Viktige løft vart i helga gjennomført på Njord-plattforma av Kværner, skriv Stord 24.
Plattforma vart frakta ut i sjøen, der to store hjørnebokser vart løfta på plass. For løftejobben vart det nytta det nederlandske kranskipet Matador 3.
Det var i mars 2017 at Kværner blei tildelt kontrakt for oppgradering av Njord-plattforma, til ein verdi på 5 milliardar kroner.
Kontrakten innebererer full oppgradering av skroget og dekket på plattforma.
Les også: Njord tilbake på Stord: Som å få et barn hjem igjen
Direktørstolen på Forus har knapt blitt varm siden Odin Estensen (54) ble norgessjef for oljeselskapet Neptune Energy 2. januar, men i dag reiser han til Oslo for å levere to utbyggingsplaner til olje- energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp).
Fakta
Neptune Energy
Britisk oljeselskap med hovedkontor i London
Eid av oppkjøpsfondene Carlyle og CVC i England, samt kinesiske CIC
Norsk hovedkontor på Forus
Den norske virksomheten ble kjøpt fra Engie i fjor
440 ansatte i Norge, 1800 totalt
Operatør for det produserende Gjøa-feltet og prosjektene Duva og Fenja
Partner på Bauge, Brage, Draugen, Fram, Gudrun, Hyme, Ivar Aasen, Njord og Snøhvit
Har eierandeler i 68 lisenser på norsk sokkel
Prosjektene er til sammen verdt ti milliarder kroner.
Fakta
Gjøa-feltet
Funnet i 1989
Produksjonen begynte i 2010
Equinor var operatør for utbyggingen, men GDF Suez overtok da feltet kom i produksjon
Ligger bare om lag 40 kilometer fra land, sørvest for Florø i Sogn og Fjordane
Neptune er operatør, mens Petoro, Wintershall, Okea og DEA er partnere
– Det har vært en veldig hektisk og spennende start i jobben. Disse prosjektene er svært viktige for Neptune Energy, sier Estensen til Sysla.
Planene er de første Neptune leverer etter at selskapet gikk inn på norsk sokkel i fjor.
På havbunnen
Dette er utbyggingene som nå settes i gang:
Cara-funnet fra 2016 får navnet Duva og skal bygges ut for 5,5 milliarder kroner. Feltet bygges ut med en stålramme på havbunnen og tre produksjonsbrønner. Feltet skal kobles til Gjøa-plattformen tolv kilometer unna. Her leveres en ordinær Plan for utbygging og drift (PUD).
P1-segmentet på Gjøa-feltet skal bygges ut for 4,5 milliarder. Oljen og gassen kan ikke hentes opp herfra med dagens utbyggingsløsning, og derfor skal det også her bygges en havbunnsramme med tre brønner som kobles til plattformen. Siden det allerede eksisterer en PUD for Gjøa-feltet, søker man her fritak fra å levere en ny og endrer heller den gamle.
Begge prosjektene skal være klar for produksjon mot slutten av 2020 eller begynnelsen av 2021. De utvinnbare ressursene er totalt beregnet til 120 millioner fat oljeekvivalenter. Den samlede verdien er dermed om lag 68 milliarder kroner med dagens oljepris og dollarkurs.
Duva-feltet. Illustrasjon: Neptune Energy
Gammel sokkel
Begge de to prosjektene skal altså bygges ut med havbunnsinstallasjoner koblet til Gjøa-plattformen sørvest for Florø. Også Fenja-feltet, Neptunes tredje utviklingsprosjekt på norsk sokkel, bygges på lignende måte og kobles til Njord-plattformen i Norskehavet.
– Disse løsningene er tilrettelagt for å ta ut gjenværende ressurser og mindre funn i nærheten av eksisterende installasjoner. Med en slik metode trenger ikke ressursene være så store for å kunne bygges ut lønnsomt, sier Estensen.
Denne utviklingen er godt nytt for oljebransjen
Norsk sokkel blir eldre, noe som innebærer at nye funn i snitt blir mindre og at ressursene på dagens felt minker. Myndighetene er opptatt av at også små funn bygges ut og at de eksisterende feltene holdes i produksjon lengst mulig (se egen sak).
Gjøa/Duva ligger søvrest for Florø, bare cirka 40 kilometer fra land. Illustrasjon: Viktor Klippen
– Dette er en mulighet for oss. At vi spesialiserer oss på slike utbygginger, passer godt inn i et bilde der norsk sokkel blir mer moden. Hvis vi blir veldig gode på denne typen prosjekter, kan det bli et konkurransefortrinn, mener Estensen.
Også det Wintershall-opererte Nova-feltet skal kobles til Gjøa.
– Sammen bidrar disse prosjektene til å øke lønnsomheten og forlenge Gjøa-feltets levetid. Vi ser nå produksjoner der fram mot 2030, sier Estensen.
Oppkjøp i fjor
Selskapet som i dag heter Neptune Energy på norsk sokkel, ble etablert som Gaz de France Norge i 2001 og senere kjent som GDF Suez. I 2015 skiftet den franske energigiganten navn til Engie og la samtidig en ny strategi: Selskapet ville bli grønnere, og det ble raskt klart at det innebar at olje- og gassvirksomheten skulle selges.
Slik kan nye aktører forlenge norsk sokkels liv
I 2017 kom britiske Neptune Energy på banen og ville kjøpe Engie Exploration & Production International. Handelen verdsatte selskapet til 4,6 milliarder euro og ble fullført i februar i fjor. Senere samme år kjøpte Neptune opp tyske VNGs norske virksomhet og ble dermed operatør for Fenja-utbyggingen.
– Etter et år er eierne veldig positive. Mulighetene i det som er kjøpt og på norsk sokkel generelt er enda større enn de først så for seg, sier Estensen.
Begge utbyggingene skal kobles til Gjøa-plattformen. Foto: Jon Ingemundsen
Skal vokse videre
Til tross for at han selv bare har vært i selskapet i syv uker etter overgangen fra Shell, har han fått med seg at det er en annen stemning nå enn de siste årene under Engie. Etter at franskmennene bestemte seg for å kutte olje og gass, ble det satset lite på Norge.
– Det skjedde ingenting, og det satte sitt preg på organisasjonen. Nå er det en veldig positiv energi her. Vi borer brønner og investerer penger. Nå har vi tre og en halv utbygging på gang inkludert Nova-prosjektet, så det skjer mye, sier Estensen.
Han lover at aktiviteten forblir høy også framover.
Norge er en hjørnestein for Neptune. Drøyt 40 prosent av vår samlede produksjon skjer i dag her, og andelen skal i alle fall ikke synke. Vi er på jakt etter muligheter for å vokse videre, både gjennom leting og flere oppkjøp, sier Estensen, som sier det skal bores seks letebrønner fram mot 2021
– Dette gjør at selskapet tar steget opp i en ny liga, sier administrerende direktør Atle Sonesen i VNG Norge.
Tirsdag overleverer han Plan for utbygging og drift (PUD) for Fenja-feltet til olje- og energiminister Terje Søviknes. Den største milepælen i det tyske selskapets 11 år lange historie på norsk sokkel er et faktum.
Fakta
VNG
Tysk selskap med hovedkontor i Leipzig
Etablert i Norge i 2006
Norsk hovedkontor i Stavanger
Fenja
Ligger i Norskehavet
Funnet i 2014
Inneholder om lag 100 millioner fat oljeekvivalenter
VNG er operatør
Faroe Petroleum og Point Resources er partnere
Skal starte produksjonen i 2021
Sysla møter Sonesen i selskapets lokaler i Jåttåvågen i Stavanger mandag morgen, dagen før den høytidelige overrekkelsen på ministerens kontor i Oslo. I Jåttåvågen er stemningen forventningsfull. Utbyggingsplanene har akkurat ankommet fra trykkeriet, men fortsatt gjenstår de siste detaljene før alt er klart.
– Dette er historisk for hele konsernet. Det er den største olje- og gassinvesteringen selskapet har gjort gjort noen gang. Vi er stolte over å ha gjennomført det med en veldig stram tidsplan, sier Sonesen.
Trenger oljepris under 40 dollar
Funnene Pil og Bue feltet ble gjort i 2014 og fikk feltnavnet Fenja. Senere viste avgrensningsboringer at ressursene i området var om lag 100 millioner fat oljeekvivalenter. Planen som nå leveres er basert på Pil-funnet. Bue og andre funn i nærheten innebærer en oppside og kan bli bygget ut senere.
I 2015 kom beslutningen om å gå videre med prosjektet, og i 2016 ble konseptet valgt: Feltet skulle bygges ut via Njord-plattformen. Tidligere i år kom konsekvensutredningen, der 75 interessenter fra fiskere til offentlige byråkrater har kommet med innspill og spørsmål.
Byggeplaner for over 100 milliarder før jul
Produksjonen skal etter planen begynne i 2021, og feltet har en estimert levetid på 16 år. De totale investeringene var først beregnet til tolv milliarder kroner, men har nå kommet godt ned på ti-tallet.
– Feltet er lønnsomt og gir god avkastning selv med oljepriser langt under 40 dollar fatet, sier Sonesen.
Oljenedtur
Utviklingen av feltet har skjedd parallelt med krisen som rammet norsk oljenæring hardt. Det første Pil-funnet ble offentliggjort omtrent akkurat da oljeprisen begynte sitt dype fall sommeren 2014.
Ifølge prosjektdirektør Erik Oppedal har nedkjølingen i oljebransjen vært en fordel for Fenja-utviklingen.
– Mindre kamp om arbeidskraften har gjort det lettere å få tak i dyktige folk. Samtidig har vi redusert kostnadene fordi prisene ble lavere, og det har vært mulig å gjennomføre raskere fordi det har vært mindre press på leverandørene, sier Oppedal.
fra 5000 til 100 sider
Rolf Håkon Holmboe, direktør med ansvar sikkerhet og kvalitet, har hatt det overordnede ansvaret for å samle trådene og sette sammen den endelige utbyggingsplanen. Det har vært en omfattende jobb.
– Vi har 15-20 medforfattere, som igjen har sine team bestående av flere personer. Alt må tilpasses og skrives i et språk alle forstår. Og siden det er første gang selskapet gjør dette, er det mye nytt for mange av oss, forteller Holmboe.
Han anslår at om lag 5000 sider utgjør grunnlaget for PUD-en.
– Disse er kortet ned til 100 sider i dokumentet vi sender inn. Det har vært veldig krevende.
Svenja Maria Schlöpke (t.v.) og Kevin Best har jobbet med grunnforholdene på Fenja.
Høy temperatur
Kevin Best vet hva Holmboe snakker om. Amerikaneren leder gruppen som har jobbet med grunnforholdene og reservoarene på Fenja-feltet. Etter flere års arbeid ble 550 sider kuttet ned til fire i utbyggingsplanen.
– Det har vært vanskelig å redusere så mye, og krevende å få med alle vesentlige detaljer. Vi har hatt mange ulike synspunkter på hvordan problemstillinger kan løses. Fenja er et unikt felt, og det finnes ingen fasit på hvordan det skal gjøres.
Små selskaper bak store funn
I tillegg skal representanter fra partnerselskapene ha et ord med i laget. Noen innspill er gode, mens andre gir mer diskusjon.
– Det har vært mange diskusjoner, og naturligvis noen øyeblikk med høy temperatur. Det er nesten som et ekteskap – det er nødvendig med noen kompromisser, sier Best.
Komplisert
Slik har det også vært for kommersiell sjef Jon Skurtveit. Fenja-feltet skal bygges ut med tilknytning til Statoil-feltet Njord, der VNG også er partner. Olje og gass fra Fenja skal sendes til Njord for prosessering, og motsatt vei skal det gå vann og gass til bruk i brønninjeksjon.
Det krever også ombygging på plattformen, en prosess som ble gjort enklere av at den uansett skulle i land på Stord for oppgradering.
Eierne av Njord skal imidlertid ha betaling for å være vert for Fenja. Statoil er operatør på Njord-feltet, men DEA er største eier med 50 prosent. I tillegg er Engie, Faroe og VNG partnere. Forhandlingene har Skurtveit hatt ansvaret for
– Prosessen er til en viss grad regulert av myndighetene gjennom tredjepartsforskriften, men det har likevel vært kompliserte samtaler. Det er mye man må bli enige om. Først i forrige uke var vi ferdige, sier Skurtveit.
Disse 550 sidene ble til 4 sider i utbyggingsplanen. Foto: Ola Myrset
Mye gjenstår
Selv om innlevering av utbyggingsplan markerer en viktig milepæl i prosjektets historie, blir det lite rom for å hvile på laurbærene.
På mange måter er det nå den virkelige jobben starter. Nå skal prosjektet bli virkelighet.
– Innlevering av utbyggingsplan kan nesten oppleves som en sjarmøretappe, men det er veldig mye som gjenstår. Vi er allerede i gang med neste fase, sier Atle Sonesen.
– For å trekke en parallell til fjellklatring: Vi er godt fornøyd med å ha kommet til basen, men det er først nå vi ser fjellet, sier han
Planene for utbygging og drift av Njord og Bauge i Norskehavet ble godkjent av myndighetene i sommer.
Njord A-plattformen og lagerskipet Njord Bravo skal oppgraderes for å hente ut gjenværende ressurser på Njord- og Hyme-feltene.
– De totale investeringene på 20 milliarder kroner innebærer stor aktivitet og ringvirkninger for det norske samfunn og norsk leverandørindustri sa Torger Rød, direktør for prosjektutvikling i Statoil.
Oppussing og nytt kontrollsystem
Nå har Process Control, som er et selskap i Holta & Håland Oil & Gas, fått den gjeve kontrakten for å levere til Njord Bravo.
Selskapet er tildelt kontrakt av Njord Future-prosjektet på oppgradering av det fiskale målesystemet på lagerskipet.
Den ble bygget på Stord. Nå gir Njord arbeid der igjen
Kontrakten består av oppussing av målestasjon samt levering av nytt kontrollsystem. Den innebærer også at bergensbedriften skal stå for innkjøp, engineering, ombygging samt installasjon og igangsetting av det fiskale målesystemet. Arbeidet gjennomføres i Norge.
– Viser at vi har stor tillit
– Denne kontrakten er svært viktig for Process Control, og er et gjennombrudd som totalleverandør av fiskale målesystemer til Statoil. Vi mener at kontrakten viser at vi gjennom våre leveranser av analysesystemer har stor tillit hos Statoil, sier Gunnar Alfheim, daglig leder i selskapet.
Kværner skal oppgradere Njord-plattformen for fem millioner
Selskapets samarbeidspartner på kontrollsystem er SGC Metering i Skottland.
Njord-feltet ligger i Norskehavet, 130 kilometer nordvest for Kristiansund og 30 kilometer vest for Draugen-feltet.
På det smalaste var det berre 30 centimeters margin då den 26.000 tonn tunge Njord-plattforma i helga vart lirka ut av Kværner sin tørrdokk på Stord. Der har den vore sidan desember.
– Operasjonen gjekk veldig bra, og det var sjølvsagt knytt litt spenning til den, i og med at det var såpass trongt å kome ut av porten. Det var ikkje noko meir klaring under plattforma enn kva me måtte ha. Difor måtte dette gjerast då det var høgvatn, fortel Odd Naustdal, som er kommunikasjonssjef i Kværner til Stord24.
Sjå den spektakulære videoen øvst i saka.
Tok nokre timar
Det tok ikkje meir enn to-tre timar frå plattforma begynte å bevege seg til den var på plass ved kaien. Deretter begynte fortøyingsarbeidet som haldt fram til utpå morgonkvisten laurdag.
– No skal resten av jobben gjerast. Me har flytta den over til kaien, og der skal den ligge resten av tida den er på Stord, fram til våren 2020. Resten av jobben som skal gjerast går på oppgradering av skroget, vidare oppover mot søylene og alt arbeidet som skal gjerast på plattformdekket. Så det er framleis ein omfattande jobb som står framføre oss.
Johan Sverdrup i kø
Arbeidet som så langt har blitt gjort på Njord er å auke plattforma sin flyteevne, mellom anna ved å utvide og forsterke skroget. At plattforma no måtte ut av dokken har samanheng med at Johan Svedrup-plattforma, som no er under bygging i Stord-hallen eit steinkast i frå, ventar på å kome til.
– Dette måtte gjerast no, sidan Johan Sverdrup ventar på å kome til. No driv me og løftar på seksjonar i Stord-hallen. Etter kvart vil den vekse seg ut av hallen, og i løpet av hausten vil den flyttast ut på lekter i dokken.
– Det blir eit imponerande syn med Johan Sverdrup og Njord side om side?
– Jau, det er sånn me likar å ha det.
Ekstra utfordrande
Det vidare arbeidet med Njord-plattformen, som i si tid blei bygd på Stord for over 20 år sidan, vil vere ein operasjon som treng nøye planlegging.
– Det er ein jobb som ikkje er heilt ukomplisert ved at det er både eit nybyggprosjekt og eit demoleringsprosjekt samtidig. Normalt byggjer me jo noko frå botnen, men her er det noko som skal resirkulerast og takast vekk, noko skal brukast om att og noko skal byggast på nytt. Det gjer prosjektet hakket meir spennande og utfordrande, og då er det jo kjekt at alt har gått etter planen så langt.
Det var stor feiring på verftet då Kværner fekk oppdraget.
For Statoil er sommeren 2017 sannsynligvis den travleste prosjektsommeren noensinne. Tunge løft i Nordsjøen og milepælene har stått i kø.
– Men mange av de store prosjektene er over halvveis i utbyggingen. Når vi sjøsetter Aasta Hansteen, Gina Krog, Oseberg, Sverdrup, Njord og Castberg, så er det fint lite etterpå, sier Bjørn Asle Teige, konserntillitsvalgt for fagforeningen Safe/YS i Statoil, til Stavanger Aftenblad.
– Et skrekkscenario
Statoil har kvittet seg med 5000 medarbeidere de siste fem årene. Men dette er i verste fall bare begynnelsen, frykter fagforeningslederen. I tillegg rammes leverandørbedriftene knallhard dersom offshoreutbyggingene tar slutt.
Etter at Statoil har ferdigstilt Castberg, som Statoil ser for seg får produksjonsstart i 2022, er det få planer for nye utbygginger på norsk sokkel.
– Det blir et kjempevakum etter at disse er kommet i drift. Det er lite og ingenting bak der. Erna Solberg vet hva hun snakker om når hun sier at det haster med omstilling, sier Teige.
Tusenvis av arbeidsplasser kan ryke
Hvis ikke oljeselskapene får lete og eventuelt finne nye, store olje og gass-felt, kan vi se slutten på Statoils gigantutbygginger på norsk sokkel, advarer Teige.
I så fall må tusenvis av arbeidsplasser erstattes. Bare for Johan Castberg-utbyggingen viste konsekvensutredningen nylig at det trengs 47.000 årsverk over åtte år.
– Uten nye prosjekter, vil 100.000 stå uten arbeid om få år. Det er et skrekkscenario som Norge må være klar for, mener Teige.
Han ber politikerne være tydelige i valgkampen om hva de vil med norsk oljeindustri, som er arbeidsplassen til rundt 200.000 nordmenn.
– Vil de legge til rette for denne industrien, som har vært så viktig de siste 50 årene, i framtiden? Skal vi bare ta ut restene av det som er funnet av olje og gass, eller legge til rette for nye, store prosjekter? Politikerne må si klart i fra, mener Teige.
– Kontrakta på Njord som Rolls-Royce fekk tidlegare i år og som vi har ein stor del av, er kjærkomen. Den skal leverast andre kvartal neste år og gir oss beskjeftigelse fram til det, seier adm. direktør Morten Hopland til Nett.no.
Njord-plattformen vert no oppgradert på Stord.
Ingen oppseiingar
I.P. Huse leverer i hovedsak vinsjar til reiarlag, skipsverft og oljeselskap. All marknadsføring, sal og service blir gjennomført i samarbeid med Rolls-Royce Marine.
Morten Hopland.
Dei opplever at marknaden fortsatt er krevande.
– Vi ser litt positiv bevegelse i marknaden – frå å ha vore heilsvart. Vi har vore gjennom tøffe periodar tidlegare og vi har som strategi å balansere produksjonen ved hjelp av innleige av folk og underleverandørar slik at vi kan vere ein stabil arbeidsgjevar i eit lite samfunn, seier han.
Dermed har det ikkje vore nødvendig og aktuelt å gå til oppseiingar og permitteringar. Selskapet har 140 tilsette.
Kraftig omsetningsnedgong
I 2015 tok dei store nedskrivingar og enda på eit lite minusresultat. Ifjor slapp dei nedskrivningar, men måtte konstantere ein omsetningsnedgong på over 250 millioner kroner.
Driftsinntektene vart i fjor 299 millioner kroner og resultatet før skatt vart eit overskot på 5 millioner kroner. Under offshoreboomen og den mest aktive perioden for nokre få år tilbake, omsette dei i størrelsesorden 1,2-1,3 milliarder kroner.
– Vi klarte å skrape saman fjoråret i ein utfordrande marknad, seier Hopland.
Selskapet fekk i fjor nærare 75 prosent av driftsinntektene frå Norge. Året før var eksportandelen mykje større, då var den 65 prosent.
Solid balanse
Konsernet har også ein sterk balanse med ein bokført eigenkapital på 742 millionar kroner ved årsskiftet, tilsvarande 81 prosent eigenkapitaldel.
Selskapet hadde likvider på over 450 millionar kroner ved årskiftet og har heller ikkje langsiktig gjeld. Dermed har dei ein buffer som hjelper dei å stå i mot i tøffe tider.
Kontrakter og arbeid i fjor
Selskapet hadde i fjor blant anna ei stor kontrakt der dei skal levere vinsjar til verdens største kranskip, Sleipnir, og som mellom anna skal fjerne oljeplatformar.
– Dette arbeider vi med no og utover hausten. Vi fekk også ei stor kontrakt i forfjor og der vi skal levere utstyr til seks Maersk-skip for Kleven etterkvart som dei vert bygd. Vi har i tillegg fått oppdrag med å renovere vatnturbinar på Røssåga-kraftverka, og som er eit godt tilskot no. Vi har også fått ei bestilling på utstyr til eit anna kraftverk, sa Inge Huse til Nett.no i fjor sommar.
Han gjekk av som toppsjef tidlegare i år etter nesten 60 år i bedrifta. Det er Inge Huse og familien som er hovedaksjonærar i det tradisjonsrike familieselskapet.
Brevik Engineering AS er tildelt kontrakten for NJORD Bravo Refurbishment Detail Engineering fra Statoil. Det skriver selskapet i en pressemelding. Brevik Engineering har i 2016 og 2017 gjennomført «Concept Study» og «Basic Design» for framtidig lagerløsning for Njord-feltet. Prosjekteringsarbeidet omfatter utarbeidelse av spesifikasjoner og fabrikasjonsunderlag som basis for oppgradering av eksisterende lagerskip Njord Bravo. Arbeidet inngår […]
Innlegget Njord-kontrakt til Brevik Engineering dukket først opp på Petro.no.
Bakgrunnsartikkel av Glenn Stangeland, redaktør i Petro.no Norsk oljeindustri står foran et nytt utbyggingsrush. Så mange som ti utbyggingsplaner ligger an til å bli levert innen utgangen av året. Og det er ventet rundt samme antall både i 2018 og 2019. Slik blir realiteten når oljeselskapene etter beste evne skal forsøke å utnytte de lave […]
Innlegget Ingen grunn til å frykte at Asia kupper neste kontraktsboom dukket først opp på Petro.no.
