Komiteen av land som overvåker OPECs kuttavtale fra november, skal være enige om et tak på oljeproduksjonen i Nigeria, melder E24.
Nigeria og Libya har vært unntatt vedtaket om å sette et tak på hvor mye olje OPEC-landene produserer. Avtalen skal hindre at oljeprisen synker.
Ifølge E24 førte nyheten til at oljeprisen steg mandag. Et fat nordsjøolje kostet mandag formiddag på 48,47 dollar fatet, noe som er en oppgang på 1,36 prosent.
Nigeria har siden i fjor økt sin produksjon med 11 prosent til 1,73 millioner fat per dag. Taket settes nå på 1,8 millioner fat per dag.
Nigerianske myndigheter skal ha vært enige i beslutningen.
Etter nye skatteregler i Norge fra 2012, drives mye av den internasjonale virksomheten til Statoil fra Nederland. Hensikten er å unngå dobbeltbeskatning.
Den internasjonale virksomheten i land som blant annet Brasil, Canada, Venezuela, De forente arabiske emirater, India og Tyrkia styres fra et kontor med 15 ansatte i Rotterdam, som styrer 39 ulike holdingselskaper for Statoil, skriver Dagens Næringsliv.
Selv om Statoil har minimalt med aktivitet i Nederland har selskapet de siste fire årene sluset flere titall milliarder kroner gjennom kontoret i Rotterdam til land over hele verden, skriver avisen.
Årsaken skal være en norsk skattereform fra 2012 som innebar at Statoil ikke lenger kunne trekke fra kostnader i utenlandsvirksomheten mot den norske skatten selskapet betalte.
Statoil, som eies med 67 prosent av staten, valgte derfor å opprette et eget kontor i Nederland for å unngå å betale dobbel skatt.
– Totalt sett vil jeg si at vi unngår en dobbeltbeskatning på toppen av det skattetrykket vi har. Vi ønsker å unngå at den samme inntekten skattlegges flere ganger, etter at vi har skattet med høy prosent i landet der inntekten er skapt, sier skattedirektør Finn Lexow i Statoil til avisen.
– Norge taper ingenting på dette. Men vi unngår beskatning på vei hjem, sier Lexow.
Finansdepartementet ønsker ikke å kommentere Statoils kommersielle vurderinger, men statssekretær Jørgen Næsje (Frp) avviser at Statoil må betale skatt av allerede beskattede utenlandsinntekter.
Arbeidsgiverorganisasjonen Norsk olje og gass mener utenlandske arbeidere som demonterer plattformer, skal regnes som sjømenn.
I praksis fører det til timelønn på ned mot 35 kroner og opptil tolv ukers skift, skriver Klassekampen.
– Vi mener reglene er klare og tydelige. Maritime regler gjelder for maritim virksomhet, sier Knut Thorvaldsen, viseadministrerende direktør i Norsk olje og gass.
Avisen har tidligere skrevet om dem som jobber med å demontere olje- og gassplattformer og hvorvidt de skal regnes som oljearbeidere eller som sjøfolk.
Fjerningsarbeid utført av kranfartøy havner mellom petroleumsloven og arbeidsmiljøloven.
Norsk olje og gass mener de maritime reglene må gjelde.
– Disse fartøyene kommer inn og sørger for fjerning. I den grad de jobber på plattform, så er det knyttet til den aktiviteten som fartøyet er der for å gjøre, som er å være der i maritim virksomhet. Det er kun i korte perioder fartøyet er der for å jobbe, sier Thorvaldsen.
Petroleumstilsynet har et annet syn på saken. Tilsynet mener at arbeidere som beveger seg fra skipene og over på plattformene, skal ha norske arbeidsvilkår.
Atomkraftverket Akademik Lomonosov inneholder ikke reaktorbrensel når det fraktes langs norskekysten, slik Norge har fryktet.
Det flytende atomkraftverket skal etter planen fraktes fra St. Petersburg til Murmansk i 2018 og ruten går langs norskekysten. Norge har tidligere uttrykket bekymring for en transport med reaktorbrensel, og nå har Russland gitt etter for Norges krav om at frakten må skje uten brensel ombord, skriver The Barents Observer.
– Tankingen av reaktorbrensel og å starte reaktorene vil skje i Murmansk, etter at kraftverket har blitt levert uten brensel, sier direktør Aleksej Likhatsjev i det statlige russiske atomenergiselskapet Rosatom, som står bak slepet.
Norge har dessuten fått gjennomslag for at atomkraftverket skal fraktes med tungløftefartøy, ikke slepes, slik som planen først var, skriver Aftenposten.
Likhatsjev sier de med endringene ønsker å følge sine prinsipper om å være en god nabo og legge konflikten død. Norske og russiske myndigheter har møttes flere ganger for å diskutere slepet av det russiske atomkraftverket, senest tirsdag.
– Vi har fulgt denne saken tett og jobbet hardt for å kommunisere norske synspunkter for å sikre en tryggest mulig løsning, sier utenriksminister Børge Brende (H).
– Videre er det positivt at russiske myndigheter har besluttet at atombrenselet heller ikke skal fraktes samtidig med atomkraftverket, men først lastes på atomkraftverket når det ankommer Murmansk for å unngå unødig risiko under frakten, fastslår utenriksministeren.
Fem gummibåter med Greenpeace-demonstranter protesterte fredag mot Statoils leteboring Hoop-området i Barentshavet. Demonstranter fra 19 land deltok.
– Vi har seilt ut til Gemini-feltet med skipet Artic Sunrise for å dokumentere Statoils boring, sier leder for Greenpeace Norge, Truls Gulowsen, til NTB.
29 aktivister fra 19 land deltok i demonstrasjonen. Feltet ligger 275 kilometer fra Nordkapp. I juni fikk Statoil samtykke til å bore letebrønnen Gemini Nord. Sammen med Natur og Ungdom har Greenpeace saksøkt den norske staten for det de mener er lovstridig oljeboring i nye områder i Barentshavet.
Rettssaken er berammet til november, men Statoil har fått tillatelse til å starte boringen. Greenpeace-skipet Arctic Sunrise kommer til å seile rundt i Barentshavet i hele sommer for å vise sin motstand mot riggene, opplyser organisasjonen.
