De tøffe tidene i oljebransjen slår mer ut på bedrifter som leverer tjenester til oljebransjen, enn i oljebransjen selv.
Det viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Sysselsettingen i oljebransjen og næringer som leverer tjenester til oljebransjen, ble redusert med hele 25.000 personer, fra 232.000 i 2013 til 207.000 i 2015, ifølge en rapport fra SSB.
Det tilsvarer omtrent økningen i arbeidsledigheten i samme periode. Den kraftige nedgangen har ført til at sysselsettingen knyttet til oljebransjen ble redusert fra 8,7 prosent av samlet sysselsetting i 2013 til 7,5 prosent i 2015.
I samme tidsrom sank sysselsettingen i selve oljebransjen med rundt 2.500 personer. Dette utgjør bare 10 prosent av sysselsettingsnedgangen i alle næringer knyttet til petroleumsnæringen.
Verfts – og verkstedindustrien hardt rammet
Det er nemlig bransjer som leverer tjenester til oljebransjen som har tapt mest på den reduserte aktiviteten i Nordsjøen. Målt i antall sysselsatte er kategorien «annen privat tjenesteyting» den viktigste. Denne kategorien inkluderer blant annet bemanningsbyråer, og her viser tallene at bare bemanningen er redusert med i overkant av 10.000 personer, fra rundt 90.000 ansatte i 2013 til i underkant av 80.000 sysselsatte i fjor. Ellers er det særlig verfts- og verkstedsindustrien som merker nedgangen med 62.400 sysselsatte i 2013 til 54.400, en nedgang på 8.000 sysselsatte.
Oljenæringen er svært viktig for Norge. Investeringer, produktinnsats og lønnskostnader utgjør hele 13,3 prosent av landets totale brutto nasjonalprodukt på fastlandet i 2013.
Etterspørselen har oversteget tilbudet på olje.
Prisen på nordsjøolje steg til 49,36 dollar fatet i Asia onsdag. En av årsakene til oppgangen er skogbrannene som rammer oljeproduksjonen i Canada.
Mens nordsjøolje for levering i juli ble omsatt for 49,36 dollar, kostet amerikansk lettolje for levering i juni 48,45 dollar fatet.
Oljeprisene har vært på vei oppover i halvannen uke, delvis som følge av brannene i Canada. De har rammet landets eksport av olje fra oljesand.
Et væpnet angrep på et oljeanlegg utenfor kysten av Nigeria har også bidratt til å skape usikkerhet rundt tilbudet av olje på verdensmarkedet.
Finansgiganten Goldman Sachs skrev i en rapport tidligere denne uken at etterspørselen nå overgår tilbudet.
Utvider til områder med høyt potensial og lave forpliktelser.
Statoil har inngått en avtale om å kjøpe seg inn i to letelisenser i Thrace-regionen i den europeiske, nordvestlige delen av Tyrkia.
Avtalen innebærer at Statoil får 50 prosent eierandel i Banarli-lisensene, mens det canadiske leteselskapet Valeura Energy Inc. beholder de resterende 50 prosentene, opplyser selskapet på sine nettsider mandag.
Arbeidsprogrammet i lisensene består av flere faser. Den første fasen omfatter en forpliktelse til å bore én letebrønn, med planlagt borestart sent i 2016 eller tidlig i 2017. I letefasen vil potensialet til ukonvensjonell gass i de dypere formasjonene testes.
Letelisensene dekker et område på rundt 540 kvadratkilometer i nærheten av eksisterende infrastruktur i en region der gassutvinning har foregått siden 1920-årene, ifølge selskapet.
– Statoils inntreden i den nordvestlige delen av Tyrkia er i samsvar med letestrategien vår om diversifisering av porteføljen mot områder med høyt potensial og lave forpliktelser, sier Erling Vågnes, direktør for Statoils letevirksomhet på den nordlige halvkule.
– Vi ser fram mot å utforske lisensene videre sammen med operatøren Valeura, og vi er optimistiske med hensyn til potensialet, sier Vågnes.
Avtalen er avhengig av godkjenning fra myndighetene, og dette forventes å være på plass innen utgangen av september.
For å sikre full uavhengighet setter Riksadvokaten ned et eksternt utvalg til å granske Økokrims håndtering av Transocean-saken.
Riksadvokaten kunngjorde fredag at både Økokrims håndtering av Transocean-saken og Riksadvokatens egen rolle i den mangeårige prosessen, skal underlegges gransking. For å garantere at granskningen blir 100 prosent uavhengig, er det blitt satt ned et utvalg som skal ledes av professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen, Jon Petter Rui.
– Etter vårt syn er det nødvendig at utvalget består av personer som ikke har noen aktuell tilknytning til Den høyere påtalemyndighet, sier riksadvokat Tor-Aksel Busch.
Trakk anker og beklaget
Da Økokrim førte det som ble omtalt som norgeshistoriens største skattesak for retten, endte det med full frifinnelse for de fem tiltalte. Aktoratet mente det ble unndratt rundt 10 milliarder kroner fra beskatning i forbindelse med drift og internsalg av tolv borerigger fra virksomheten i Norge til forskjellige selskaper på Cayman Islands.
Økokrim anket tre av fem frifinnende deldommer, men trakk hele anken og henla saken dagen før den skulle opp til behandling i Borgarting lagmannsrett.
Økokrim-sjef Trond Eirik Schea beklaget «den uleiligheten de anklagede er påført» i forbindelse med nyheten. Samtidig ba han om en «gjennomgang av straffesaken i læringsøyemed».
Riksadvokatens rolle
– Det har også vært reist spørsmål om riksadvokatembetets rolle i saken, om man herfra burde ha utvist større aktivitet i løpet av saken i kraft av å være overordnet Økokrim, sier Busch.
Han har tidligere uttalt at det er naturlig at utvalget ser på om Riksadvokaten bør ha en mer aktiv rolle og deltakelse enn hva som var tilfelle i Transocean-saken. Tiltalespørsmålet ble for eksempel aldri behandlet ved Riksadvokatens kontor, poengterte Busch.
Utvalget
Utvalget som blant annet skal se på styring, fremdrift og den tverrfaglige tilnærmingen til straffesaken, skal ledes av professor Jon Petter Rui.
Han får med seg:
* Liv Synnøve Taraldsrud, sorenskriver i Eiker, Modum og Sigdal tingrett
* Morten Holmboe, førsteamanuensis ved Politihøgskolen
* Finn Eide, advokat i Deloitte Advokatfirma AS
Utvalget skal ikke ta stilling til om det reelt sett var grunnlag for å ta ut tiltale i saken eller å anke tingrettens frifinnelse.
To menn er dømt til tre og fem måneders fengsel for innsidehandel. Dommen fra Stavanger tingrett blir anket.
Økokrim hadde lagt ned påstand om et halvt års fengsel for begge de to mennene som var tiltalt for innsidehandel i selskapet Rocksource, skriver Dagens Næringsliv.
Den strengeste straffen fikk mannen som handlet aksjene. I tillegg til fem måneders fengsel, er han dømt til inndragning av 2,4 millioner kroner. Kompisen hans, som ga ham informasjon å handle på, er dømt til 90 dagers fengsel.
Aksjekursen i det lille oljeselskapet, som i dag har skiftet navn til Pure E&P, ble mer enn doblet på én dag, da det kom en nyhet om et olje- og gassfunn på et felt selskapet var medeier i. En av de dømte hadde i de foregående ukene kjøpt aksjer for over 750.000 kroner og kunne på noen måneder innkassere en gevinst på over fem millioner. Det fikk DNB Markets til å sende brev om handelen til Finanstilsynet.
Mannens forsvarer, Brynjar Meling, sier han allerede er i ferd med å skrive anken.
– Dommen er feil. Retten har anvendt bevisreglene feil. En rekke av de tvilselementene som er anført, er ikke tillagt den vekt de skal ha, sier Meling. Det har ikke lyktes avisen å få kontakt med den andre mannens forsvarer for en kommentar.
Det blir minst ett års pause for “Til byen”.
De siste 18 årene har Statoil holdt gratiskonsert i Bjergsted, men nå er det midlertidig slutt.
– Rundt påske ble det tatt en avgjørelse om at «Til byen»-konserten ikke blir arrangert i år, sier Ola Andersen Skauby, informasjonsdirektør i Statoil til Stavanger Aftenblad.
Det blir minst ett års pause, etter 18 år med konserter. I fjor var Jarle Bernhoft og Ingrid Olava blant trekkplastrene til konserten. Statoil avlyser årets konsert for å kutte kostnader.
– Vi må se på alle kostnader i selskapet. Det satt langt inne å avlyse årets konsert, for vi vet at dette er noe svært mange har satt pris på. Men slik situasjonen er i dag må vi snu alle steiner i selskapet og se hvordan vi på best mulig måte kan bruker ressursene, sier Skauby.
I stedet for konserten har Statoil valgt å omfordele deler av de samme midlene til å stimulere interessen for realfag, teknologi og forskning hos unge.
– Vi må tilpasse organisasjonen dagens marked
DNV GL varsler nedbemanning på omtrent tusen personer. Det er usikkert hvor mange som blir rammet i Norge.
Det er den lave aktiviteten i olje- og gassektoren som er årsaken til de varslede kuttene, skriver E24.
– Vi ser at denne trenden fortsetter i 2016, og det betyr at vi må tilpasse vår organisasjon til dagens marked, sier kommunikasjonsdirektør Cathrine Torp i DNV GLs olje- og gassavdeling.
I mai i fjor kuttet selskapet 500 ansatte, blant dem 50 i Norge.
Det Norske Veritas fusjonerte med Germanischer Lloyd i 2013. Selskapet har i dag over 15.000 ansatte og opererer i 100 land. I Norge har selskapet 2.678 ansatte.
Legger seg på samme linje som tidligere.
Generalforsamlingen i Statoil har vedtatt å gi 0,2201 dollar i utbytte per aksje for fjerde kvartal i fjor.
Utbyttet er det samme som i de foregående to kvartalene og det samme som er foreslått for første kvartal i år. Det er også på linje med utbyttet på 1,80 kroner per aksje de siste to årene, men beløpet i norske kroner vil variere med dollarkursen etter at Statoil gikk over til å fastsette utbyttet i amerikanske dollar.
For aksjer notert på Oslo Børs betales utbyttet 24. juni, mens USA-noterte aksjer får utbetalingen fem dager senere.
Regjeringen legger opp til å bruke 10,4 milliarder av oljepengene.
Regjeringens oljepengebruk viser at oljenæringen trenger både økt areal og at aktiviteten på norsk sokkel opprettholdes, sier Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk olje og gass.
I forslaget til revidert nasjonalbudsjett legger regjeringen opp til å utvide oljepengebruken med 10,4 milliarder kroner sammenlignet med budsjettforslaget i høst. Arbeidsledighet, økte utgifter til innvandring og integrering, samt lavere skatte- og avgiftsinntekter gir en oljepengebruk på til sammen 205,6 milliarder i 2016.
– Dette viser betydningen av inntektene olje- og gassnæringen bringer inn. Det viser også viktigheten av at vi i årene som kommer opprettholder aktiviteten på norsk sokkel som kan sikre det norske velferdsnivået, sier Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, administrerende direktør i Norsk olje og gass.
– Næringen trenger økt areal for å sikre norsk økonomi også i fremtiden. Derfor er det viktig å gjennomføre 23. konsesjonsrunde og sette i gang konsekvensutredning av havområdene utenfor Nordland og Troms. Ingen andre land har mulighet til å møte økt arbeidsledighet, økt innvandring og fallende skatte- og avgiftsinntekter slik Norge kan med sine oppsparte oljepenger, sier Schjøtt-Pedersen.
Styret anbefaller generalforsamlingen å si nei til forslaget.
En geologiprofessor som tidligere jobbet i Statoil, krever at selskapets systemer for håndtering av risiko må granskes.
Amerikanske Paul Henry Nadeau skal holde en presentasjon om saken på Statoils generalforsamling onsdag, skriver Dagens Næringsliv.
Hevder risikostyringen har vært elendig
En uavhengig komité må granske systemene for risikoanalyse og selskapskontroll, krever Nadeau. Han hevder at Statoils risikostyring har vært elendig de siste årene.
Som eksempel peker han på boringen av selskapets såkalte Krakatoa-brønn i Mexicogolfen i 2010. Her var det svært nær ved en utblåsning og et massivt oljeutslipp av samme type som BP opplevde i samme område samme år, hevder Nadeau.
Sikker og kontrollert gjennomføring
Dette avvises av Statoil, og selskapets styre har anbefalt generalforsamlingen å si nei til forslaget om en uavhengig gransking.
– Krakatoa var en krevende brønn i et område av Mexicogolfen med høyt trykk og temperatur, men operasjonene ble gjennomført på en sikker og kontrollert måte, sier Statoil-talsmann Knut Rostad til Dagens Næringsliv.
Nadeau jobbet 20 år i Statoil fram til 2012 og er i dag konsulent i selskapet Arkadia Group og professor II ved Universitetet i Stavanger.
