Statsministeren holdt fast på at det er riktig å la fergeselskapet flagge om Kiel-fergene fra Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) til Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) – fordi det også er snakk om å berge 2.400 arbeidsplasser ved hovedkontoret.
– Hvorfor skal regjeringen hjelpe disse rederne med å sparke 700 sjøfolk og restaurantarbeidere når redernes påskudd er borte. Trusselen om å flytte til Danmark viser seg å være en tom trussel. Regjeringen skriver selv i forslag til statsbudsjett at med dagens tilskuddsordning er det mer lønnsomt for Color Line å bli i Norge enn å flytte til Danmark, sa Rødt-leder Bjørnar Moxnes i spørretimen i Stortinget onsdag.
Flere på land
– Vi har tatt selskapets egne ord for gitt. Nemlig at vi står i fare for å miste en stor norsk bedrift med flere arbeidsplasser i Norge om vi ikke gjør det mulig å endre registrering i fergetrafikken. Og vi gambler ikke med 2.400 arbeidsplasser (på land), sa Solberg.
– Et befriende ærlig svar, repliserte Moxnes.
– Regjeringen har tatt selskapets egne ord for gitt. Men når regjeringen selv har beregnet at det er mer lønnsomt for Color Line å bli i Norge, er det jo merkelig at regjeringen selv bruker redernes trussel om flytte til Danmark som argument for å la selskapet få flagge over til NIS. Hva tror Solberg mest på – sine egne beregninger eller påstander fra noen rike redere, spurte Rødt-lederen.
Får jobb på land
Solberg holdt fast på at «bedriftsledere tar langsiktige strategiske vurderinger».
– Jeg håper at de ikke flytter ut. Kalkylene så også annerledes ut da vi gjorde beslutningen i 2015. Og dessuten går vi nå inn i en situasjon med mangel på arbeidskraft i Norge. Dermed vil det være behov i norsk arbeidsliv for den type arbeidskraft som eventuelt slutter i Color Line.
– En mager trøst for dem som mister jobbene at de kan få lov til å konkurrere med 100.000 andre som står uten arbeid, bemerket Moxnes.
Tollfrigrense
Også Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum langet ut mot regjeringens arbeidslivspolitikk. Han var i tillegg til Color Line-saken også opptatt av sukkeravgiften og 350-kroners grensen for tollfritak for handel over nett.
Solberg forsvarte også dette:
– 350-kronersgrensen er en forenkling for folk som skal kjøpe småting fra utlandet, svarte hun.
Solberg viste ellers til at det er nedsatt et utvalg som skal se på endringer i sukkeravgiften.
Forslaget dreier seg om at pilotprosjektet skal gå på en av jernbanestrekningene som ennå ikke er elektrifisert, skriver Dagsavisen.
I dag kjøres det dieseltog på Nordlandsbanen, Rørosbanen og Raumabanen.
SV får støtte fra Arbeiderpartiet for forslaget. Høyre og Venstre sier til avisa at de er positive til at hydrogentog testes i Norge. Miljøpartiet De Grønne (MDG) sa til Dagsavisen i slutten av september at de ønsker et prøveprosjekt med hydrogentog på Rørosbanen og Nordlandsbanen.
Trass i kraftig motstand fra miljøhold går et flertall på Stortinget inn for å godkjenne Equinors planer om utbygging av Johan Castberg-oljefeltet. Torsdag satte energi- og miljøkomiteen sitt godkjentstempel på planene, opplyser saksordfører og Arbeiderpartiets oljepolitiske talsperson Hege Haukeland Liadal til NTB. – Det er et klart flertall for utbyggingen på Stortinget, sier Liadal. Av partiene...
Source
90 selskaper vil ifølge KS Bedrift unngå kravet om å innføre et såkalt funksjonelt skille når KrF og resten av opposisjonen etter alt å dømme slutter seg til et forslag fra Senterpartiet.
Konkret ber Stortinget om at nettselskap med under 30.000 abonnenter gis fritak fra endringene i energiloven som etter planen skal tre i kraft i 2021.
– Vedtaket sikrer at de mindre selskapene kan fortsette den gode jobben de gjør i dag. Det er i tråd med ønskene fra kraftbransjen. Opposisjonen fortjener honnør for at de lyttet til oss, sier leder Jan Olav Andersen i LO-forbundet EL og IT.
– Syltynn begrunnelse
Funksjonelt skille innebærer at nettselskapet skal driftes uavhengig av annen virksomhet. Dermed kan ledere i nettselskapene ikke delta i ledelsen i andre selskap i konsernet.
– Motivet bak kravet var tvangssammenslåing av nettselskaper, men realiteten var at det skulle innføres for å fikse noe som ikke var ødelagt, sier Andersen.
Han sier det ikke er dokumentert at større selskap driver energiforsyningen bedre enn små- og mellomstore selskaper.
– Der sammenslåing er hensiktsmessig, finner selskapene best ut av dette på egen hånd. Regjeringspartienes tvangsplan hadde rett og slett en syltynn begrunnelse, hevder Andersen.
Han mener kravet om funksjonelt skille ville skapt mer byråkrati og tvunget fram sammenslåinger og bruk av innleide energimontører.
– Gledelig
Det var i 2016 at Stortinget vedtok å innføre funksjonelt skille i energisektoren for alle selskaper. Tidligere gjaldt dette kun for selskaper med mer enn 100.000 kunder.
– Skillet vil være byråkratisk og dyrt å gjennomføre, en kostnad som til sjuende og sist legges over på kundene. Når de mindre distriktsverkene slukes av større energibedrifter i byene, vil resultatet være at distriktene tappes for viktige kompetansearbeidsplasser, framholdt direktør Asle Strand i KS Bedrift Energi da det før jul kom signaler om nyorientering i dette spørsmålet på Stortinget.
– Dette er en sak vi har jobbet iherdig med. Det er gledelig for bransjen å se at dette arbeidet bærer frukter, sa han.
Rapporten, som er utarbeidet av kunnskapssenteret De Facto, skal overrekkes til energi- og miljøkomiteen på Stortinget, ifølge Klassekampen.
– Tettere integrering i EUs strømmarked kan gjøre at Norge går fra å være blant landene med lavest strømpris i Europa til å bli blant de med høyest pris, sier Roar Eilertsen, daglig leder i De Facto og forfatter av rapporten.
Tirsdag skal flere fagforeninger delta i en demonstrasjon utenfor Stortinget, med krav om at de folkevalgte må legge ned veto mot å tilslutte Norge EUs energiunion.
– Regjeringen vil at vi skal underlegge oss EUs handelsregime for energi og gi EUs energibyrå Acer myndighet over oss. Det vil føre til høyere strømpriser, sier Nei til EUs faglige leder Boye Ullmann.
Rapporten, som er utarbeidet av kunnskapssenteret De Facto, skal overrekkes til energi- og miljøkomiteen på Stortinget, ifølge Klassekampen.
– Tettere integrering i EUs strømmarked kan gjøre at Norge går fra å være blant landene med lavest strømpris i Europa til å bli blant de med høyest pris, sier Roar Eilertsen, daglig leder i De Facto og forfatter av rapporten.
Tirsdag skal flere fagforeninger delta i en demonstrasjon utenfor Stortinget, med krav om at de folkevalgte må legge ned veto mot å tilslutte Norge EUs energiunion.
– Regjeringen vil at vi skal underlegge oss EUs handelsregime for energi og gi EUs energibyrå Acer myndighet over oss. Det vil føre til høyere strømpriser, sier Nei til EUs faglige leder Boye Ullmann.
Statoil sier det er for dyrt og usikkert å forsyne Johan Castberg-feltet med strøm fra land. Nå murres det om omkamp på Stortinget.
Innlegget Omkamp på Stortinget om elektrifisering av Castberg dukket først opp på Petro.no.
Statoil sier det er for dyrt og usikkert å forsyne Johan Castberg-feltet med strøm fra land. Nå murres det om omkamp på Stortinget.
Innlegget Omkamp på Stortinget om elektrifisering av Castberg dukket først opp på Petro.no.
Stortinget krever et eget forventningsdokument fra Oljefondet.
Det kommer fram i innstillingen fra finanskomiteen på Stortinget om forvaltningen av Statens pensjonsfond utland mandag.
Stortinget foreslår i tillegg konkrete endringer i organiseringen av datterselskaper. Oljefondet har som kjent datterselskaper i Luxembourg og Delaware i USA.
Hensikten med et forventningsdokument er å klargjøre hvordan Norges Bank og oljefondet, som finansiell investor, forventer at selskaper møter utfordringer og muligheter knyttet til skatteparadiser. Åpenhet og rapportering, og å unngå skatteunndragelse og andre ulovlige handlinger, står sentralt.
Fondet har allerede forventningsdokumenter om blant annet klima, menneskerettigheter og vannforvaltning.
Statens pensjonsfond utland (SPU), eller oljefondet, er det største statlige fondet i verden og har en antatt markedsverdi på vel 7.100 milliarder kroner.
Fornybar energi
Også spørsmålet om oljefondets muligheter til å investere i infrastruktur for fornybar energi som ikke er børsnotert, har vært mye diskutert i vår. Regjeringen ønsker ikke å åpne for dette, men møter motbør.
Finanskomiteen har landet på en mellomløsning, hvor regjeringen får beskjed om å utrede noen konkrete spørsmål i løpet av neste år.
– Jeg er glad for at vi har flyttet regjeringen et skritt i riktig retning i dette spørsmålet, sier Aps Torstein Tvedt Solberg i finanskomiteen til NTB.
Utredningen skal finne ut hvordan oljefondet kan investere i infrastruktur, som solenergianlegg og vindparker, og hva fondet faktisk skal kunne gå inn i. Et annet spørsmål er hvordan fondet kan sikre god nok kontroll og åpenhet omkring slike investeringer.
Statsgjeld
Finanskomiteen ga fredag også regjeringen beskjed om å be Norges Bank gjøre rede for sitt arbeid med investeringer i statsobligasjoner.
Nærmere en firedel av oljefondet, omkring 1.600 milliarder kroner, er investert i statsobligasjoner. Slike investeringer er i praksis utlån til stater, og de innebærer derfor risiko for å bidra til oppbygging av urettmessig eller ikke bærekraftig gjeld.
Uten retningslinjer for disse investeringene kan oljefondet bidra til gjeldskriser, advarer Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk (SLUG).
– Dette er et svært viktig grep for å hindre at oljefondet bidrar til framtidige gjeldskriser, sier daglig leder Maren Hemsett.
Hun setter nå sin lit til at regjeringen følger opp beskjeden fra Stortinget.
