Til tross for nedgang i oljebransjen har 8.694 studenter fått tilbud om studieplass på teknologiske fag i år. Kunnskapsministeren mener vi trenger kompetansen deres, også etter oljen.
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) sier det er som ventet at færre velger petroleumsstudier på grunn av usikkerheten i oljebransjen, men framholder at nedgangen for teknologifag generelt kun er på 2 prosent.
– Ungdom er generelt kloke. De skjønner at teknologi og realfag ikke bare er olje og gass. Hvis du er opptatt av det grønne skiftet, å håndtere eldrebølgen eller ulikheter i verden, så har alt det noe med teknologi å gjøre, sier Isaksen til NTB.
Han er ikke redd for å utdanne ungdom til arbeidsledighet, selv ikke innen den kriserammede olje- og gassektoren.
– Olje- og gassnæringen er tydelig på at den, selv om den ikke skal tilbake på det nivået for sysselsetting den har hatt de siste årene, forventer at det vil bli behov for folk i fremtiden, sier kunnskapsministeren.
Oljehistorikere er ikke enige om ett felles startpunkt for det norske oljeeventyret. Men en viktig milepæl var den første leteboringen for nøyaktig 50 år siden.
Det var Esso som på morgenen 19. juli 1966 ble det første selskapet som boret etter olje på norsk sokkel. På 94 meters dyp satte den amerikanske boreriggen «Ocean Traveler» borekronen ned i den første letebrønnen på norsk sokkel.
– Esso var dermed først ute blant de ni oljeselskapene som hadde fått tildelinger i den første konsesjonsrunden året før. Her ble det delt ut 22 lisenser. Interessen var størst for områdene som lå lengst sør i Nordsjøen, sier seniorforsker Kristin Øye Gjerde ved Norsk Oljemuseum til NTB.
Boret tørt
Pionerriggen brukte 52 dager fra Avondale Shipyards i New Orleans til Stavanger i det som ble karakterisert som den største og mest komplekse slepeoperasjonen over Atlanterhavet fram til da.
Den første leteboringen 160 kilometer sør for Stavanger ble avsluttet i oktober 1966 uten resultat. Men i neste forsøk ble det funnet spor av hydrokarboner – det aller først tegnet på at det kunne finnes olje og gass på norsk sokkel.
Gigantfunn
Det store svaret kom enda lenger sør og tre år senere. Høsten 1969 traff Phillips blink med sine to siste konsesjonspliktige boringer på norsk sokkel og fant Ekofisk-feltet. Norske myndigheter ble ikke orientert før lille julaften, og det skulle gå nok et halvår før det gigantiske Ekofisk-funnet ble bekreftet i en pressemelding 2. juni 1970.
Forandret Norge
Interesseorganisasjonen Norsk olje og gass anser 19. juli som den offisielle 50-årsdagen for olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel. Administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen karakteriserer det som starten på det moderne Norge.
– Dette har vært 50 år som fullstendig har forandret Norge. Oljen har gitt oss det økonomiske grunnlaget for å være et av verdens rikeste land, sier Schjøtt-Pedersen til NTB.
Han viser til at det tok kort tid å komme i gang. Åtte år før «Ocean Traveler» satte borekronen på havbunnen slo Norges Geologiske Undersøkelser fast at det ikke var olje eller gass under havbunnen. Men seismikkundersøkelser tidlig på 60-tallet antydet noe annet. Svarene kom med borevirksomheten.
– Vi har hatt dyktige oljeselskap som har turt å satse, framsynte politikere og en leverandørindustri som har utviklet seg til Norges nest største eksportnæring. Vi har klart å få opp oljen og omdanne den til ufattelige verdier og ufattelig velstand, sier han.
Ifølge Schjøtt-Pedersen har også Norge forandret oljenæringen. På den norske sokkelen ble det stilt helt andre krav til helse, miljø og sikkerhet enn det som var rådende standard.
– Oljenæringen har også ført til en leverandørindustri som gang på gang har gjort det umulige mulig. I tillegg har vi i mye større grad enn andre oljeland klart å forvalte verdiene på en måte som har kommet samfunnet til gode, sier han til NTB
Oljeselskapet Engie E & P Norge har iverksatt intern gransking etter at en slepebåt med lekter mistet motorkraften og drev mot plattformen Gjøa.
– Dette er den mest alvorlige hendelsen som har vært rundt Gjøa noen gang, sier kommunikasjonssjef Liv Jannie Omdal i oljeselskapet Engie E & P Norge, som har operatøransvaret på Gjøa-plattformen, til Stavanger Aftenblad.
Hendelsen fant sted natt til 30. juni. Slepebåten hadde en 103 meter lang lekter hektet på da den begynte å drive mot plattformen. Da alarmen gikk på Gjøa klokken 2.30 om natten, ble produksjonen stengt ned, alle tok på overlevingsdrakter og 41 av 48 om bord gikk i livbåtene, ifølge selskapet. De øvrige oppholdt seg i kontrollrom og beredskapssenter. Evakueringen ble avblåst etter en halvtime, da et beredskapsfartøy fikk slepebåten og lekteren vekk fra plattformen.
Petroleumstilsynet har fått informasjon om nestenulykken, men det skal så langt ikke være iverksatt gransking, skriver avisen.
Til tross for masseoppsigelser og negative resultater, fikk konsernledelsen i Statoil 86,7 millioner kroner i lønn i 2015. Summen er en økning på nesten 20 millioner fra året før, skriver Klassekampen.
– Det er en ukultur i Statoil. Dette føyer seg inn i rekken av eksempler på at Statoil er et selskap utenfor kontroll og styring, sier leder Jørn Eggum i Fellesforbundet til avisen. Han kritiserer også staten som eier, som er med på å innvilge lønningene.
Konsernledelsen består av 13 personer. Konsernsjef Eldar Sætre, strategidirektør John Knight og tidligere Nord-Amerika-sjef William Maloney er selskapets tre best betalte. Ifølge Klassekampen hadde de til sammen en årslønn på 45,4 millioner kroner.
– Statoils system for lederlønninger er i samsvar med statens retningslinjer. Vi skal ha konkurransedyktige betingelser, men ikke være lønnsledende, i de markeder vi opererer i, svarer informasjonssjef Bård Glad Pedersen i Statoil. Han legger til at selskapet blant annet har innført lønnsfrys for ledere på grunn av resultatene for 2015.
Trekker du ut kontakten til telefonen og fjernsynet når du drar på ferie?
I så fall er du i godt selskap. En landsdekkende undersøkelse InFact har gjennomført for strømleverandøren Fjordkraft avslører at hele 64 prosent av befolkningen trekker ut kontakten til telefonen og fjernsynet når de drar på ferie.
Undersøkelsen avdekker markante forskjeller mellom aldersgruppene, og noe overraskende er det dem over 65 som slurver mest med å trekke ut kontakten. Her er andelen 57 prosent, mens den er hele 70 prosent i gruppen mellom 30 og 44 år.
– Vi anbefaler alle å trekke ut kontaktene til alt annet enn kjøleskap, fryseboks og eventuelle alarmer når man drar på sommerferie, sier kommunikasjonsdirektør Jeanne Tjomsland i Fjordkraft i en kommentar.
Hun forteller at sommeren er årstiden med flest lynnedslag, og at juli måned topper statistikkene.
– Normalt registreres det om lag 130.000 lynnedslag i Norge hvert år, og cirka 45.000 av disse skjer i juli. Det tilsvarer om lag 1.500 lynnedslag hver eneste dag, og selv om sannsynligheten er liten for at et av disse skal treffe huset ditt, vet vi at det skjer slike ulykker hvert eneste år. Overspenninger i det elektriske anlegget kan ødelegge elektronikk og elektriske apparater, og den enkleste måten å unngå dette er altså å trekke ut støpselet, sier hun.
Det er spesielt hus hvor strømmen kommer via kabler strukket i luften som er utsatt for overspenning. Når kabelen kommer via bakken er risikoen lavere. Dermed er det utenfor tettbygde strøk og i villastrøk faren for overspenning er størst, mens den er mindre i leiligheter og typiske byområder.
Med feriepenger og skatteoppgjør er juni blitt årets viktigste måned for å gjøre opp “gammel gjeld”. Totalt mottok Kredinor 420 millioner kroner til nedbetaling av inkassogjeld i juni, en økning på rundt 15 % sammenlignet med snittet for de øvrige månedene i 2016. Innbetalingene kommer fra rundt 78 000 personer og går til nedbetaling og avslutning av 110 000 inkassosaker.
Innbetalingene kommer fra alle landets fylker, men vestlandsfylkene utmerker seg. Områdene som har betalt inn mer enn normalt er Hordaland, Rogaland, Vest-Agder, Møre og Romsdal. I tillegg har flere fra Hedmark, Oppland, Buskerud og Nordland betalt ned inkassogjeld i juni 2016 sammenlignet med juni 2015. Økningen i betalinger på Vestlandet kan også ha sammenheng med at antall inkassosaker har vært høyere enn normalt i disse fylkene gjennom store deler av 2015 og første halvår 2016.
«All time high» på gamle saker
Innenfor inkassovirksomheten har Kredinor en avdeling for langtidsoppfølging – Overvåk. Juni er blitt høysesong for denne avdelingen som jobber med overvåking og oppfølging av inkassosaker som er mer enn 3-6 måneder og helt opp mot 15-20 år gamle.
– Totalt innbetalte beløp økte med hele 45% i juni i forhold til en normalmåned, sier Christopher Vogt, leder av avdelingen for overvåking i Kredinor.
Han forteller at flere enn normalt har brukt feriepengene på å kvitte seg med “gammel” inkassogjeld.
– I år har vi vært mer proaktive enn tidligere rundt utbetaling av feriepengene og det har vært positivt. Vi opplever ofte at inkassogjelden kan virke uoverkommelig for de som skylder penger. Mange av de vi snakker med blir lettet når vi tar kontakt for å finne løsninger, også der det tidligere har vist seg å være vanskelig, sier Christopher Vogt.
Bedre økonomisk tilværelse
Langvarige betalingsproblemer betyr blant annet at de som skylder penger ligger med en eller flere betalingsanmerkninger, noe som gir store begrensninger både med hensyn til låneopptak, kredittkjøp, nytt mobilabonnent – og ny jobb. Betalingsanmerkningen slettes straks inkassogjelden er betalt og en ny økonomisk tilværelse kan begynne.
– Vår oppfordring til alle som er i en vanskelig økonomisk situasjon er å kontakte oss før det blir uoverkommelig slik at vi finner en løsning, avslutter Christopher Vogt.
Riggselskapet Fred. Olsen Energy har milliarder i gjeld, mister stadig flere kontrakter og kan stå med kun én rigg i arbeid neste år.
Tre av riggene står allerede uten arbeid, og flere går av kontrakt de kommende månedene, skriver Dagens Næringsliv. «Bolette Dolphin» være den eneste riggen som fortsatt er på kontrakt fra februar neste år.
– Skulle dagens svake riggmarked fortsette er det klart at det ser veldig, veldig tøft ut for selskapet, sier analytiker Vidar Lyngvær i Sparebank1 Markets til Finansavisen.
Ifølge avisen har selskapet en rentebærende gjeld på 1,1 milliarder dollar og en ordrebok på 650 millioner. De neste 12 månedene forfaller 191 millioner dollar i gjeld.
Fred. Olsen Energy-sjef Hjalmar Krogseth Moe tror markedet vil komme seg.
– Vi tror det vil være noen kontraktmuligheter, spesielt på britisk side, i 2017, sier han til Dagens Næringsliv
Telenors tidligere finansdirektør Richard Olav Aa blir i høst finansdirektør i Fred. Olsen & Co.
Holdingselskapet Bonheur opplyser at Aa vil tiltre stillingen 1. oktober, skriver Dagens Næringsliv.
Det var tidligere i år at Aa forlot Telenor etter en fratredelsesavtale mellom Aa og selskapet. Dette skjedde etter at Telenor i november 2015 midlertidig fristilte Aa og tre andre Telenor-ledere fra deres arbeidsoppgaver i forbindelse med granskningen av eierskapet i mobilselskapet Vimpelcom.
Solcelleflyet Solar Impulse har lettet fra Spania og er på vei over Middelhavet mot Kairo. Turen er den nest siste før reisen rundt jorda er ferdig.
Flyturen ventes å ta 50 timer og 30 minutter, og pilot André Borschberg flyr sin siste etappe på den solcelledrevne reisen jorda rundt.
Borschberg og pilotkollega Bertrand Piccard har vekslet på å sitte bak spakene på det solcelledrevne flyet, og jordomflygningen er en del av et prosjekt for å øke oppmerksomheten rundt bruk av fornybar energi.
Flyet lettet fra Sevilla mandag, og fullfører reisen rundt jorda når Bertrand Piccard overtar spakene i Kairo og flyr det til Abu Dhabi, hovedstaden i De forente arabiske emirater. Reisen begynte i mars 2015.
Flyet drives av 17.000 solceller og fire propeller og holder vanligvis en hastighet på 48 kilometer i timen, men hastigheten dobles når det flyr under skyfri himmel.
Solar Impulse 2 ble historisk da det ble det første solcelledrevne flyet til å krysse Atlanterhavet den 23. juni.
