Det er her “Coastal Odyssey” hamna då Remøy Shipping selde seismikkfartyet tidlegare i haust.
Det 12 år gamle skipet har ligge i opplag sidan februar 2016. No går det inn i Maritime Management-flåten og erstattar 1972-bygde Sigma.
Maritime Management har tru på eldre farty. Med unntak av “Coastal Odyssey er alle seismikkbåtane bygde før år 2000.
– Vi har vore bestemt på å ikkje bygge store og nye båtar, seier dagleg leiar Sigurd Rekkedal til nett.no.
Byggestopp
Rekkedal trur det vil gå svært lang tid før det blir bygd nye seismikkskip igjen.
– Det kjem ikkje til å bli bygd ein einaste seismikkbåt dei neste 10 åra, spår han.
Grunnen er overkapasitet i marknaden kombinerte med nye måtar å samle inn seismikkdata på. Ved å plassere lyttestasjonar rett på havbotnen i staden for å slepe lyttekablar etter skip kan oljeselskapa få meir presis informasjon.
Det er same metoden som Axxis Geo Solutions satsar på, ein metode som endrar behovet for seismikkskip.
Tilfeldig start
Maritime Management og skipa i flåten er eigd av Westcon Geo, eit dotterselskap av Westcon Group i Ølen i Rogaland.
Westcon Group, som byggjer og vedlikeheld både skip og oljeinstallasjonar, kom inn i shipping litt tilfeldig, fortel Rekkedal.
Færre riggoppdrag halverte Westcon-inntektene i fjor
Det starta med trålaren Vardberg i 2002. Planen var at den skulle byggast om til seismikkfarty for PGS. Men det blei det ingenting av, og dermed blei verftet sittande med båten.
Varberg fiskar no utanfor Mauritania i Afrika.
13 tilsette
Kontoret i Ålesund har 13 tilsette, som skaffar oppdrag og tek seg all drift av båtane.
På skipa er det omlag 250 sjøfolk.
Rekkedal seier dei i stor grad har greidd å halde flåten i arbeid etter oljeprisfallet, men at dei merkar at det er prisane for å leige ut båt og mannskap er pressa. I gjennomsnitt har ein til to båtar vore i opplag sidan oljeprisen fall, resten i arbeid.
– Etter Dagsavisens henvendelse har jeg foretatt nærmere undersøkelser, og det fremgår at denne investeringen skulle vært meldt inn til Stortingets register. Jeg ble i tillegg oppmerksom på at jeg fremdeles eier fem aksjer i NORDA ASA, sier statsråden til avisen. Resten av aksjene har han i Optimum Eiendomsinvest Tyskland I.
Stortinget har et register der representantene er pålagt å registrere sine verv og økonomiske interesser innen en måned etter at nyvalgt storting har trådt sammen, men Søviknes hadde ikke registrert sine 8.009 aksjer.
OD forbyr ansatte å eie aksjer i oljeselskap
Alle aksjene er nå registrerte.
Stortingsrepresentant Olemic Thommesen (H) minner om at Stortinget har skjerpet inn registreringsplikten til å gjelde alle eierinteresser uansett størrelse.
– Jeg vet ikke om regjeringen har noen rutiner for å minne om sånt, men min erfaring er at det er fort gjort å gjøre en forglemmelse. Jeg har jo glemt å registrere aksjer selv, sier Thommesen.
Dagbladet avslørte i fjor at stortingspresidentene eide aksjer for 362.500 kroner uten å oppgi de i registeret.
Departementet krever at Ptil-ansatte selger oljeaksjene sine
Barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp) oppga heller ikke alle aksjene hun eier.
– Jeg beklager at det ikke er melding inn tidligere, det skyldes en forglemmelse. De vil bli meldt inn med det samme, sier statsråden når Dagsavisen tar kontakt.
– For oss er dette ekstremt bra. Avtalen gir oss en forutsigbarhet vi ikke har hatt de siste årene, sier Svein Westlund Kristiansen, administrerende direktør i Smed T. Kristiansen.
Inntil 2013 hadde bedriften betydelige leveranser til Kværner og Aker, men de tok slutt da Kværner inngikk en rammeavtale med en annen aktør. Men nylig ble det inngått en treårig rammeavtale med leverandørgiganten.
– Avtalen innebærer at vi kan by på alt av rørstøtter i Kværner-systemet. Det har vi ikke hatt anledning til de siste årene, sier Kristiansen.
Millioner
Den nye rammeavtalen er inngått i samarbeid med Sandnes-bedriften Scandinavian Fittings & Flanges (SFF). Kort fortalt skal SFF stå for salg og distribusjon, mens det tekniske arbeidet skal utføres i Smed T. Kristiansens verksted i Dusavik i Stavanger.
– For oss er dette et nytt bein å stå på, et segment vi ikke tidligere har vært i. Det er viktig. Det er ikke like mange jobber som tidligere, og derfor trenger vi inntekter fra flere kilder, sier administrerende direktør Boye Christiansen i SFF.
SFF får kontrakt verdt 70-80 millioner med Rosenberg
Han vil ikke anslå hvor mye avtalen kan bli verdt.
– Det er litt vanskelig å si og kommer an på hvor mye arbeid vi får, sier Christiansen, som overtok den daglige driften av selskapet fra far Tore Christiansen i fjor.
Etter det Sysla erfarer, kan rørtjenester knyttet til byggingen av et plattformdekk ha en verdi på et tosifret millionbeløp.
Oljekrise
Avtalen kommer godt med for begge de to bedriftene, som så mange andre har blitt hardt rammet av oljekrisen.
I 2012 hadde Smed T. Kristiansen en omsetning på om lag 40 millioner kroner. Siden den gang er inntektene halvert.
– Det har imidlertid også gitt oss tid og anledning til å få fotfeste i andre nisjer. Det kan forhåpentligvis være en styrke også hvis det når blir mer å gjøre innen oljeservice, sier Svein W. Kristiansen.
Nostalgi
Han gir mye av æren for den nye avtalen til SFF.
– Jeg hadde egentlig ikke så stor tro på at dette skulle gå. SFF hadde imidlertid klokkertro, og gikk rett, sier han.
En halv milliard forsvant for Tore Christiansen
For familiebedriften innebærer Kværner-avtalen også en nostalgisk faktor.
– Denne typen rørtjenester var de første min far begynte å levere da bedriften begynte å satse på oljeindustrien, forteller Kristiansen.
Denne uken skrev Sysla at det i desember er ventet utbyggingsplaner (PUD-er) verdt over 100 milliarder kroner i desember. Det er mer enn fire ganger så mye som den samlede verdien på planene som ble levert i hele 2016.
Rushet av utbygginger innebærer betydelige muligheter for norske leverandører, som har vært hardt prøvet som følge av oljekrisen de siste årene.
– Det er gledelig for norsk leverandørindustri at det er mange utbyggingsplaner på gang. Det kan gi etterlengtet påfyll i ordrereserven, sier konsernsjef Mads Andersen i Aibel.
– Vi er i dialog med kunder rundt flere av disse nye prosjektene og ser for oss mange spennende muligheter, fortsetter Andersen.
Mads Andersen, konsernsjef i Aibel. Foto: Jon Ingemundsen.
Stort oppdrag
Aibel har allerede sikret seg en del av kaken fra prosjektene som er på gang. Like før jul i fjor fikk selskapet oppdraget med å gjennomføre forstudien (FEED) for Statoils Snorre-prosjekt, som skal forlenge levetiden for feltet som ble satt i produksjon i 1992.
Kontrakten innebærer også opsjoner på gjennomføringen av selve prosjektet.
– Dersom prosjektet sanksjoneres og Statoil utøver opsjonen vil det sikre en betydelig oppdragsmengde for Aibel og gi etterlengtet arbeid til stavangerkontoret og verftet i Haugesund. Etter en krevende periode kan det bidra til å øke forutsigbarheten for våre ansatte, forklarer Andersen.
De siste tre årene har om lag 1300 medarbeidere mistet jobben i Aibel.
Mange norske
Runer Rugtvedt er sjef for bransjeforeningen Norsk Industri Olje & Gass, der flertallet av norske leverandører er representert.
– Det er hyggelig at det blir levert inn mange utbyggingsplaner. Også neste år er det ventet en rekke små og mellomstore prosjekter, så det er spennende, sier Rugtved.
Han peker på at mange av de kommende prosjektene helt eller delvis bygges ut med havbunnsinstallasjoner. Der har norske leverandører spisskompetanse.
– På disse prosjektene venter vi stor norsk andel, sier Rugtvedt.
Milliardkontrakt til Singapore
Han mener de mange kommende utbyggingsplanene er et symptom på at det nå glir litt bedre for deler av offshorebransjen.
– Det har flatet ut, og nå bikker det litt oppover igjen. Samtidig er det viktig å understreke at det er segmenter som har det veldig tøft.
Nå starter bikkjeslagsmålet om Castberg-milliardene
I midten av november fikk Singapore-verftet Sembcorp Marine tildelt oppdraget med å bygge skroget til Johan Castberg-skipet med integrert boligkvarter. Avtalen har en verdi på fire milliarder kroner.
– Ingen norske bydde på denne jobben. Det finnes ikke kapasitet og størrelse ved norske verft til å bygge skroget, så det var kjent at den kontrakten ville gå til utlandet allerede da konseptet ble valgt, sier Rugtvedt.
Johan Castberg skal bygges ut med et produksjonsskip. Illustrasjon: Statoil
Trenger mer arbeid
Også for Kværner innebærer de nye prosjektene betydelige muligheter.
– Det er flott med mye aktivitet og at det kommer jobber vi kan by på, sier pressekontakt Odd Naustdal.
Han forteller at det for tiden er god aktivitet, spesielt ved verftet på Stord. Der oppgraderes blant annet Statoils Njord-plattform. Kontrakten ble tildelt i mars og har en totalverdi på fem milliarder kroner.
– Men vi trenger mer arbeid framover. Derfor ser vi med spenning på tildelingene som nå kommer, sier Naustdal.
Utbyggingsplaner som kommer i desember
wdt_ID Prosjekt Operatør Investeringsanslag (milliarder kroner)
1
Johan Castberg
Statoil
49
2
Snorre Expansion
Statoil
22
3
Fenja
VNG
10,5
4
Snadd/Ærfugl
Aker BP
10
5
Yme
Repsol
8
6
Valhall Vestflanke
Aker BP
7
7
Storklakken
Aker BP
Ikke kjent
Prosjekt Operatør Investeringsanslag (milliarder kroner)
table.wpDataTable { table-layout: fixed !important; }
table.wpDataTable td, table.wpDataTable th { white-space: normal !important; }
table.wpDataTable td.numdata { text-align: right !important; }
– Vi gjer veldig mykje arbeid rundt cyber security. Det er her dei største utfordringane ligg, seier Jann Peter Strand, produktsjef for automasjon og kontroll i Rolls-Royce Marine, til nett.no.
Rolls-Royce har kome langt i utviklinga av system og teknologi for heilt eller delvise autonome skip.
Fordel å vere stor
Mykje av arbeidet skjer i Ålesund, medan ein del skjer i Finland der finske styresmakter har finansiert FoU-prosjekt for å få eit fullstendig autonomt system for heile Østersjøen innan 2025.
– Vi samarbeider med mange aktørar rundt cyber security. På dette feltet er vi heile tida nøydde til å vere i forkant av utviklinga.
«Alle» tror shipping skal digitaliseres innen få år
– Det er dyrt, men dette er kostnader vi uansett må ta. I så måte er det viktig at vi er ein del av eit stort konsern, seier Strand.
Rolls-Royce har alt testa ein autonom taubåt i København, og neste år kjem det ferjer med autocrossing-system på plass.
– Dette er berre starten på ei utvikling som vil kome, seier Strand, som er styremedlem i Norsk Forum for Autonome skip.
Erfaring frå forsvaret
Også An-Magritt Tinlund Riste, leiar i teknologiavdelinga i Kongsberg Maritime, ser på cyber security som den største utfordringa.
– Her ser vi på alle farer, og byggjer lag på lag av sikkerheitssystem.
– I Kongsberg har vi den fordelen at vi kan hauste erfaringar på dette området av forsvarsdivisjonen, som er langt framme på nettopp cyber security.
Unikt prosjekt
Under ein konferanse i Fosnavåg om framtida for autonome skip fortalde Tinlund Ryste om dei siste planane rundt Yara Birkeland, som er eit samarbeidsprosjekt mellom Yara og Kongsberg, og der Herøy-bedrifta Marin Teknikk står for designet.
Yara Birkeland skal vere eit 100 prosent utsleppsfritt og autonomt skip, og skal erstatte 40.000 årlege landtransportar med trailer med kunstgjødsel frå Herøya til Brevik og Larvik.
Førerløse skip på dagsorden internasjonalt
Kongsberg og Yara er no i sluttforhandlingar om kontraktane, på eit prosjekt som Enova har støtta med 133,6 millionar kroner.
– Med denne satsinga oppfyller vi mange av berekraftmåla til FN. Det er det som gjer prosjektet ekstra spennande, seier Tinlund Ryste.
Tett trafikk
På dette skipet er det ikkje berre transporten mellom hamnene som vert autonomt. Her er det lagt opp til at det også skal gjelde lossing og lasting, i tillegg til å leggje til kai og gå frå kai.
Transporten vil skje i eit område med mykje anna trafikk, ikkje minst av fritidsbåtar. Dette meiner Tinlund Ryste ikkje er noko problem.
– Vi har utvikla system som taklar dette, sjølv om vi skulle få situasjonar med ungdomar i båt som vil tøffe seg eller eldre folk som kjem frå julebord.
Kort stoppetid
Ho seier at løysingane vil vere like trygge eller tryggare enn ved bemanna skip.
– Dette er ein båt som skal kunne stoppe heilt opp på ei og ei halv båtlengde.
«Den største trusselen med ny teknologi er å ikke anvende den»
– Om båten mister kommunikasjonen med land, vil han stoppe heilt opp og vente på ny beskjed. Om det går så lang tid at energien tek slutt, vil båten automatisk droppe ankeret.
Yara Birkeland vil vere heilektrisk, og om bord vil det vere 90 løpemeter med batteri – i to høgder.
Båten skal etter planen leverast og starte med testing tidleg i 2019, med tanke med å vere i full autonom drift i løpet av 2020.
ESA tok selv initiativ til å se nærmere på det såkalte NIS-registeret, men konkluderer nå med at det er forenlig med EØS-reglene.
– Regler knyttet til skipsregistrering er ikke fullt ut harmonisert i EØS-retten, noe som gir Norge nasjonalt handlingsrom, sier ESAs president Sven Erik Svedman i en pressemelding.
Vil gi full pott for norske sjøfolk i utenriksfart
ESA viser samtidig til at andre europeiske land har lignende regler.
– Positivt
Næringsminister Monica Mæland (H) er fornøyd med beslutningen.
– Det er positivt at ESA slår fast at fartsområdebegrensningene for NIS-registrerte skip ikke er i strid med EØS-avtalen, sier hun.
Grønt lys for full pott til norske sjøfolk i utenriksfart
Dagens regelverk sier at skip som er oppført i NIS-registeret, ikke kan frakte passasjerer mellom havner i Norge og havner i utlandet. Ferjer som går mellom Norge og andre land, er dermed utestengt. Det var denne begrensningen som fikk ESA til å rynke på nesen.
Mæland har foreslått en oppmyking av regelverket, men saken er blitt liggende i bero i påvente av ESAs konklusjon.
Statoil går fra å være partner med en eierandel på 19 prosent til å bli operatør og eie hele 70 prosent i Martin Linge-prosjektet.
Fakta
Martin Linge-feltet ble først oppdaget i 1975, men kompleksiteten gjorde at det tok over 40 år før det kommer i produksjon.
Feltet anslås å inneholde om lag 300 millioner fat oljeekvivalenter utvinnbar olje og gass.
Total er operatør på Martin Linge-feltet med 51 prosent. Lisenspartnerne er Petoro med 30 prosent og Statoil med 19 prosent. Nå har Statoil altså kjøpt Total sin andel.
Martin Linge-prosjektet ligger rundt 26 prosent over budsjett i forhold til utbyggingsplanen, på 35,5 milliarder kroner.
Planlagt oppstart: Første halvår 2019.
– Veldig kjekt for Statoil. Dette er et viktig bidrag til vår langsiktige satsing på norsk sokkel, som vil være viktig for Statoil i mange, mange år framover, sier Arne Sigve Nylund, konserndirektør for norsk sokkel, til Aftenbladet.
Hemmelige forhandlinger
Selger er det franske oljeselskapet Total som får nesten 12 milliarder for Martin Linge-feltet (51 prosent) og Garantiana-funnet (40 prosent) på norsk sokkel. Statoil overtar begge operatørskapene og får en skattefordel verdt over 8,0 milliard kroner.
De to oljegigantene forhandlet i skjul.
– Vi fikk en henvendelse som vi valgte å følge opp med samtaler, la oss si innenfor en to måneders periode. Dette skal og må skje i fortrolighet av mange hensyn, sier Nylund.
Nyheten om salget slo mandag ned som en bombe, ikke minst hos Totals ansatte i Martin Linge-prosjektet i Stavanger.
– Jeg får inderlig håpe at når overraskelsen har lagt seg, så blir dette sett på som en mulighet for framtiden, sier fortsetter han.
Forsinkelser, overskridelser og dødsfall
– Skal Statoil nå rydde opp og redde stumpene på Martin Linge-prosjektet?
– Vi legger ikke skjul på at Martin Linge har hatt utfordringer og ulykker. Vi hadde en tragisk hendelse i mai og vi har hatt utfordringer med tid og kost. Samtidig ser vi at de leveransene vi har hatt fra Sør-Korea har vært gode, sier Nylund.
Mærsk selger oljevirksomheten til Total
Statoil startet for vel ett år siden byggingen av dekkene til prosess- og stigerørsplattformene til Johan Sverdrup-feltet på Samsung-verftet i Geoje i Sør-Korea. Byggingen av plattformdekket til Martin Linge-plattformen er sterkt forsinket fra samme verft. Total måtte i juni utsette avreisen hjem til Norge.
– Vi har en del kompetanse og kapasitet i Sør-Korea som vi vil trekke veksler på. Det kan skapes gode synergier. Vi bygde blant annet Gina Krog i Sør-Korea og ser for oss å bruke en del prosjektledelseressurser derfra, sier Nylund.
– Når kommer toppdekket til Norge og når starter produksjonen på Martin Linge-feltet?
– Vi ser nok 2018 før toppdekket er i Norge, og vi skal nok et stykke ut i første kvartal. For oss blir det viktig å gå gjennom prosjektet og teknisk status i Sør-Korea før vi kan si noe om oppstart, sier Nylund.
Ingen skandale for Statoil
Martin Linge-prosjektet er ofte omtalt som et skandaleprosjekt, men Statoil ser annerledes på det.
– Martin Linge er framtidsrettet, med spennende løsninger. Det er blant annet etablert et digitalt driftssenter som gjør at installasjonen kan fjernstyres, selv om det vil være behov for folk om bord også. Dette gir oss muligheter for spennende læring, sier Nylund.
Oljegigant kommer til Rosenberg
Martin Linge skal drives fra Stavanger. Statoil åpnet selv nettopp et kontrollrom i Bergen for fjernstyring av Valemon-plattformen. Oljefunnet Garantiana, som ligger nord for Visund-feltet, vil bli styrt fra Bergen etter en utbygging.
– Vi ser paralleller her og mulighet til viktig læring på tvers, sier Nylund.
Les hele saken på aftenbladet.no.
Det kjem høgst sannsynleg til å bli offentlegjort fleire skipsbyggingskontrakter der skipsdesignselskapet Marin Teknikk står for designet i løpet av året, fortel styreleiar og medeigar Svein Rune Gjerde til nett.no.
– Vi har ein god del ting på gang, så vi ser ei vesentleg forbetring dette året og neste år, seier Gjerde.
I forrige veke kunne han og kollegaene markere offentleggjering av intensjonsavtalen mellom gruveselskapet De Beers og Kleven om bygging av det andre Marin Teknikk-designa spesialskipet for gruvedrift på havbotnen.
Meir i vente
Den siste permitterte i Marin Teknikk er snart i arbeid, men nedturen for offshorereiarane har gått hardt ut over bemanninga og gjorde også at driftsinntekter og lønsemda fall i 2016.
I dag er det rundt 50 på kontoret ved Dragsund i Herøy og 20-25 på kontora i Polen. Det er 15 færre i Dragsund og rundt 25 færre tilsette i Poeln i dag enn før nedturen i offshormarknaden, i følgje Gjerde.
Fleire av prosjekta Marin Teknikk arbeider med er det inngått kontraktar på, men dei er førebels ikkje offentlegjort.
Fleire marknadar
I 2015 hadde Marin Teknikk 15 design på offshoreskip. I 2016 var det eitt og så langt i år ingen offshoreskip.
I ei slik situasjon var ikkje til å unngå at det blei færre tilsette, i følgje Gjerde.
I dag er merksemda først og fremst retta mot fiskeri, yacht og andre typer skip, men selskapet har og offshore-prosjekt det arbeider med.
Mandag ble det kjent at Statoil kjøper Totals andel i skandalefeltet Martin Linge for om lag 12 milliarder kroner og blir operatør for prosjektet.
Det betyr samtidig at mange Total-ansatte vil måtte skifte arbeidsgiver.
– Det blir en virksomhetsoverdragelse, der Statoil vil overta Martin Linge-organisasjonen fra oss. Nå begynner konsultasjoner med de ansattes organisasjoner. Jeg kan ikke kommentere på hvor mange ansatte som vil bli med til Statoil, men det vil være en betydelig andel personer som nå skifter arbeidsgiver, sier kommunikasjonssjef i Total E&P Norge Leif Harald Halvorsen til Aftenbladet.
Avventende stemning
Da de ansatte fikk beskjeden om Statoil-oppkjøpet på allmøtet klokken 9, var overraskelsen stor. Nå prøver klubbleder Frank Indreland Gundersen å få oversikt – og forberede seg på selv å bli Statoil-ansatt.
– Jeg ble selv klar over dette veldig nylig, som alle andre. Dette var veldig overraskende, og ikke det vi trodde ville skje nå. Men nå er avgjørelsen tatt og vi må forholde oss til det, og gjøre det beste ut av det for vår medlemmer, sier han til Aftenbladet.
– Det høres ikke ut som jubelen står i taket over å måtte jobbe for Statoil?
– Det er litt tidlig å si noe mer om hvordan stemningen er. Foreløpig er det rett å si at vi er overrasket. Så blir det en spennende prosess framover, hvor vi må finne gode løsninger for de ansatte, sier Gundersen.
Oppkjøp
– Hva betyr dette for norsk sokkel?
– For norsk sokkel tror jeg ikke det har så mye å si, men for ansatte i Total har det mye å si. Men de ansatte i Statoil har det bra, så vi skal jobbe for at våre folk også får det bra.
I august ble det klart at Total kjøper olje- og gassvirksomheten til danske Maersk. Da ble det også stilt spørsmål ved hva som ville skje med Total-ansatte i Norge, siden Total varslet at hovedansvaret for Nordsjøen skulle ligge i Danmark.
– Ser du dette oppkjøpet nå i sammenheng med salget til Statoil?
– Det er vanskelig å spekulere i hvor lenge de har jobbet med dette. Men samtidig er det ikke tvil om at de begynte samtalen med Statoil i sist uke, sier Gundersen.
Positiv
Safe-leder Tim Fredrik Sæle i Total er stort sett positiv til oppkjøpet. Han tror Statoil vil klare å få ut større verdier enn Total, med tanke på lavere driftskostnader og erfaring fra prosjekt i Nordsjøen.
– Vi vil bruke tiden fremover i samarbeid med Safe i Statoil for å sikre at de ansatte blir godt ivaretatt i den videre prosessen, sier Sæle.
