Av Chul Christian Aamodt, Administrerende direktør, enerWE AS
Miljøvernorganisasjoner og flere politiske partier mener at det er sannsynlig at markedet for olje og gass vil falle så mye at nye utbygginger i nord påføre den norske staten store tap. På den andre siden så har interesseorganisasjonen Norsk olje og gass regnet ut at Arbeiderpartiets Lofoten-kompromiss kan gi 225 milliarder kroner i tapte skatteinntekter.
Vi liker ikke å tape
Daniel Kahneman er en israelsk-amerikansk psykolog og nobelprisvinner i økonomi. Han er særlig kjent for sin forskning på beslutningspsykologi, atferdsøkonomi og lykkeforskning.
I boken ”Tenke, fort og langsomt” skriver Kahneman at TAP veier større enn GEVINST. Vi liker å vinne, men vi misliker sterkere å tape.
Kahneman kopler teorien til aksjemarkedet. Både hobbyspekulanter og profesjonelle investorer sitter ofte for lenge på tapsaksjer selv om statistikk og analyse tilsier at man bør selge. Vi liker ikke å tape, og dermed agerer vi irrasjonelt og beholder tapsaksjer fremfor å selge. Dette til tross for at aksjekursen fortsetter å synke.
Tilsvarende beskriver Kahneman ulike land og samfunn som har opplevd økonomisk nedgang. Også her agerer vi irrasjonelt, og økonomisk nedgang skaper mer fremmedfrykt og i enkelte tilfeller opprør. I verste fall en oppblomstring av høyreekstremisme.
Selv kom jeg til Norge da jeg var ett år gammel. Jeg kan heldigvis telle på en hånd de gangene nordmenn har ropt til meg at Norge er for nordmenn, og at jeg bør forlate landet og reise tilbake dit jeg kom fra.
Jeg er takknemlig for å kunne bo i et land med et så bra velferdssamfunn. Samtidig er jeg bekymret for hva det gjør med oss mennesker dersom vi må gi slipp på mye av velferdsgodene vi nå ser på som selvfølgeligheter.
Jeg har lest boken til Daniel Kahneman. Jeg er bekymret.
Er vi oljedopet?
Norge er i en helt absurd situasjon.
Vi er blant verdens rikeste land. Vi har all grunn til å være takknemlige for den velstanden olje- og gass har gitt oss.
Mellom 18 og 20 % av velferdsstaten er finansiert av oljebransjen. I år utgjør disse inntektene ca 233 milliarder kroner, noe som er litt mer enn beløpet AS Norge bruker på høyere utdanning (35 milliarder), Forsvaret (49 milliarder) og regionale helseforetak (141 milliarder) i år.
38 % av all eksport fra Norge kommer fra Petroleumsindustrien. I mars var dette tallet helt oppe i 49,8 %.
Noen mener at den norske stat er dopet på olje. Det kan være noe riktig i dette utsagnet. Vår utfordring er i så fall at vi har blitt avhengige av dopet.
Hvordan skal vi rehabiliteres? Hvordan skal vi klare å få flere bein å stå på. Vår statsminister har sagt at kun kriminalitet er like inntektsbringende som olje- og gass.
Uten inntektene fra olje og gass vil det norske samfunnet få abstinenser.
Olje og gass vil en dag ta slutt
Det er ingen tvil om at olje og gass en dag vil ta slutt. Det er heller ingen tvil om at fornybar energi på sikt vil presse prisene på fossile energikilder ned. Vi har altså en situasjon der både tilbud og etterspørsel vil forsvinne.
Men det er også rimelig sikkert at vi i lang tid kan tjene penger eksport av olje og gass. FN er tydelige på at verden har behov for mer energi, og i Europa kan norsk gass bidra til å erstatte mer forurensende kull som energikilde. Akkurat nå øker forbruket av forurensende kull på verdensbasis.
Men hva skal vi leve av etter olja?
Jeg mener det er useriøst å diskutere hva vi skal leve av ETTER olje og gass. Men vi må på alvor diskutere hva vi skal leve av VED siden av olje og gass.
Olje og gass har gjort Norge til et av verdens rikeste land. Hvor sannsynlig er det at vi skal lykkes i å holde den posisjonen videre når det eneste vi kjenner til i dag som er like inntektsbringende er kriminalitet?
Jeg har to små barn med mye energi. (Vår datter på to år holdt meg våken i natt, så akkurat nå har jeg litt mangel på energi). Jeg er opptatt av deres fremtid. Jeg tror på klimaforskere som sier at klimaendringene er menneskeskapte, og at det er alvorlig. Jeg mener det er viktig å jobbe for togradersmålet.
Jeg heier på de som jobber hardt for å løfte frem løsninger for fornybar energi og energieffektive løsninger.
Akkurat nå ligger norske bygg på verdenstoppen i energiforbruk, etter Kuwait. Vi liker å bruke energi. Kanskje bør vi starte det grønne skiftet i eget hus? Det finnes mange gode teknologiske løsninger for å spare energi i bygg.
Les også: Når 40 % av den totale energibruken i dag går til bygging og drift av bygg, er det bra at markedet har begynt å etterspørre energieffektive løsninger (TEAM enerWE – Annonse)
Vi er 100 % fornybare
I Norge er vi heldigvis allerede 100 % fornybare, der vannkraft er desidert største bidragsyter. Derfor dreier saken seg først og fremst om vi skal fortsette med eksport av olje og gass som bidrar med inntekter til det norske velferdssamfunnet.
Hva med solidaritet?
La oss håpe vi klarer omstillingen vi står midt i nå, og at vi underveis tar kloke valg med tanke på miljø og økonomi, men også når det gjelder solidaritet. Mindre oljeinntekter vil bety redusert velferd.
Les også: Hvordan skal vi finansiere det grønne skiftet?
Kanskje må vi forberede oss på et grønt skifte der det ikke lenger er Norge som ligger i topp når det gjelder levestandard. Eller kanskje bør vi kjøpe oss litt mer tid der det fortsatt er olje og gass som finansierer det grønne skiftet, høyere utdanning, Forsvaret og regionale helseforetak.
Med Kahnemans visdomsord som bakteppe så innrømmer jeg at jeg er bekymret.
God helg?
Av Chul Christian Aamodt, Administrerende direktør, enerWE AS
Tydelige krav til effektivisering og kostnadsbesparelser i oljebransjen presser frem en revolusjon når det gjelder digitalisering.
DNV GL har gjort en global undersøkelse der de blant annet ser på digitaliseringen i olje- og gassbransjen. «Short-term agility – long-term resilience» er DNV GLs syvende årlige rapport om utsiktene for olje- og gassindustrien. Den gir et bilde av bransjens prioriteringer for året som kommer, basert på en spørreundersøkelse av 723 erfarne aktører globalt og 139 norske respondenter.
Undersøkelsen viser at digitalisering har rykket raskere oppover på agendaen i olje- og gassbransjen i Norge enn i resten av verden. Fem av ti norske respondenter forventer at digitaliseringen vil øke i egen organisasjon i 2017, mot 39 prosent globalt. Om lag halvparten oppgir at de allerede har et større fokus på digitalisering, mot 39 prosent globalt.
Les også: Den norske olje- og gassbransjen satser mer på digitalisering enn internasjonale aktører
Mange aktører i oljebransjen har altså åpnet øynene for den digitale revolusjonen. Eksempelvis meldte nylig Norsea Group at de etablerer et nytt selskap som skal satse på nettopp digitalisering.
Les også: Norsea Group etablerer nytt selskap og satser på digitalisering
Totalt skal det brukes 1000 milliarder
Tilsvarende trend ser vi innen bygg, anlegg – og eiendomsbransjen. Totalt skal det brukes om lag 1000 milliarder på samferdsel de kommende 12 årene. Byggenæringens Landsforening er opptatt av at staten velger å kreve digitale løsninger til de som skal gjennomføre og bygge prosjektene.
Les også: Velg digitale løsninger
Det er ingen tvil om at industrien nå digitaliseres. Mer utfordrende er det å forstå hva digitalisering egentlig innebærer for hver enkelt bedrift.
Les også: Råd til ledere i industrien om digitalisering (TEAM enerWE – Annonse)
Mange blir stående igjen på perrongen
enerWE tok en prat med Preben Carlsen, lederen i selskapet Trigger i forbindelse med at han denne uken deltok som foredragsholder på Mynewsday.
– Hva betyr digitalisering?
– Det finnes nok ikke noe lett svar på det, men alt for mange tenker på digitalisering som det å ta i bruk digitale virkemidler, sier Carlsen til enerWE. Digitalisering er en tankegang som stikker dypere. Det berører kjernen i forretningsmodellen til nesten enhver virksomhet.
Carlsen forteller at digitalisering kommer til å endre spillereglene radikalt.
– Det er en krevende erkjennelse å forstå at når digitaliseringen kommer så holder det ikke å tweake litt og bruke et digitalt verktøy og føle at man er ferdig. Det handler om en tankemodell og en måte å organisere seg på.
Han forteller også at utviklingstakten går så fort at mange lett blir stående igjen på perrongen.
Kan du gi noen konkrete eksempler på digitalisering som mannen eller kvinnen i gata kjenner igjen?
– Vi har det rundt oss hele tiden. Det beste eksemplet er sømløsheten vi opplever. Det vi som sluttbrukere av produkter opplever som enkelhet. Det er jo svært vanskelig å levere på i bakkant. Den tilgjengeligheten som stadig flere produkter får, tilpasset der vi er når vi er der, tilpasset meg. Det er en sterk driver av alt som handler om teknologi og digitaliseringsutvikling.
Carlsen mener det er vanskelig for norske virksomheter å konkurrere med internasjonale aktører i denne kampen.
Mange bruker modeller fra 80-tallet
– Hva er den største fallgruven som bedrifter kan gå i når det gjelder digitalisering?
– Mange bruker de gamle modellene fra Management Consulting fra 80-tallet som handler om omstilling. Så bruker man lang tid for å analysere virksomheten før man bestemmer seg for å ta de grepene man trenger for å tilpasse seg en ny tid. Ofte innebærer det at mange mennesker må slutte i jobbene sine og at man må ha inn nye mennesker med annen type kompetanse. Dette er krevende prosesser som lammer organisasjonene. Jeg har mer tro på å tenke strategiske piloter også på organiseringssiden der man kan jobbe smått og lite for å klare å sette igang endringsinitiativer raskt. Da kan man lære av dette. Man kan se på strategipiloter som den nye treårsstrategien og så skalerer man opp det som fungerer. Det er eneste måten kan klarer å være rask nok på.
Shit, det funker ikke lenger
Trigger har selv erkjent at selskapets forretningsmodell ble utdatert.
– Hvordan var magefølelsen da dere selv erkjente at dere måtte endre forretningsmodell i Trigger?
– Først og fremst var det en smertefull opplevelse. Den dagen man har den «shit-opplevelsen» og forstår at dette ikke lenger funker, da går det gjennom marg og bein. I hvert fall når man har bygget opp en virksomhet og jobbet døgnet rundt i seks år. Når metodikken man har gått inn i markedet med kommer til å bli marginalisert og vi må re-tenke alt. Når man har ansvaret for mange mennesker som man vil skal stå seg inn i fremtiden og bli mer og ikke mindre relevant. Det er vanskelige spørsmål. Samtidig så står vi i en veldig tidlig fase i digitaliseringen fortsatt, og mulighetene er mye større for de som tør nå enn for de som bremser inn. Da må man bare gire opp og finne sin vei. Man må tenke ordentlig på hvordan man skal møte dette.
Digitalisering er mer enn Spotify og Uber
Richard Jaros er divisjonsdirektør for Siemens Olje og gass. Han understreker overfor enerWE at digitalisering er mye mer enn betalingsløsninger, Spotify og Uber.
For olje- og gassnæringen og landbasert industri betyr digitalisering at man samler inn data fra utstyr og, sender disse opp i skyen og analyserer for å øke produktiviteten, gi raskere produktutvikling og lengre vedlikeholdsintervaller. For industrien betyr derfor digitalisering enormt mye og får en stadig større betydning.
– Vi har så vidt sett konsekvensene av digitaliseringen, og for oss i Siemens dreier dette seg i praksis om å koble den reelle verden med den digitale verden, forteller Richard Jaros til enerWE. Siemens jobber tett med både olje- og gassindustrien og landbasert industri for å utvikle løsninger som sørger for smartere utvikling og mer effektiv drift. Digitalisering er et fortrinn, men også en forutsetning for å overleve i et globalt marked.
Siemens har lansert MindSphere som er en skytjeneste med en åpen utviklingsplattform. Det betyr at alle kan utvikle applikasjoner tilpasset sitt formål og sin industri, og de kan også velge å selge disse til andre via nettløsningen.
– Det har blitt utrolig billig å koble opp utstyr til en skytjeneste, så det som er avgjørende er å definere hvilke data man ønsker, gjøre disse smarte, for deretter å benytte de på en fornuftig måte. Her jobber Siemens med alt fra vindkraft, olje og gass til små og store industribedrifter for å utvikle smarte løsninger, forteller han.
—
Klikk her for å bli med i facebook-gruppen for DIGITALISERING.
Kommentar av Chul Christian Aamodt, Administrerende direktør, enerWE AS.
Olje- og energibransjen står midt i en stor omstilling
Fornybarnæringen sysselsetter i dag kun 20.000 årsverk i hele landet. Til sammenlikning har omkring 50.000 oljejobber forsvunnet de siste årene. Olje- og energibransjen står midt i en stor omstilling.
Det er både krevende og spennende å jobbe med kommunikasjon i slike tider. Derfor har vi invitert politikere, kommunikasjonsdirektører, markedsansvarlige og byråer til erfaringsdeling og debatt på enerWE Communication Conference den 10. mai på Thon Arena Lillestrøm.
Vårt velferdssamfunn finansieres av olje og gass
I Norge har vi en kraftproduksjon der 96,1 prosent kommer fra fornybar miljøvennlig vannkraft. Resten kommer fra vindkraft og varmekraft. Norge ligger således godt an i det grønne skiftet. Spørsmålet er om AS Norge i fremtiden skal tjene penger på norsk olje og gass.
AS Norge som henter ca. 18,8 prosent av sine inntekter fra oljen. I år utgjør disse inntektene ca 233 milliarder kroner, noe som er litt mer enn de 225 milliarder kronene som AS Norge i år bruker på høyere utdanning (35 milliarder kroner), Forsvaret (49 milliarder kroner) og regionale helseforetak (141 milliarder kroner).
38 % av all eksport kommer fra petroleumsindustrien. Til sammenlikning utgjør eksport av sjømat 6 %.
Det er ingen tvil om at vårt velferdssamfunn er godt finansiert av petroleumsindustrien. Spørsmålet er hvordan fremtiden vil se ut.
Igjen, det er spennende å jobbe med kommunikasjon i slike tider.
Olje og gass er bransjen som forurenser mest
Olje og gass er bransjen som bidrar med mest penger til den norske statskassen, men det er også bransjen som forurenser mest. Med 15,1 millioner tonn CO2-utslipp i året er det ingen tvil om at olje- og gassbransjen må ta en stor del av støyten hvis vi skal nå klimamålene. Likevel stiller bransjen seg fullt og helt bak FNs klimapanel og målene som ble avtalt i Paris-avtalen.
– Vi er ikke kritisk til noe spesielt i forhold til å erkjenne klimaproblemene og alvoret i å gjøre tiltak. Hvordan vi skal oppnå tiltakene er derimot et annet spørsmål, sier bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass i et intervju med enerWE.
Norsk olje og gass er opptatt av at det jobbes parallelt med et annet av FNs mål, det som går på å forsyne hele verden med energien de trenger.
De mener det viktigste er å utvikle energimarkeder med lavest mulige utslipp med lavest kostnad for samfunnet som samtidig sikrer forsyningssikkerheten i en voksende global befolkning.
I Europa kjører store deler av elbilparken på energi fra forurensende kull. Mange mener det vil gi et positivt bidrag til miljøet å forsyne Europa med norsk gass. Energi fra gass er mindre forurensende enn energi fra kull.
Igjen, det er spennende å jobbe med kommunikasjon i slike tider.
Akkurat nå taper oljebransjen samfunnsdebatten
Jeg har jobbet i oljebransjen siden 2001, og jeg er utrolig takknemlig for alt jeg har fått oppleve i en fantastisk introvert bransje.
Ja, for bransjen er dessverre introvert. Det har for så vidt ikke vært noe problem tidligere, men nå er det et problem.
For akkurat nå taper oljebransjen samfunnsdebatten.
Igjen, det er spennende å jobbe med kommunikasjon i slike tider.
Kommunikasjon i olje- og energibransjen har aldri vært viktigere
Mange stemmer i oljebransjen ønsker en politikk som støtter opp om arbeidsplassene i deres bransje.
Mange stemmer utenfor oljebransjen veier hensynet til miljøet tyngre enn inntektene til velferdsstaten.
Noen hevder at det er likegyldig hva vi gjør på miljøfronten her i lille Norge. De mener det spiller liten rolle i det store globale regnskapet.
Igjen, det er spennende å jobbe med kommunikasjon i slike tider.
Men til høsten er det stortingsvalg
Enten vi liker det eller ei så vil utfallet av stortingsvalget blant annet gi føringer for om det blir konsekvensutredning av oljeutvinning utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.
Dette vil igjen gi føringer på antall arbeidsplasser i oljebransjen og hvor mye bransjen vil bidra med til den norske velferdsstaten.
Her liker vi helst å tro at oljebransjen vil bidra med inntekter slik den alltid har gjort, men flere og flere mener veksten i fornybar energi vil gi reduksjon i etterspørselen etter fossil energi. Det vil kunne føre at nye utbygginger vil bli store tapsprosjekter.
Hvem skal vi lytte til?
Her vinner de som er dyktigst på kommunikasjon.
Igjen, det er spennende å jobbe med kommunikasjon i slike tider.
Hvor viktig er egentlig miljøet?
Dersom jeg ikke hadde trodd at klimaendringene er menneskeskapte, så ville jeg vært veldig tydelig på at det ville vært riktig å gi full gass. Jeg tror oljeutvinning utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja vil bidra positivt til den norske velferdsstaten.
Utfordringen er at jeg også er redd for konsekvensene dersom de mest pessimistiske klimaforkjemperne har rett. Da har vi ingen tid å miste.
Jeg tror veldig mange velgere tenker som meg. Vi er altså mottakelige for kommunikasjon, og her vil de som er dyktigst vinne frem. Derfor har kommunikasjon i olje- og energibransjen aldri vært viktigere enn nå.
…og nettopp derfor inviterer vi alle som jobber med kommunikasjon til enerWE Communication Conference den 10. mai på Thon Arena Lillestrøm.
Klikk her for å se foreløpig deltakerliste.
Klikk her for å se konferanseprogram.
Klikk her for å se foreløpig liste over utstillere.
Vi sees!
Kommentar av Chul Christian Aamodt, Administrerende direktør, enerWE AS.
—
Det opplyses om at enerWE AS har inntekter fra enerWE Communication Conference.
Tidligere i dag melder Aker Solutions at de kjøper oljeserviceleverandøren Reinertsen i Norge for 212,5 millioner kroner.
Bunny Nooryani er Head of Communications and Investor Relations i Aker Solutions. Hun forteller til enerWE at alle de ansatte i Reinertsens norske olje- og gassvirksomhet skal overføres til Aker Solutions.
– Nå jobber vi sammen med Reinertsens ledelse for å få på plass en solid plan for integreringen av våre to virksomheter. Som del av dette vil vi se etter områder der vi kan oppnå synergier, for eksempel ved å samlokalisere ansatte i Trondheim og Bergen.
Hun forteller at det er for tidlig å gå inn i detaljer på hva mer dette vil kunne innebære.
– Vi må få først få kartlagt hele situasjonen. Når det gjelder kapasitetssituasjonen vår er dette noe vi fortløpende vurderer i forhold til markedsutviklingen og arbeidsvolumer.
Kjøpet er betinget av godkjennelse fra norske konkurransemyndigheter.
Fotballklubben Odd skal bli Europas grønneste fotballklubb, og med seg på laget har de sponsoren Skagerak Energi. De bruker fotballstadionen som et testanlegg for å finne ut hvordan de skal utnytte solceller og batterier andre steder i sitt eget strømnett. enerWE tok en prat med Thor Bjørn Omnes for å høre hva de vil med denne satsingen.
– For vår del er det vi bygger på Skagerak Arena primært et forsknings- og testanlegg for solceller og lagring i nettet. At det kan kombineres med Odds ambisjon om å være Europas grønneste fotballklubb er en ren bonus, sier Omnes til enerWE.
Han forteller at de installerer solceller på stadiontaket som samler inn solenergi på dagtid. Denne strømmen lagres så på store batterier, og så brukes strømmen til å lyse opp og drive fotballarenaen på kveldstid.
– Vi skal bygge et storskala forsknings- og testanlegg for solceller og batteri. Vi skal teste hvordan dette fungerer, for å lære om dette med lagring for bruk i andre deler av nettet vårt, sier Omnes.
Mange er skeptiske til om det er fornuftig å satse på solceller i et land som Norge. Skagerak Energi ser på dette som et spennende satsingsområde, men er klar på at de må se an resultatene før de kan konkludere med hva slags satsing det blir i fremtiden.
– Skagerak Energi er primært et vannkraft- og produksjonsselskap, men nå skal vi lære mer om det med solceller så kan vi etterhvert fortelle mer om hvilke erfaringer vi har gjort med det, sier Omnes.
For andre land er satsing på solenergi et stort miljøløft sammenlignet med dagens kullforbruk. Slik er det ikke i Norge hvor vår eksisterende energikilde allerede er fornybar. 96,1 prosent av vår strøm kommer fra vannkraft, mens resten kommer fra solenergi, vindkraft og fjernvarme.
– Norge har vært fornybare i hundre år. Vi har produsert vannkraft i hundre år, og vi kommer til å produsere fornybar vannkraft i hundre år til, sier Omnes til enerWE.
Det internasjonale energibyrået (IEA) vil torsdag 23. mars 2017 presentere den nye ”2017 Medium-Term Oil Market Report” på et oljemarkedsseminar i regi av Olje- og energidepartementet. I etterkant av presentasjonen deltok blant annet Eirik Wærness, Chief Economist i Statoil i paneldebatt.
– I paneldebatten sa du at det var greit å ta en realitetsjekk øst for fjellene. Hva mener du med dette?
– Med det mener jeg at IEA representerer et tallsett og et syn på virkeligheten som er veldig realistisk, sier Wærness til enerWE.no. Det gir viktige innspill til en debatt i Norge som ofte er fjern fra virkeligheten, både i forhold til energi og klimapolitisk utvikling og hvordan markedet for ulike typer energikilder utvikler seg. Den debatten er nok enda tydeligere øst for langfjellene enn vest for langfjellene.
– Vi i enerWE har skrevet en føljetong om at oljebransjen taper samfunnsdebatten. Er du enig i dette?
– Det vil jeg ikke kommentere. Vi bidrar med det vi mener er vårt beste syn på energi- og oljedebatten. Så får andre vurdere hvem som vinner debatten.
Wærness understreker for enerWE at olje- og energidebatten er mye bredere enn bare oljedebatten.
– Hvordan vil skiferolje påvirke oljeprisen og norsk eksport av olje i tiden fremover?
– Skiferolje har blitt en viktig kilde til å balansere oljemarkedet. Dersom den ikke hadde eksistert ville vi vært mer bekymret for at det hadde vært for lite olje og da ville prisen vært noe høyere. På den andre siden er ikke dette den billigste olje som finnes, og vi er veldig usikre på hvor dyr ny produksjon kommer til å være. Prisen på vår eksport bestemmes i et marked som er veldig vanskelig å predikere. Det er opp til oss å gjøre dette så billig som mulig. Det eneste vi kan kontrollere er kostnadsnivået på det vi holder på med.
– Hvordan tror du teknologi, disrupsjon og innovasjon når det gjelder sol og vind vil påvirke oljeprisen? Tar dere for lett på det som nå kommer?
– Nei, jeg tror ikke det. Sol og vind er fantastiske nye og stadig billigere kilder for å produsere elektrisitet. Elektrisitet er veldig lite viktig i oljemarkedet. Det er mye viktigere i forhold til gassmarkedet. Selv om store deler av personbilparken etterhvert elektrifiseres og elektrisiteten produseres med fornybare kilder så vil det gå veldig lang tid før dette gjør noe annet enn å bremse oljeetterspørselen. Det vil kreve enorme endringer i forhold til det vi ser i dag før det faktisk bidrar til et fall i oljeetterspørselen. Samtidig faller produksjonen raskere enn det etterspørselen faller, så det vil fremdeler være et svært gap i behov for olje selv om vi får rask elektrifisering av bilparken.
– Når får vi balanse i oljemarkedet?
– Vi tror det skjer i løpet av året i år.
– Hva blir oljeprisen ved utgangen av 2017?
– Det vet jeg ikke, men jeg tror den blir høyere enn i dag, avslutter Wærness.
Kommentar av Chul Christian Aamodt, Administrerende direktør, enerWE AS.
Olje og gass viktig i mange tiår
Forrige uke var næringslivstopper og politikere samlet på Norsk olje og gass sin årskonferanse.
Under konferansen tok enerWE en prat med Erna Solberg (H), Jonas Gahr Støre (Ap) og Terje Søviknes (FrP).
Selv om det er noe uenighet omkring Lofoten, Vesterålen og Senja, så er de tre største partiene allikevel helt enige om at olje og gass i lang tid fremover kommer til å være den viktigste motoren i norsk økonomi. For tiden finansierer denne næringen rundt 20 % av velferds-Norge.
Vi er allerede 100 % fornybare
Myndighetene i Beijing har nylig stengt det siste store kullkraftverket og satser nå på gass i håp om at det skal gjøre lufta i den kinesiske hovedstaden levelig.
Også resten av verden jobber hardt for å løfte kull ut av energilikningen til fordel for mindre forurensende gass.
I Norge har vi en kraftproduksjon der 96,1 prosent kommer fra fornybar miljøvennlig vannkraft. Resten kommer fra vindkraft og varmekraft. Norge ligger således godt an i det grønne skiftet.
Les også: Vi har vært utslippsfrie fra dag én.
Skal vi virkelige ikke tjene penger på eksport av gass?
Gass fra norsk sokkel bidrar til å løfte kull ut av energilikningen i Europa.
Det er derfor verdt å reflektere over den særnorske tilnærmingen til det grønne skiftet, der sterke norske krefter ønsker norsk gass og en stor inntektskilde for AS Norge til livs.
For tiden utgjør petroleumsindustrien 38 % av norsk eksport.
Det skal vi være takknemlige for.
Kommentar av Chul Christian Aamodt, Administrerende direktør, enerWE AS.
Se videointervju med Olje og energiminister Terje Søviknes (FrP): Vi trenger olje og gass i mange tiår fremover
Se videointervju med statsminister Erna Solberg (H): Oljebransjen er grunnmuren i norsk økonomi
Se videointervju med Jonas Gahr Støre: Det er viktig for vår velferd at vi har et høyt og stabilt lete- og aktivitetsnivå slik at vi sikrer inntekter fra olje og gass
Se videointervju med Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen: Vi glemmer av og til at muligheten til vårt velferdsnivå skyldes inntektene fra olje- og gassvirksomheten
– Dersom vi ser bort fra miljø og klimahensyn, tror du velferdsstaten vil få det bedre eller dårligere dersom vi ikke åpner opp for mer oljeboring i nord?
– Det er viktig for vår velferd at vi har et høyt og stabilt lete- og aktivitetsnivå slik at vi sikrer inntekter fra olje og gass. Men det gjelder aktiviteter i hele det norske området. Så må selskaper vurdere om de går i gang med aktivitet der det er åpnet, og så må vi åpne for områdene på en forsvarlig måte.
– Hvor mener du det er riktig å kutte dersom det blir mindre penger å rutte med for Norge?
– Det som kommer til å skje da er at det ikke blir mulig å gå videre med nye satsninger. Det er ikke mulig å bedre kvaliteten, bygge ut velferden, gjøre store løft for våre eldre og bedre skoler for våre barn. Det er viktigere enn akkurat kuttbildet. Men vi kommer til å merke fort om vi ikke har velferdsressurser til å kunne følge med når vi blir flere eldre og løfte kvaliteten i skolen så setter det samfunnet vårt tilbake.
– Er du bekymret for den høyrepopulistiske bevegelsen i Europa? Dersom Norge får mindre å rutte med så mener forskere at man vil tendere mot høyre.
– Jeg er bekymret bekymret for at vi har et parti fra den bevegelsen i regjeringen i Norge som sitter med finansministeren og som sitter med hånden på rattet. Vi har en finansminister som sier at det ikke er et politisk mål å bekjempe forskjeller. Vi har det på norsk manér. Det er forskjellig fra en del Europeiske land i sitt uttrykk, men det kommer fra den familien. Norge har allerede dette problemet, og det ønsker vi å bytte ut ved dette valget.
– Hva er din største bekymring når det gjelder klima og miljø?
– Det er at vi ikke får kull raskt nok ut av energilikningen og det fornybare opp. Vi må se for oss utover dette århundret at vi må få nullutslippsamfunn i land etter land, og da må kull ned og fornybart opp.
– Men gass er bedre enn kull?
– Ja, gass er bedre enn kull. Gass kan være en overgang på vei til det fornybare. Men det viktige er å få utslippene ned. Derfor er fangst og lagring av CO2 også viktig i forhold til også gass, men særlig kull.
– Det norske samfunnet er bygget opp ved at vi har brukt naturressurser til å skape et av verdens beste velferdssamfunn, forteller Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen, administrerende direktør i Norsk olje og gass.
Schjøtt-Pedersen sier til enerWE at vi nå står ved et viktig veivalg.
– Nå står vi overfor et grunnleggende veivalg om Norge skal bruke de mulighetene som naturen har gitt oss til fortsatt å gi et fantastisk velferdsnivå til befolkningen, eller om vi skal velge å la ressursene ligge og akseptere et lavere velferdsnivå. Det er et grunnleggende veivalg for det norske samfunnet.
Ikke alle er enige med Schjøtt-Pedersen.
– Mange høyt utdannede mennesker mener vi skal stenge ned olja så fort som mulig. Hvor har kommunikasjonen sviktet?
– Jeg tror mange tar for gitt at vi har de store inntektene vi har. Vi glemmer av og til at muligheten til vårt velferdsnivå skyldes inntektene fra olje- og gassvirksomheten.
Schjøtt-Pedersen understreker at industrien må innrette seg slik at utslippene reduseres.
– Vi må sørge for at vi når klimamålene fra Paris. Dette er fullt mulig samtidig som vi driver med olje- og gassvirksomhet. Det er tvert imot en forutsetning for at verden skal få den energien som verden er avhengig av.
Vi står ved et veivalg. Er du bekymret for at det norske folk og politikere velger feil?
– Det er et stort flertall i Norge som mener vi skal bruke mulighetene som olje- og gassvirksomheten gir. Jonas Gahr Støre har nettopp vært på talerstolen og bekreftet at Arbeiderpartiet i likhet med Høyre og Fremskrittspartiet er en garantist for videreføring av olje- og gasspolitikken. Det er et viktig signal at de dominerende partiene så tydelig utrykker at dette er grunnleggende for Norge og at de vil bidra til stabilitet i norsk olje- og gasspolitikk.
Videointervju med Jonas Gahr Støre vil snart publiseres. Følg med på Facebook.com/THEenerWE.
– Nå må vi kjøre på litt, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) og lyser ut rekordmange leteblokker i Barentshavet.
Basert på nominasjoner fra 22 selskaper foreslår Olje- og energidepartementet å utlyse hele 93 blokker i Barentshavet og ytterligere ni blokker i Norskehavet i den 24. konsesjonsrunden på norsk sokkel.
Gir fingeren til fremtidige generasjoner
Dette blir en skikkelig Barentshavrunde. Det mener Ingrid Skjoldvær, leder av Natur og Ungdom er å gi langfinger til fremtidige generasjoner.
– Hvorfor er du så imot dette?
– Av samme grunn som miljøbevegelsen har vært imot tidligere tildelinger i Barentshavet så mener vi dette er en skandale for det norske klimaregnskapet, sier hun til enerWE.no. Dette vil føre til store utslipp.
Hun forteller at hun er redd for at miljøfaglige hensyn ikke vil bli tatt med i beslutningene.
– Du har tidligere uttalt at forslaget er en svær langfinger til fremtidige generasjoner. Er det ikke også en langfinger til dagens og fremtidige generasjoner ikke å lete etter olje og gass når alternativet er kull, skiferolje og oljesand?
Vår tids største utfordring
– Klimautfordringen er vår tids største utfordring. Derfor må vi konsentrere oss om å løse denne. Det er helt riktig at verden trenger energi. Derfor så er natur og ungdom for at man skal utvikle mer fornybar energi. Vi ser at det blir billigere og billigere å bygge ut fornybar energi. Jeg synes vi skal ha et mer langsiktig perspektiv enn bare å tenke på oss her og nå. Man må tenke mer på miljøet når man skal utvikle nordområdene.
– Dersom vi ikke utvikler flere oljefelt vil produksjonen synke fra 2025. Dersom Norge reduserer produksjon av olje og gass så vil det føre til mangel i Europa som vil erstattes med kullagre. CO2-utslippet vil øke. Er det ikke bedre å bruke ren gass fra Norge enn skittent kull fra Europa?
– Både gass og kull har som kjent klimagassutslipp. Det finnes ingen tall som viser at norsk gass vil erstattes av kull. SSB slår fast at nedgang i norsk oljeproduksjon vil gi en netto nedgang i utslipp, så vi mener det er godt klimatiltak å kutte i norsk oljeproduksjon. Jeg tror det er bedre å få en styrt avvikling av norsk olje og gassindustri enn å vente på at det globale markedet skal endre seg. Dersom vi hadde hatt andre alternativer hadde det gått bedre enn slik som nå når vi er så avhengige av olje og gassnæringen.
Verden trenger mer energi
– Energiforbruket i verden øker. Olje og gass er den største kilden til energi. Hvor skal man ta oljen fra dersom vi ikke skal hente den opp fra norsk sokkel?
– Vi mener at vi må la oljen i de mest sårbare havområder ligge. Det er olje som både av økonomiske og miljømessige perspektiv er mer lønnsom å utvinne. Norge har også et ansvar for å kutte i produksjonen for å nettopp redusere klimaendringene som vi har vært med skape.
– Enkelte tiltak er ikke så gode som intensjonene. Vil det ikke være bedre å investere i utlandet der effekten kan være større?
Ja takk, begge deler
– Jeg sier ja takk, begge deler. Norge bruker allerede mye penger i utlandet på å investere i klimatiltak. Vi skulle gjerne sett av vi brukte mer penger på dette. Vi har blant annet tatt til ordet at man skal gi 1 % av BNP til klimatiltak i andre land. Samtidig så har vår oljeproduksjon stor påvirkning på det globale klimaet. Derfor har vi et ansvar for å kutte i produksjonen.
– Hva er du mest bekymret for? Klimautslipp eller lokale utslipp som påvirker lokalmiljøet?
– Også her handler det om begge deler. Natur og Ungdom og Greenpeace har saksøkt staten for den 23. konsesjonsrunden. Da er det nettopp to deler som vi bruker som argumentasjon. Oljeutslipp i Barentshavet vil ha særlige negative konsekvenser i dette området. Samtidig så mener vi at det å åpne så store områder som det er gjort 23. konsesjonsrunde og det man foreslår i 24. konsesjonsrunde har kjempestor klimaeffekt. Jeg er like bekymret for begge deler.
Har saksøkt staten
– Dere har saksøkt staten. Hvor ligger saken nå?
– Saken er berammet og den ligger an til å komme opp for Oslo Tingrett den 23. november. Regjeringsadvokaten kommer for å prosedere mot oss. Vi opplever at regjeringen er redd for å tape saken. Vi gjør dette fordi vi har et håp om at vi skal kunne endre norsk oljeforvaltning.
– Bør diskusjonen gå på hva vi skal leve av ved siden av olja eller hva vi skal leve av etter olja?
– Vi må først og fremst tenke på hva vi skal leve av etter olja. Vi vet at olja kommer til å ta slutt, og da er det viktig å ha noen gode tanker om hva vi skal gjøre etter olja.
– Hva skal vi leve av i nord utenom olja?
– Vi skal leve av fisk. Men det er også mange andre ting vi skal leve av. Vi skal leve av teknologiutvikling, havbruksnæringen, av alle de tingene vi lever av i dag. Vi må også komme på forskudd for å utvikle næringene vi har i dag. Hvis ikke vil vi ikke klare å dempe nedgangen i oljenæringen.
Lofoten, Vesterålen og Senja og Barentshavet i nord er off limits
– Vi har 50 år bak oss med en fantastisk teknologiutvikling. Vil ikke ny teknologi gjøre utvinning av olje og gass i nordområdene forsvarlig?
– Den gode teknologien man har i olje- og gassnæringen har gjort at Norge er fremst i verden når det gjelder sikkerhet og beredskap. Det skal vi fortsette å være. Samtidig er det viktig å sette foten ned i noen områder. Selv om sjansen for at noe skal skje går mer og mer ned pga. teknologiutvikling og sikkerhet, så vil konsekvensene bli større. Risikoen er derfor langt større enn i andre områder på norsk sokkel. Derfor mener jeg at områder som Lofoten, Vesterålen og Senja og Barentshavet i nord er off limits for olje og gassnæringen.
Vi har vært fornybare siden dag en
– Energi Norge sier i et intervju med enerWE at vi har vært utslippsfrie fra år en. 6,1 % av Norges kraftproduksjon kommer fra fornybar miljøvennlig vannkraft. Resten kommer fra vindkraft og varmekraft. Norge ligger således godt an i det grønne skiftet. Er du enig?
– Vi ligger godt an, men vi må bruke fortrinnet mens vi har det. Andre land i verden raser forbi oss i teknologiutvikling. Da nytter det ikke at vi sitter her på berget og skal åpne for oljelisenser i 24. konsesjonsrunde som vil være i produksjon om 20-30 år. Da skal vi være et helt annet sted. Energi Norge har helt rett i at vi har et fortrinn når det kommer til å utvikle fornybar energi og å bruke de smarte hodene som finnes i olje- og gassnæringen til den grønne omstillingen.
Hvor skal vi kutte?
Petroleumsindustrien finansierer omkring 20 % av velferdsstaten. I fjor utgjorde disse inntektene ca 233 milliarder kroner, noe som er litt mer enn beløpet AS Norge dette året brukte på høyere utdanning (35 milliarder), Forsvaret (49 milliarder) og regionale helseforetak (141 milliarder) til sammen (totalt 225 milliarder).
– Hvor skal vi først kutte?
– Jeg tror at vi skal klare å ivareta de fleste funksjonene som velferdsstaten har dersom vi får en styrt avvikling av olje- og gassnæringen. Men vi er nødt til å se litt på hvordan vi bruker penger. Det kommer ikke til å bli så fett å kutte, men vi har et ansvar for å gjøre det.
– Men du tror at velferdsstaten vil få det litt trangere?
– Ja. Men dersom vi skal ta inn over oss de klimaforpliktelsene som Stortinget har vedtatt ved å signere klimaavtalen i Paris så innebærer det at vi må gjøre noe med de norske utslippene. Det innebærer at vi må kutte i produksjonen av olje og gass, og det vil føre til kutt i dagens inntekter.
– Mang mener vi har forsuret havet. Hvor lang tid tar det før vi får havet tilbake til slik det var før den industrielle revolusjonen?
– Det mener jeg vil ta flere hundre år. Jeg har ikke det eksakte tallet.
– Det fleste av våre lesere ønsker full gass i olja og i Barentshavet. Hva ønsker du si til våre lesere?
– Vi som er unge i dag er opptatt av miljøet. Nettopp fordi det handler om vår framtid. Den kloden vi har nå skal vi overlate til våre barn. Derfor er det avgjørende at politikerne klarer å tenke lenger enn neste stortingsperiode. Vi ønsker å se en positiv og grønn endring i energipolitikken i Norge der vi satser på fornybare næringer, fiskeri, teknologi og kloke hoder.
