Innleggsnavigasjon
Oljedirektoratet dobler anslaget over de uoppdagede olje- og gassressursene i Barentshavet
Det skriver Oljedirektoratet i en pressemelding tirsdag, etter å ha kartlagt den østlige delen av Barentshavet nord. Området er på om lag 170.000 kvadratkilometer, og ligger tett inntil den nye grensa til Russland.
Andelen uoppdagede ressurser i Barentshavet er dermed oppjustert fra 50 til nesten 65 prosent av de totale uoppdagede ressursene på norsk sokkel.
–Tallet er naturligvis usikkert. Det kan vise seg å være lavere eller det kan være mye høyere, sier oljedirektør Bente Nyland, og legger til at om lag 60 prosent av ressursene trolig er væske, og resten gass.
De forventede totale ressursene er omtrent like store i Barentshavet nord som i Barentshavet sør, men den nordlige delen er bare halvparten så stor som den sørlige. Det betyr at det er omtrent dobbelt så mye ressurspotensial per kvadratkilometer i nord enn i sør.
Området er imidlertid foreløpig ikke åpnet for petroleumsvirksomhet, og det kan ikke utvinnes før på lang sikt, sier Nyland. (©NTB)
Sjefen for FNs miljøprogram, Erik Solheim, er overbevist om at Donald Trump vil droppe planen om å trekke USA fra Parisavtalen.
– Jeg tror vi vil få se at USA blir værende om bord, sa Solheim i FN-hovedkvarteret i New York mandag.
I valgkampen lovet Trump å trekke USA fra klimaavtalen som ble vedtatt i Paris. Og etter at han ble president, har han begynt prosessen med å fjerne en rekke amerikanske klimatiltak. I tillegg vil han kutte drastisk i bevilgningene til klimaforskning.
Foreløpig har han likevel ikke gjort noe med Parisavtalen. Ifølge flere medier er Trumps medarbeidere svært uenige om avtalen, og presidentens datter Ivanka skal være tilhenger av å beholde den.
Skulle Trump likevel trekke USA fra avtalen, tror Solheim at Kina og EU vil ta ledelsen i arbeidet for å bekjempe den globale oppvarmingen.
(©NTB)
Norske redere vant havvind-kontrakter for minst fire milliarder kroner i 2016. En analytiker tror markedet kommer til å vokse videre i årene framover.
En gjennomgang blant norske redere viser at de til sammen vant kontrakter for minst fire milliarder kroner i fjor, skriver Sysla. Tallene er basert på rederienes egne opplysninger, og for selskapene gjelder tallet de faktiske inntektene fra vindkraft i 2016.
Flere offshorerederier har funnet mye arbeid innen havvind, deriblant Eidesvik Offshore og Siem Offshore gjennom et datterselskap. Og markedet kommer til å vokse i årene framover, tror vindanalytiker Steen Broust Nielsen i Make Consult.
– Det forventes å vokse med gjennomsnittlig ti prosent årlig de neste ti årene, sier Nielsen, som tror de kommende årene blir avgjørende for veien videre.
– Det handler om utfordringen ved å gjøre havvind enda billigere. De siste årene har denne utviklingen gått fortere enn noen trodde. Havvind konkurrer nå på pris med den dyreste landvinden i Europa, sier Nielsen.
(©NTB)
En av fem nordmenn sier de vurderer å slutte i jobben for å skape sin egen arbeidsplass, viser en ny arbeidsmarkedsanalyse.
Av 33 land i rekrutteringsselskapet Randstad Workmonitors analyse, kommer Norge på 20. plass med 21 prosent som sier de kunne tenke seg å starte for seg selv, skriver Dagens Næringsliv.
Administrerende direktør Eivind Bøe i Randstad Norge kaller det et interessant paradoks.
–Sju av ti nordmenn synes norske myndigheter aktivt støtter gründerbedrifter, og her scorer vi over det globale gjennomsnittet. Norge er altså et av landene med best forutsetninger for å skape noe nytt, men samtidig er vi blant dem som er minst villige til å satse. Det sier antakelig mye om nordmenns søken etter trygghet, og om lav arbeidsledighet og våre gode lønns- og sosiale ordninger, sier han til avisen. På topp kommer India med 56 prosent som ønsker gründer-livet.
På spørsmål om arbeidstakere vil starte for seg selv om de mister jobben, svarer 28 prosent i Norge ja.
(©NTB)
Hvis Ap vinner valget, kommer partiet til å se nærmere på hvordan drivstoff kan gjøres billigere i distriktene. Det vedtok Ap-landsmøtet lørdag.
Samtidig med at Senterpartiet fosser fram på målingene, frir Arbeiderpartiet til befolkningen på bygda med et forslag som kan gjøre bensin billigere på bygda.
I forslaget som ble vedtatt, heter det at partiet vil «utrede bruk av fleksibel veibruksavgift som varierer med geografisk plassering og utslippsintensitet i drivstoffet».
En utfordring med slike tiltak er å innrette dem på en måte som gjør at de kan godkjennes av EFTAs overvåkingsorgan ESA.
(©NTB)
For første gang siden den industrielle revolusjonen har Storbritannia trolig gått 24 timer uten å bruke kullkraft.
Ifølge det nasjonale strømnettet National Grid inntraff den historiske begivenheten trolig fredag, skriver The Guardian.
Storbritannia har de siste årene blitt stadig mindre avhengig av kullkraft. Fornybar energi og gass – blant annet fra Norge – har tatt over mer av markedet.
– Den første dagen uten kull i Storbritannia siden den industrielle revolusjonen markerer et vannskille i energiomveltningen. For et tiår siden ville en dag uten kull ha vært utenkelig, sier leder Hannah Martin i Greenpeace UK.
Storbritannia var det første landet i verden som tok i bruk elektrisitet fra kull da Thomas Edison åpnet kraftverket Holborn Viaduct i London i 1881. Den gang skrev avisen Observer at kraftverket kunne levere energi tilsvarende 50 hestekrefter i en time med drøyt 50 kilo kull som brensel. Hver av hestekreftene kunne gi like mye lys som minst 150 stearinlys.
Britiske myndigheter har bestemt at landets siste kullkraftverk må stenge innen 2025 som del av klimaforpliktelsene.
(©NTB)
Trump-administrasjonen avviser å lette på Russland-sanksjoner slik at oljeselskapet Exxon kan gjenoppta oljeboring ved Svartehavet.
Finansminister Steven Mnuchin sier i en kunngjøring fredag at det er uaktuelt å lette på noen av sanksjonene som i dag nekter flere amerikanske selskaper, deriblant oljegiganten Exxon, å drive oljeboring i Russland.
Beslutningen kommer to dager etter at det ble kjent at Exxon hadde søkt om unntak fra sanksjonene slik at selskapet kunne gjenoppta et felles boreprosjekt som det amerikanske selskapet har med det statlige russiske oljeselskapet Rosneft.
Henvendelsen fra Exxon har vært gjenstand for en potensiell pikant interessekonflikt for Trump-administrasjonen ettersom utenriksminister Rex Tillerson var Exxons øverste sjef før han ble minister.
Tillerson var blant dem som drev intens lobbyvirksomhet mot innføring av sanksjonene mot Russland i 2014. Sanksjonene ble innført som svar på Russlands annektering av den ukrainske Krim-halvøya.
Det økonomiske tyngdepunktet i Norge flytter seg nordover, mener regjeringen, som har utarbeidet en ny strategi for nordområdene.
Statsminister Erna Solberg (H) hadde tok fredag med seg tre andre statsråder til Bodø for å lansere strategien. Den lister opp grep som alt er satt i gang og peker ut hva regjeringen har tenkt å satse på videre.
Solberg la vekt på at veksten i Nord-Norge allerede er sterkere enn i resten av landet, og at fortsatt vekst her blir viktig for hele landet.
– Sjømat, petroleum, skipsfart og reiseliv er næringer i vekst. Regjeringen presenterer nå en strategi for hvordan vi kan sikre ytterligere vekst. Det er de som bor i nord som vet best hvordan dette potensialet utløses. Nordområdepolitikken utvikles derfor i samarbeid med næringsliv, institusjoner og folkevalgte i nord, sier statsminister Solberg.
– Helhetlig tilnærming
Også utenriksminister Børge Brende (H), kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) og EU-minister Frank Bakke-Jensen (H) hadde reist nordover til lanseringen.
– Det understreker at vi har en helhetlig tilnærming, sier Solberg.
Finnmarkingen Bakke-Jensen tok i sitt innlegg opp den manglende kvaliteten på skoler i Nord-Norge. Elever i Båtsfjord må få den samme skolegangen som elever i Bærum, lovet statsråden, som tidligere har vært ordfører i nettopp Båtsfjord.
Et av tiltakene det vises til er delvis ettergivelse av studielån for lærere, som tar femårig utdannelse fra høsten av, som kunnskapsdepartementet gjorde kjent i mars.
Senterplaner
Blant de andre tiltakene som trekkes fram i strategien er:
Fortsette planleggingen av miljø- og oljevernsenter i Lofoten/Vesterålen, som ble lovet i Sundvolden-erklæringen i 2013.
Vurdere å opprette et kompetansesenter for hav og arktiske spørsmål i Tromsø, som også ble varslet i regjeringens havstrategi.
24. konsesjonsrunde for blokker i Norskehavet og Barentshavet, som ble utlyst i mars.
Løftene om 40 milliarder til Nord-Norge i Nasjonal Transportplan.
(©NTB)
Nedgangen i produksjonsnivået for norsk industri er i ferd med å flate ut, og flertallet av norske industriledere ser positivt på utviklingen.
Krisen i oljeindustrien innvirker fortsatt negativt på norsk leverandørindustri, men den samlede industriproduksjonen viser en utflating i første kvartal av 2017, sammenlignet med fjerde kvartal i fjor.
Dette er første gang den samlede produksjonsutviklingen ikke er negativ siden første kvartal 2015, viser tallene fra konjunkturbarometeret fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Den generelle bedømmelsen for andre kvartal av 2017 er dermed positiv blant flertallet av industrilederne, melder SSB. Dette gjelder spesielt innen innsatsvarer og konsumvarer.
For produsenter av investeringsvarer var det en ytterligere nedgang i produksjonen. Dette skyldes krisen i oljeindustrien, som sørger for lav aktivitet hos leverandører til olje- og gassektoren. Dette rammer særlig næringer som maskinindustri og bygging av skip og oljeplattformer.
Produsentene av innsatsvarer hadde en vekst i produksjonen i siste kvartal, med en oppgang innen trelast- og trevareindustri og kjemiske råvarer. Det var også vekst innenfor konsumvarer, særlig innen næringsmiddelindustrien,
Selve konjunkturindikatoren for industrien var i 1. kvartal 2017 på 1,1 (sesongjusterte nettotall) og har gått ned fra -0,2 i forrige kvartal. Dette er første gang indikatoren er positiv siden tredje kvartal 2014, men den er fremdeles under det historiske gjennomsnittet på 3,0.
Tallverdier over null antyder at produksjonsvolumet vil øke i kommende periode, mens tallverdier under null antyder at det vil falle.
(©NTB)
Innleggsnavigasjon
