Det nye senteret ved ABBs hovedkontor på Billingstad i Asker utenfor Oslo er utstyrt med det siste innen automatisering, elektroteknikk, kraftteknologi og digitalisering samt skreddersydde fasiliteter, verktøy og metoder for kreativ samhandling med kunder.
Tirsdag denne uken sto Asker-ordfører Lene Conradi for den offisielle åpningen, med litt hjelp fra en delvis samarbeidsvillig robot.
Asker-ordfører Lene Conradi klippet snoren og åpnet ABBs nye visningssenter for digitalisering på Billingstad.
Det nye senteret er innredet som et kundeopplevelsessenter der ABB tar med kunder og andre for å vise frem og diskutere muligheter innen digitaliseringsteknologi. Her jobber de med å finne frem til løsninger sammen med kunder innen forskjellige industrier, inkludert energiforsyning og olje/gass.
– Vi er stolte over å åpne et senter hvor vi i tett samarbeid med kunder kan skape verdier for dem. Kundene kommer med konkrete problemstillinger eller utfordringer som vi i fellesskap løser, sier Steffen Waal, administrerende direktør hos ABB i Norge.
Administrerende direktør Steffen Waal i ABB Norge.
Han er tydelig på at dette skal være et sted hvor ABB kan vise seg frem fra sin gode side, og at det skal brukes til å inspirere både egne ansatte og kunder.
– Dette skal være et inspirasjonssenter. Et sted vi kan vise frem hva vi har, sier Waal.
Han forteller også at de har tjuvstartet litt før den offisielle åpningen.
– Det er tydeligvis et initiativ kundene setter pris på, for de siste ukene før dagens offisielle åpning har vi hatt nærmere 30 samlinger med kunder som har presentert konkrete problemstillinger, sier Waal.
Senteret er også et levende laboratorium med blant annet trådløse smartsensorer for motorer, toarms samhandlingsroboter, styringssystemer for industri og bygg, kontrollromsløsninger, integrasjon av fornybar energi og smarte nettstasjoner.
ABB har også åpnet flere samhandlingssentre nylig. De er tett integrert via sikker kommunikasjonsteknologi til kundenes anlegg. Disse sentrene leverer digitale tjenester og løsninger for optimal drift og vedlikehold.
Erfaringer viser at slik samhandling kan bidra til halvering av vedlikeholdskostnadene, øke oppetiden på anlegg typisk fem prosent og utvide levetiden på utstyret med rundt 20 prosent. Det nye senteret på Bryn i Oslo støtter olje, gass og kjemiindustrien, et nytt senter i Västerås i Sverige håndterer prosessindustrien, mens det nye senteret i Genova i Italia kobles hovedsakelig til anlegg innen kraft og vann og avløp.
– Det handler om å gi ekspertene bedre verktøy, sier Espen Storkaas, leder for digital upstream i ABB på sin presentasjon.
Espen Storkaas i ABB.
Han forteller at ABB bygger en felles plattform på tvers av konsernet, og at de på den måten skal klare å utvikle og levere løsninger på tvers av flere industrier.
– Vi ønsker å aksellerere kontinuerlig forbedring prosessen, sier Storkaas.
Dette er utfordring som alle de store industriene jobber mye med for å hente ut effektiviseringsgevinster.
Med seg på åpningen av senteret hadde ABB også Statoil.
– Det gjelder å finne de konkrete eksemplene på bruksområder, sier Fredrik Støa, sjef for digitalisering, utvikling og produksjon internasjonalt i Statoil.
Fredrik Støa i Statoil.
Han sammenlignet den digitaliserte utviklingen i arbeidslivet med det langt mer digitaliserte privatlivet.
– I det øyeblikket vi går inn på jobben kan vi ofte føle at vi tar et steg tilbake fra vårt digitaliserte private liv, sier Støa.
Med det mener han at det ofte kan være mye uutnyttet potensiale på arbeidsplassen. Han mener da også at de i Statoil har kommet mer eller mindre så langt som man kan med den etablerte teknologien, og at man derfor må ta et skritt videre.
– Vi har tatt ut potensialet i dagens teknologi, sier Støa.
Han trekker frem tre teknologiområder der Statoil satser hardt på digitalisering:
Arbeidsprosesser – få mer ut av menneskene
Fjernstyring & roboter – fjerne mennesker fra farlige jobber og områder
Analyse av store datamengder.
På sistnevnte punkt trakk han spesielt frem viktigheten av å samarbeide med hele økosystemet av leverandører, og da aller helst med utgangspunkt i felles data som kan deles på tvers. For å få til det satser Statoil på en dataplattform som bygges med Microsofts nettsky Azure.
– Vi har nesten 3000 IT-systemer, sier Støa.
Hvis Statoil kan få leverandører som ABB og andre til å jobbe litt mer på tvers, tror han det er store gevinster å hente ut sammenlignet med en situasjon der alle leverandørene forholder seg til sine egne løsninger og er eksperter utelukkende på de.
Norge er en energinasjon, og vi produserer mer strøm enn vi forbruker. Ifølge de siste tallene fra SSB sto vannkraften for 96,3 prosent av strømproduksjonen i Norge i februar, og det er omtrent på dette nivået det ligger gjennom året.
Vannkraftproduksjonen er regulerbar og hvor mye strøm som kan produseres avhenger av fyllingsgraden i de norske vannmagasinene. I de siste tallene fra NVE ligger fyllingsgraden for Norge som helhet på 29,6 prosent. Dette er 8,8 prosentpoeng under normalnivået for denne tiden av året.
Norge er en del av et felles kraftnett med Sverige og Danmark, samt at vi har utenlandskabler til Nederland, Finland og Russland. Det er også nye kabler som er under utbygging til Tyskland og Storbritannia, samt at det foreligger en konsesjonssøknad om en strømkabel til Skottland.
Det er i praksis ikke mulig å kutte de kablene vi har, så debatten om utenlandskabler går på hvorvidt vi skal bygge flere eller ikke.
En gjennomgang av hvordan utvekslingen av strøm med utlandet påvirker fyllingsgraden i norske vannmagasiner er likevel interessant, selv om det selvsagt blir en analyse som preges av et høyst teoretisk utgangspunkt.
En fyllingsgrad på 29,6 prosent tilsvarer at norske vannmagasiner har en tilgjengelig kapasitet på 24.347 GWh av en total kapasitet på 82.224 GWh med strøm.
Hvis vi ser på importen og eksporten de siste 12 månedene (mars 2017 til februar 2018) så viser tallene fra SSB at vi eksporterte 21.748 GWh samtidig som vi importerte 6.056 GWh. Det ga oss et eksportoverskudd på 15.692 GWh.
Legger vi denne eksporten sammen med den tilgjengelige kapasiteten i vannmagasinene får vi 40.039 GWh. Det tilsvarer en fyllingsgrad på 48,7 prosent, altså hele 19,1 prosentpoeng mer.
Selv om det er markant høyere er det ikke mer enn at de norske vannmagasinene har hatt høyere nivåer enn det på denne tiden. I 2012 lå fyllingsgraden på 50,5 prosent i samme uke. Året før, i 2011, var den imidlertid helt nede på bunnoteringen 18,1 prosent.
Det er også verdt å merke seg at det også i år kan forandre seg raskt. Mars har vært en kald måned uten så mye snøsmelting, og i flere av ukene har Norge importert mer strøm enn vi eksporterte. Det kan derfor fort gi store utslag hvis vi gjør den samme regneøvelsen senere i år.
Les også:
Strømeksporten økte med 15,1 prosent i februar
Norge har importert mer strøm enn vi har eksportert 3 uker på rad
– Fyllingsgraden under normalt
På frokostseminaret om digitalisering i oljebransjen som enerWE arrangerte på Forskningsparken i Oslo rett før påsken, holdt Merete Løland fra Statoil et foredrag om hvordan tilrettelegge for at menneskene i organisasjonen møter digitalisering med et positivt sinn.
Vi tok en prat med Løland etter foredraget, og spurte hvordan de i Statoil jobbet med å tilrettelegge for digitale engasjement.
– Vi har digitale ninjaer som driver organisasjonen. De er endringsagenter. De skaper utrolig mye engasjement. Det å bygge på folks kompetanse, og la de vise det frem gjør at vi får til et godt engasjement. Vi har folk med mye kompetanse, og når de får dele kompetansen sin ser vi at folk blir engasjerte, sier Løland.
For å få til dette bruker de et intert sosialt nettverk.
– Vi bruker Yammer, og Office365 applikasjonene. I dag er vi 20.000 ansatte på Yammer. Alle deltar ikke like mye, men det er et stort engasjement, sier Løland.
Hun synes det er morsomt å bruke beskrivelser som digitale ninjaer om ansatte, men mener det er en god beskrivelse av en viktig gruppe mennesker i organisasjonen.
– Ninjaene våre er de virkelige endringsagentene. Det er folk som har det rette tankesettet. Mange har gode kunnskaper om digitale verktøy. De har det rette tankesettet som gjør at de kan hjelpe lederne og medearbeiderne. De er på en måte uformelle ledere som er kjempeviktige for selskapet, sier Løland.
Se hele videointervjuet øverst i artikkelen.
Det har vært en kald vinter, og i påskeuken falt temperaturen i store deler av landet. På tross av det gikk strømforbruket ned, noe NVE mener henger sammen med at mange var borte i påskeferien.
Samtidig var det en nedgang i kraftproduksjonen, og fyllingsgraden i de norske vannmagasinene er nå under 30 prosent. De ligger hele 8,8 prosentpoeng under normalnivået for denne tiden av året.
– Lavere forbruk og lite tilsig bidro til en betydelig nedgang i norsk kraftproduksjon. Dette medvirket til norsk nettoimport for tredje uke på rad. Kraftprisene i Norden var relativt uendret fra uken før, og ligger på et nivå rundt 40 øre/kWh, skriver NVE i sin Kraftsituasjonsrapport.
Norge har altså importert mer strøm enn vi har eksportert i tre uker på rad.
Hittil i år har vi hatt 66 dager med kraftoverskudd og 28 dager med kraftunderskudd. På timesbasis har vi hatt 1478 timer med eksport og 779 timer med strømimport. Totalt har vi så langt hatt et kraftoverskudd på 2.217 GWh, ifølge tall fra Nordpool-børsen som enerWE’s nyhetsrobot har hentet inn.
Samtidig er det problemer med den ene utenlandskabelen.
– Den 20. mars inntraff det en feil på NordNet-kabelen mellom Norge og Nederland. I forrige uke varslet Statnett at feilen ligger på nederlandsk side, og at det fremdeles jobbes med å finne feilen. Kabelen vil ikke være tilgjengelig for markedet før tidligst 25. april, skriver NVE.
Før påske arrangerte enerWE et frokostseminar om digitalisering av olje- og energibransjen. Der fortalte Oliver Halvorsrud fra ABB og Brede Lærum fra Statoil om hvordan de har samarbeidet det siste året.
I foredraget gjorde de det klart at bransjen var på ville veier i kostnadsbildet, men at man nå har klart å snu dette. En av grunnene til dette er en overgang fra timesbasert fakturering til fastpris.
– Rundt dette med endring av forretningsmodeller har det vært en liten skjevhet i mange år. Det har vært mange aktører som har gått fra timesbasert modell til fastpris. Gralen for mange leverandører er performance-baserte kontrakter, og det har ikke helt gått som ønsket. Bransjen har vært ganske stiv, sier Halvorsrud.
Som kunde er det ikke gunstig med timefakturering for Statoil, og de mener at det heller ikke er optimalt for leverandørene.
– En timebasert belønning er ikke en god modell for å fremme effektivitet. Den gir en trygghet for leverandørene, men den er også vanskelig å få en god margin med den fordi marginen ligger i timesraten. Hele modellen er ikke god hvis du ønsker å fremme effektive løsninger og effektiv samhandling, sier Lærum.
Se videointervjuet øverst i artikkelen.
Rett før påske arrangerte enerWE et frokostseminar om digitalisering av olje- og gassbransjen på Forskningsparken i Oslo. Der holdt Marius Kjeldahl, gründer og teknologidirektør i Oliasoft et foredrag om digitalisering og brønndesign.
I foredraget snakket Kjeldahl blant annet om utfordringene med åpne data, og hvorfor det ikke bare er nok at dataene deles. De må også deles på en måte som gjør at andre systemer klarer å lese de og forstå de på en effektiv måte.
Etter presentasjonen tok enerWE en prat med Kjeldahl for å høre mer om hva som hindrer bransjen i å dele data.
Kjeldahl mener det henger sammen med at mange av systemene som i dag brukes har blitt veldig gamle.
– Det er vanskelig fordi oljeselskaper er selskaper som har daglig produksjon. Det er ikke noe alternativ å stoppe den. Man klarer aldri å bytte ut det man har på dagen. Man må bygge opp parallelle systemer inntil man er komfortabel med at nye og mer effektive systemer klarer å erstatte de gamle, sier Kjeldahl.
Som ny aktør i bransjen med bare noen få års historikk kan være en ulempe når man skal inn i et etablert marked, men det kan også være en fordel.
– Det at vi er nye er en styrke. Alle produktene som brukes av bransjen i dag ble laget av selskaper som da var nye. Det var da 20 år siden eller noe sånt, sier Kjeldahl.
Han mener at det ofte er et dårlig utgangspunkt når man skal utnytte mulighetene som finnes.
Oliasoft er et norsk gründerselskap som satser på å levere programvare til olje- og gassbransjen. enerWE spurte hva som skiller et norsk programvareselskap fra eventuelle konkurrenter i for eksempel Silicon Valley.
– Det som gjør oss gode er det vi kaller domenekunnskap. Det å lage programvare er ganske likt i hele verden. I Norge har vi veldig sterk og mye kompetanse innen olje og gass, sier Kjeldahl.
Se hele videointervjuet øverst i artikkelen.
Rett før påske arrangerte enerWE et frokostseminar om digitalisering av oljebransjen på Forskningsparken i Oslo.
Der snakket vi blant annet med Arild Nystad fra NTNU, og vi spurte ham om NTNU utdanner nok studenter til å dekke oljebransjens behov.
– Det korte svaret er ja, men det er noen utfordringer. Når det gjelder spesifikke med de klassiske disiplinene innen petroleum som er prosess, boring av brønn og reservoar har det der de to-tre siste årene vært veldig vanskelig å få inn nok studenter, og noen faller fra underveis. De er påvirket er av de økonomiske syklusene og miljøsituasjonen. Om to år vil det være det veldig få klassiske petroleumsstudenter som uttdannes fra NTNU, sier Nystad.
Nystad mener at mye av det fremtidige behovet vil dekkes inn ved at det jobbes tverrfaglig med studentene slik at f.eks. studenter som går på andre linjer lærer mer om petroleumsfag, samtidig som petroleumsstudentene får mer av pensum rettet inn mot f.eks. IT-fag.
Se hele intervjuet øverst i artikkelen.
På Norweadagen, vindkraftforeningens årskonferanse, var olje- og energidepartementet representert av statssekretær Ingvil Smines Tybring-Gjedde fra Frp. Hun mener det skjer veldig mye spennende i vindkraft i Norge for tiden, og at dette nå også er noe som det snakkes om også utenfor selve bransjen.
– Mannen i gata har også fått øynene opp for vindkraft, sier Smines Tybring-Gjedde.
Samtidig erkjenner hun at det også er motstand mot vindkraft, selv om det i utgangspunkt er en miljøvennlig fornybar energikilde.
– Det er ulemper med alle inngrep i naturen. Felles for absolutt alle vindkraftverk med konsesjoner er at vi som myndighetene har vurdert fordelene som større enn ulempene, sier Smines Tybring-Gjedde.
Selv mener hun at vindturbiner er vakre å se på, og fortalte at hun har en modell stående på sitt kontor. Samtidig erkjente hun at ikke alle har samme syn på det.
Mange mener at Norge er en vannkraftnasjon, og at det er vannkraft vi bør fortsette å satse på.
– Vannkraften er absolutt arvesølvet vårt, og også ryggraden i det norske kraftnettet. Vannkraften er det som har utviklet Norge som industrinasjon frem til i dag, sier Smines Tybring-Gjedde.
Utfordringen med vannkraft, er at potensialet for ytterligere utbygging er begrenset. Dermed blir det opp til vindkraften å bidra med mer kraftproduksjon til kraftkrevende industri.
– Vindkraften er i ferd med å bli en betydelig og viktig del av kraftforsyningen vår, sier Smines Tybring-Gjedde.
Hun viste til at store industribedrifter gjør langsiktige avtaler med forsyninger fra vindkraft, og hun mente at det er grunn til å tro at vindkraften i Norge også kan bygges ut etter at elsertifikatene er faset ut.
– Vi har en solid arv å bygge fornybarnasjonen Norge på. Men en arv må forvaltes godt. Det må planlegges for å utnytte de gode vindressursene, sier Smines Tybring-Gjedde.
Hun poengterte at vindkraften nå nesten kan bygges ut uten subsidier, og at årskapasiteten er oppe i 3,6TWh. Det er også kort vei til 10TWh.
– Allerede er 5,5 TWh ny produksjon under utbygging, sier Smines Tybring-Gjedde.
Statssekretæren gjorde også et poeng ut av at vindkraften har et produksjonsmønster som passer godt med det norske forbruksmønsteret der vi bruker mye mer strøm på den kalde vinteren enn vi gjør i sommerhalvåret.
– Vindkraften produserer mye på vinteren, og det er bra med tanke på forsyningssikkerheten, sier Smines Tybring-Gjedde.
Avslutningsvis trakk hun frem at regjeringen mener det er stort potensiale for vindkraft i Norge, og at det er noe det skal legges godt tilrette for.
– Denne regjeringen ser potensiale for ytterligere vindkraftutbygging, sier Smines Tybring-Gjedde.
I dag arrangerer vindkraftforeningen Norwea sin årskonferanse, og det er en bransje med høy selvtillit som presenterer seg selv og sine medlemmer.
Administrerende direktør Øivind Isachsen åpnet arrangementet med å takke oljen for alt den har gjort for Norge og verden, samtidig som han påpekte at oljen vil få mindre påvirkningskraft i dette århundret enn i forrige. Han viste til at fornybare energikilder som sol- og vindkraft gir nye muligheter til fattige land som tidligere måtte bruke mye av sin lille pengemengde på å kjøpe energi.
– Land kan gå fra å være energifattige og avhengig av import av olje, gass og kull til å generere sin egen fornybare energi, sier Isachsen.
Samtidig slo han fast at det er godt å være norsk også i denne delen av det globale energimarkedet.
– Vi har de beste vindressursene i Europa, sier Isachsen.
Når enerWE rapporterer de månedlige tallene for kraftproduksjon i Norge, er det fortsatt vannkraften som dominerer. Avhengig av tid på året står den for omtrent 96 prosent av den norske kraftproduksjonen. Det vil imidlertid endre seg etterhvert som det blir stadig mer vindkraftproduksjon i Norge.
– Vindkraftbransjen er på vei til å dekke 10 prosent av energiproduksjonen i Norge, sier Isachsen.
Han mener at dette er bra for Norge, og bra for businesss.
Samtidig gjorde han det klart at dette ikke kommer av seg selv, og at bransjen må være gode på utbyggingen og iverksettelsen av nye vindkraftparker.
– Vår utbygging må foregå problemfritt. Våre lokalsamfunn må oppleve oss som gode arbeidsgivere og aktører som skaper lokale arbeidsplasser, sier Isachsen.
Totalt sett produserer Norge mer strøm enn vi forbruker, og på årsbasis har vi derfor et kraftoverskudd. Kraftmarkedet er imidlertid mer komplisert enn som så, og i løpet av de fleste døgn er det flere timer der Norge importerer mer strøm enn vi eksporterer.
Samtidig er den norske kraftkrevende industrien en viktig kundegruppe som er opptatt av å inngå langsiktige og omfattende strømavtaler. De er da også en viktig grunn til at vindkraften kan bygges ut i Norge.
– Vi elsker norsk kraftkrevende industri. Deres forbruk gjør at vi kan bygge ut vindkraft, sier Isachsen.
– Vår ambisjon er at forelskelsen mellom norsk industri og norsk vindkraft skal gå over i et langvarig forhold, sier Isachsen.
Avslutningsvis kom Isachsen innom konkurransen med den etablerte vannkraften.
– Vi er veldig fornøyde med å gi den gamle norske vannkraften konkurranse, sier Isachsen.
Vannkraften har vært bærebjelken for Norge i over 100 år, og den vil nok fortsette å være det i mange mange år til. Samtidig er det ingen tvil om at vindkraften også kommer for fullt, samtidig som det er begrenset hvor mye mer vannkraft Norge kan bygge ut.
Frem til nå har vindkraften i stor grad vært avhengig av subsidier og støtteordninger, men dette er i ferd med å bli et forbigått problem. Norwea og bransjen ser for seg en fremtid der vindkraften vil klare å konkurrere på markedsfvillkår.
– Vi ber ikke om subsidier. Vi ber om å gi oss muligheter, sier Isachsen.
Det har blitt mye diskusjon om hvorvidt Norge skal si ja til EUs tredje energipakke, og motstanden går i stor grad ut på at mange ikke vil at Norge skal si ja til Acer. De frykter for norsk selvråderett, høyere strømpriser og større strømeksport.
I bransjen som først og fremst påvirkes av energipakken og Acer er det imidlertid unison enighet om at dette er positivt for Norge og for kraftbransjen.
– Vi har ingen som har kommet med innvendinger, sier Andreas T- Aasheim i Norwea til enerWE.
Han er spesialrådgiver i vindkraftforeningen Norwea, og de har hatt temaet oppe til diskusjon blant sine medlemmer flere ganger uten at det har kommet noen negative innspill fra medlemmene sine. Han klarer heller ikke å se at det skulle være noen grunn til at det skal være det.
– Jeg kan ikke se for meg at det skal være noen i kraftbransjen som skulle være mot dette, sier Aasheim.
Han får støtte av Energi Norge.
– Hele kraftnæringen står samlet bak dette, så langt jeg kjenner til, sier Aslak Øverås, informasjonssjef i Energi Norge, til enerWE.
De eneste innenfor kraftbransjen som har flagget et negativt syn på Acer, er en fagforening.
– Eneste unntak må være EL og IT Forbundet som del av LO-familien, sier Øverås.
De har til gjengjeld gått hardt ut.
– For oss er det uaktuelt å gamble med råderetten over forvaltningen av landets vann- og energiressurser. Norges kraftressurser skal styres av norsk politikk, sier Jan Olav Andersen, leder i EL og IT Forbundet, i en pressemelding.
Kraftbransjen selv er imidlertid ikke bekymret for dette, og det er heller ikke tungvektere på arbeidsgiversiden som Norsk Industri, Energi Norge eller NHO. De har alle gått klart ut og stilt seg bak norsk tilknytning til Acer.
– Når Norsk Industri, Norsk olje og gass, Energi Norge og NHO så tydelig støtter europeisk energisamarbeid og norsk tilslutning til ACER, bør det være liten tvil om at dette er noe som tjener norske industriarbeidsplasser og det norske samfunnet, uttalte Oluf Ulseth, administrerende direktør i Energi Norge, tidligere i år.
