Ingen kom til skade da anslagsvis 25 tonn naturgass lekket ut på Åsgard-feltet fredag kveld. Lekkasjen skjedde under forberedelser til en brønnoperasjon, skriver NTB.
Statoil ser alvorlig på hendelsen og iverksetter gransking, melder Stavanger Aftenblad.
– Lekkasjen oppsto i forbindelse med arbeid på Åsgard-feltet ved 20-tiden fredag kveld, sier pressetalsmann Eskil Eriksen i Statoil til avisen.
Gasslekkasjen skjedde på riggen «Deepsea Bergen», eid og operert av Odfjell Drilling, som utførte arbeidet for Statoil på Åsgard-feltet, om lag 200 kilometer utenfor kysten av Trøndelag.
Lekkasjen ble oppdaget da det observert gassbobler i havoverflaten. Riggen med 91 personer ombord ble trukket vekk fra området og Eriksen opplyser at ingen ble skadd.
Statoil antar at lekkasjen varte i rundt 20 minutter og at i alt 25 tonn gass lekket ut. Pressetalsmannen i Statoil sier han ikke spekulere i om det er mye eller lite, men han understreker at de ser alvorlig på saken.
– Det er overraskende at en så stor gasslekkasje ikke har blitt kjent før nå. 25 tonn er enormt mye, sier Roy Erling Furre, 2. nestleder i SAFE til enerWE. Det ligger videoer på nettet som viser hva som skjer når en 10 kg flaske gass til utegrillen eksploderer. Det er enorme krefter med energi i 25 tonn gass. Det var godt at det gikk bra også denne gangen. Vi har kjøpt alt for mange lodd i ulykkeslotteriet nå.
Furre sier til enerWE at vi ikke kan ha flaks til evig tid.
– Før eller siden smeller det, dersom vi fortsetter slik. Det ser ikke ut til at vi klarer å snu trenden. Kostnadskuttene pågår fortsatt, og rammevilkårene blir stadig dårligere. Arbeidstakernes innspill blir ikke tatt på alvor, så jeg er veldig pessimistisk nå, sier Furre.
Kommentar av Chul Christian Aamodt, Administrerende direktør, enerWE.
Oljebransjen er knapt synlig i mediebildet med mindre det er snakk om ulykker eller hvordan Norge skal gjennomføre det grønne skiftet.
Det er et problem at bransjen ikke er dyktig nok til å formidle sitt syn utenfor menigheten. I alt for stor grad overlates jobben til noen få talsmenn og kvinner i interesseorganisasjoner som Norsk olje og gass, eller store selskap som Statoil.
Dersom oljebransjen skal få den oppmerksomheten den fortjener, så må flere selskaper og enkeltpersoner rekke opp hånden og ta ordet. De må fortelle hvem de er, hva de gjør og hvorfor de gjør det.
Petroleumsindustrien finansierer omkring 20 % av velferdsstaten. I fjor utgjorde disse inntektene ca 233 milliarder kroner, noe som er litt mer enn beløpet AS Norge dette året brukte på høyere utdanning (35 milliarder), Forsvaret (49 milliarder) og regionale helseforetak (141 milliarder) til sammen (totalt 225 milliarder).
Men akkurat nå taper oljebransjen samfunnsdebatten.
Den introverte oljebransjen har seg selv å takke
Jeg har jobbet i oljebransjen siden 2001, og jeg er utrolig takknemlig for alt jeg har fått oppleve i en fantastisk introvert bransje.
Ja, for bransjen er dessverre introvert. Det har for så vidt ikke vært noe problem tidligere, men nå er det et problem.
For akkurat nå taper oljebransjen samfunnsdebatten.
Kommunikasjon i olje- og energibransjen har aldri vært viktigere
Mange stemmer i oljebransjen ønsker en politikk som støtter opp om arbeidsplassene i deres bransje.
Mange stemmer utenfor oljebransjen veier hensynet til miljøet tyngre enn inntektene til velferdsstaten.
Noen hevder at det er likegyldig hva vi gjør på miljøfronten her i lille Norge. De mener det spiller liten rolle i det store globale regnskapet.
Men til høsten er det stortingsvalg
Enten vi liker det eller ei så vil utfallet av stortingsvalget blant annet gi føringer for om det blir konsekvensutredning av oljeutvinning utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.
Dette vil igjen gi føringer på antall arbeidsplasser i oljebransjen og hvor mye bransjen vil bidra med til den norske velferdsstaten.
Her liker vi helst å tro at oljebransjen vil bidra med inntekter slik den alltid har gjort, men antall stemmer i debatten som mener reduksjon i etterspørselen etter fossil energi vil føre til at nye utbygginger vil bli store tapsprosjekter øker.
Hvem skal vi lytte til?
Her vinner de som er dyktigst på kommunikasjon.
Og akkurat nå taper oljebransjen samfunnsdebatten.
Hvor viktig er egentlig miljøet?
Dersom jeg ikke hadde trodd at klimaendringene er menneskeskapte, så ville jeg vært veldig tydelig på at det ville vært riktig å gi full gass. Jeg tror oljeutvinning utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja vil bidra positivt til den norske velferdsstaten.
Utfordringen er at jeg også er redd for konsekvensene dersom de mest pessimistiske klimaforkjemperne har rett. Da har vi ingen tid å miste.
Jeg tror veldig mange velgere tenker som meg. Vi er altså mottakelige for kommunikasjon, og her vil de som er dyktigst vinne frem. Derfor har kommunikasjon i olje- og energibransjen aldri vært viktigere enn nå.
Og akkurat nå taper oljebransjen samfunnsdebatten.
Nå samler vi alle som jobber med kommunikasjon
I enerWE har vi som mål å skrive om bransjen, for bransjen. Men vi har også som mål å skrive for de utenfor bransjen. For det er nettopp her oljebransjen har sviktet. Vi har frem til nå ikke vært flinke nok til kollektivt å løfte frem bransjen til alle de som ikke jobber i bransjen. De utenfor menigheten.
Den 10. mai har vi invitert politikere, myndigheter, bransjeorganisasjoner og industri til Lillestrøm på enerWE Communication Conference. Her vil vi på tvers av selskap og bransjer dele erfaringer om kommunikasjon.
Akkurat nå taper oljebransjen samfunnsdebatten, og det må vi gjøre noe med.
Enten vi er for økt oljeutvinning eller imot dette, så har vi muligheten til å være med å påvirke. Nå.
Kommentar av Chul Christian Aamodt, Administrerende direktør, enerWE.
—
Det opplyses om at enerWE AS har inntekter fra enerWE Communication Conference.
Saken ble først publisert på Vekst.media – Bygg, anlegg- og eiendomsbransjens digitale kanal.
Vamma kraftverk er et vannkraftverk i Glomma i Askim og Skiptvet kommuner i Østfold fylke. Kraftverket utnytter et fall på 28,5 meter mellom Kykkelsrud og Vamma og er et elvekraftverk.
Arild Moe er konserndirektør for Anlegg i AF Gruppen. Han forteller til enerWE at prosjektet har betydd omkring 270 millioner kroner for AF Gruppen.
Heldigitalisert prosjekthverdag
Moe forteller at Vamma kraftverk er det første prosjektet som er heldigitalisert, og at digitalisering kommer til å prege fremtiden i anleggsbransjen.
– Hva legger du i begrepet digitalisering?
– Hovedgreia er at man bygger et kraftanlegg uten papirtegninger, forteller Moe til Vekst.media. Det startet med prosjektererne som prosjekterer hele prosjektet digitalt. Vi leser tegninger på iPad og vi gjør bestillinger av varer og tjenester i prosjektet gjennom digitale kanaler. Det er egentlig en annen hverdag både for ledelsen og de som gjør jobben. Vi må forholde oss til iPad istedenfor papirtegninger.
Et generasjonsskifte
– Hvordan opplever den eldste delen av arbeidsstokken i AF Gruppen digitaliseringen?
– Det er en tilvenning, men skiftet skjer gradvis. Vi ser at de mer erfarne medarbeiderne takler dette. De yngre medarbeiderne våre som har kommet de siste årene fra skolene er på et høyere nivå. Til sammen blir dette en veldig bra kombinasjon mellom god erfaring på anleggsteknikk og god innsikt og forståelse i bruk av teknologi.
– Hva er den største gevinsten med digitalisering for AF Gruppen
– Det er litt tidlig å si, men for AF Gruppen er det viktig å være med på den digitale veksten som skjer. Vi må være med å opparbeide oss intern kompetanse slik at vi kan forholde oss til de rammebetingelsene vi møter i prosjektet. Over tid vil vi øke presisjonen både når det gjelder bestilling av varer og tjenester, kvalitetssikring av anleggene og hvordan man dokumenterer det. Selv om det er litt jobb å implementere disse teknologiene, så vil presisjonen totalt sett øke på det vi gjennomfører.
—
Saken ble først publisert på Vekst.media – Bygg, anlegg- og eiendomsbransjens digitale kanal.
På Grønt Samspill-seminaret som ble arrangert av Sweco 12. oktober i fjor snakket Marius Holm fra miljøstiftelsen Zero varmt om elbiler, og hva som må til for å få flere til å bytte. Han trakk frem borettslagene som en flaskehals, og spissformulerte seg litt om hvorfor det er et problem.
Det bor en Narvestad i hvert borettslag
– Borettslag er en stor utfordring i Oslo. Det bor en Narvestad i hvert borettslag, sa Holm til enerWE.
enerWE har tidligere snakket med kommunikasjonsleder Petter Haugneland i Elbilforeningen for å finne ut av hvorfor det er så vanskelig med elbillading i borettslag.
Elbilforeningen har laget en egen veileder for borettslag der de beskriver hvordan de går frem. De har også begynt å levere rådgivningstjenester til borettslag som står i villrede og ikke vet helt hvordan de skal løse dette.
Les også: Derfor er borettslagene elbil-sinker
Nybygg uten elbil-støtte
På spørsmål fra enerWE om ikke dette illustrerer hvor vanskelig og komplisert det faktisk er for borettslagene, er Haugneland enig. Han viser til at utviklingen går fort, og trekker frem at man f.eks. i Oslo har en støtteordning for borettslag. Det er imidlertid ikke nok, og Elbilforeningen mener det burde vært ytterligere tiltak for å få til dette.
– Det burde vært etablert egne støtteordninger for dette fra Enova, mener Haugneland.
Man skulle kanskje tro at dette med lading i borettslag var er noe som bare må løses på de gamle etablert borettslagene, men slik er det ikke.
– Det er ganske lang prosjekteringstid på nye bygg, og for to-tre år siden var ikke dette i fokus, sier Haugneland.
Han mener derfor at vi må forvente at også kommende nybygg vil være uten eller med dårlig støtte for elbilladning i de nærmeste årene. Samtidig håper han å se en bedring snart.
– Hvis det er utbyggere som ikke tar hensyn til dette i dag så vil det virke rart, sier Haugneland.
Utfordringen er at boligbyggerne ikke har krav om å implementere støtte for elbillading i dag, og for de er dette en betydelig ekstra kostnad. Elbilforeningen håper at det etterhvert blir et krav fra kjøperne slik at det blir vanlig å oppgi elbillading som et vesentlig argument i prospektet når boligen legges ut for salg.
Markedet etterspør nå elbillading
enerWE møtte Morten Grongstad, Konserndirektør i AF Gruppen på selskapets kvartalspresentasjon denne uken. Han forteller at markedet nå etterspør muligheter for lading av elbiler.
Les også: Konsernsjefen i AF Gruppen er godt fornøyd med de økonomiske resultatene, men ser behov for å jobbe med antall fraværsskader
– Når det bygges nybygg i Oslo er det ofte et valg fra kjøper om man skal kunne lade elbil i garasjeanlegget. Hvorfor setter ikke AF Gruppen dette som en standard for å være en pådriver for det grønne skiftet?
– Det handler egentlig bare om tilbud og etterspørsel. Vi kommer til å få langt flere ladestasjoner i bygg. Det er ikke et behov for noen standard reguleringer. Dette kommer markedet til å regulere selv. Jeg forventer at det kommer til å bli et betydelig innslag i parkeringsanlegg med elbillading.
– Hvor lang tid tror du det er til elbillading er en absolutt standard i nye bygg?
– Det spørs hva du mener om med absolutt standard, men hvis du tenker på at elbilparkering er flertallet så er ikke det mange år unna. Det handler også om tilførsel på systemer og styringssystemer for strøm og passe på at de ikke trekker all strøm alltid. Men dette kommer markedet til å løse selv.
Når er strømnettet klart?
Strømnettet kan levere strøm til 1,5 millioner elbiler i 2030, viser beregninger NVE har utført. Forutsetningen for at ladingen skal kunne skje smertefritt, er at mange av bilene lades om natten, når øvrig forbruk er lavt.
– For å redusere utslippene fra veitrafikk, er det nødvendig med langt flere nullutslippsbiler på veiene enn vi har i dag. Elbiler er både energieffektive og klimavennlige, og i 2030 kan halvparten av person- og varebilen gå på strøm. Beregninger NVE har gjort, viser at strømnettet vil klare å levere strøm til å lade 1,5 millioner elbiler, som Nasjonal Transportplan har som ambisjon, sa Anne Vera Skrivarhaug, avdelingsdirektør i NVE i en pressemelding publisert i september 2016.
Kommentar av Chul Christian Aamodt, Administrerende direktør, enerWE AS.
enerWE Communication Conference (ECC) samler nøkkelpersonene innen kommunikasjon i olje- og energibransjen. I dag er siste dag for early bird rabatt for ECC 2017, og vi tar oss derfor tid til et kort tilbakeblikk.
ECC 2014 – Fest
Da vi for aller første gang arrangerte ECC i 2014 var det fortsatt fest i oljebransjen. Men så slo noen av lyset.
Når oljeprisen brått falt til rundt US $ 50 per fat mot slutten av 2014, opplevde oljeservicenæringen et enormt press for å kutte kostnadene. Allikevel vokste næringen med 4,3 % dette året. Den positive veksten for norske oljeserviceselskaper i 2014 skyldes kontraktsetterslep og aktive prosjektporteføljer.
Ekspertene diskuterte om vi ville oppleve en V-dal eller U-dal.
Selv om vi i enerWE var helt nye på banen, så klarte vi å sette sammen et konferanseprogram som jeg fortsatt er stolt av, og ECC2014 var på mange måter starten på en digital kanal som etterhvert skulle få godt fotfeste i olje- og energibransjen.
ECC 2015 – Omstilling
I 2015 samlet vi på ny kommunikasjonsbransjen. Nå begynte vi å dele erfaringer fra kommunikasjon i omstillingsfaser. Vi hadde også med oss foredragsholdere som delte erfaringer fra det å miste jobben.
ECC 2016 – Sluttpakker, krisetid og manglende kommunikasjon
I 2016 fikk konferansen et enda mer alvorspreg over seg. Nå stod Statoil på scenen og fortalte om kommunikasjon i forbindelse med sluttpakker, og SAFE delte erfaringer fra åpenhet i krisetid.
ECC 2017 – Kommunikasjon har aldri vært viktigere
I 2017 skal vi samle enda flere nøkkelpersoner innen kommunikasjon for erfaringsdeling og nettverksbygging. Målgruppen for konferansen er toppledere, politikere, kommunikasjonsdirektører, salgs- og markedsdirektører, HR-direktører, HMS-direktører, kommunikasjonsrådgivere og andre som brenner for strategisk kommunikasjon.
Flertallet støtter en oppfatning om at klimaendringene er menneskeskapte. Klimaendringene er en stor trussel for vår felles jordklode. Kreftene som jobber for å hindre en konsekvensutredning for Lofoten, Vesterålen og Senja blir sterkere. Flere og flere ønsker en raskere overgang fra fossilt til fornybart. Det grønne skiftet har stor støtte i befolkningen.
Samtidig er AS Norge avhengig av arbeidsplassene og inntektene fra oljeindustrien. 38 % av all norsk eksport kommer fra petroleumsvirksomhet, og i 2017 vil rundt 20 % av Statsbudsjettet finansieres av inntekter fra olje- og gass.
I Norge får vi strømmen produsert fra fornybar vannkraft. I andre land får man i hovedsak strøm produsert fra gass, kull og atomkraft.
Oljeprisen har vært i fritt fall, og hverdagen er preget av kostnadskutt, permitteringer og oppsigelser. Samtidig skal bransjen i mange tiår fremover være en viktig del av motoren i norsk økonomi.
Digitale medier har for alvor gjort sitt inntog også i olje- og energibransjen. Flere og flere bedrifter profesjonaliserer markedskommunikasjonen og kombinerer sosiale medier med tradisjonelle kanaler.
Strategisk kommunikasjon i olje- og energibransjen har aldri vært så viktig som akkurat nå.
Vi lever i en hverdag med store utfordringer og enda større muligheter. Kommunikasjon er nøkkelen.
I 2014, 2015 og 2016 samlet enerWE Communication Conference alle de toneangivende aktørene innenfor kommunikasjon i olje- og energibransjen.
Nå er tiden inne for å dele erfaringer på tvers av selskap, organisasjoner og bransjer.
Tidligere år har vi vært rundt 130-140 deltakere. Allerede nå er det 50 deltakere registrert på konferansen som arrangeres den 10. mai, så mye tyder på at bransjen ser på kommunikasjon som enda viktigere enn tidligere.
Vi sees på enerWE Communication Conference!
– Chul Christian Aamodt, Administrerende direktør, enerWE.
—
Det opplyses om at enerWE har inntekter fra enerWE Communication Conference.
Kommentar av Chul Christian Aamodt, Administrerende direktør, enerWE AS.
40.000 oljejobber har forsvunnet de siste årene. Det er dramatisk for de det gjelder, men det er også dramatisk for oss som foreløpig ikke er direkte rammet.
Vi nyter alle godt av den norske velferdsstaten, som i stor grad er finansiert av inntektene fra petroleumsindustrien. 20 % av statsbudsjettet finansieres av olje- og gass.
Skal vi sage av greinen vi sitter på?
Majoriteten av det norske folk er enige om at vi må plante nye trær. Vi må finne ut hva vi skal leve av ved siden av olja.
Det som er interessant er at også veldig mange mener vi skal sage av greinen vi sitter på, og fase ut olje- og gass raskere enn hva som er økonomisk forsvarlig.
I forkant av høsten stortingsvalg foregår det en massiv kommunikasjonskamp mellom de som ønsker konsekvensutredning for oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja, og de som ønsker varig vern.
Les også: Hva innebærer en konsekvensutredning?
Samtidig er vannkraftens rolle i det grønne skiftet sterkt underkommunisert. 96,1 % av Norges kraftproduksjon kommer fra fornybar miljøvennlig vannkraft. Resten kommer fra vindkraft og varmekraft. Norge ligger således godt an i det grønne skiftet
Les også: Vi har vært utslippsfrie fra dag én
Hvem skal tjene penger på olje og gass?
Ifølge IEAs World Energy Outlook 2016 vil olje og gass være en bærebjelke i verdens energikonsum i 2040. Dersom vi ikke åpner opp nye felt i nord, så mener jeg at vi sager av greinen vi sitter på.
Verden har behov for energi, og vi kan velge om vi skal hente inntekter fra dette markedet eller overlate det til andre olje- og gassproduserende land.
Er vi på vei til å ødelegge jordkloden?
Jeg tror klimaendringene er menneskeskapte, og jeg er dypt bekymret for de skadene vi påfører jordkloden vår. Jeg har to små døtre som jeg håper får vokse opp i et bærekraftig miljø.
Jeg er veldig glad i gå langrenn, og jeg har bygget et hus nærme markagrensa i Oslo. Det er ergerlig at det ikke er nok snø til å få testet skia. Av og til lurer jeg på om de milde vintrene skyldes global oppvarming?
Er vi mordere?
Jeg er klar over at det å bekymre seg over de norske vintrene er navlebeskuende. Global oppvarming skaper store naturkatastrofer som igjen fører til migrasjon og store flyktningstrømmer. Vi må tørre å innrømme at global oppvarming ødelegger livet til store folkemasser. Global oppvarming tar livet av store folkemasser.
Skal vi tenke på oss eller dem?
Selv om jeg er for konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen og Senja, så synes jeg det er vanskelig å stå 100 % for dette synet. Jeg har problemer med å svare godt for meg når jeg diskuterer med kunnskapsrike ambassadører for miljøvern og klimaforkjempere.
Jeg har tidligere skrevet om det store skillet mellom østlandet og vestlandet. Veldig mange på østlandet gir totalt blaffen i de som nå er hardt rammet på vestlandet. Det angår ikke østlendingene. Det er oss på østlandet og de andre på vestlandet.
Les også: Oljen skiller øst og vest.
Tilsvarende så har jeg lett for å tenke at klimaendringene ikke vil ramme oss her i trygge Norge. Jeg har lett for å tenke at det er viktigere å bygge arbeidsplasser i Norge, enn å bidra til et bedre liv for de andre der ute. Det er oss i Norge, og de andre i utlandet. Vi kan jo bare innføre strengere innvandringspolitikk dersom klimaflyktningene dukker opp på norskegrensa. Og så kan vi LIKE og DELE bildene av de som må snu og reise tilbake. Eller er det ikke så enkelt allikevel?
Det grønne skiftet har en pris
Forrige uke publiserte vi en sak der Aftenposten mener at strømmen vil bli 30 % dyrere.
Les også: Er du klar for 30 % dyrere strøm.
Årsaken er at den rene kraften skal eksporteres og erstatte uren kraft sørover i Europa. For å gjøre dette må det bygges kabler, og denne utbyggingen alene vil presse strømprisene opp noen øre per kilowattime.
Dette er det nordiske bidraget i den europeiske klimadugnaden, sier Vassdrags- og energidirektør Per Sanderud.
Det er lett å sitte på en cafe på Grünerløkka og si at vi må fase ut olja, og at vi må satse på det grønne skiftet. Det er vanskeligere å svelge det faktum at det grønne skiftet har en pris.
Uten inntekter fra petroleumsindustrien vil Norge få store utfordringer med å finansiere det grønne skiftet.
Les også: Hvordan skal vi finansiere det grønne skiftet?
Derfor samler vi alle som jobber med kommunikasjon
Den 10. mai arrangerer vi enerWE Communication Conference. For fjerde året på rad samler vi nøkkelpersonene innen kommunikasjon i olje- og energibransjen.
Med oss i programkomitéen har vi Olje- og energidepartemenetet, Norsk olje og gass, Energi Norge, Norsk Industri, SINTEF og NTNU.
Vi mener at kommunikasjon aldri har vært viktigere enn nå, og vi har derfor valgt å la årets konferanse få et mer politisk preg.
Vi jobber i disse dager med å ferdigstille konferanseprogrammet. Foreløpig er følgende bekreftet:
Olje- og energidepartementet: LoVe me or leave me – Formidling i en verden av absolutter v/Ole Berthelsen, Kommunikasjonssjef
Statoil ASA: Statoil post Parisavtalen. Hvordan kommunisere en bærekraftig petroleumsindustri? v/ Øistein Johannessen, Vice President Communication Development and Production Norway
Nordea: Hvorfor skriver mediene kun om oljeprisen og sjelden om gassprisen?? v/Thina Margrethe Saltvedt,Chief Analyst Macro/Oil
Norsk olje og gass: Erfaringer fra prosjektet «Den nye oljen», v/Tommy Hansen, Kommunikasjonsdirektør og studentene som deltar i prosjektet
SINTEF: «CCS» (CO2-håndtering)-spøkelset: Det har gått fra HOT til NOT til HOT igjen v/Nils Røkke, Bærekraftsdirektør
Skagerak Energi: Hvorfor er vannskraftens rolle i det grønne skiftet underkommunisert? v/Thor Bjørn Omnes, Kommunikasjonssjef
First House: TBA, v/Håkon Borud, Seniorrådgiver
Forfatter Maria Amelie: Oil or nothing? Med unntak av oljebransjen er vi fryktelig dårlige i Norge til å vite hva vi er gode på og kommunisere det internasjonalt. Vi har industrier, forskere og gründere i verdensklassen, men vi kan ikke navn på dem og vi fremsnakker dem aldri. v/Maria Amelie
Erik Hanøy: Hvordan motivere de som blir igjen etter store nedbemanningsrunder?
I tillegg vil det bli politisk paneldebatt ledet av Anders Lie Brenna, Ansvarlig redaktør, enerWE AS.
Med enerWE Communication Conference løfter vi strategisk kommunikasjon opp på agendaen. Her skal næringslivsledere, kommunikasjonsdirektører, kommunikasjonsrådgivere, HR-direktører og politikere dele erfaringer.
De dyktigste på kommunikasjon vinner
Olje- og energibransjen står midt i en stor omstilling. Det norske velferdssamfunnet er avhengig av oljeinntektene i lang tid fremover. Høstens valg vil legge store føringer for oljeutvinning i nord. Klimaendringene skremmer meg.
De som er dyktigst på kommunikasjon vinner frem. Derfor har kommunikasjon i olje- og energibransjen aldri vært viktigere enn nå.
—
Det opplyses om at enerWE AS har inntekter fra enerWE Communication Conference.
– Vi har i dag informert våre ansatte om behovet for å redusere arbeidskapasiteten ved enkelte lokasjoner. Omtrent 650 stillinger, hovedsakelig i Norge, Storbritannia og India kan bli berørt, forteller Bunny Nooryani, Head of Communications and Investor Relations, SVP i Aker Solutions til enerWE.no.
I Norge vil dette kunne påvirke om lag 170 stillinger på subsea-services anlegget til Aker Solutions på Ågotnes og rundt 100 stillinger ved verftet i Egersund.
– Tilpasningene på disse to lokasjonene skyldes den vedvarende markedsnedgangen, sier Nooryani. Enkelte andre lokasjoner i Norge kan også bli noe påvirket, men dette er det for tidlig å være mer konkret på i dag.
Kommentar av Chul Christian Aamodt, Adm. Dir. enerWE
Hva du mener om oljebransjen og det grønne skiftet avhenger av hvor i landet du bor.
Jeg har to type venner
Jeg studerte på NTNU i perioden 1996 til 2001. De aller fleste av mine studievenner begynte å jobbe i oljebransjen i Stavanger. Jeg har fortsatt god kontakt med mange av mine tidligere studievenner.
Like før jul var jeg i et 40-årslag til en god venn i Stavanger. Ut på kvelden penset praten seg mer og mer inn på hvordan vi kan redde oljebransjen.
Flere hadde også syrlige kommentarer om Oslo-folket. En gjentakende kommentar fra mine venner i Stavanger var:
Folk i Oslo tror vi skal kunne leve av det grønne skiftet allerede nå…de forstår lite om hvor pengene kommer fra!
Jeg har ukependlet til Stavanger i 12 år, men jeg har hele tiden bodd i Oslo.
Når jeg er sammen med mine venner i Oslo prater de som oftest negativt om oljebransjen. En gjentakende kommentar fra mine venner i Oslo er:
Folk i Stavanger må snart forstå at vi ikke kan bruke VÅRE penger på å redde en døende bransje.
Mine venner i Oslo leser Shifter og prater om disruption, innovasjon, delingsøkonomi og det grønne skiftet. Noen går så langt at de ønsker bruke hashtaggen #FUCKOIL på arrangementer finansiert av den norske staten som omhandler innovasjon.
Det går et stort skille mellom mine venner i Oslo og mine venner i Stavanger. La oss kalle det oljeskillet (takk for forslag, Andreas Veggeland).
Ikke god nok statistikk
Selv om jeg ikke har gjort et bredt utvalg av Norges befolkning, så synes jeg det er interessant å se hvor stor forskjell det er blant mine venner når det gjelder synet på oljebransjen basert på om de bor i Stavanger eller Oslo.
Spesielt sett i lys av at det handler om så store spørsmål som:
Vil oljeboring i nordområdene være med på å ødelegge jordkloden vår?
Hvordan skal vi erstatte 20 % av statsbudsjettet (som er prosentandelen som kommer fra petroleumsindustrien).
Vi må se fremover
Jeg tror det er viktig at mine venner i Oslo tar inn over seg at også etter at vi har gått av med pensjon så vil verdens energibehov ikke alene dekkes alene av sol, vind og foss.
Samtidig så må vi våge å se fremover. En dag tar olja slutt.
Det er foreløpig et alt for lite miljø av investorer i Norge som har kompetanse innenfor høyteknologi som driver frem det grønne skiftet. Uten å starte på denne reisen vil vi aldri bli dyktige her.
Jeg mener vi skal fortsette å lete etter olje- og gass. Samtidig mener jeg at vi må bruke mer av overskuddet fra petroleumsindustrien på forskning og utvikling innenfor høyteknologi som kan bidra til det grønne skiftet.
Det er trist at vi i dette landet har skatteincentiver som gjør at de fleste som lykkes med en god exit og tjener gode penger i oljebransjen putter pengene sine i eiendom istedenfor å bruke gevinsten på innovasjon og utvikling.
Like før jul deltok jeg i en debatt sammen med blant annet Innovasjon Norge der vi diskuterte Innovasjon Norge sin rolle. Her var jeg tydelig på at jeg mener det store problemet med innovasjon i dette landet er at så alt for mange private aktører putter sin gevinst fra oljebransjen inn i død eiendom.
Tenk hvilken kraft vi kunne utløst dersom vi brukte private penger fra oljebransjen inn i innovasjon innen fornybar energi.
…Både i Stavanger og Oslo.
—
Av: Chul Christian Aamodt, Adm. Dir. enerWE.
Les også: 262 oljeselskaper står for halvparten av selskapsskatten
Les også: Forstår ikke ekkeet norske folk tallet 38 %
Les også: Overoptimistisk forventning til oljeinntektene?
Les også: Hvordan skal vi finansiere det grønne skiftet?
Les også: Schjøtt-Pedersen ser ingen argumenter mot oljeutredning
Les også: Dersom vi skal styre etter gjeldende skatteincentiver, så er det eiendom politikerne ønsker at vi skal leve av etter olja
Les også: Hva hvis Innovasjon Norge ikke hadde eksistert?
—
Om Chul Christian Aamodt
Chul Christian Aamodt er utdannet Sivilingeniør i Marin Teknikk ved NTNU. Han har tidligere vært med på å bygge opp et selskap i oljebransjen som i 2014 ble solgt til et internasjonalt Private Equity-fond. Nå leder han enerWE AS. I tillegg har han etablert et investeringsselskap som investerer i oppstartsselskaper, Aamodt har også investert i eiendom.
