Oljeminister Tord Lien (Frp) vil i statsbudsjettet gi Forskningsrådet 100 millioner kroner ekstra som skal brukes til å forske på petroleumsteknologi.
Pengene skal videreføre en tiltakspakke for å sikre kompetanse og sysselsetting i en næring som er inne i tøffe tider. De skal inngå i Forskningsrådets program Demo 2020, skriver rådet i en pressemelding. Ekstrabevilgningen på 100 millioner er like stor som tillegget programmet fikk i fjor.
– Disse pengene er viktig for at ny teknologi skal kunne utvikles og tas raskt i bruk på norsk sokkel, sier administrerende direktør Arvid Hallén i Forskningsrådet.
– Ny teknologi og nye løsninger kan gjøre norsk petroleumsnæring mer energieffektiv og senke produksjonskostnadene.
Lien begrunner de ekstra midlene med at fjorårets pakke var vellykket og noe regjeringen ønsker å gjenta.
– Jeg lurte en stund om vi hadde tatt litt hardt i. Men industrien responderte veldig bra. Dette sikrer verdiskapning, og det sikrer at industrien kan beholde folk i jobb, sier oljeministeren til Stavanger Aftenblad. Han sier to tredeler av pengene havner i Rogaland og Hordaland, som er de fylkene som er hardest rammet av oljenedturen.
Tord Lien er også ifølge rykter å treffe på Lindmo på NRK i kveld.
Til sammen 90 ansatte står uten jobb når Eide Marin Services med hovedkontor i Kvinnherad melder oppbud mandag.
Ifølge Kvinnheringen opplyser selskapet i et brev til kreditorene fredag at det ikke har noe annet valg enn å gå til skifteretten.
Selskapet, som med en flåte på rundt 40 skip driver med slep og tunge løft til sjøs, har hovedkvarter i Høylandsbygda i Halsnøya i Kvinnherad. I 2015 hadde det et resultat før skatt på minus 128 millioner kroner, ifølge Bergens Tidende.
– Det er en mørk dag for hele samfunnet i Kvinnherad. Det er en dramatisk situasjon, og jeg tenker på alle som står uten arbeid og familiene deres, som går inn i en tid med stor uvisshet, sier ordfører Peder Sjo Slettebø (H) til Kvinnheringen.
Regjeringen foreslår å øke avgiftene på klimagassutslipp og drivstoff med om lag 1,6 milliarder kroner.
– Vi vet at global oppvarming kan påføre jordkloden ubotelig skade dersom vi ikke omstiller oss i en mer miljøvennlig retning. Det er derfor regjeringen fører en ambisiøs klimapolitikk, sa statsminister Erna Solberg (H) da hun fredag snakket om forslaget til et grønt skatteskift i statsbudsjettet for 2017.
– Sammen med KrF og Venstre har vi gjennomført et taktskifte i klimapolitikken, både gjennom tiltak nasjonalt og utenfor landets grenser, sa Solberg.
Regjeringen foreslår å øke avgiftene på klimagassutslipp og drivstoff med om lag 1,6 milliarder kroner. Bensin- og dieselavgiften, med henholdsvis 15 og 35 øre. I tillegg skal mineraloljeavgiften økes med 20 øre.
Regjeringen vil i tillegg fortsette omleggingen av engangsavgiften på bil for å stimulere til en mer miljøvennlig bilpark, for å redusere utslipp per bil.
– Samtidig som utgiftene økes for å ha denne typer biler, kompensere vi bilister, næringsliv og landbruk. Vi reduserer årsavgiften, det skal bli billigere å eie bil, men det skal bli dyrere å forurense, sa statsministeren.
Hun sa de skal kompensere ekstra utenfor de store byene for å bevare en god distrikstsprofil.
– Vi skal ha økt reisefradrag som en kompensasjon for dem som må reise langt til jobb, og vi foreslår økte avskrivningssatser for å kompensere næringslivet.
Senterpartiets Geir Pollestad er svært kritisk til å øke diesel- og bensinavgiftene, og han er skuffet over at forslaget kommer fra en regjering der Frp er med.
– Det er oppsiktsvekkende at en finansminister fra Frp foreslår økte bensin- og dieselavgifter. Det vi lurer mest på, er om dette overhodet har noen miljøeffekt, og hva som blir konsekvensene for næringslivet, sier Pollestad til NTB.
Han er leder for Stortingets næringskomité og mener regjeringen har glemt at de fleste i Norge ikke bor i Oslo sentrum.
– De fleste bor utenfor Oslo, og det er distriktene og de som er mest avhengige av bil, som vil bli rammet hardest av dette.
Pollestad er ikke imponert over tiltakene som er ment å kompensere for økte drivstoffpriser.
– I hvert eneste budsjett siden 2013 er pendlerfradraget kuttet. Nå skal de reversere litt av det. Når det gjelder bompenger, har denne regjeringen innført over 40 milliarder kroner i nye bompenger. Et lite kutt blir mest symbolsk.
– Dette omtales som en miljøavgift, men vil ikke bidra til en bedring av miljøet, mener Sp-politikeren.
Nav Rogaland forbereder nå hundrevis av langtidsledige på at det snart er slutt på dagpenger. Når de mister dagpengene er det mange som ikke har rett på sosialstøtte.
Fra juni 2014 til juni 2016 har 28.000 personer i Rogaland fått varsel om oppsigelse eller permittering. I august var det registrert 11.462 personer på dagpenger i fylket, hvorav 1.434 personer hadde fem måneder eller mindre igjen med rett på dagpenger. Nav kaller dem nå inn til møte, kommune for kommune:
– Stadig flere vil nå maksgrensen for hvor lenge de har krav på dagpenger, sier Egil Tengs, avdelingsdirektør i Nav Rogaland til Stavanger Aftenblad.
Mange av de ledige vil ikke innfri kravene til sosialstøtte, og da får de ingenting. Ektefelles lønn, oppsparte midler eller salg av hytte eller bil kan bli løsningen.
Direktør Truls Nordahl i Nav i Rogaland påpeker at situasjonen får det til å brenne under føttene på mange:
– Mange ledige får fart på jobbsøkingen sin først når de for alvor nærmer seg grensen for å miste dagpengene fra Nav.
Oljeprisen falt litt igjen i Asia fredag på grunn av usikkerhet rundt konsekvensene av OPECs nye avtale.
Prisen har steget kraftig etter at avtalen om produksjonskutt ble kjent, men utviklingen gikk motsatt vei natt til fredag norsk tid. Nordsjøolje sank 31 cent til 48,9 dollar, og amerikansk lettolje falt 27 cent til 47,6 dollar.
– Det er bekymring rundt gjennomføringen av OPECs nye produksjonsmål, uttaler analytiker Chris Weston i selskapet IG Markets.
Detaljene i avtalen er fortsatt ikke på plass og skal utarbeides av en komité. Weston sier produksjonskuttene ikke vil komme før neste år – selv om arbeidet med detaljene skulle gå greit. I tillegg er det en reell mulighet for at OPEC-land vil overskride produksjonsmålene de forplikter seg til.
Det spente forholdet mellom Saudi-Arabia og Iran kan også forårsake nye problemer. Inntil denne uken bidro uenighet mellom de to rivalene til å hindre enighet i OPEC om produksjonskutt.
Selskapet BMI Research skriver at den nye avtalen, hvor Iran får unntak fra kuttene, vil være lite populær innenrikspolitisk i Saudi-Arabia. Det er også mulig at spenningen mellom landene vil tilta ytterligere.
Iran har økt sin oljeproduksjon betydelig så langt i år etter at vestlige land hevet sanksjonene mot landet i januar.
Regjeringen vil øke avgiftene på diesel med 35 øre og bensinavgiftene med 15 øre, får NTB bekreftet. Forslaget legges fram etter statsråd fredag.
I tillegg vil regjeringen øke mineraloljeavgiften med 20 øre.
For å lette bilistenes situasjon vil det bli foreslått redusert årsavgift, en reduksjon i bompenger og en økning i pendlerfradraget, får NTB bekreftet. I sum vil dette innebære at bilistene blir overkompensert med flere hundre millioner kroner.
Ingen avtale
De fire samarbeidspartiene måtte gi opp forsøkene på å bli enige om en avtale om et grønt skatte- og avgiftsskifte før statsbudsjettet. Opplegget som regjeringen presenterer fredag, vil inngå i budsjettforslaget som legges fram torsdag i neste uke.
Frontene har vært steile i spørsmålet om diesel- og bensinavgifter. Venstre og KrF har krevd at den såkalte veibruksavgiften økes for å gjøre det dyrere å kjøre fossilbil. Dette skal så utlignes av skattelettelser og kutt i avgifter i den hensikt å få forbrukerne til å gjøre mer miljøvennlige valg.
Fremskrittspartiet har på sin side satt hardt mot hardt i forhandlingene, og har nektet å øke prisene så mye som Venstre har ønsket.
Vil smerte
Fremskrittspartiet felte i 1986 regjeringen til Kåre Willoch fordi den ville øke bensinavgiften med 42 øre. At partiet nå går med på å øke avgiftene på diesel og bensin samlet med 50 øre er noe som isolert sett smerter i partiet.
Frp-leder Siv Jensen har forsøkt å skaffe seg ryggdekning for å bli med på en dreining fra å eie til å bruke bil. At pendlerfradraget økes vil også bli framstilt som en håndsrekning til bilister i distriktene som savner gode kollektivalternativ.
– Siste bud
Etter det NTB forstår ble regjeringens opplegg presentert for ledelsen i de to samarbeidspartiene torsdag.
Der skal det også ha blitt gjort klart at regjeringen ikke har noe å gå på i spørsmålet om diesel og bensin når budsjettforslaget i høst skal forhandles om på Stortinget. Hvor vidt dette er å betrakte som et endelig ultimatum er noe statsminister Erna Solberg (H) vil bli spurt om når hun og finansminister Siv Jensen (Frp) presenterer forslaget senere i dag.
– Ikke nok
Miljøstiftelsen ZERO er skuffet over nyheten
– Dette er ikke nok. Det bør bli dyrere å være bilist, ikke billigere. Dette er ikke nok til et grønt skifte, her må det forhandles. sier kommunikasjonssjef Jon Evang i ZERO til NTB.
Hovedindeksen ved Oslo Børs steg med 2,2 prosent til 623,08 poeng torsdag, den største oppgangen på én dag siden tidlig i juli. Forklaringen ligger i oljekartellet OPECs enighet om produksjonskutt.
Desidert mest omsatt av aksjene var Statoil, som med 6,9 prosents økning hadde en uvanlig stor endring. Blant de andre store selskapene gikk det oppover for DNB (+3,3), Marine Harvest (+0,9), Telenor (+0,8) og Subsea 7 (+4,8).
Seadrill mest opp
Aller best gikk det for Seadrill, som steg 32,9 prosent. Også REC Silicon (+10,9) og PGS (+10,6) hadde en svært god dag. Blant de få selskapene med nedgang finner vi Norsk Hydro (-0,8) og Yara International (-0,2).
Blant de toneangivende børsene i Europa sto det bes til i London, der FTSE 100-indeksen steg 0,8 prosent. I Paris la CAC 40 på seg marginale 0,1 prosent, mens DAX 30 i Frankfurt falt 0,5 prosent.
Ifølge E24 er torsdagens oppgang den største siden 7. juli. Økningen torsdag bidro til at utviklingen den sist uka er 2,1 prosent i pluss, mens hovedindeksen har styrket seg 9,2 prosent det siste året.
Oljeprisen
Prisen på nordsjøolje passerte natt til torsdag 49 dollar fatet. Analytikere venter at prisene kan havne på mellom 50 og 60 dollar fatet etter at OPEC onsdag besluttet å kutte produksjonen. Torsdag ettermiddag lå prisen på 49,08 dollar fatet, etter at den hadde han vært rundt 48 dollar tidlig på dagen.
– At det ikke er en endelig avtale gjør at prisen kommer noe tilbake, sier analysesjef Anne Gjøen i Handelsbanken til E24.
– Det man nok har oppnådd, er at oljeprisen blir liggende på dagens nivå eller noe høyere i de nærmeste månedene. Det avhenger av hva som kommer ut av det ordinære OPEC-møtet i november. Hadde det ikke komme noen ting nå, kunne prisen falt mot 40 dollar, sier analysesjefen.
Prisen på nordsjøolje passerte natt til torsdag 49 dollar fatet. Analytikere venter at prisene kan havne på mellom 50 og 60 dollar fatet etter at OPEC onsdag besluttet å kutte produksjonen.
Gjennom natten steg oljeprisen med 6 prosent. Ved 2-tiden nådde prisen på nordsjøolje 49,05 dollar fatet. Prisen falt torsdag formiddag til 47,99 dollar fatet. Det er likevel fortsatt langt over de rundt 46 dollarene den lå på i forkant av møtet onsdag.
For amerikansk lettolje var utviklingen tilsvarende, med en topp på 47,40 dollar fatet.
Stigende oljepris bidro også til å løfte energiaksjer, og dermed også toneangivende børser.
November-møte
OPECs oljekutt anslås til mellom 240.000 og 740.000 fat daglig. OPEC-landenes samlede oljeproduksjon skal være på mellom 32,5 millioner og 33 millioner fat per dag. Detaljer om hvor store kutt hvert medlemsland skal ta, blir klare på OPEC-møtet i Wien 30. november.
Saudi-Arabias oljeminister Khalid al-Falih sier at produksjonen i Iran, Libya og Nigeria ikke skal omfattes, så lenge disse landene holder produksjonen på et «meningsfylt nivå».
Flere årsaker
Årsaken til OPEC-enigheten er sammensatt, mener oljeanalytiker Thina Margrethe Saltvedt i Nordea Markets.
– For det første har Iran allerede økt produksjonen sin mye til nå i år etter at sanksjonene mot landet ble fjernet, så landet er nå nærmere sitt produksjonsmål på 4 millioner fat per dag. For det andre har oljeprisen blitt liggende lavere lenger som følge av at etterspørselen etter olje i store oljekonsumerende land som Kina og India har begynt å vise svakhetstegn, sier Saltvedt til NTB.
– Fremdeles flommer det ut med olje fra oljeprodusenter utenfor OPEC, som Russland, der man har nådd et rekordhøyt produksjonsnivå, samt Canada og Norge, slik at prosessen med å få markedet i balanse og å få opp oljeprisene har tatt mye lengre tid enn ventet, sier hun.
– For det tredje er det nå noen nye som sitter ved roret og styrer oljestrategien i Saudi-Arabia, og dette kan også ha hatt en effekt, sier Saltvedt.
Iran
Iran har økt produksjonen mye, med grønt lys fra OPEC fordi Iran i mange år har vært underlagt sanksjoner og må gjenoppbygge økonomien. Vedtaket om et samlet OPEC-kutt nå er derfor ikke alene et forsøk på å bremse Iran, mener Saltvedt.
– Det viktigste målet nå er å fremskynde prosessen med å få markedet i balanse og dermed få oljeprisen opp. Det er liten tvil om at oljeprisen har falt langt mer enn hva Saudi-Arabia hadde ventet, at ikke-OPEC-produsentene, spesielt skiferprodusenter, har vært mer resistente mot lavere oljepriser på kort sikt enn hva OPEC ventet, og at prisene har blitt liggende lavere lengre enn ventet, sier Saltvedt.
Skiferolje
Produksjonen av amerikansk skiferolje det siste året har falt betydelig.
– Høyere oljepris vil lokke skiferprodusenter ganske fort tilbake til markedet, særlig hvis oljeprisen stabiliserer seg på over 60 dollar fatet, tror hun.
Det vil igjen føre til betraktelig økt amerikansk skiferproduksjon, som igjen vil legge lokk på oljeprisoppgangen på mellomlang sikt, forklarer oljeanalytikeren.
– Jeg tror OPEC har innsett at de har mistet noe av kontrollen på oljemarkedet på grunn av den fleksible skiferproduksjonen, sier Saltvedt.
OPEC-medlemmene er enige om å kutte oljeproduksjonen med inntil 750.000 fat per dag. Oljeprisen styrket seg kraftig etter meldingene.
OPEC bekrefter at enigheten går ut på å kutte den daglige produksjonen fra dagens 33,47 millioner fat til 32,5-33 millioner fat.
Produksjonskuttet er det første på åtte år. Målet er at produksjonen skal i november ligge mellom 32,5 og 33 millioner fat, men at avtalen må finjusteres når den måneden kommer.
OPEC har denne uken hatt møter på sidelinjen av Energy Forum (IEF15) i Algerie. Saudi-Arabia hadde kommet med signaler om at landet er villig til å fryse produksjonen på januarnivå, mot at Iran også fryser sin produksjon.
Opp over 5 prosent
Det er under det neste formelle møtet i november at det bestemmes hvor mye hvert enkelt land skal kutte. Kildene opplyser det kan gå ut invitasjoner til land som ikke er medlemmer i OPEC, for eksempel Russland.
Spotprisen på nordsjøolje var rett før klokka 23 onsdag kveld 48,65 dollar, en økning på hele 5,3 prosent fra tirsdag – og enda mer fra nivået på under 46 dollar sent onsdag ettermiddag.
– Tatt på sengen
Markedet ble tatt på sengen av beskjeden om produksjonskutt, slår oljeanalytiker Thina Saltvedt i Nordea Markets fast overfor Dagens Næringsliv.
– Det er jo en overraskelse at de klarte å få det til. Det ble som i forrige møte, da det gikk den andre veien i ellevte time. Denne gangen har de faktisk klart å bli enige i ellevte time, sier Saltvedt.
En forventning
– Alle har jo bakt inn en forventning om fortsatt økt produksjon fra OPEC framover, og nå kan det ende med et faktisk netto kutt istedenfor, sier oljeanalytiker Torbjørn Kjus i DNB til nettstedet enerWE.
– Russland har attpåtil lovet å bidra med sitt dersom OPEC skulle bli enige om en produksjonsbegrensende avtale, fortsetter han.
