Torsdag 3. november arrangerte enerWE Høydekonferansen. Der samlet bransjen seg for å dele erfaringer og innspill fra arbeid som utføres i høyden. Dette er et arbeid som kan være veldig farlig.
15. april omkom en kroatisk montør på jobb i en høyspentmast på en jobb som ble utført for Statnett. Kjersti Langeland er avdelingsleder for SHA-avdelingen i Statnett, og hun holdt foredrag om dødsulykken de opplevde og hvordan de forsøkte å lære av den så noe tilsvarende ikke skal skje igjen.
– Vi har jobbet godt med HMS i flere år, og følte at vi var i en god trend inntil morgenen den 15. april, forteller Langeland.
Da falt en montør hos en av deres leverandører 30 meter ned etter å ha fått strøm i seg. Det skal ikke kunne skje, men det gjorde det.
– Han var en erfaren montør, han har gjort den samme jobben mange ganger på det strekket. Han hadde tydeligvis gjort det riktig over 100 ganger tidligere. Vi har faktisk telt opp det antallet, sier Langeland.
Hun forteller også at de har gått gjennom tidligere innrapporteringer, og ikke funnet noen relevante avvik.
– Vi hadde ingen rapporterte avvik på bruk av sikring, sier Langeland.
I Statnett iverksatte de en granskning, og jobben satte de ut til noen eksternt.
– Ved så alvorlige hendelser skal vi ha ekstern granskning, sier Langeland.
Granskningen avdekket at montøren hadde gjort mye riktig, men også noen feil som gjorde det mulig. Han hadde festet fallblokken feil, jordingskabelen kom på feil side, han festet ikke kroken på fallsikringen til festepunktet og han brukte feil metode for å rette opp en feil med jordingsapparatet.
I rapporten har også leverandøren vurdert hva som kan være årsaken til at operatøren gjorde de fatale feilene, og de har vurdert det som mest sannsynlig at han undervurderte risikoen fordi han hadde gjort tilsvarende jobb så mange ganger før.
Som en del av rapporten fikk Statnett kritikk for ikke å ha vært tilstrekkelig synlig tilstede ute på linjestrekkingen.
– Istedenfor å sette oss ned og surmule over at vi ikke er enig i alle konklusjonene har vi satt oss ned for å sikre at dette i hvert fall ikke skal skje i fremtidige prosjekter, sier Langeland.
– Som byggherre er vi opptatt av at rollene forstår oppgavene våre, og vi har hatt store diskusjoner om hva det betyr å være tilstede, sier Langeland.
På spørsmål om hva Statnett har lært av hendelsen, er Langeland klar på at de må bli flinkere.
– Vi har sett behov for å styrke kontrollen vår som byggherre, styrke kontraktene våre og styrke sikkerhetskulturen i både egen organisasjon og i samarbeid med leverandørene, sier Langeland til enerWE.
Høydekonferansens HMS-pris for Sikkert arbeid i høyden ble torsdag kveld tildelt Arne Valaker i Arbeidstilsynet. Prisutdelingen fant sted under festmiddagen på Høydekonferansen.
I juryens begrunnelse legges det vekt på at Arne Valaker alltid er åpen for dialog med bransjen. Arne Valaker har virkelig vært anerkjennende til kompetansen som bransjen representerer, samtidig som han er klar på hvilken rolle han har.
I sitt arbeid har han blant annet hatt en viktig rolle i forbindelse med utarbeidelsen av kapittel 17 i forskrift om utførelse av arbeid.
Prisen ble delt ut av Jens O. Gran i Standard Norge.
Rubrikkselskapet Rubrikk.no samler inn stillingsannonser fra flere forskjellige tjenester, samt fra bedriftenes egne hjemmesider. Det gir de en god oversikt over hvilke stillinger som er utlyst, samt hvor mange ledige stillinger det er over tid. enerWE har derfor bedt de om å ta en titt på tallene og utviklingen for oljebransjen. Det er ikke lystig lesing.
– Oljesektoren har fortsatt et minimalt behov for arbeidskraft. Med kun 172 stillingsannonser ute i en såpass stor sektor, signaliserer det at selskaper fortsatt har ansettelsesstopp. Målt opp mot samme periode i 2015 er det nå seks prosent lavere etterspørsel etter kompetanse innen sektoren, sier Adil Osmani, administrerende direktør i Rubrikk.no til enerWE.
Utviklingen fra sommeren viser at antall utlyste stillinger har falt fra litt over 200 til under 150, og så en liten oppgang i oktober før tallene igjen falt noe i november.
– Etterspørselen etter mennesker innen sektoren skraper bunnen. Dette er ikke en nødvendigvis en indikator på at etterspørsel skal opp, men heller at man ikke kan gå lavere enn null, sier Osmani til enerWE.
Han tror det vil holde seg slik en stund fremover.
Ser vi på tallene litt lengre bakover i tid, ser vi raskt hvor kraftig nedover det har gått. I en oversikt over utlyste stillinger i olje- og gass i Rogaland ser vi at antall utlyste stillinger har falt kraftig siden 2011. Da var det mer enn 1000 utlyste stillinger i Rogaland alene. Nå er det nede i 52.
enerWE har i en et par artikler sett nærmere på problemstillinger knyttet til lading av elbiler i borettslag:
Derfor er borettslagene elbil-sinker
– Vi må vekk fra billige bensinstasjoner med en tank under bakken
Der kom det frem at det også må forventes at problemet vil vedvare i mange år fremover ettersom også nye boligprosjekter bygges uten støtte for lading av elbiler.
– Det er ganske lang prosjekteringstid på nye bygg, og for to-tre år siden var ikke dette i fokus, sa Petter Haugneland i Elbilforeningen til enerWE.
enerWE har derfor snakket med Boligprodusentenes Forening, Selvaag og OBOS for å høre litt mer om hva vi kan forvente på dette feltet i prosjektene som er underveis og som planlegges for fremtiden.
Boligkjøperen får regningen
Per Jæger, administrerende direktør i Boligprodusentenes Forening, forteller til enerWE at det foreløpig ikke er krav om å bygge støtte for elbil-lading i nye byggeprosjekter. Han uttrykker også skepsis til om det er hensiktsmessig å legge til regler om dette.
– Man lager ulike typer regler over alt i dette systemet, og det er kjøperen som betaler. Alt betales av kjøper, sier Jæger til enerWE.
Han trekker også frem at det er en del utfordringer som man må avklare og eventuelt ta hensyn til dersom man bygger ladestasjoner i f.eks. kjelleren på borettslaget.
– Når det gjelder nye bygg er det en diskusjon om parkeringsnormer. Hvis du skal ha dette installert i kjeller har du noen utfordringer med tanke på brann og andre typer ting, sier Jæger.
Han henviser enerWE videre til OBOS og Selvaag for å høre hva som faktisk gjøres, og hva som er siste status om elbil-lading på nye prosjekter. De gir oppløftende svar for kommende borettslag og boligprosjekter.
Støtter elbiler i nye prosjekter
– I dag er det slik at det i de aller fleste reguleringsplaner som vedtas er bestemmelser om at en andel av parkeringsplassene skal tilrettelegges for lading av elbiler. I OBOS Nye Hjems kravspesifikasjon for boligprosjekter stiller vi krav til at el.anlegget i garasjer for x prosent av plassene tilrettelegges elbiler, sier Åge Pettersen, kommunikasjonsdirektør i OBOS til enerWE.
Han bekrefter at dette fortsatt ikke er helt rett frem å få på plass, og at både strømkapasitet og brannsikkerhet fortsatt er en utfordring.
– Det er noen utfordringer ved omfattende lading av elbiler i boliganleggene. Kapasitet i hovedanlegg er begrensende. Det løses i dag med at ladekapasiteten må fordeles på alle ved hjelp av «smart-system» som regulerer effektfordelingen. I tillegg er det fortsatt diskusjoner og usikkerhet om hvilken type lader som er best i forhold til brannsikkerhet, ladekapasitet og brukervennlighet, sier Pettersen.
Kjøperne må velge
Ettersom elbiler fortsatt er et relativt nytt fenomen er det stor usikkerhet knyttet til hvor mange som bytter fra fossilt brennstoff til elektrisitet, samt hvor fort. Det betyr at boligkjøperne må velge når de slår til på et boligprospekt.
– I et av våre nye prosjekter, Solveggen borettslag, Langbølgen 39, har alle kjøperne fått tilbud om ladepunkt for elbil som tilvalg, sier Pettersen.
Prisen er da 25.000 kroner for hver, og 25 kjøpere har bestilt ladepunkt. Det åpnes for flere, men det kan bli en flaskehals hvis mange plutselig ombestemmer seg og vil gå for elbil.
– Dersom flere beboere ønsker ladepunkt for elbil etter overtakelse er det fremdeles noe ledig kapasitet. Hvis et større antall beboere ønsker ladepunkt kan dette løses ved å installere en enhet som fordeler strøm til alle ladepunktene. Det vil si at tilgjengelig strømkapasitet fordeles mellom alle elbiler som til enhver tid står på lading. Denne løsningen bør også egne seg godt til eldre borettslag med begrenset strømkapasitet, sier Pettersen.
Selvaag Bolig bekrefter det OBOS sier.
– Vi tar allerede høyde for dette. Vi leverer ladepunkter til elbiler i alle nye prosjekter og følger med på utviklingen slik at vi velger de beste systemene. Det blir flere og flere elbiler og det må vi legge til rette for, det forventes av kundene våre, sier Kristoffer Gregersen, kommunikasjonsdirektør i Selvaag Bolig til enerWE.
Også i Selvaag blir det opp til boligkjøperne å bestemme seg for om de vil gå for elbil eller ikke.
– I nye prosjekter kan kundene selv velge om de vil kjøpe p-plass eller ikke. De kan også velge om p-plassen skal ha ladeuttak eller ikke. Vi forsøker også å ta høyde for at det legges inn nok effekt til byggene slik at det kan installeres nye ladepunkter hvis det blir behov for det. Det finnes imidlertid eksempler på relativt nye prosjekter der kapasiteten inn til byggene ikke er stor nok. Dette henger sammen med begrensninger på tilgjengelig kapasitet fra nettselskapene, sier Gregersen.
Selvaag er ikke så bekymret for kostnadene.
– Elbilplasser øker naturligvis kostnadene både for utbygger og de som kjøper leiligheter og p-plasser. Driftskostnadene er imidlertid oversiktlige. Vi leverer måler til hvert enkelt uttak og kostnadene fordeles/viderefaktureres av sameiene, sier Gregersen til enerWE.
(Denne artikkelen ble først publisert på søsterpublikasjonen Vekst.media.)
Les også:
Derfor er borettslagene elbil-sinker
– Vi må vekk fra billige bensinstasjoner med en tank under bakken
I forbindelse med lansering av Vekst.media intervjuet vi Bjørn-Osvald Skandsen, direktør for marked og teknologi i GK Inneklima, for å høre litt om utfordringene i dagens marked. Han var opptatt av at bransjen må bli flinkere på å utnytte løsningene som allerede finnes.
– Vi må begynne å ta teknologi i bruk. Det er så mye bra teknologi som finnes allerede til å spare energi i bygninger som ikke blir brukt, og som ikke blir bestilt, sier Skandsen til enerWE.
Skandsen mener at dette er en viktig del av det grønne skiftet.
– Vi snakker om å produsere ny energi fra vindmøller og solkraft. Det er også veldig gøy, men først bør vi begynne å spare der vi kan spare energi, sier Skandsen.
I Energimeldingen som ble vedtatt av Stortinget i juni i år slås det fast at målet er å redusere energiforbruket i eksisterende bygg med 10TWh fra dagens årlige forbruk på 80TWh.
– Det er enorme mengder å spare på å bruke kjent teknologi som finnes i dag, sier Skandsen.
(Denne artikkelen og videoen ble først publisert på søsterpublikasjonen Vekst.media)
Mathias Skartveit er 15 år, og går i tiendeklasse på Ullandhaug ungdomsskole i Stavanger. Nå har han arbeidsuke hos enerWE, og i den forbindelse har han vært hos olje- og energiminister Tord Lien for å gjøre en videoreportasje om lærlinger i olje- og energibransjen.
– Det er ingen som helst tvil at veldig mye av de store verdiene vi skaper basert på de norske energiressursene skapes av folk med fagbrev. Sånn har det vært i mange tiår og sånn vil det være i fremtiden, sier olje- og energiminister Tord Lien til enerWE.
Adrian Dovran og Kasper Strandem Tryver er lærlinger i energimontørfaget, og jobber nå i Infratek.
– Vi fikk besøk på skolen fra Infratek, og så virket det interessant. Jeg fikk et godt inntrykk av yrket, sier Tryver.
Det samme synes Dovran.
– Jeg likte energimontørbransjen bedre enn elektrikerbransjen. Det er litt tyngre arbeid og litt større enn vanlig elektrikerarbeid, sier Dovran til enerWE.
Energiministeren påpeker at det også i fremtiden vil være stort behov for alle fagutdanningene vi har i dag. Han fremhever spesielt det som skjer innen fornybar energi.
– Nå investeres det mye mer i fornybar energi, og vi må forberede kraftnettet vårt på å ta i bruk fornybar energi i mye større grad enn i dag, sier Lien.
Han anerkjenner at det er vanskeligere i oljebransjen, men har klokkertro på at etterspørselen etter arbeidskraft vil komme tilbake også der.
– Nå står olje- og gassindustrien i en veldig krevende tid. Etterspørselen er midlertidig svekket, men vi vet at behovet kommer tilbake når kostnadene har gått ned, sier Lien.
Han oppfordrer bransjen til å tenke langsiktig og ikke legge vekk rekrutteringsarbeidet selv om det er tøffe tider nå.
– Lederne i industrien må ta det samfunnsansvaret de har, og legge tilrette for at lærlingene får fagbrevet sitt. Det vet vi er viktig for å skape verdier i fremtiden, sier Lien.
Ministeren har ikke fagbrev selv, og innrømmer at han har en mer teoretisk utdannelse. Han føler fortsatt at det var riktig for ham, men mener at flere burde vurdere om ikke fagutdanning er et bedre valg.
– Jeg tror at mange av de som veldig tradisjonell studiespesialisering kunne vært bedre tjent med å velge fagutdanning istedenfor, sier Lien.
Han har stor tro på fagutdanningen, og oppfordrer ungdom til å satse på fagbrev og fagutdanning.
– Det er på ryggen av norsk ungdom vi skal skape verdiene i fremtiden, sier Lien til enerWE.
Flymarkørene skal varsle fly og helikopter om at det er montert ledning over dalen eller fjordspennet, og de spiller en stor rolle for flysikkerheten. Markørene blir utsatt for slitasje i vær og vind, og for å sørge for at de ivaretar sin funksjon må de skiftes ut fra tid til annen. Nå har Statnett gjort jobben i Kvås i Lyngdal ved hjelp av helikopter.
– Metoden er ny for oss i Statnett, og vi regner med at den er alt fra 3-10 ganger mer effektiv enn å bytte markører på tradisjonelle måter, sier Trygve Haugland, byggeleder i Statnett.
Tradisjonelle metoder kan være å senke ned eller bytte hele topplinen, noe som er mer krevende og man trenger lenger tid. Det er en utfordring ettersom strømmen må kobles ut mens jobben utføres. Da er det viktig at jobben gjøres raskt. Det betyr imidlertid ikke at noen blir stående uten strøm mens arbeidet pågår.
– Vi har et prinsipp at det alltid er en alternativ rute når vi kobler ut. Det er alltid alternative linjer som strømmen kan gå i, forteller Marianne Veggeberg, kommunikasjonsrådgiver i Statnett til enerWE.
Selve flymarkøren blir transportert opp på ledningen i en spesialdesignet innretning, som festes direkte på ledningen. Deretter blir montøren hentet fra bakken og fires ned i innretningen i sele ved hjelp av en stropp som er godt festet i helikopteret. Helikopteret sikrer dermed montøren mens han utfører jobben. Det stilles strenge krav til både montører og piloter som utfører denne type oppdrag. Det er det Kristiansandsbaserte selskapet Opp AS som har utviklet metoden.
Jobben er litt mer avansert enn bare å heise markørene opp i luften for å slippe de av.
– Flymarkørene henger på topplinjen, og tidligere måtte de skiftes mens de var på bakken, sier Veggeberg.
Prosjektet inngår som en del av oppgraderingen av Vestre korridor, som er sentralnettet på sør-vestlandet. Vestre korridor strekker seg fra Kristiansand i sør til Sauda i nord, og vil i tiden fram mot 2021 bli oppgradert fra spenningsnivå 300 kV til 420 Kv. Oppgraderingen foregår trinnvis og består i å bygge nye ledninger og stasjoner, sammen med riving av deler av eldre linjer.
Entreprenøren Nettpartner Prosjekt AS har hatt ansvaret for prosjektet med Statnett som byggherre.
– Vi har byttet omtrent 100 flymarkører i dette prosjektet, og i disse dager avslutter vi jobben, godt innenfor beregnet tid, forteller Haugland.
