To nattavganger ble innstilt mellom Halhjem og Sandvikvåg natt til onsdag, skriver BT.
– «Huftarøy» hadde en grunnberøring med en av propellene inne i Sandvikvåg i tirsdag kveld, sier Fredrik Moe, driftssjef i Torghatten Nord.
Fergen er nå ute av drift.
Reserveferger blir satt inn
– Det er for tidlig å konkludere med noen årsak. Men det er utfordrende utenfor Sandvikvåg, fordi det er trangt, sier Moe.
Biler og passasjerer ble satt av i Sandvikvåg etter grunnstøtingen. Avgangene fra Sandvikvåg klokken 02.30 og 05.30 ble som følge av hendelsen innstilt.
– «Bastø II» er satt inn for «Huftarøy», sier Moe.
I tillegg vil MF «Flatøy» bli seilt fra Breivik i Telemark enten i dag eller i morgen, og vil kanskje være i rute i slutten av uken, opplyser Moe. Dette er den tredje nye fergen til Torghatten Nord som vil bli satt i drift på strekningen.
På vei til verksted
MF «Huftarøy» har nå forlatt Sandvikvåg og seiler sørover mot Haugesund for egen maskin.
– På grunn av plassmangel hos verftene er vi usikre på hvilket verksted som har plass til «Huftarøy», sier Moe.
Det er også usikkert når fergen vil være tilbake i drift.
Begge de to nye fergene var en tur på verksted i helgen. «Huftarøy» hadde propelltrøbbel fredag, og begge fergene ble som følge av dette satt på verksted i Ølensvåg, ifølge Sunnhordland.
I slutten av februar meldte oljeselskapet Lundin at det ikke hadde funnet noe i letebrønnen Pointer/Setter i Barentshavet. Noen uker tidligere hadde storebror Equinor gjort det kjent at også Gjøkåsen-brønnen lenger øst var tørr.
Oppdateringene føyer seg inn i en rekke av nedturer i de nordligste områdene av norsk sokkel de siste årene. Equinor er forsiktige med å ta ordet skuffelse i sin munn, men hadde utvilsomt håpet på langt bedre resultater.
Flere års pause
Da daværende Statoil i mai 2017 begynte å bore nordvest for Hammerfest, var det selskapets første letebrønn i Barentshavet på flere år. Tolv brønner i 2013 og 2014 hadde bare ført til ett funn av betydning, og derfor bestemte oljegiganten seg for å ta en lengre pause helt nord. Selskapet måtte ta en fot i bakken før det besluttet hva neste skritt skulle bli.
Han har fått ansvaret for Equinors framtid på norsk sokkel
Forventningene var derfor store da flyteriggen Songa Enabler startet boringen igjen for to år siden. At det også skulle bores i områder som aldri tidligere var undersøkt, gjorde forhåpningene ekstra høye. Det var derfor en nedtur at de fem brønnene bare ga ett funn av en viss størrelse – men likevel langt mindre enn det man hadde drømt om.
I 2018 ble det litt bedre. Fire brønner ga to funn, deriblant et gassfunn som var blant fjorårets største på norsk sokkel.
Gir ikke opp
Totalt tre funn på to år, og ingen i nærheten av så store at de alene gjør det lønnsomt å sette i gang en utbygging, var imidlertid nedslående. Og selv om Equinors letesjefer altså nekter å kalle det en skuffelse, legges det heller ikke skjul på at de hadde håpet på mer.
Denne utviklingen er godt nytt for oljebransjen
Selskapet gir imidlertid ikke opp. I år planlegges det omtrent like mange brønner som de siste årene.
Også andre selskaper er aktive i nord. I front går nevnte Lundin, som har vært den ivrigste aktøren i Barentshavet de siste årene. Selskapet har hatt letebrønner der hvert år siden 2011.
Størst potensial
Letingen er imidlertid omstridt. Mange mener området er for sårbart, og at Norge uansett bør slutte å jakte ny olje og gass av hensyn til klimaet. Miljøorganisasjonene Greenpeace og Natur og Ungdom saksøkte i 2016 den norske stat med mål om å bremse oljevirksomheten i Barentshavet. De tapte, men har anket. Saken skal opp igjen i november.
Oljeoptimisme i Barentshavet
For de som mener det er riktig å finne nye reserver, er det imidlertid viktig at selskapene satser videre i nord. Ifølge Oljedirektoratet ligger drøyt 60 prosent av de uoppdagede ressursene på norsk sokkel i Barentshavet. Samtidig er det boret relativt få brønner der. Mens det i Nordsjøen er fullført mer enn 700 undersøkelsesbrønner totalt, er tilsvarende tall bare om lag 120 i det enorme Barentshavet.
Det betyr at det er der de største mulighetene for nye storfunn ligger. Derfor kan det være et dårlig tegn at det i fjor bare ble boret åtte brønner der, mot 17 i rekordåret 2017.
Oppturer
Selv om letingen ikke har gått som håpet, finnes det også flere lyspunkter for petroleumsvirksomheten i Barentshavet. I januar jekket østerrikske OMV opp estimatet for Wisting-funnet fra 350 til 440 millioner fat olje. Det øker sjansen for at feltet blir bygd ut. OMV planlegger å levere utbyggingsplanen mot slutten av 2021.
I fjor gjennomførte også Lundin en vellykket produksjonstest og leteboring på Alta/Gohta-feltet. Selskapet har varslet at ressursestimatene trolig skal opp også der. Dermed kan det ligge an til produksjon på feltet fra midten av 2020-tallet. Selskapet gjorde dessuten et lovende oljefunn for to år siden.
Oljeselskapene: – Lav risiko ved leting i Barentshavet sørøst
Equinors Johan Castberg-utbygging er også et lyspunkt. Prosjektet ble lagt på is i flere år, men ble hentet opp igjen av skuffen da selskapet klarte å halvere kostnadene. Utbyggingsplanen ble levert i desember 2017, og arbeidet er godt i gang. Produksjonen skal begynne i 2022.
Det er med andre ord allerede en del på gang i Barentshavet. Hvordan det går med letingen framover, kan bli helt avgjørende for aktivitetsnivået i norsk oljenæring de neste tiårene.
Petoro-sjef Grethe Moen var svært fornøyd da hun i går la fram de økonomiske resultatene for fjoråret. Etter flere år i motbakke er tallene nå tilbake på samme nivå som før krisen.
– 2018 var et veldig bra år, konstaterer hun overfor Sysla.
Fakta
Forlenge
Lukke
Petoro
Forvalter statens direkte andeler i olje- og gassvirksomheten, som utgjør en tredjedel av Norges olje- og gassreserver. Eierandelene kalles «Statens direkte økonomiske engasjement» (SDØE).
Petoro ble vedtatt etablert i Stortinget 26. april 2001, da Statoil ble børsnotert, og er et statlig aksjeselskap.
Hovedoppgaven er tredelt: Ivareta statens deltakerandeler i olje og gass, overvåke Equinors salg av olje og gass produsert fra statens andeler, og føring av regnskap for staten.
Partner på 35 felt, men aldri operatør. Eierandeler i 200 letelisenser.
Overførte 120 milliarder kroner til statskassen i 2018.
Petoro overførte i fjor 120 milliarder kroner til statskassen. Det var en økning på 38 prosent fra 87,2 milliarder i 2017. Resultatet har ikke vært bedre siden 2013. Høyere olje- og gasspriser er den klart viktigste årsaken.
Frykter for gamle felt
Det er imidlertid ikke alt som går i riktig retning. Produksjonskostnadene økte med sju prosent, fra 14,3 til 17,4 milliarder kroner. Det var første gang kostnadene gikk oppover siden oljekrisen begynte i 2014. Utviklingen bekymrer Petoro.
– Vi klarer ikke å bli mer effektive i måten vi jobber på, sier Moen, som peker på at høyere strømpris og CO2-avgifter også var en del av forklaringen.
Petoros beste resultat på fem år
Helt siden oljekrisen begynte og alle aktører i bransjen kuttet kostnadene kraftig, har mantraet vært at man må unngå at kostnadene igjen går til værs når oppturen kommer.
– Er det nettopp det som er i ferd med å skje, Moen?
– Nei, jeg ser ikke noen tegn til at kostnadene nå slippes helt løs og at vi går inn i en ny spiral. Men dette er noe vi må holde øye med framover.
– Vi er nødt til å få ned kostnadene ytterligere. Det gjelder spesielt for oss som sitter på mange gamle og store felt som har produsert i 20–30 år, sier Moen.
Petoro er aldri selv operatør, men er partner på 35 produserende felt på norsk sokkel. Det gjelder blant annet flere gamle giganter som Troll, Gullfaks og Ekofisk. Gamle felt kjennetegnes av dalende produksjon. Dermed koster det mer å hente ut de siste fatene.
– Hvis vi ikke får ned kostnadene, klarer vi ikke å holde disse feltene i gang så lenge som ønsket. Det vil gå ut over inntektene vi kan levere til staten, sier Moen.
– Ekstremt lavt
En annen pil som pekte i feil retning i fjor, var tilførselen av nye olje- og gassreserver. Petoros erstatningsrate var på bare 16 prosent, altså utgjorde nye reserver 16 prosent av det som ble produsert i løpet av fjoråret.
– Det er ekstremt lavt, vedgår Moen.
Denne utviklingen er godt nytt for oljebransjen
Hun peker samtidig på at olje og gass fra Troll fase 3-prosjektet ikke ble regnet med, fordi disse reservene ble bokført allerede da Petoro ble etablert i 2001. Selskapet eier 56 prosent av Troll-feltet.
– Dermed ville dette utgjort en forskjell og bedret tallet noe, sier Moen, som for øvrig trekker fram innleveringen av utbyggingsplanen (PUD) for Troll fase 3-prosjektet som fjorårets høydepunkt.
Til sammenligning hadde Equinor i fjor en rekordhøy erstatningsrate på 213 prosent.
– En forskjell er at vi bare har aktivitet på norsk sokkel, mens Equinor også har betydelig virksomhet i utlandet, forklarer Moen.
Produksjonsfall i vente
I 2017 var Petoros erstatningsrate 78 prosent, som ifølge Moen er et mer normalt nivå. Over tid er imidlertid heller ikke det nok. For å opprettholde produksjonen må tallet overstige 100.
– Det er det vi bør ha, sier Moen.
Så mye mindre har funnene på norsk sokkel blitt
Det begynner etter hvert å haste. De neste årene kommer oljeproduksjonen på norsk sokkel til å stige når felt som Johan Sverdrup og Johan Castberg starter produksjonen. Men fra 2023 kan det bli et dramatisk fall. Uten nye storfunn kan produksjonen bli halvert på 15 år fra 2025 til 2040, ifølge tall fra analytikere i Rystad Energy.
– Derfor må vi få mer ut av de feltene som allerede er i drift og være veldig aktive i letingen etter ny olje og gass. I år er vi partner på 16 letebrønner, sier Moen.
I fjor var Petoro med på seks av tolv funn på norsk sokkel. Mange av dem var imidlertid relativt små.
Den amerikanske helikoptergiganten Bristow Group er i store økonomiske vanskeligheter. I februar ble det avtalte milliardoppkjøpet av konkurrenten Columbia Helicopters avblåst, og konsernet har utsatt å levere den fullstendige rapporten for fjorårets fjerde kvartal.
Ifølge luftfartsmagasinet Aviation International News kan selskapet i ytterste konsekvens stå i fare for å gå konkurs.
Fakta
Bristow Norway
Etablert i 1993. Leverer helikoptertjenester på norsk sokkel.
Het tidligere Norsk Helikopter, men ble kjøpt opp av Bristow i 2009.
Hovedkontor på Sola, 418 ansatte.
Omsatte for 2,1 milliarder kroner i regnskapsåret 2018 og fikk et underskudd før skatt på 48,9 millioner.
Morselskapet Bristow Group har hovedkontor i Houston i USA.
Norgessjef Heidi Wulff Heimark legger ikke skjul på at konsernet er i en alvorlig situasjon, men toner likevel ned omfanget noe.
– Selskapet må kutte kostnader, hvis ikke blir kapitalen spist opp. Men det er samtidig betydelige likvide midler tilgjengelig, og tiltak er satt i verk for å forbedre inntjeningen, sier Heimark til Sysla.
Blodrøde tall
Hun framholder at Columbia-oppkjøpet ble avlyst etter gjensidig enighet mellom de to partene.
Selv om den fullstendige rapporten for fjorårets tre siste måneder uteblir, er hovedtallene lagt fram. De viser at konsernet tapte 262 millioner dollar, om lag 2,2 milliarder kroner, i de ni første månedene av regnskapsåret 2019, som for Bristows del går fra 1. april til 31. Mars. I tilsvarende periode året før var tapet på 95 millioner dollar.
Giganttap for helikopterselskapene
Likevel uteblir altså den fullstendige rapporten. Konsernet har utsatt å sende inn et skjema kalt 10-Q, som gir tilleggsinformasjon til de finansielle tallene.
– Det har vært nødvendig med noe mer tid for å gjennomgå eksisterende prosesser og kontroller knyttet til enkelte lån og leasingavtaler for helikoptre, men til nå er det ikke avdekket avvik eller uregelmessigheter. Det er heller ikke oppdaget noe som indikerer andre regnskapsmessige uregelmessigheter, forklarer Heimark.
Normal drift
Bristow er den største helikopteraktøren på norsk sokkel og står for om lag 60 prosent av trafikken til offshoreinstallasjonene. Heimark mener det som nå skjer i USA, gir begrensede direkte konsekvensene for Bristow Norway.
Turøy-ulykken og oljekrise tynger Bristow-økonomien
– Vi er jo en del av konsernet, så vi berøres av det som skjer i morselskapet. Men vi forventer ikke at denne situasjonen skal påvirke driften i Norge nå. Som kjent er imidlertid ikke de økonomiske resultatene her hjemme heller tilfredsstillende, sier Heimark.
Store underskudd
Det er nemlig ingen tvil om at Bristow har hatt betydelige problemer også i Norge. Oljekrisen førte til lavere etterspørsel etter helikopterturer, noe som rammet selskapet hardt. Fire av de fem siste årene har endt med røde tall.
Verst var det i årene mellom 2014 og 2016, da det endte med et samlet underskudd før skatt på 340 millioner kroner. I regnskapsåret 2017 ble det et lite overskudd, men i 2018 endte det med 48,9 millioner i minus.
Nå er Bristow i gang med milliardkontrakten
– Derfor må også vi fortsette å redusere kostnadene for å sikre konkurranseevne, langsiktig lønnsomhet og trygge arbeidsplasser for våre ansatte, sier Heimark.
– Selv om situasjonen er utfordrende på konsernnivå, er vi opptatt av å fortsette vår virksomhet og drift som normalt. Vi skal fortsatt tilby sikre og pålitelige operasjoner slik våre kunder kjenner oss, sier Heimark.
– Ja, vi mener denne dommen er feil, og derfor har vi bestemt oss for å anke. sier administrerende direktør Bjørn Torkildsen i Apply Rig & Moduls til Aftenbladet.
Han sier at dommen er blitt grundig vurdert både av advokatene som førte saken for Apply, og av uavhengige jurister.
Dermed ender saken i Gulating lagmannsrett.
– 36 millioner kroner er et betydelig beløp. Vil det ende med minus-tall i driften dersom dere må betale?
– Det vil jeg ikke kommentere. Det kommer jo uansett an på hvordan driften vår blir framover, sier Torkildsen.
Går bedre
Som så mange andre oljeservice-selskaper har Apply Rig & Modules opplevd en sterk omsetningssvikt i årene etter 2014. Fra en omsetning på 431 millioner kroner i 2015, til 177 millioner korner i 2016 og til 144 millioner kroner i 2017. Resultatet før skatt havnet på minus 8,5 millioner kroner i 2017 .
Ifølge Torkildsen går det bedre nå.
– Volumene våre øker fint, men det er jo fortsatt lave marginer i bransjen. Det er en spennende tid, sier Torkildsen, som nylig startet i stillingen.
Det var advokat Fredrik Bie som førte saken for Apply Rig & Modules i tingretten. Det er også han som har ført anken i pennen.
Måkaknuten vindpark er et av prosjektene i den såkalte Bjerkreimsklyngen. Estimert produksjon fra vindparken er omtrent 350 millioner kWh per år. Dette tilsvarer forbruket til omtrent 17.000 husholdninger, melder Norsk Vind Energi i en pressemelding. Det er Norsk Vind Energi som skal bygge og drifte vindkraftverket, skriver Aftenbladet.
Dette området kan produsere like mye strøm som all norsk vannkraft
Zürich kommunes energiselskap ewz har et strategisk mål om 100 prosent fornybar energiproduksjon i sin portefølje.
– At ewz kjøper vindkraftverket betyr at prosjektet etter en lang utviklingsprosess endelig kan realiseres. Byggingen starter umiddelbart, sier Per Ove Skorpen, daglig leder i Norsk Vind Energi AS, i pressemeldingen.
22 turbiner
I 2019 vil det bygges veier, oppstillingsplasser og fundamenter, og de 22 vindturbinene vil være klare til full drift i slutten av tredje kvartal av 2020.
Lokale forhold avgjør holdninger til vindkraft
Utbyggingen vil ifølge Norsk Vind Energi sysselsette flere hundre årsverk, og betyr i tillegg løpende leveranser av varer og tjenester fra næringslivet i regionen. I driftsfasen er det et forventet behov for omtrent fem årsverk med lokal tilhørighet. Vindkraftverket vil også gi begge vertskommunene skatteinntekter i hele driftsperioden.
– Ewz har vært aktive i Rogaland, en region med en ekstraordinær vindressurs, siden 2010 og ser frem til å bygge videre på de positive erfaringene og videreutvikle gode relasjoner til lokale og regionale samarbeidsparter i årene som kommer, uttaler Hans Gunnervall, Head of Transactions i det sveitsiske selskapet.
I 2016 gjennomførte offshorerederiet Havila en omfattende restrukturering av gjelden. Selskapet hadde da fått store problemer som følge av oljekrisen.
Restruktureringen ga rederiet pusterom noen år, men forutsatte bedring av markedet i løpet av 2019 og utover.
I høst sendte selskapet ut en børsmeldingen om at problemene fortsatt er betydelige. Den sa at markedet har vært svakere enn forventet og at selskapets situasjon er derfor blitt mer utfordrende enn det som ble lagt til grunn i restruktureringsavtalen.
Feiler test
Det ble derfor fastsatt en inntjeningstest for rederiets skip. Testen skulle måle inntjeningen i perioden fra 28. august 2018 til 28. februar 2019.
Fartøye som ikke hadde et driftsreultat før avskrivninger og nedskrivninger (ebitda) på min to prosent av gjelden på skipet, ville feile testen.
Nå er det klart at tolv av rederiets skip ikke besto testen.
Det gjelder disse skipene: Havila Neptune, Havila Mars, Havila Mercury, Havila Jupiter, Havila Aurora, Havila Borg, Havila Clipper, Havila Commander, Havila Foresight, Havila Harmony og Havila Subsea.
Havila går nå inn i forhandlinger med banker og Nordic Trustee for å disutere løsninger på problemene.
Transportkonsernet Torghatten hadde i fjor en omsetning på 10,2 milliarder kroner. Det var en økning på 4,8 prosent fra 9,7 milliarder i 2017.
Resultatet før skatt ble 681 millioner kroner, opp fra 558 millioner året før. Konsernet har aldri tidligere hatt høyere omsetning og resultat.
– Vi ser at det er potensiale for å bedre resultatene ytterligere, og vi jobber kontinuerlig med dette, sier han. I 2018 er det tatt store investeringer, og inntjening knyttet til disse vil hovedsakelig komme fra og med 2019, uttaler konsernsjef Brynjar Forbergskog i en pressemelding.
Torghatten har hovedkontor i Brønnøysund og driver både sjøtransport, buss og fly gjennom Widereøe.
Sjøtransport er størst og sto alene for et driftsresultat på 470 millioner kroner.
Innkjøpsfondet Hitecvision i Stavanger og det italienske oljeselskapet Eni går sammen for å by på ConocoPhillips’ eiendeler på britisk sokkel, skriver Reuters.
Prisen skal kunne komme opp i to milliarder dollar, om lag 17 milliarder kroner med dagens kurs, ifølge Reuters.
Skal investere 105 milliarder de neste fire årene
Overfor Dagens Næringsliv ønsker Hitevision-topp Ole Ertvaag ikke å kommentere det mulige oppkjøpet.
Hitecvision og Eni samarbeider allerede på norsk sokkel. I fjor ble oljeselskapet Vår Energi etablert da Hitec-eide Point Resources ble slått sammen med Enis norske datterselskap. Ifølge DN skal ikke Vår Energi spille en rolle i det potensielle oppkjøpet i Storbritannia.
Varslet nye kjøp
I fjor høst kjøpte Hitecvision britiske Cieco Exploration & Production for drøyt tre milliarder kroner.
Toppsjef i nytt oljeselskap varsler flere oppkjøp
Den gang la ikke seniorpartner Gunnar Halvorsen skjul på at oppkjøpsfondet hadde ytterligere planer om vekst på britisk sokkel.
– Dukker det opp gode muligheter, er vi klar. Det kan skje både gjennom oppkjøp og sammenslåinger. Vi ønsker å etablere oss mye sterkere der, sa Halvorsen til Sysla da.
Storbritannia blir nemlig et viktig satsingsområde for oppkjøpsfondet i årene som kommer. Derfor er det også etablert nytt London-kontor med tre medarbeidere, ledet av John Knight, som tidligere var konserndirektør i Statoil.
Store endringer
Hovedårsaken er at britisk sokkel er aldrende, noe som betyr at de gjenværende prosjektene og feltene er mindre enn tidligere. Det gjør at nye investeringer er mindre aktuelt for de tradisjonelle oljegigantene, som trenger å fylle på med større prosjekter.
Hitecvision skal selge Apply Sørco og 11 andre oljeserviceselskaper
– De store selskapene erkjenner dette, og reduserer sin virksomhet der. Dette åpner opp for oss. Vi er en mindre aktør som ser potensial i mindre prosjekter, og vi har kapitalen som trengs for å utvikle dem.
– De neste to årene kommer det til å skje en stor endring i aktørbildet på britisk sokkel. Det vil vi være med på. Dette er de samme mekanismene vi har begynt å se hjemme på norsk sokkel, men utviklingen har kommet lenger på andre siden av Nordsjøen, saHalvorsen.
Nå har «Helge Ingstad» ligget ved Hanøytangen i nesten et døgn, skriver BT.
I natt har forsvaret pumpet vann ut av skipet, og vekten er redusert med 630 tonn. Nå skal verdifullt utstyr hentes ut, opplyser Elisabeth Sandberg i Forsvarsmateriell.
– Forsvarsmateriell har en detaljert plan, kategorisert ut ifra hvilke komponenter det haster mest å få ut. Det er 1400 komponenter som skal reddes, sier Sandberg.
Skal snart på lekter
Det er allerede hentet ut utstyr, deriblant kretskort.
Her går mannskapet om bord for første gang etter ulykken
– Utstyret er lagt i ferskvann, men det er for tidlig å si noe om tilstanden, sier Sandberg.
Den nedsenkbare lekteren som fregatten skal føres over på, klargjøres i morgentimene fredag. Planen er at «Helge Ingstad» skal være på denne i løpet av ettermiddagen.
– Blir godt å få henne hjem
– Når fregatten ligger på lekteren starter deballasteringen av den. Fregatten vil heves slik at den ligger tørt. Deretter vil man begynne den aktive dreneringsjobben igjen, sier Sandberg.
Målet er å få fregatten tilbake Haakonsvern i løpet av søndagen. Der vil et eget team stå klar for å ta over bergingen av utstyr.
Bergingmennene: – Umulig å hindre at fregatten sank
Fregatten skal blant annet spyles med ferskvann og tilføres midler som skal beskytte det som er om bord.
– Dette forsinker de skadelige prosessene som forvitrer materiellet, sier Sandberg.
Hun forteller at hun ser frem til freagtten er tilbake på Haakonsvern.
– Det blir godt å få henne hjem. Det vil bli rørende å se fregatten seile inn til kai, sier Sandberg.
