denne gangen er det Rogaland, Sørlandet og Østlandet som blir hardest rammet. Utover fredag vil vinden øke på til full storm, vi får vindkast helt opp i 45 meter per sekund, sier statsmeteorolog Kristian Gislefoss til Yr.
