Innleggsnavigasjon
Statoil har besluttet å legge ned gasskraftverket på Mongstad ved utgangen av 2018, opplyser selskapet.
Anlegget skal fases ut over en periode på to år, og legges ned som følge av at det ikke lenger er lønnsomt for Statoil å drifte varmekraftanlegget. Partene er enige om å si opp gassavtalen med Troll-lisensen med virkning fra 31.12.2018.
– Bakgrunnen for beslutningen er at kraftvarmeverket har hatt mindre utnyttelse enn planlagt fordi dampbehovet på Mongstad har vært lavere enn da verket ble planlagt. Det har ført til at vi har tapt mye på driften og grep for å justere aktiviteten var unngåelig, sier Grete Haaland, direktør for Asset Management i Markedsføring, midtstrøm og prosessering i Statoil.
Nyheten blir møtt med stor glede i miljøstiftelsen ZERO, som ser på dette som en seier for fornybar energi.
– Nå er endelig punktum for satsing på gasskraftverk i Norge satt. Et stort punktutslipp legges ned, derfor er dette en gledens dag for klima. Satsing på fornybar energi er uansett løsningen når et varig og utslippsfritt energisystem i Europa skal realiseres, sier leder Marius Holm.
Europaminister Frank Bakke-Jensen (H) sier han vil føre en kamp mot krefter som vil gjøre Arktis til et reservat.
– Vi er gode på å utvinne energi. Vi skal være visjonære og legge planer for utvinning av energi også i de nordlige delene av våre havområder, sa Bakke-Jensen i Stortingets spørretime onsdag.
Han slo fast at det er en «politisk kamp» å forklare andre land at de norske områdene er en «annerledes del av Arktis».
– Her bor det mennesker, her virker mennesker og studerer. Her vokser unger opp, her skaper vi industri og jobber. Nå skal vi ta kampen mot dem som vil konservere denne delen av Arktis som et reservat, sa Høyre-statsråden.
Fikk kritikk
Utsagnet til Bakke-Jensen kom etter kritikk av nordområdepolitikken i spørretimen. Ap-leder Jonas Gahr Støre anklager regjeringen for å ikke gjøre nok for å sikre norske interesser og viste til en fersk rapport fra EU-parlamentet.
Rapporten slår fast at EU-landene skal jobbe for et internasjonalt forbud mot olje- og gassvirksomhet i Arktis, og Støre ville vite hva slags konsekvenser dette vil få for norsk olje- og gassvirksomhet.
– Vi frambringer budskapene våre i de rådene der hvor vi deltar, svarte europaministeren.
Venstre la for øvrig fram et representantforslag for Stortinget onsdag som ber om varig vern mot oljeaktivitet i hele det omstridte området utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.
Ny strategi
Støre viste i sitt innlegg til at nordområdene var den rødgrønne regjeringens ”strategisk viktigste satsingsområde i utenrikspolitikken”. Slik er det ikke lenger, antydet han.
– I år har Norge formannskapet i Nordisk ministerråd. Men jeg finner knapt en referanse til nordområdene i formannskapsprogrammet, sa Støre.
Bakke-Jensen framholdt at en ny nordområdestrategi kommer i løpet av våren og slo fast at hans tilnærming vil være langt mer konkret enn forgjengerens.
– Jeg vil vise fram et aktivt, varmt og pulserende Arktis, gi innbyggerne en god skole og bygge ut en infrastruktur som bygger landsdelen, sa han.
(©NTB)
Industrikonsernet Kværner fikk i fjerde kvartal i fjor et underliggende driftsresultat på 219 millioner kroner, 41 millioner mer enn i samme periode året før.
For hele 2016 endte resultatet på 680 millioner kroner.
– Forutsigbar gjennomføring kombinert med kostnadsreduksjoner og produktivitetsforbedringer fortsetter å være de viktigste bidragsyterne til god drift, sier Kværners konsernsjef Jan Arve Haugan.
Driftsinntektene falt fra 2,57 milliarder kroner i fjerde kvartal 2015 til 1,83 milliarder i samme kvartal i fjor.
Haugan viser til en forbedret operasjonell lønnsomhet ved at den såkalte EBITDA-marginen har økt fra 6,1 prosent i fjerde kvartal 2015 til 9,2 prosent fjerde kvartal 2016.
– I løpet av en og samme uke i desember gjennomførte vi tre store og godt planlagte prosjektaktiviteter plettfritt. Felles for disse tre – Hebron GBS, Njord A og stålunderstellet til Johan Sverdrups stigerørsplattform – var ekstremt høy presisjon og sikker gjennomføring. Forutsigbar leveranse av disse viktige delene av komplekse prosjekter er den absolutt beste markedsføringen for nye kontrakter, sier Haugan.
Ordreinngangen i fjerde kvartal var på 768 millioner kroner. Per 31. desember 2016 utgjorde Kværners ordrereserve, inkludert Kværners andel av arbeidet til felleskontrollert virksomhet, 6,46 milliarder kroner, ned fra 8,4 milliarder kroner ved utgangen av tredje kvartal.
Etter kvartalet har Kværner blitt tildelt en kontrakt på 450 millioner kroner for offshore oppkobling av Johan Sverdrup-stigerørsplattformen, samt en demoleringskontrakt på 200 millioner kroner.
(©NTB)
Nøkkeltall fra Kværner ASAs kvartalsregnskap for fjerde kvartal 2016. Tall fra samme periode i 2015 i parentes.
Driftsinntekter: 1.834 millioner kroner (2.577 millioner kroner)
Driftsresultat: 219 millioner kroner (178 millioner kroner)
Resultat før skatt: 4 millioner kroner (156 millioner kroner)
Det har aldri vært så lite havis rundt Antarktis som nå, viser satellittbilder fra USAs offisielle polarsenter NSIDC.
Mengden havis er vanligvis på sitt minste på sensommeren i slutten av februar, men siden målingene begynte har den aldri skrumpet så mye som i år.
Mandag 13. februar var det ifølge NSIDC 2.287 millioner kvadratkilometer havis rundt kontinentet. Den forrige bunnrekorden ble satt i 1997. Da var det målt et areal på 2.290 millioner kvadratkilometer.
Havisen ved Antarktis har tidligere ikke vært like hardt rammet av smelting som ved Nordpolen og andre steder. Smeltingen knyttes til menneskeskapt global oppvarming av klimaforskere.
Samlet er det omtrent to millioner kvadratkilometer mindre havis på jorden i år enn gjennomsnittet var i perioden 1981–2010.
(©NTB)
De nesten 200.000 beboerne som ble evakuert i frykt for at Oroville-demningen skulle briste, kan dra hjem, men de er bedt om å være forberedt på ny evakuering.
– Vi kan bli nødt til å be folk om å dra igjen om situasjonen endrer seg, sier sheriff Kory Honea i Butte Country tirsdag.
De som ønsker å dra tilbake til hjemmene sine nær den ødelagte demningen, blir bedt om å være forberedt på å få en ny beskjed om å dra.
De 188.000 innbyggerne kommer fra åtte byer i tre fylker nær demningen. Snøsmelting og kraftig regnvær har ført til at reservoarets kapasitet har nådd 100 prosent. I forrige uke begynte myndighetene derfor å slippe ut vann via de to sidekanalene for å redusere vannmengdene. Men det ble avdekket et stort hull i en av sidekanalene og påfølgende erosjonsskader i terrenget, noe som har ført til frykt for at ukontrollerte mengder vann kan flomme ned mot bebygde områder. Det er også avdekket skader på den andre sidekanalen.
Demningen ligger 105 kilometer nord for delstatshovedstaden Sacramento og nær byen Oroville, med 16.000 innbyggere. Demningen ble bygget på 1960-tallet og er med sine 235 meter den høyeste i USA.
(©NTB)
Optimismen brer seg blant norske forbrukere. Vi ser lysere enn før på utsiktene både for egen lommebok og landets økonomi.
Finans Norge måler hvert eneste kvartal norske husholdningers forventninger til egen og landets økonomi. Det siste året har trenden i forventningsbarometeret vært positiv, og for andre kvartal på rad viser hovedindikatoren et flertall av optimister. Det er særlig tiltroen til landets økonomi som bedrer seg iblant de 1000 som er telefonintervjuet av Kantar TNS.
Færre pessimister
Forbrukerne svarer på fem faste spørsmål, og det lages en indikator som angir differansen mellom prosentandelen positive og pessimistiske svar. I vurderingen av landets økonomi det kommende året har overvekten av pessimistiske svar gått ned fra 49,5 prosent i fjor til 5,1 prosent i år.
Hovedindikatoren som summerer opp alle fem spørsmålene har i samme periode gått fra -15,8 til pluss 5,2. Dermed er det totalt 5,2 prosent flere optimistiske enn pessimistiske svar i undersøkelsen.
– Dette er en sterk indikasjon på at de spurte opplever at bunnen er nådd, sier administrerende direktør Idar Kreutzer i Finans Norge.
Han ser også et klart stemningsskifte i den delen av landet som har vært hardest rammet av oljenedturen. I sju kvartaler på rad har det vært flere pessimister enn optimister på Sør- og Vestlandet. Nå viserer denne indikatoren like mange pessimister som optimister.
De siste seks årene har forbrukerne i undersøkelsen hatt sterkere tro på egen enn på landets økonomi. I denne kvartalsmålingen er det en overvekt på 22,0 prosent som tror på bedre tider for seg selv det kommende året.
Boligprisdrevet optimisme
Optimismen er størst i Oslo, blant menn i alderen 30 til 44 år og blant dem med høyest utdanning og inntekt. Finans Norge setter dette i sammenheng med den sterke prisveksten på boliger i hovedstaden. Eiendom Norge målte i januar en årsvekst på hele 23 prosent på boliger i Oslo. Idar Kreutzer tror ikke dette vil fortsette i det uendelige.
– Boligprisene kan ikke over tid stige langt mer enn inntektene vokser. Det vi har observert de siste årene kan derfor ikke vedvare. Før eller siden må prisveksten i boligmarkedet nærme seg mer langsiktige, bærekraftige nivåer, sier Kreutzer.
Dersom tiltroen til bedret privatøkonomi kommende år blir innfridd, er det nå flere som sier at de vil bruke pengene på bolig og sparing enn tidligere. Forbruksvarer, reise, bil, oppussing og nye møbler prioriteres litt lavere enn tidligere.
(©NTB)
13. november starter Norges første klimarettssak. Greenpeace og Natur og Ungdom mener lisenstildelingen i Barentshavet er i strid med Grunnloven og Parisavtalen
18. oktober i fjor saksøkte de to miljøorganisasjonene staten for å få stanset tildelingen av oljelisensene. De mener Grunnlovens paragraf 112 ble brutt da nye områder i Barentshavet ble åpnet for olje- og gassvirksomhet i 23. konsesjonsrunde. Den såkalte miljøparagrafen slår fast at staten skal verne om naturen og miljøet for framtidige generasjoner.
Nå er det klart at rettssaken starter 13. november i Oslo tingrett. Den vil pågå i opptil to uker.
– Å åpne for oljeboring i våre mest sårbare områder i Arktis, er ikke bare en tragedie for klimaet, men også i direkte konflikt med målene vi har forpliktet oss til gjennom Parisavtalen og miljøparagrafen i den norske Grunnloven, sier Truls Gulowsen, leder for Greenpeace i Norge.
– Hører ikke hjemme i retten
Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted, som skal føre saken for staten, mener den ikke hører hjemme i rettsapparatet og at en rettssak overprøver demokratiet.
– Søksmålet er et forsøk på å rettsliggjøre denne prosessen, og å flytte den over fra de demokratiske og politiske prosessene til rettsapparatet. Der mener vi fra statens side at den ikke hører hjemme, sier Sejersted til NRK og understreker at norsk petroleums- og klimapolitikk er forankret på Stortinget.
Parisavtalen ble vedtatt i 2015 og slår fast at den globale oppvarmingen bør holdes under 2 grader, og helst begrenses til 1,5 grader. Ifølge FN kan en høyere global oppvarming få katastrofale og uopprettelige klimakonsekvenser.
– Det politikerne kaller et “oljeeventyr” i nord, vil i realiteten bli et mareritt for oss som skal arve jordkloden. Dersom vi tillater mer oljeboring i Arktis, så tillater vi også at oljeselskapene ødelegger vår felles framtid. Det er uakseptabelt, sier Natur og Ungdoms leder Ingrid Skjoldvær.
De to organisasjonene vil kalle inn både klimaforskere og samfunnsøkonomer som vitner i rettssaken.
– Århundrets rettssak
Flere jurister deltok i forberedelsene av søksmålet i fjor høst, og høyesterettsadvokat Pål W. Lorentzen betegnet dette som «århundrets rettssak i Norge». I et intervju med Bergens Tidende sa han at saken trolig vil pågå i flere år og ende i Høyesterett.
– Vi går mot en varslet klimakatastrofe, men vi har en regjering som ikke tar hensyn til det hvis den åpner for oljeutvinning i Barentshavet, sa Lorentzen.
Tidligere i fjor høst vurderte jussprofessor Beate Sjåfjell ved Universitetet i Oslo konsekvensutredningene i forkant av den 23. konsesjonsrunden til å ikke tilfredsstille Grunnlovens krav.
Olje- og energidepartementet avviste allerede da søksmålet ble tatt ut alle anklagene om grunnlovsbrudd.
– 23. konsesjonsrunde er forankret i et bredt flertall på Stortinget. Den ble gjennomført innenfor gjeldende lover og regler, uttalte kommunikasjonssjef Ole Berthelsen.
(©NTB)
Fakta om rettsaken:
Greenpeace og Natur og Ungdom saksøkte staten 18. oktober 2016 for oljeboring i Barentshavet.
Rettssaken går i Oslo tingrett fra 13. til 24. november 2017 i Oslo tingrett.
Staten representeres av regjeringsadvokaten
Dette blir første gang Grunnlovens paragraf 112 prøves for retten.
Miljøparagrafen slår fast at staten skal verne om naturen og miljøet for framtidige generasjoner.
Saksøkerne mener også at tildelingen av lisenser i Barentshavet er i strid med Parisavtalen.
(Kilde: Greenpeace i Norge)
I løpet av året vil 1,4 millioner strømkunder få byttet ut sin gamle strømmåler med en ny og digital måler. Datatilsynet frykter for personvernet.
Over 400.000 strømkunder har allerede byttet ut sine gamle strømmålere med en ny digital måler, og i løpet av året skal 1,4 millioner digitale målere installeres i norske hjem. I alt 2,9 millioner gamle målere skal byttes ut med de nye digitale.
Innføring av smarte målere et ledd i den pågående moderniseringen av strømnettet helt fram til strømkundene, men Datatilsynet er skeptisk, melder NRK.
De nye målerne gjør at strømforbruket blir registrert på timebasis, og verdiene sendes automatisk til nettselskapet. De nye målerne har også et åpent grensesnitt, det vil si en plugg som gjør det mulig for kommersielle aktører å koble seg på. Dette er Datatilsynet skeptisk til og mener at det åpner for å gi andre innblikk i folks privatliv.
– Her kan kommersielle aktører koble seg på og de kommer til å selge ulike typer tjenester, som alarmtjenester eller fulle smarthus, og da gir man fra seg informasjon om hvordan man lever livet sitt, sier direktør Bjørn Erik Thon i Datatilsynet.
– Folk er nødt til å være på vakt. De må være veldig klar over hva de skal si ja eller nei til, og ikke minst må selskapene være flinke til å informere folk om hva det innebærer å inngå en avtale.
NVE mener de smarte målere vil gjøre det mulig for strømkundene å spare penger ved å tilpasse forbruket sitt til strømpris og nettleie.
(©NTB)
En dommer har avslått forsøket fra to urfolksgrupper om å stanse byggingen av siste del av oljerørledningen Dakota Access i USA.
Mandag avviste dommer James Boasberg begjæringen om å stanse byggingen av rørledningen. Han mente at så lenge det ikke renner olje gjennom røret, utgjør det ingen umiddelbart forestående skade mot urfolksgruppene Cheyenne River og Standing Rock Sioux. De to gruppene har gått til søksmål mot prosjektet på bakgrunn av at oljerørledningen som går under vannmagasinet Lake Oahe truer det gruppene anser som et hellig sted, og de frykter oljeforurensning.
Dommeren sa mandag at han vil gå nærmere gjennom argumentene i en ny høring 27. februar.
– Det gir gruppene et håp om at de fortsatt kan seire, sier formann i Cheyenne River, Harold Frazier.
Utbyggingen av siste del av oljerøret begynte torsdag i forrige uke. Både urfolk og andre motstandere av rørledningen har det siste året demonstrert ved Lake Oahe, og det har vært en rekke sammenstøt med politiet. Til sammen er nesten 700 mennesker blitt pågrepet.
(©NTB)
Innleggsnavigasjon
