Innleggsnavigasjon
Operatøren Statoil vil bruke 19,8 milliarder kroner på å forlenge levetiden til Njord og Hyme og koble til det nye feltet Bauge i Norskehavet.
Det går fram av planen for utbygging og drift (PUD) som olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) mottok mandag.
Prosjektet vil doble levetiden til Njord-feltet som startet opp sin produksjon i 1997. Rettighetshaverne har besluttet å ta Njord-innretningene Njord A og lagerskipet Njord Bravo til land for oppgradering. For halvannen uke siden ble det kjent at Kværner Stord fikk kontrakten på rundt 5 milliarder kroner for å oppgradere Njord A-plattformen.
I tillegg til å forlenge levetiden med 20 år på Njord-feltet, skal oppgraderingen også sørge for at infrastrukturen på Njord håndterer oljen og gassen fra Bauge-feltet (tidligere Snilehorn) som ligger 16 kilometer fra Njord.
(©NTB)
Foto: Administrerende direktør i Kværner, Jan Arve Hauan, og Torger Rød i Statoil under signeringen av Njord-kontrakten på Kværner på Stord fredag.
enerWE er tilstede hos Olje og energidepartmentet. Videointervju kommer snart.
USAs miljøsjef sier Donald Trump i løpet av de neste dagene signerer en presidentordre som skal avvikle ett av Obamas nasjonale tiltak mot global oppvarming.
Lederen for USAs miljødirektorat EPA, Scott Pruitt, sier presidentordren vil bli signert tirsdag. Videre sier han at den kommer til å avvikle Obama-administrasjonens Clean Power Plan, en miljøregulering som legger restriksjoner på klimagassutslipp fra kullkraftverk.
Regelen fra 2015 har vært lagt på is siden i fjor i påvente av at en ankedomstol i USA behandler et søksmål fra kullindustri-vennlige republikanske stater og over 100 amerikanske bedrifter.
Under et intervju på ABCs «This Week» sier Pruitt at Trumps hensikt er å skape flere arbeidsplasser i kullgruvene, samt å kutte prisene på elektrisitet.
Tilhengere av Obamas plan, som inkluderer flere demokratiske stater og miljøvernorganisasjoner, hevder på sin side at regelen vil skape flere arbeidsplasser innen fornybar energi samt bidra til at USA kan redusere sine utslipp i henhold til klimaavtalen i Paris.
Pruitt sa søndag at enigheten i Paris var «en dårlig avtale» ettersom han mener den stiller for lite krav til Kina og India, som sammen med USA har blant verdens største karbondioksidutslipp.
(©NTB)
Statoil har brukt fire milliarder de tre siste årene på å pensjonere ansatte tidlig, skriver Dagens Næringsliv. Selskapet har kvittet seg med hver femte ansatt.
– I 2016 brukte vi 140 millioner dollar på tidligpensjonspakker og sluttpakker, hvorav cirka 70 prosent var knyttet til tidligpensjon, sier informasjonsdirektør Bård Glad Pedersen i Statoil til avisen.
Tidligere har Statoil brukt til sammen tre milliarder kroner, og dermed er totalsummen oppe i fire milliarder på tidligpensjoner. Sluttpakkene kommer ifølge Dagens Næringsliv i tillegg, og summen her kan havne på halvannen milliard.
Gründer Ståle Kyllingstad bak leverandørbedriften IKM reagerer på at Statoil bruker så mye på å kvitte seg med ansatte.
–Det er for mye penger å bruke på sluttpakker, også i Statoil. Det er sløsing satt i system med Statoils og statens penger, sier han.
Pedersen sier på sin side at det har vært nødvendig å gjennomføre omstillingen.
–Vi har gjennomført betydelig årlige kostnadsbesparelser på 3,2 milliarder dollar.
(©NTB)
Statoil har brukt fire milliarder de tre siste årene på å pensjonere ansatte tidlig, skriver Dagens Næringsliv. Selskapet har kvittet seg med hver femte ansatt.
– I 2016 brukte vi 140 millioner dollar på tidligpensjonspakker og sluttpakker, hvorav cirka 70 prosent var knyttet til tidligpensjon, sier informasjonsdirektør Bård Glad Pedersen i Statoil til avisen.
Tidligere har Statoil brukt til sammen tre milliarder kroner, og dermed er totalsummen oppe i fire milliarder på tidligpensjoner. Sluttpakkene kommer ifølge Dagens Næringsliv i tillegg, og summen her kan havne på halvannen milliard.
Gründer Ståle Kyllingstad bak leverandørbedriften IKM reagerer på at Statoil bruker så mye på å kvitte seg med ansatte.
–Det er for mye penger å bruke på sluttpakker, også i Statoil. Det er sløsing satt i system med Statoils og statens penger, sier han.
Pedersen sier på sin side at det har vært nødvendig å gjennomføre omstillingen.
–Vi har gjennomført betydelig årlige kostnadsbesparelser på 3,2 milliarder dollar.
(©NTB)
DNB har solgt seg ut av det omstridte oljerørledningsprosjektet Dakota Access Pipeline i USA. Noe av forklaringen er hensyn til urbefolkningen.
– Ved å selge oss ut ønsker vi å sende et signal om viktigheten av at denne typen prosjekter involverer og lytter til berørte urfolk på en bedre måte. Selv om det har vært forsøk på konsultasjon fra prosjektets side, er det mye som i våre øyne tilsier at det ikke har vært tilstrekkelig, sier Harald Serck-Hanssen, konserndirektør for storkunder og internasjonal virksomhet i DNB, i en pressemelding.
Urfolksgruppen Standing Rock blir spesielt trukket fram som samtalepartner.
Stor motstand
Tusenvis av mennesker har demonstrert mot prosjektet. I november engasjerte DNB og de andre bankene som deltok i finansieringen en uavhengig menneskerettighetsekspert som skulle gå gjennom prosjektet.
Sametingspresident Vibeke Larsen møter Oljefondets etiske råd i Oslo mandag – sammen med representanter fra Standing Rock. DNB-exiten blir tatt godt imot.
– Dette er en kjempebra nyhet. Nå er det bare oljefondet som må forstå at også de må respektere urfolks rettigheter, sier Larsen til Aftenposten.
Viktig signal
Klimarådgiver Martin Norman i Greenpeace sier utsalget sender viktige signaler.
– Det er åpenbart at DNB i utgangspunktet aldri skulle gått inn i dette prosjektet. Dette er en historie de må lære av, og nå må de innføre rutiner som sørger for at dette ikke skjer igjen, sier Norman. Leder Ingrid Skjoldvær i Natur og Ungdom sier de er «utrolig glade» for utsalget.
– Nå er det bare oljefondet som har penger inne i prosjektet fra norsk side. Vi håper de følger etter DNB og dropper investeringene i denne miljøkatastrofen, sier hun.
(©NTB)
DNB har solgt seg ut av det omstridte oljerørledningsprosjektet Dakota Access Pipeline i USA. Noe av forklaringen er hensyn til urbefolkningen.
– Ved å selge oss ut ønsker vi å sende et signal om viktigheten av at denne typen prosjekter involverer og lytter til berørte urfolk på en bedre måte. Selv om det har vært forsøk på konsultasjon fra prosjektets side, er det mye som i våre øyne tilsier at det ikke har vært tilstrekkelig, sier Harald Serck-Hanssen, konserndirektør for storkunder og internasjonal virksomhet i DNB, i en pressemelding.
Urfolksgruppen Standing Rock blir spesielt trukket fram som samtalepartner.
Stor motstand
Tusenvis av mennesker har demonstrert mot prosjektet. I november engasjerte DNB og de andre bankene som deltok i finansieringen en uavhengig menneskerettighetsekspert som skulle gå gjennom prosjektet.
Sametingspresident Vibeke Larsen møter Oljefondets etiske råd i Oslo mandag – sammen med representanter fra Standing Rock. DNB-exiten blir tatt godt imot.
– Dette er en kjempebra nyhet. Nå er det bare oljefondet som må forstå at også de må respektere urfolks rettigheter, sier Larsen til Aftenposten.
Viktig signal
Klimarådgiver Martin Norman i Greenpeace sier utsalget sender viktige signaler.
– Det er åpenbart at DNB i utgangspunktet aldri skulle gått inn i dette prosjektet. Dette er en historie de må lære av, og nå må de innføre rutiner som sørger for at dette ikke skjer igjen, sier Norman. Leder Ingrid Skjoldvær i Natur og Ungdom sier de er «utrolig glade» for utsalget.
– Nå er det bare oljefondet som har penger inne i prosjektet fra norsk side. Vi håper de følger etter DNB og dropper investeringene i denne miljøkatastrofen, sier hun.
(©NTB)
Regnskapet for de fire Skagerrak-kablene mellom Norge og Danmark viser at vinninga går opp i spinninga 62 prosent av tiden.
Dagens Næringsliv (DN) opplyser at avisen Europower skriver at energitapet i overføringskablene er større enn den økonomiske gevinsten knyttet til høyere kraftpriser utenlands.
«I hele 62 prosent av timene i fjor var tapskostnaden i kablene høyere enn flaskehalsinntekten, altså inntekten som kommer av ulik pris mellom prisområder», skriver Europower.
Det fysiske energitapet på 4 prosent i overføringskablene blir ikke tatt hensyn til i prisalgoritmene som styrer krafthandelen. Norske myndigheter må få med seg nabolandene hvis noe skal gjøres med dette.
Krafteksporten og kablene til utlandet er svært omdiskutert politisk, der motstanderne mener Norge burde beholde kraften selv, til gode for norsk kraftkrevende industri og norske forbrukere.
Det er allerede kjent at Statnett tapte rundt 12 millioner kroner på å overføre kraft til Danmark i fjor. Regningen er det norske strømkunder som får, gjennom økt nettleie.
Norge delte ut 24,6 milliarder kroner i statsstøtte i 2015. Spesielt elbilstøtten trakk opp.
En fersk oversikt fra EFTAs overvåkingsorgan ESA viser at Norge ga 17 prosent mer i statsstøtte i 2015 enn året før. Tallet er målt i norske kroner og justert for inflasjon.
Det er grønne tiltak som har fått pengepotten til å øke mest. Norge brukte for eksempel 2 milliarder kroner mer i 2015 på skattetiltak for å fremme bruk av elbiler. I tillegg økte støtten til forskning, utvikling og innovasjon.
Samlet sett gikk 35 prosent av statsstøtten i 2015 til miljøtiltak og tiltak for energisparing.
Norge ligger over snittet i EU og EØS i bruken av statsstøtte. Summen i 2015 tilsvarte 0,79 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP).
Andre nordiske land ligger omtrent på samme nivå, mens EUs medlemsland i snitt ligger på 0,62 prosent. Landet som gir mest statsstøtte målt i forhold til størrelsen på økonomien, er Latvia, som havnet på 2,2 prosent av BNP i 2015.
I motsatt ende ligger EØS-landet Liechtenstein, som nesten ikke har statsstøtte inne i sine budsjetter. Andelen lå der på 0,03 prosent av BNP i 2015.
(©NTB)
Bare drøyt to måneder før granskingen av Økokrims håndtering av Transocean-saken skulle legges fram, trekker lederen for granskningsutvalget seg.
– Jeg måtte ikke trekke meg, men mente det var nødvendig for å ivareta utvalgets integritet, sier Jon Petter Rui til Dagens Næringsliv.
Jussprofessoren ved Universitet i Bergen har ledet utvalget som er satt til å granske Økokrims håndtering av skattesaken mot riggselskapet Transocean. Utvalget ble satt ned av Riksadvokaten sist vår – i kjølvannet av at Økokrim trakk anken i det som inntil da ble ansett for å være den største skatteunndragelsessaken i norsk rettshistorie. Granskingsrapporten skal legges fram 31. mai.
Rui vil ikke begrunne avgangen sin før rapporten er ferdig og overlevert.
– Utvalget fortsetter sitt arbeid og jeg venter til det har avgitt sin rapport før jeg sier mer om dette, sier han.
Utvalgsmedlem Liv Synnøve Taraldsrud, sorenskriver i Eiker, Modum og Sigdal tingrett, fungerer som leder etter at Rui trakk seg. Morten Holmboe, førsteamanuensis ved Politihøgskolen, og advokat Finn Eide i Deloitte utgjør resten av granskingsutvalget.
Alle de fem tiltalte ble frifunnet da Transocean-saken ble behandlet i Oslo tingrett sommeren 2014. Aktoratet mente det ble unndratt rundt 10 milliarder kroner fra beskatning i forbindelse med drift og internsalg av tolv borerigger fra virksomheten i Norge til forskjellige selskaper på Cayman Islands.
Økokrim anket tre av fem frifinnende deldommer, men trakk hele anken og henla saken dagen før den skulle opp til behandling i Borgarting lagmannsrett i januar i fjor.
Innleggsnavigasjon
