– Det å levere gode resultater er kjekt – det gir energi, sier Arne Sigve Nylund, Equinors konserndirektør for norsk sokkel, i en ferske episode av podkasten Det vi lever av.
Hør hele podkasten her:
Forrige uke var Nylund og resten av Equinors konsernledelse i London for å presentere tallene for 2018 og planene framover. Nylund legger ikke skjul på at det artigere å presentere resultater nå enn da pilene pekte nedover for noen år siden.
Til tross for at det går bedre, er det ikke snakk om å slappe av.
– Vi må ikke glemme den fasen vi var gjennom for noen år siden. Det var veldig krevende for hele industrien – ikke minst for leverandørene. Vi kan ikke lene oss tilbake og tro at det er over nå – for det er det ikke, sa Nylund til Sysla i London.
Les også: Stolt Eldar Sætre lover enda mer olje etter rekordår, og mener det er bra for klimaet
– Vi må jobbe intensivt for å bli enda bedre og mer konkurransedyktige. Dette er en internasjonal bransje – og det er ikke så dumt å være internasjonalt konkurransedyktige. Vi ser for eksempel at 70 prosent av kontraktene på Johan Sverdrup har gått til norske leverandører. Det har ikke kommet av seg selv. Skal man beholde den posisjonen, må det gode forbedringsarbeidet fortsette, mener Nylund.
I episoden møter du også sjeføkonom Kyrre Knudsen i SR-Bank og Elisabeth Seglem, som leder Stavanger Aftenblads energi- og finansgruppe.
Kyrre M. Knudsen, fra venstre, Ola Myrset og Elisabeth Seglem. Foto: Pål Christensen
Onsdag ble Petroleumstilsynets (Ptil) årlige topplederkonferanse arrangert i Stavanger. Den første oljesjefen som gikk på scenen, var Kristin F. Kragseth. Hun blir snart øverste leder i det nye selskapet Vår Energi, som er en fusjon mellom Eni Norge og Point Resources.
Fakta
Vår Energi
Nytt olje- og gasselskap
Fusjon mellom Eni Norge og Point Resources
Eies av Eni (69,9 %) og Hitecvision (30,4 %)
Eierandeler i 17 produserende felt på norsk sokkel
Operatør på feltene Goliat, Ringhorne, Jotun og Balder
Daglig produksjon på 180.000 fat oljeekvivalenter
Eierandeler i 10 prosjekter under utvikling
Fusjonen skal være i mål i desember
Dermed blir hun også ansvarlig for skandalefeltet Goliat i Barentshavet, som i dag er operert av Eni. Prosjektet har fått mye oppmerksomhet for milliardsprekker, forsinkelser og tekniske feil.
Bedre enn før
Kragseth mener kritikken tidvis har vært ufortjent tøff.
– Forbedringsarbeidet Eni har gjort på Goliat de siste årene er imponerende, men det reflekteres ikke alltid i media. Jeg besøkte nylig feltet og ble imponert over anlegget, sikkerheten og stoltheten de ansatte har, til tross for at de rett og slett har fått mye dritt, sier hun til Sysla.
– Det er klart at mye ikke har vært bra på Goliat, men man må også erkjenne at det har vært en framgang. Så må vi fortsette den trenden som Vår Energi, legger hun til.
Toppsjef i nytt oljeselskap varsler flere oppkjøp
Kragseth understreker at hun mener det er riktig at det settes lys på det som går galt.
– Det er viktig med oppmerksomhet rundt alt som ikke går bra, enten det er på Goliat eller andre steder. Det er den eneste måten vi kan bli bedre på. Det er proporsjonene av kritikken jeg er opptatt av. Goliat har på mange måter blitt et symbol på alt som ikke er bra i oljenæringen, og der er jeg veldig uenig, sier hun.
Goliat-plattformen. Foto: Fredrik Refvem.
– Særdeles krevende
Roy Erling Furre er forbundssekretær i fagforeningen Safe. Han er ikke enig i at kritikken har vært ufortjent hard.
– Det ser ikke sånn ut. Goliat har hatt alvorlige problemer, og kritikken har vært berettiget. Jeg håper Vår Energi som ny operatør kan være med på å sørge for at ting fortsetter å gå i riktig retning, sier Furre.
Også Ptil-sjef Anne Myhrvold mener det er naturlig at Goliat har vært i søkelyset.
– Goliat og Eni har hatt store utfordringer med sikkerhet, samarbeid og tekniske forhold. Det har vært en særdeles krevende situasjon. Slikt gjør at man får oppmerksomhet, sier Myhrvold, som understreker at Eni har tatt tak i situasjonen.
Varsler mer kontroll
Før sommeren viste Aftenbladet over flere artikler hvordan Eni ikke holdt sine løfter til norske myndigheter. For der lovnaden var at en ferdig plattform skulle ankre opp utenfor Hammerfest, var realiteten noe helt annet:
Goliat var full av feil, noen av dem farlige for en plattform i produksjon. I tillegg ble en rekke feil slettet fra datasystemene. Eni rapporterte også til Petroleumstilsynet om feil som var ordnet, men som viste seg ikke å være det ved nærmere ettersyn.
På gårsdagens konferanse ble Ptils hovedtema for 2019 presentert. Temaet er de tre ordene “Sikker. Sterk. Tydelig.” Ifølge Myhrvold blir en av de konkrete endringene at Ptil framover i større grad skal kontrollere at oljeselskapene gjør noe med de forholdene de får beskjed om å utbedre.
– Vi vil sjekke at selskapene faktisk gjør det de får beskjed om. Når vi påviser avvik, er det uakseptabelt hvis selskapene ikke gjør noe med det. Det har vi konkrete eksempler på, sier Myhrvold, og peker på nettopp Goliat-saken som et slikt tilfelle.
– Men vi har også sett andre eksempler, sier hun.
Arne Sigve Nylund, som er Equinors konserndirektør for norsk sokkel, mener det er positivt at Ptil i større grad skal kontrollere at påleggene følges opp.
– Det er bra at de sjekker at ting blir gjort. Det skjerper alle operatørene, og det tror jeg vi har godt av, sier Nylund.
Anne Myhrvold snakker med Equinors Arne Sigve Nylund. Foto: Kristian Jacobsen
Mange nykomlinger
Vår Energi er ikke den eneste nye aktøren på norsk sokkel. De siste årene har det vært en trend at utenlandske giganter selger seg ned eller ut, og at det kommer inn nye selskaper. Samtidig har det vært flere fusjoner. Aker BP og Neptune Energy er to andre eksempler på nye operatører.
Ptil følger slike nykommere tett.
– Nye aktører er ikke et problem i seg selv. Alle må gjøre jobben når det gjelder sikkerhet, enten de er ferske eller erfarne. Samtidig ser vi at mange av de nye aktørene er i stor omstilling, at de bruker nye systemer og har andre eiere. Derfor har vi behov for å se hvordan de hpndterer sikkerheten, sier Anne Myhrvold.
– Bra for norsk sokkel med aktører som utfordrer Equinor
Kristin F. Kragseth mener det er naturlig at nye aktører blir satt under lupen.
– Det synes jeg er på sin plass. Ptil må sikre at integrasjonsprosessen går som den skal, at nye systemer fungerer tilfredsstillende og at de ansatte blir hørt og involvert. Vi hadde ikke ventet noe annet.
– Hvordan merker dere det?
– Gjennom et høyere antall tilsyn. Det gir naturlig en ekstra belastning på organisasjonen, men samtidig er Ptil forståelsesfulle dersom vi for eksempel ber om en utsettelse. God dialog er nøkkelen.
Foruten Goliat blir Vår Energi operatør på feltene Balder, Jotun og Ringhorne.
– Jeg har understreket at våre egenopererte felt har førsteprioritet. Der skal det være nok kompetanse og kapasitet. Vi har ikke råd til å feile med disse feltene.
Ifølge Kragseth går fusjonsprosessen som planlagt. Det betyr at den skal sluttføres i desember. Vår Energi blir det fjerde største selskapet på norsk sokkel.
Ifølge Equinor, tidligere Statoil, jobber oljeselskapet sammen med sine partnere med «mulighetene for å elektrifisere tre plattformer som i dag drives med gassturbiner», skriver Aftenbladet.
Plattformene som selskapene vurderer å kpble til landstrøm, er Troll C, Sleipner og Gudrun, alle i Nordsjøen. For de to sistnevnte er planen å hente strøm via den nye Johan Sverdup-plattformen, som er under montering. På Troll-feltet har gassplattformen Troll A vært elektrifisert siden oppstarten i 1996. Equinor vil se på muligheten til å knytte Troll C til samme type kraftløsning, en strømkabel fra Kollsnes-anlegget i Hordaland.
Rapport: Sokkelen må ha strøm fra land hvis klimamålene skal nås
Hvis elektrifiseringen av Troll C blir fullført, vil det redusere utslippene med 365.000 tonn i året. Utslippene fra Sleipner og Gudrun vil redusere utslippet med 250.000 tonn i året, ifølge Equinor.
– Hvis vi legger disse kuttene til de sparte utslippene vi allerede har fra Johan Sverdrup, Gina Krog og Martin Linge, ser vi et samlet potensial på over 1,3 millioner tonn CO2 årlig. Det tilsvarer utslipp fra 650.000 personbiler årlig, eller omkring hver fjerde personbil på norske veier, sier Arne Sigve Nylund, konserndirektør for norsk sokkel i Equinor.
Trenger støtte
Målet til Equinor er innen 2030 å kutte CO2-utslippene sine med 3,2 millioner tonn sammenlignet med 2008.
– Så langt har vi levert 1,2 mill tonn, sier Nylund.
Krever elektrifisering av Johan Castberg
Da Nylund presenterte planene for ordførerne og inviterte pressefolk, understrekte han at arbeidet med å elektrifisere de tre nye plattformene, er komplisert og kan bli kostbart.
– Elektrifisering har et stort potensial, men det er dyrt og det er krevende å gjennomføre. Vi har behov for god støtte fra myndighetene på både løsning og finansiering. Det er noe vi jobber med, sier Nylund.
I dag koster det oljeselskapet 550 kroner å slippe ut ett tonn CO2. Og det er det regnskapet som skal gå opp.
– Det ser bra ut i forhold til det vi betaler i avgift. Vi har et regnskap som kan gå i pluss, men det gjenstår mye arbeid, sier Nylund.
Dyrt
Så hvor mye vil det koste å koble strøm til de tre plattformene? Nylund er forsiktig med si et konkret tall.
– Er det snakk om titalls milliarder?
– Vi snakker om noen nuller, ja.
– Det er snakk om tosifra antall milliarder?
– Det er et betydelig beløp, iallfall, svarer Nylund.
En elektrifisering av de tre plattformene vil også gi en reduksjon på rundt 2500 tonn årlig reduksjon av NOX, som bidrar til luftforurensing. Dermed har Equinor søkt om flere hundre millioner kroner i støtte fra NOX-fondet.
Når Equinor elektrifiserer plattformer, betyr det at selskapet ikke ønsker å benytte egen gass til å drive plattformene, gassen de selv produserer og selger videre.
– Fortrenger kull
Men hvor blir det av den gassen som Equinor da unnlater å bruke selv?
– Ja, den gassen vi ikke bruker selv, vil være tilgjengelig for salg, svarer Nylund.
– Så kuttene i CO2 blir bare et kutt i Norge og i Equinors regnskap?
– Hvis vi ikke hadde kuttet de utslippene vi planlegger, ville utslippene vært 3,2 millioner tonn større på norsk sokkel enn ellers. Vi har et mandat om å produsere olje og gass så klimavennlig som mulig. Hvis vi får elektrifisert de tre plattformene, vil vi få ned utslippene tilsvarende den gassen vi ellers ville brukt.
– Så den CO2-en dere sparer, vil da bli realisert et annet sted?
– Co2-nivået i gassen er bare halvparten av det som er i kull. Så når folk nedover i Europa, bruker gass, så kan det fortrenge bruken av kull, sier Nylund.
Statoil skal bore mellom 25 og 30 letebrønner som operatør og partner i 2018, opp fra 19 i fjor. Det er en økning på mellom 32 og 58 prosent.
– Med dette viser vi at norsk sokkel er svært viktig for oss, sier Arne Sigve Nylund, Statoils konsernsjef for norsk sokkel.
Han var på det årlige Solamøtet på mandag.
Barentshavet
Nylund sier at det endelige leteprogrammet forutsetter blant annet partnergodkjennelser og riggallokering, så det er vanskelig å si akkurat hvor alle letebrønnene vil være.
Men det som er klart, er at i Barentshavet planlegger Statoil å bore opptil fem egenopererte og én partneroperert brønn i år.
Nylund forteller at det er blitt betydelig billigere å bore letebrønner de siste par årene.
– I 2017 kostet det oss 200 millioner kroner per brønn. Det er en reduksjon på 40 prosent, sier Nylund.
Full gass i Barentshavet
Søndag presenterte Høyre, Frp og Venstre en ny regjeringsplattform.
I regjeringserklæringen står det: “Regjeringen vil (…) Ikke åpne for petroleumsvirksomhet, eller konsekvensutrede i henhold til petroleumsloven, i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja i perioden 2017-2021, og ikke iverksette petroleumsvirksomhet ved Jan Mayen, iskanten, Skagerak eller på Mørefeltene.”
Nylund er en av dem som i flere år har snakket om hvor viktig, og ikke minst tidskritisk, det er å åpne disse områdene.
– Vi har vært klare på at det fra et industrielt perspektiv er viktig å få tilgang til nytt areal for å få kompensert for fallende olje- og gassproduksjon i 2025, sier han.
– Jeg registrerer nå at regjeringsforhandlingene er over, og at det ligger i den at de ikke vil gå inn i Lofoten, Vesterålen og Senja. Det betyr at vi må legge inn ytterligere innsats i andre områder.
– Positivt
Direktør i Oljedirektoratet Bente Nyland sier det er positivt at Statoil planlegger å bore flere brønner.
– Skal vi opprettholde det produksjonsnivået vi har så må vi ha leting. Statoil er det selskapet som har størst planer for leting i år, etterfulgt av Lundin og Aker BP.
I år ligger det an til at det skal bores tilsammen 36 letebrønner på norsk sokkel. Nyland sier at dette er høyt i et historisk perspektiv, men at problemet ligger i at funnene er så små.
OLJEDIREKTORATET
– Det monner ikke. Derfor må vi ha høyere aktivitet og større bredde i letebrønnene. Vi må påregne at fire av fem brønner er tørre. Det er ikke noe problem å finne små funn som du kan få en tilleggskobling på, men det som er problemet er å finne nye selvstendige utbygginger.
– Etter 2025 er det ikke så mye igjen, og da må nye funn bli gjort for å fylle på og for å kunne opprettholde produksjonen av olje og gass.
Ingen store i fjor
I fjor var ingen av funnene store nok til at det kan bli til en egen utbygging, de må være del av en samlet utbyggingsløsning eller knyttes opp til eksisterende felt.
– Det var derfor vi var opptatt av at Johan Castberg ble en egen utbygging, sånn at de kan ta inn mindre funn senere.
Det er i Barentshavet det er størst mulighet for å finne noe stort, ifølge oljedirektøren. Men borekampanjen der i fjor ga få resultater.
Lundins Filicudi-funn i Barentshavet var det største funnet i fjor. Men ifølge Nyland er ikke dette funnet stort nok til en egen utbygging.
– Skal den bygges ut, må den ha venner, sier hun.
– Hvor store bør funnene være for at du er fornøyd. Er det en ny Johan Sverdrup som må til?
– Kanskje ikke en Johan Sverdrup, men jeg ville være veldig glad for en Johan Castberg. Det er funn i den størrelsen vi trenger, sier Nyland.
Statoil går fra å være partner med en eierandel på 19 prosent til å bli operatør og eie hele 70 prosent i Martin Linge-prosjektet.
Fakta
Martin Linge-feltet ble først oppdaget i 1975, men kompleksiteten gjorde at det tok over 40 år før det kommer i produksjon.
Feltet anslås å inneholde om lag 300 millioner fat oljeekvivalenter utvinnbar olje og gass.
Total er operatør på Martin Linge-feltet med 51 prosent. Lisenspartnerne er Petoro med 30 prosent og Statoil med 19 prosent. Nå har Statoil altså kjøpt Total sin andel.
Martin Linge-prosjektet ligger rundt 26 prosent over budsjett i forhold til utbyggingsplanen, på 35,5 milliarder kroner.
Planlagt oppstart: Første halvår 2019.
– Veldig kjekt for Statoil. Dette er et viktig bidrag til vår langsiktige satsing på norsk sokkel, som vil være viktig for Statoil i mange, mange år framover, sier Arne Sigve Nylund, konserndirektør for norsk sokkel, til Aftenbladet.
Hemmelige forhandlinger
Selger er det franske oljeselskapet Total som får nesten 12 milliarder for Martin Linge-feltet (51 prosent) og Garantiana-funnet (40 prosent) på norsk sokkel. Statoil overtar begge operatørskapene og får en skattefordel verdt over 8,0 milliard kroner.
De to oljegigantene forhandlet i skjul.
– Vi fikk en henvendelse som vi valgte å følge opp med samtaler, la oss si innenfor en to måneders periode. Dette skal og må skje i fortrolighet av mange hensyn, sier Nylund.
Nyheten om salget slo mandag ned som en bombe, ikke minst hos Totals ansatte i Martin Linge-prosjektet i Stavanger.
– Jeg får inderlig håpe at når overraskelsen har lagt seg, så blir dette sett på som en mulighet for framtiden, sier fortsetter han.
Forsinkelser, overskridelser og dødsfall
– Skal Statoil nå rydde opp og redde stumpene på Martin Linge-prosjektet?
– Vi legger ikke skjul på at Martin Linge har hatt utfordringer og ulykker. Vi hadde en tragisk hendelse i mai og vi har hatt utfordringer med tid og kost. Samtidig ser vi at de leveransene vi har hatt fra Sør-Korea har vært gode, sier Nylund.
Mærsk selger oljevirksomheten til Total
Statoil startet for vel ett år siden byggingen av dekkene til prosess- og stigerørsplattformene til Johan Sverdrup-feltet på Samsung-verftet i Geoje i Sør-Korea. Byggingen av plattformdekket til Martin Linge-plattformen er sterkt forsinket fra samme verft. Total måtte i juni utsette avreisen hjem til Norge.
– Vi har en del kompetanse og kapasitet i Sør-Korea som vi vil trekke veksler på. Det kan skapes gode synergier. Vi bygde blant annet Gina Krog i Sør-Korea og ser for oss å bruke en del prosjektledelseressurser derfra, sier Nylund.
– Når kommer toppdekket til Norge og når starter produksjonen på Martin Linge-feltet?
– Vi ser nok 2018 før toppdekket er i Norge, og vi skal nok et stykke ut i første kvartal. For oss blir det viktig å gå gjennom prosjektet og teknisk status i Sør-Korea før vi kan si noe om oppstart, sier Nylund.
Ingen skandale for Statoil
Martin Linge-prosjektet er ofte omtalt som et skandaleprosjekt, men Statoil ser annerledes på det.
– Martin Linge er framtidsrettet, med spennende løsninger. Det er blant annet etablert et digitalt driftssenter som gjør at installasjonen kan fjernstyres, selv om det vil være behov for folk om bord også. Dette gir oss muligheter for spennende læring, sier Nylund.
Oljegigant kommer til Rosenberg
Martin Linge skal drives fra Stavanger. Statoil åpnet selv nettopp et kontrollrom i Bergen for fjernstyring av Valemon-plattformen. Oljefunnet Garantiana, som ligger nord for Visund-feltet, vil bli styrt fra Bergen etter en utbygging.
– Vi ser paralleller her og mulighet til viktig læring på tvers, sier Nylund.
Les hele saken på aftenbladet.no.
– Det blir en av de største arbeidsplassene på norsk sokkel når den er i driffsfasen, sier pressetalsmann Morten Eek i Statoil til Sysla.
I går åpnet kontrollrommet til den første ubemannede plattformen som skal styres fra land, Valemon. Dette betyr ikke at det er slutt på offshore-jobber, understreker Arne Sigve Nylund, Statoils konserndirektør for utvikling og produksjon i Norge.
– Mange frykter at dette betyr tapte arbeidsplasser, men jeg tror ikke det. Det åpner heller for spennende muligheter i fremtiden, sa han under åpningen.
Trenger fagarbeidere og ingeniører
Han understreker at ikke alt skal fjernstyres, og viser blant annet til Gina Krog, som nylig åpnet og Johan Sverdrup, som er under bygging.
På Johan Sverdrup vil det være tre skift som trolig vil få rundt 200 personer per skift.
– Vi holder på å se på det nå, og er i gang med å hente inn folk til drift på Johan Sverdrup, både yngre folk og flinke og erfarne fra organisasjonen, sier Nylund til Sysla.
For tiden har Statoil 300 lærlinger på land og ute på sokkelen. I tillegg er oljeselskapet i gang med nyansettelser.
– I de kommende tre årene vil vi ansette 50-70 fagarbeidere og trolig tilsvarende innen ingeniørkompetanse. Vi blir alle ett år eldre, og vil ha en del avgang på grunn av alder. Da er det viktig med påfyll av kompetanse, sier Nylund.
Under testing
Han understreker at fjernstyring av plattformer vil være ett av flere verktøy i kassen fremover.
– Det gir nye muligheter og fortrinn. Valemon er et godt eksempel på fremtidsreisen vår, og åpner for nye og spennende arbeidsplasser, sier han.
Fakta
Forlenge
Lukke
Valemon
2015 ble Valemon satt i produksjon, 30 år etter at feltet ble funnet i 1985.
Del av Nordsjø-området med plattformene Kvitebjørn, Valemon og Heimdal.
Leverer kondensat (lettolje) i rør til Kvitebjørn-plattformen for prosessering og videre transport til Mongstad.
Gass fra Valemon går til Heimdal-plattformen for prosessering og videre rørtransport til markedet i Europa.
Kilde: Statoil
Også Oseberg Vestflanken, som er under oppføring vil være ubemannet.
– Vi ser på konsepter for fremtidige løsninger slik at når vi får muligheten og ressurser der det passer, kan vi anvende denne teknologien, sier Nylund.
– Når bygger dere neste ubemannede plattform?
– Det er vanskelig å si. Først må vi få erfaringer fra disse prosjektene. Det avhenger også av hvilke funn vi gjør.
Gassen på Valemonfeltet ble oppdaget i 1985. Men på grunn av høyt trykk og høy temperatur, var det et krevende felt å bygge ut. Først for noen år siden var teknologien for å kunne bygge ut slike felt klar.
Han frykter aktivitetskutt dersom ungdommen svikter oljen, skriver Stavanger Aftenblad.
– Dette er en bekymring jeg har, sier Nylund, i et intervju med Aftenbladet, om den fallende interessen blant de unge for petroleumsfag ved universitetene.
– Hva skjer hvis ikke mange nok av de unge velger å utdanne seg i denne retningen?
– Hvis det skulle vært slik at vi ikke fikk den kompetansen vi trenger, så må vi tilpasse oss og justere aktivitetsnivået. Men vi ønsker selvfølgelig å drive denne industrien framover, ikke minst på norsk sokkel. Vi ser spennende muligheter. Vi trenger å utforske mer, vi trenger å lete mer og vi trenger de som kan forske på hvordan vi skal få ut de ekstra ressursene og utvikle ny teknologi.
Nylund sier at han tror unge i dag velger utdanning innen det de oppfatter som det riktige gjennom den informasjonen de får gjennom media og sosiale medier.
– Men hvis dette bildet er satt sammen av feil informasjon, eller informasjon som kanskje ikke gir bredde og balanse, så yter vi dem ikke respekt og rettferdighet. Det er alvorlig, sier Nylund.
Vil hente ut mer
Sjefen for norsk sokkel i Statoil er på besøk hos det nasjonale senteret for økt oljeutvinning (IOR-senteret – Improved Oil Recovery), som ledes av Universitetet i Stavanger.
Arne Sigve Nylund følger interessert med når Jaspreet Singh Sachdeva viser hva de forsker på.
Her skal de finne løsninger for hvordan oljeselskapene skal kunne ta ut mer olje fra reservoarene.
– Dette er veldig viktig arbeid for framtiden, sier Nylund.
– Nødvendige kutt
Det at rundt 50.000 oljejobber har forsvunnet siden 2014 bidrar nok til å skremme de unge fra en utdanning innen oljerelaterte fag.
Nylund sier at kostnadskuttene i bransjen har vært nødvendige. Og selv om han mener at mange av disse jobbene ikke kommer tilbake, slår han fast at det vil være et stort behov for folk i mange år framover.
Les også:
Ungdommen rømmer oljenæringen, men noen har fortsatt troen
Skal legge slagplan for nytt norsk oljeeventyr
– Hver og en av oss blir eldre, og da trenger vi folk med kompetanse som kan drive dette videre.
Nye løsninger
Nylund tror også at det er noen av de unge som er skeptiske til oljebransjen fordi de ønsker å ta vare på kloden.
– Men hvis de er det, er det de vi trenger mest. Det er disse som kan være med på å utvikle nye energiformer og løsninger.
Les hele saken hos Stavanger Aftenblad
Olje- og energidepartementet har tildelt Statoil fem lisenser i 23. konsesjonsrunde, fire operatørskap og én partnerposisjon. Dette melder Statoil ASA i dag.
Innlegget Statoil fornøyd med tildelingen i 23.konsesjonsrunde dukket først opp på Petro.no.
Under pressekonferansen i ettermiddag informerte konserndirektør Arne Sigve Nylund om at Gullfaks B er nedstengt slik at det ansatte som jobber ombord
Innlegget Gullfaks B er nedstengt etter helikopterulykken dukket først opp på Petro.no.
