Innleggsnavigasjon
Mens resten av landet har hatt en positiv utvikling, sliter folk i oljefylkene med å få betalt regningene sine. Antall personer med betalingsanmerkninger øker desidert mest i Rogaland.
Lindorffanalysen for tredje kvartal måler utviklingen i folks gjeld basert på betalingsanmerkninger, regninger som ikke blir betalt. Sammenlignet med tredje kvartal i fjor er det nå registrert 0,7 prosent færre personer med anmerkninger i Norge. Fylkene med økning i antall personer som ikke betaler, er Rogaland, Hordaland og Agder-fylkene:
– Det har vært en negativ utvikling i privatøkonomien i oljebeltet over tid, og denne tendensen fortsetter. Det er en sterk sammenheng mellom utviklingen i arbeidsledighet og betalingsvansker. Oljefylkene har i en lengre periode hatt landets høyeste arbeidsledighet. Det bidrar til at innbyggerne her sliter mer med regningene enn resten av befolkningen, sier Anette Willumsen, administrerende direktør i Lindorff til NTB.
Problematisk
Det er registrert 1,2 millioner betalingsanmerkninger blant privatpersoner i Norge i tredje kvartal, en økning på 6 prosent mot samme kvartal i fjor. Igjen er det oljefylkene som trekker opp landsgjennomsnittet. Aust- og Vest-Agder øker antall betalingsanmerkninger med henholdsvis 14 og 14,5 prosent. I Rogaland er økningen på 13,3 prosent, mens Telemark har en vekst på 10,3 prosent.
Når økningen i antall anmerkninger er høyere enn økning i antall personer som ikke betaler, tyder det på at når folk først ikke klarer å gjøre opp for seg, har de utestående beløp flere steder. Gjeldsanmerkninger per innbygger er mye høyere i oljebeltet enn ellers i landet, men etter to år med lave oljepriser har kostnadskutt og lavere aktivitet fått ringvirkninger for leverandørfylker, som Telemark. Det eneste fylket på Vestlandet som klarer seg bra, er Sogn og Fjordane, som ifølge Lindorff er gode på alt som har med betaling å gjøre.
Mye gjeld
Totalsummen på betalingsanmerkningene har gått ned med 1,3 prosent i Norge og beløper seg til 37 milliarder kroner i tredje kvartal. Utviklingen varierer fra fylke til fylke: Oslobeboere skylder totalt 17,1 prosent mindre enn i fjor, mens folket i Møre og Romdal skylder 16,9 prosent mer.
– Økningen i betalingsvansker startet på Sørlandet og i Telemark før det kom til Rogaland og Hordaland, og fulgte således utviklingen i arbeidsledighet. Nå ser vi også en negativ utvikling i Møre og Romsdal, og forventer en videre økning i betalingsvanskene der. Denne geografiske forskyvningen har sammenheng med hvilke typer underleverandører som ligger i de ulike fylkene, og når de har blitt truffet av oljenedturen, sier kommunikasjonsdirektør Stig-Inge Eikemo i Lindorff Norge.
Gjeldstallene henger naturlig nok tett sammen med ledighet. NAVs hovedtall om arbeidsmarkedet for september viser at ledigheten øker mest i Møre og Romsdal og Hordaland, med henholdsvis 19 og 18 prosent, etterfulgt av Rogaland med en vekst på 16 prosent. Totaltallene viser en noe mer positiv utvikling i arbeidsledigheten, med en nedgang på 1 prosent i Norge som helhet. (©NTB)
Organisasjonen for oljeeksporterende land (OPEC) diskuterer muligheten for å sette et tak på oljeproduksjon med blant annet Russland under et møte i Wien.
Et produksjonstak kan i sin tur gi høyere oljepris. Russland, som ikke er medlem av OPEC, deltar i møtene i Wien lørdag. Russerne har i flere måneder diskutert produksjonskutt, og president Vladimir Putin har bekreftet at Russland vil følge opp OPECs beslutninger hvis alle landene greier å bli enige.
Også andre land som ikke er med i organisasjonen deltok i samtalene lørdag, blant andre delegater fra Brasil og Mexico.
OPEC-leder Mohammad Barkindo uttalte lørdag at det er nødvendig at OPEC-landene og andre land står sammen for å få til en bedring i markedet.
I flere tiår var OPEC-landene i stand til å regulere oljeprisen ved å øke og kutte produksjonen, men i dag er det langt vanskeligere å få landene til å bli enige om en samlet linje.
KS Bedrift tar nå konkret initiativ for å få stanset streiken i kraftsektoren og ber om å få møte de streikende hos Riksmekleren.
– Vi ønsker reelle forhandlinger, og det beste slik situasjonen er nå, er å gjennomføre dem hos mekleren. Vi må slutte med retorikk i mediene og heller sette oss ned og snakke sammen, sier administrerende direktør Bjørg Ravlo Rydsaa i KS Bedrift til NTB.
Hun viser konkret til et av forslagene til EL og IT-forbundet, der ledelsen åpner for å finne lokale løsninger på hvordan kompensasjon for beredskapsvakter skal innrettes. Det bør være gode muligheter til å komme til enighet med et slikt utgangspunkt, mener hun.
– Jeg vil ikke gå ut offentlig med hvilke forslag vi har. Det er derfor jeg ber El og IT komme til mekleren. Vi bør være enige, men vi trenger meklerens hjelp til å tegne opp et veikart for hvordan dette skal ordnes lokalt, sier hun.
Overraskende utspill
Utspillet kommer overraskende på forbundsleder Jan Olav Andersen, som ikke har fått noen henvendelse fra motparten. Han holder muligheten åpen for at uttalelsene til Rydsaa er den type rent retoriske utspill som kommer med jevne mellomrom under en konflikt.
– Men hvis de nå åpner for å sitte ved forhandlingsbordet med en litt åpen agenda, så er det veldig bra. Det er det vi har prøvd å få til veldig lenge, sier han.
Rydsaa avviser riktignok fortsatt de ansattes krav om tariffesting sentralt av avspaseringsregime, og fastholder at det må være arbeidsmiljølovens bestemmelser som må ligge til grunn.
El og IT vil forhandle
Men tilnærmingen synes å ligge i å finne ordninger for lokale løsninger.
– Vi er åpne nå for å legge dette til et lokalt nivå. Hvis de er villige til å diskutere det, så står vi klare, parerer Andersen.
Nesten 1.100 ansatte – samtlige av El og IT-forbundets medlemmer i 74 energibedrifter – er nå med i storstreiken som brøt ut etter at meklingsbruddet 22. september. Konflikten er dermed nå inne i sin sjette uke.
Bedriftene som er rammet av streik, har rundt 380.000 av landets om lag 2,5 millioner strømkunder. Energistreiken omfatter bedriftene organisert i KS Bedrift, mens driften hos bedrifter organisert i Energi Norge går som normalt. (©NTB)
Utvinningen av olje og gass har passert toppen, konkluderer ekspertutvalget for grønn konkurransekraft. Rapporten tar til orde for debatt om de såkalte oljesubsidiene.
– Tiden er moden for å ta en større gjennomgang av petroleumsregimet som til nå har tjent oss godt, sier Finans Norge-sjef Idar Kreutzer.
Sammen med EUs tidligere klimakomissær Connie Hedegaard utgjør han det regjeringsoppnevnte utvalget som fredag avga rapport til statsministeren om grønn konkurransekraft.
– Vi ser allerede antydning til en framtid uten olje og gass, hvor fornybar energi og elbiler er, eller blir, konkurransedyktige i pris, fastslår Hedegaard og Kreutzer.
Vil ha debatt
Utvalget mener det norske petroleumsregimet bør endres for å sikre at fellesskapet ikke tar økende risiko i et marked der usikkerheten knyttet til etterspørsel vokser.
– Myndighetene bør stille krav om at det utarbeides sensitivitetsanalyser av etterspørsel og karbonpris i forbindelse med planer for utbygging og drift av eventuelle nye felt, foreslår utvalget.
I tillegg tar rapporten til orde for en større politisk diskusjon om friinntekten og de gunstige avskrivningsreglene som oljenæringen tilgodeses med. Til grunn ligger forutsetningen om at petroleumssektoren ikke lenger vil være den samme vekstmotoren i norsk økonomi, og at utvinningen sannsynligvis har passert toppen.
– En avkarbonisering av den globale økonomien vil redusere etterspørselen etter olje og gass på sikt, skriver utvalget.
Advarer
LO-nestleder Hans Christian Gabrielsen mener det er uklokt å legge opp til endringer i oljepolitikken nå.
– Det vil forsterke krisen i oljenæringen dersom vi skulle endre virkemidlene. Forutsigbarhet og langsiktighet har vært norsk sokkels adelsmerke, sier han til NTB.
Administrerende direktør Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk olje og gass ser det på samme måte.
– Stabile rammevilkår er avgjørende. Alle seriøse scenarioer som forholder seg til togradersmålet slår fast at det vil være et betydelig behov for olje og gass også i 2050. Hvis vi skulle trappe ned produksjonen i Norge, så vil den enkelt kunne flyttes til andre deler av verden. Vi vil også ha mindre å finansiere velferden med, sier Schjøtt-Pedersen.
Mulig å nå
I rapporten har elleve næringslivssektorer levert veikart til et norsk lavutslippssamfunn. For de fleste er visjonen høy verdiskapning og null utslipp i 2050.
Petroleumsnæringen antyder selv at den kan kutte CO2-utslippene med 2,5 millioner tonn fra 2020 til 2030, noe Hedegaard beskriver som en «start». Hun slår fast at det er fullt mulig for Norge å kutte hjemlige utslipp i ikke-kvotepliktig sektor med 40 prosent innen 2030.
At forurenser skal betale er ett av ti prinsipper som utvalget foreslår for utforming av politikk. Positive skattefordeler av klimavennlig atferd, statlige midler til frigjøring av privat kapital og større tilgang til bærekraftig biomasse, er andre anbefalinger. (©NTB)
Flere ganger kan sikkerheten ved Statoils anlegg ha blitt satt i fare etter at driften av datasystemer ble satt ut til et selskap i India. Fredag måtte selskapet på nytt inn til Petroleumstilsynet.
For andre gang på én uke måtte Statoil fredag inn til Petroleumstilsynet (Ptil) for å forklare seg om kritiske forhold. Fredag måtte Statoil-forklare seg om IT-feil som kan ha satt sikkerheten i fare ved selskapets installasjoner og anlegg.
Innkallelsen kom etter at indiske IT-personell gjennom tastefeil i 2014 stanset bensinlasting på Mongstad-raffineriet. Statoil vurderte hendelsen slik at den ikke var varslingspliktig, ifølge Stavanger Aftenblad.
Under møtet kom det fram at feilen ikke skjedde i et sikkerhetskritisk system, og den hadde ikke et stort ulykkespotensial, ifølge fagdirektør Finn Carlsen Ptil.
– Ikke varslingsplikt
– Vi har vurdert hendelsen opp mot kriteriene for varsling. På bakgrunn av denne vurderingen har vi ment at dette ikke var en hendelse med varslingsplikt, sier informasjonsdirektør Bård Glad Pedersen i Statoil.
Etter at Statoil i 2012 satte bort IT-arbeidet, har det vært en rekke potensielt farlige situasjoner på Statoils anlegg og plattformer.
NRK har funnet dokumentasjon på 29 hendelser hvor indiske IT-arbeidere har brutt barrierer til plattformer, landanlegg og sentralt i Statoil – men flere kilder opplyser til NRK at omfanget er mye større.
Frykter tap av liv
Tilsynet konkluderte også med at Mongstad-hendelsen ikke var varslingspliktig.
– Vi har IKT-sikkerhet som hovedprioritet. Det var viktig å få et møte med Statoil for å få klarhet i denne saken, sier Carlsen.
Selskapet har gjennomført flere tiltak etter hendelsen på Mongstad, ifølge Pedersen, men de tillitsvalgte er bekymret.
– Foreløpig har dette bare ført til økonomiske tap, men det kan fort føre til menneskelige tap, sier hovedtillitsvalgt Jan Eirik Feste ved Statoil Mongstad.
Det Indiske selskapet HCL Technologies vil ikke svare på spørsmål fra NRK, men skriver i en epost til NRK at HCL og Statoil med suksess har jobbet sammen i fire år. (©NTB)
Norge skal ikke bli et lavinntektssamfunn på veien til å bli et lavutslippssamfunn, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H).
EUs tidligere klimakommissær Connie Hedegaard og Finans Norge-sjef Idar Kreutzer i regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft la fram sin rapport fredag.
Etter overrekkelsen sa Helgesen at det snakkes mye mer om grønn omstilling over hele verden.
– Og nå har vi en rapport som viser at vi er klare for å se muligheter ved grønn konkurransekraft og risikoen ved ikke å gjøre det, sa han.
Helgesen sa videre at regjeringen nå skal bygge videre på rapporten.
– På veien til et lavutslippssamfunn i 2050 skal vi ikke bli et lavinntektssamfunn, sa statsråden. (©NTB)
Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft la fram sin rapport fredag.
– Veien er like viktig som resultatet, sier statsminister Erna Solberg (H).
– Det grønne skiftet dreier seg ikke bare om bilavgifter, sa Solberg etter å ha fått overrakt rapporten som skal legge grunnlaget for grønn konkurransekraft i Norge.
Utvalget, som består av EUs tidligere klimakommissær Connie Hedegaard og Finans Norge-sjef Idar Kreutzer, fastslår at statsministeren selv må ta ansvaret for å gi retning og kraft til realisering av strategien.
– Det er jeg helt enig i, slo Solberg fast. (©NTB)
Utvinningen av olje og gass har passert toppen, konkluderer regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft. Rapporten fra utvalget tar til orde for endringer i dagens petroleumspolitikk.
– Vi ser allerede antydning til en fremtid uten olje og gass, hvor fornybar energi og elbiler er, eller blir, konkurransedyktige i pris, fastslår utvalget som har bestått av EUs tidligere klimakommissær Connie Hedegaard og Finans Norge-sjef Idar Kreutzer.
De mener det norske petroleumsregimet må endres for å sikre at fellesskapet ikke tar økende risiko i et marked der usikkerheten knyttet til etterspørsel vokser.
– Myndighetene bør stille krav om at det utarbeides sensitivitetsanalyser av etterspørsel og karbonpris i forbindelse med planer for utbygging og drift av eventuelle nye felt, foreslår utvalget.
Målet kan nås
Rapporten fastslår at petroleumssektoren ikke lenger vil være den samme vekstmotoren i norsk økonomi, og at utvinningen sannsynligvis har passert toppen.
– En avkarbonisering av den globale økonomien vil redusere etterspørselen etter olje og gass på sikt, skriver utvalget.
I rapporten har elleve næringslivssektorer levert veikart til et norsk lavutslippssamfunn. For de fleste er visjonen høy verdiskapning og null utslipp i 2050.
– Innspillene vi har fått, viser at det er mulig å redusere norske ikke-kvotepliktige utslipp med 40 prosent i 2030. Norge kan være et konkurransedyktig lavutslippssamfunn i 2050, konkluderer utvalget.
For å få dette til, må myndighetene legge til rette for teknologiutvikling i et marked som i dag ikke er villig til å betale mer for grønne løsninger, mener utvalget.
Ti prinsipper
Norge har forpliktet seg til å redusere sine utslipp med 40 prosent innen 2030 i forhold til 1990 og å bli et lavutslippssamfunn i 2050. Men Norge har i dag høyere utslipp enn i 1990.
– Behovet for omstilling er stort, og tiden er knapp, mener Kreutzer og Hedegaard.
Utvalget som de har ledet, anbefaler ti prinsipper for utforming av politikk som skal sikre innovasjonskraft og investeringsvilje. At forurenser skal betale og at klimautslipp skal koste, er to av prinsippene. Positive skattefordeler av klimavennlig atferd er et annet prinsipp.
I tillegg slås det fast at grønn konkurransekraft skal bygges på «velfungerende markeder», og at offentlig sektors innkjøpsmakt må brukes til å akselerere det grønne skiftet.
– Tilsvarende vil krav til konsesjoner og lete- og utvinningstillatelser offshore legge til rette for utslippsfri maritim aktivitet, framgår det av rapporten.
Statsministeren
Å bruke statlige penger til å frigjøre privat kapital gjennom såkorn- og venturefond samt sikre større tilgang til bærekraftig biomasse gjennom å stimulere etterspørselen fra skogbruket, er andre anbefalinger.
– Hvis våre forslag igangsettes før 2020, er vi godt på vei mot klimamål og grønn konkurransekraft, skriver utvalget, som mener ansvaret for omstillingen til grønn konkurransekraft må være tydelig plassert i regjeringen.
– Statsministeren må selv ta ansvaret for å gi retning og kraft til realiseringen av strategien, anbefaler Kreutzer og Hedegaard. (©NTB)
Fakta om ekspertutvalget:
Oppnevnt av regjeringen 16. juni i fjor.
Skal foreslå en overordnet strategi for å fremme grønn konkurransekraft fram mot 2030 og lavutslippssamfunnet i 2050.
Ledes av tidligere EU-kommissær Connie Hedegaard og administrerende direktør Idar Kreutzer i Finans Norge.
Utvalget har blant annet fått innspill fra LO, Norsk Industri, Energi Norge, Norsk olje og gass, Norges Rederiforbund, transportnæringen og bygg-, anleggs- og eiendomssektoren.
Utvalgets rapport overrekkes fredag til statsminister Erna Solberg og klima- og miljøminister Vidar Helgesen.
Kilde: www.gronnkonkurransekraft.
Sikkerheten ved Statoils anlegg er flere ganger satt i fare etter at driften av datasystemer ble satt ut til et selskap i India, viser flere interne rapporter.
Etter at Statoil i 2012 satte bort IT-arbeidet har det vært en rekke potensielt farlige situasjoner på Statoils anlegg og plattformer. Det viser interne rapporter NRK har fått tilgang til.
NRK har funnet dokumentasjon på 29 hendelser hvor indiske IT-arbeidere har brutt barrierer til plattformer, landanlegg og sentralt i Statoil – men flere kilder opplyser til NRK at omfanget er mye større.
Blant annet skal en IT-arbeider i India ha stanset produksjonen på Statoils oljeraffineri på Mongstad i 2014 på grunn av en tastefeil, og i en periode samme år hadde over 100 ansatte i det indiske selskapet adgang til hele Statoils dataanlegg.
– Vi driver ikke akkurat med sjokoladeproduksjon. Gjøres det feil her, kan det fort oppstå svært farlige situasjoner, sier hovedverneombud Erik Neverdal.
Statoils informasjonsdirektør Bård Glad Pedersen, sier at de etter hendelsen på Mongstad har gjennomført flere tiltak.
– Foreløpig har dette bare ført til økonomiske tap, men det kan fort føre til menneskelige tap, sier hovedtillitsvalgt Jan Eirik Feste ved Mongstad
Det Indiske selskapet HCL Technologies vil ikke svare på spørsmål, men skriver i en epost til NRK at HCL og Statoil med suksess har jobbet sammen i fire år. (©NTB)
NHO-direktør Kristin Skogen Lund sier Norge aldri vil nå klimamålene ved å legge økonomiske byrder på næringslivet. Hun vil ha det grønne skiftet inn på en ny linje.
Skogen Lund sier til VG at hennes medlemsbedrifter ønsker å være med på et grønt skifte, men at det må skje på andre premisser enn i dag.
– Dette løses ikke bare med å legge økonomiske byrder og avgifter på næringslivet. Da vil norske bedrifter tape konkurransekraft. Da vil Norge aldri nå sine klimamål. Det blir ingen grønn omstilling med røde bunnlinjer, sier NHO-sjefen.
– Politikerne må innse at det bare er hvis du kobler økonomisk vekst med tiltak for å nå lavutslippssamfunnet, at vi sammen kan finne løsninger som kan kutte nok i CO2-utslippene, sier Skogen Lund. Hun mener blant annet at støtten som gis til elbiler, ville hatt større effekt om den var innrettet mot å bytte ut drivstoff på tyngre kjøretøyer. Hun sier hun vil ha politikere som evner å se de store linjene.
– Alle ser at vi må bli mindre avhengige av olje og gass. Da må politikerne gjøre valg som gjør at våre bedrifter kan lede an innen utvikling av utslippsfrie løsninger. (©NTB)
Innleggsnavigasjon
