Dagens nyhetsbrev
Flere rederier kan glede seg over jobb for Statoil når oljeselskapet skal få den nye supperriggen Askeladden ut på sokkelen og flytte på boreriggen Deepsea Atlantic.
Siem Offshore sender av gårde Siem Emerald og Siem Opal, Havila får spotjobben til Havila Venus og Havila Jupiter, mens DOF, Olympic og SolstadFarstad kan sende ut Skandi Bergen, Olympic Zeus og Normand Ranger.
Odfjell Drilling-riggen er utleid til Statoil, mens Statoil-riggen med det eventyrlige navnet Askeladden ankom direkte fra det sør-koreanske verftet i september til CCB-basen for siste finpuss. Ganske snart skal ankerhåndteringsfartøyene hjelpe riggen ut på Gullfaks, for at Statoil kan ta ut alle lønnsomme reserver og undersøkt alle muligheter i satellittområdet på Gullfaks.
Få også med deg:
Apply hanket i dag inn kontrakten på fire landstrømanlegg for offshorefartøy langs kysten. Det vil kutte utslipp av 15.000 tonn CO? i året.
Global Maritime vil bygge en gigantmerd på norsk verft. Blant søknadene til ny utviklingskonsesjon er konseptet som skal tåle både lave laksepriser og ekstremvær.
Det blir jobb for både Wärtsilä-ansatte på Rubbestadneset og i Moss når det Ulstein-designede cruiseskipet som bygges i Kina skal ha motorer fra Wärtsila om bord.
Pareto-analytiker Synnøve Gjønnes spår at de faller fleste båtene som er i opplag, ikke vil komme ut av bøyene igjen. Årsaken er at tilbudsstiden er lavere enn man tror, hevder Gjønnes.
Odfjell Drilling økte driftsinntektene i forrige periode, viser de nye resultattallene som kom i dag. Mer riggaktivitet fører til høyere inntekter.
Containerrederiet MPC Container Ships fortsetter mot målet om en flåte på 100 containerskip. Investorene stiller gladelig opp med kapital. Rederiet hyret inn DNB Markets og Fearnley Securities som torsdag morgen hadde fullført en emisjon på om lag 175 millioner dollar, skriver Hegnar.
Ship Finance økte resultatet betydelig i 3. kvartal, og John Fredriksens skipseiende selskaper betaler nå ut utbytte for 55. kvartalet på rad, skriver Finansavisen.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM DET MARITIME NÆRINGSLIVET
De åtte energiselskapene har i en felles prinsippavtale forpliktet seg til å redusere metanutslipp ytterligere fra innen naturgassanleggene de operere over hele verden.
Skal oppmuntre andre
BP, Eni, ExxonMobil, Repsol, Shell, Statoil, Total og Wintershall er også enige om å oppmuntre andre på tvers av naturgassverdikjeden – fra produksjon til sluttbrukere – til å gjøre det samme.
De prinsipielle retningslinjene fokuserer på kontinuerlig reduksjon av metanutslipp, forbedre ytelsen på tvers av gassverdikkjedene, forbedre nøyaktigheten av metanutslipp, snakke opp reguleringer for metanutslipp og øke åpenhet.
Retningslinjene er utviklet av Det internasjonale energibyrået (IEA), sammen den internasjonale gassunionen og en rekke internasjonale miljøforetak.
Kutte metanutslipp
For energiselskapene er forpliktelsen en del av den globale energibransjens innsats for å sikre at naturgass kan fortsette å ha en nøkkelrolle for å møte fremtidig energibehov, samtidig som at klimaendringene skal håndteres. Siden naturgass hovedsakelig består av metan, en kraftig drivhusgass, vil naturgassens rolle i overgangen til en lavkarbon-fremtid påvirkes av i hvilken utstrekning metanutslippene reduseres.
En ny studie omtalt i The Guardian viser at metanutslippene fra olje- og gassproduksjon i Canada er trolig 25-50 prosent høyere enn tidligere antatt.
På norsk sokkel har Statoil hatt konkrete mål om å redusere CO2-utslippene. I september i år hadde selskapet allerede nådd klimamålet for 2020 to år før gjennom 228 ulike kutt.
Den to månadar lange seilasen frå Sør-Korea mot slutten for plattformdekket til Aasta Hansteen-plattforma, skriv Stord24. I følgje Marinetraffic.com befinn skipet seg no utanfor sørspissen av Portugal.
Statoil estimerer at det no vil ta ei knapp veke før White Marlin og plattformdekket vil vere framme hos Westcon i Ølen 29. november.
– Plattformdekket starta seilasen frå Sør-Korea 28. september. Me estimerte at turen skulle kome til å ta to månadar, og det ser det ut til at me treff temmeleg nøyaktig, seier pressetalsmann i Statoil, Eskil Eriksen til Stord24.
Aasta Hansteen vil bli den største Spar-plattforma i verda. Teikning: Statoil/Technip
Samankopling i desember
Operasjonen som skal gjerast i Ølen er å løfte dekket frå tungløfteskipet og organisere sjøsikringa av strukturen, då det vil bli løfta over på to mindre farty som skal transportere det til Stord.
– I Ølen vil ein overføre plattformdekket til fartya som så skal transportere det til Digernessundet. Dette kjem til å skje i løpet av desember.
I Digenerssundet ligg som kjend understellet til plattforma, som har vore der sidan i sommar. Når dekket så er kome fram til sin framtide livspartnar vil det ikkje ta lang tid før heile plattformen står samankopla i all si prakt.
– Når plattformdekket er overført vil ein også i løpet av desember samanstille plattformdekket med skoget. Dette vil skje i løpet av desember, og då vil ein også få inntrykk av korleis heile Aasta Hansteen-plattforma kjem til å bli sjåande ut for første gong. Så det blir ein spennande periode framover.
Vil ruve godt
Aasta Hansteen vil bli den største Spar-plattforma ai verda, og vil difor bli eit imponerande syn når samankoplinga er ferdig.
– Dette er jo eitt av dei tyngste plattformdekka me har transportert på fleire år. Det er jo allereie ein stor struktur som ventar på å bli samankopla med dekket, så dette kjem til å ruve godt når me får det samanstilt, seier Eriksen.
Ein spar-plattform som Aasta Hansteen har ein vertikal, sylinderforma eining med eit dekk på toppen. Dette sylinderet blir ballastert med vatn og jernmalm, for å auke vekta. Dette fører til å halde plattformen stabil i farvatna der Aasta-Hansteen-feltet ligg.
Det er venta at plattforma vil bli taua ut i feltet våren 2018.
Dagens nyhetsbrev
Statistisk sentralbyrå (SSB) venter åtte utbyggingsplaner de neste tre månedene.
Med tro på utbyggingsplaner på Johan Castberg, Snorre, Vallhall Vestflanke, Storklakken, Snadd, Fenja, Yme og Skarfjell er investeringsanslagene for norsk sokkel oppjustert for 2018.
Torsdag presenterte tallknuserne de kvartalsvise beregningene, basert på operatørenes investeringsanslag. Neste år skal det brukes 144,3 milliarder kroner på sokkelen. Det er opp 1,8 prosent fra tallene som operatørene oppga forrige kvartal.
For årets investeringer er det ventet til å bli totalt 150,8 milliarder kroner, som er 3,1 prosent lavere enn anslaget var i forrige kvartal.
Få også med deg:
Kraftnettet i Norge tåler ikke at alle skal komme hjem fra jobb og lade elbilen sin. Det kommer frem av en Enova-rapport som blir presentert i dag. Enova mener at endring i forbrukermønster eller ny teknologi må til for å være klar for fremtidens energibehov.
Det blir jobb for både Wärtsilä-ansatte på Rubbestadneset og i Moss når det Ulstein-designede cruiseskipet som bygges i Kina skal ha motorer fra Wärtsila om bord.
Pareto-analytiker Synnøve Gjønnes spår at de faller fleste båtene som er i opplag, ikke vil komme ut av bøyene igjen. Årsaken er at tilbudsstiden er lavere enn man tror, hevder Gjønnes.
Global Maritime har søkt om utviklingtillatelse for en gigantisk merd som skal romme syv konsesjoner (5460 tonn fisk). Prosjektet heter GM Aqua, og søknaden ligger til behandling hos Fiskeridirektoratet.
Odfjell Drilling økte driftsinntektene i forrige periode, viser de nye resultattallene som kom i dag. Mer riggaktivitet fører til høyere inntekter.
Containerrederiet MPC Container Ships fortsetter mot målet om en flåte på 100 containerskip. Investorene stiller gladelig opp med kapital. Rederiet hyret inn DNB Markets og Fearnley Securities som torsdag morgen hadde fullført en emisjon på om lag 175 millioner dollar, skriver Hegnar.
Ship Finance økte resultatet betydelig i 3. kvartal, og John Fredriksens skipseiende selskaper betaler nå ut utbytte for 55. kvartalet på rad, skriver Finansavisen.
Analytiker Chris Main i Citigroup sier at oljeprisen vil falle under 50 dollar fatet innen to år, dersom man ikke ser geopolitiske kriser, skriver DN. Nå er prisen like under 63 dollar. Citigroup har hatt lave oljeprisprognoser for i år.
Verdiene i Aker øker med 5,3 mrd. Det kommer frem av den siste kvartalrapporten, skriver DN. De to foregående kvartalene falt verdiene samlet med 5,5 mrd kroner, men nesten hele tapet spises opp i dette kvartalet. Det skal være Aker BPs store børsoppgang som gir løftet i Akers verdier.
Wärtsilä har sikret seg kontrakt på levering av motorer og avgassrensesystemer til et nytt ekspedisjonsskip designet av Ulstein Design & Solutions. Det 104 meter lange fartøyet blir bygd på det kinesiske verftet China Merchants Heavy Industry (Jiangsu) for det amerikanske rederiet Sunstone Ships Inc i Miami.
I tillegg er det opsjoner på ytterligere ni fartøy.
Avtalen er landet med norske Ulstein Design og Solutions, som er ansvarlgi for å levere både design og utstyrspakken til verftet. For Wärtsilä innebærer det levering av to 6-sylindrede motorer utstyrt med deres NOx-reduserende eksosrensesystem, og to 8-sylindrede motorer.
– Pålitelighet og ytelse er viktige kriterier for cruiseskip, siden de hovedsaklig oererer på strenge tidsskjema. Samtidig er miljømessig bærekraft i dag et viktig element i cruisesektoren. Wärtsiläs omdømme snakker for seg selv på alle disse områdene, sier salgssjef Ove Dimmen i Ulstein Design & Solutions AS i en melding.
Utstyret fra Wärtsilä skal leveres til verftet i januar 2018, mens skipet etter planen skal være i drift i september 2019.
Det bergensbaserte riggselskapet Odfjell Drilling har levert resultattallene for årets tredje periode.
Tall i millioner USD3. kvartal 20173. kvartal 2016
Driftsinntekter178,4167,2
Driftsresultat80,889,2
Resultat før skatt19,431,4
Familien Sekkingstad og Haugland-gruppen sin slaktebåt, som har fått namnet «Norwegian Gannet», skal vera klar i juli 2018, og i drift i fjerde kvartal same år.
Då skal komboen for slakt og frakt spare vegane for 7000 trailere, når hybridfartøyet fraktar fisken direkte frå oppdrettsanlegget til Danmark.
– Denne skal ikkje i drift før fjerde kvartal i 2018, så det er litt tidleg med detaljerte spørsmål, seier Carl-Erik Arnesen, administrerande direktør i bergensreiarlaget Hav Line Gruppen, til iLaks.
Nesten 100 meter lang
Han kan likevel røpe følgjande spesifikasjonar:
Lengde: 94 meter
Breidde: 18 meter
Vekt: 4000 tonn
Båten vert bygd av Wärtsilä, og skal hente fisk frå oppdrettsanlegg i Norge, slakte den ombord, og køyre den ut av landet.
Saka held fram under biletet.
«Norwegian Gannet». Foto: Balenciaga
Drift i 2018
– Det går etter planen. Båten skal vere ferdig i slutten av juli 2018, så me snakkar drift i slutten av 2018, seier Arnesen.
Fisken skal fraktast til ein stor terminalbygning i Hirtshals i Danmark, kor den vert foredla og selt vidare.
Stort mannskap
Båten vil truleg ha eit mannskap på om lag 40 personar.
– Men det veit me ikkje heilt sikkert enno. Det blir vel ein 30 på slakteri, og ti for å køyre båten, seier Arnesen.
…og norsk mannskap
– Til orientering planlegg Hav Line å tilsette norsk mannskap på slakte-/transportfartøyet. Eg håpar dette var klargjerande.
Det skreiv styreformann i Hav Line, Jon Hindar til iLaks i sommar, i kjølvatnet av spekulasjonar om det ville bli nytta utanlandsk arbeidskraft på båten.
– Korleis me handterer så mange søknadar er noko me må ha ein grundig intern gjennomgang på, seier direktør for kyst- og havbruksavdelinga i Fiskeridirektoratet, Øyvind Lie, til iLaks.
Dei har allereie blitt kritisert for å ikkje ta seg god nok tid når dei behandlar søknadane. Tidleg førre veke låg det 38 søknadar inne hos Fiskeridirektoratet for å sikre seg utviklingsløyve for oppdrett.
Les også: Desse søkte i innspurten
– Overraska
Etter ein søkjarstorm dei siste dagane, spesielt ved timane før «deadline» – midnatt 17. november, ligg det heile 76 søknadar der.
Hadde de venta dette?
– Eigentleg både og. At det kom så mange på slutten var litt overraskande, seier Lie til iLaks.
– Må kome tilbake til det
Har de kapasitet til dette?
– Me må finne måtar å løyse på det, så får me kome tilbake til det. Me har fått registrert og fått oversikt og må no utarbeide ein plan på korleis angriper det, seier han og legg til:
– Eg kan ikkje gi deg noko eksakt svar på det i dag. Det er ein stor jobb med store og kompliserte søknadar. Dei skal behandlast skikkelig.
Ser på alternativ
Har de tid til nettopp dét?
– Det må me sørgja for at me gjer. Me må sjå på alternativ; me har registrert omfanget, og no må me behandla på eit skikkeleg vis.
Bransjen har teke teknologiske framskritt dei siste to åra, ny teknologi har kome på banen og fleire aktørar, mellom anna SalMar med deira havmerd, har fått godkjenning. Likevel er ikkje nålauga trongare i dag, ifølgje Lie.
– Nei, me behandlar med same kriterier som før.
Vektlegg «heile pakka»
Sjølv om dei har klare retningslinjer å forhalda seg til, seier Lie at skjønn er med i vurderinga. I forskrifta heiter det:
«Søker kan få tildelt tillatelse til akvakultur av matfisk til prosjekter som kan bidra til å utvikle teknologi og som innebærer betydelig innovasjon og betydelige investeringer. Formålet er å legge til rette for at ny kunnskap, eksisterende kunnskap fra forskning eller praktisk erfaring kan brukes til å utvikle teknologi som kan bidra til å løse en eller flere av miljø- og arealutfordringene som akvakulturnæringen står overfor, blant annet ved konstruksjon av prototyper og testanlegg, industriell design, utstyrsinstallasjon og fullskala prøveproduksjon.»
– Det må vere innanfor retningslinjene, og det er ein del skjønn i dette. Difor vert det mange klager på vedtaka. Dei som søkjer vil alltid meine dei har ei god sak, seier han.
Kva vektlegg de?
– Heile pakka, alt frå grad av innovasjon til økonomi, seier Lie.
Med Statoil som operatør, har selskapet offisielt åpnet havvindparken Dudgeon i Great Yarmouth utenfor Storbritannia sammen med partnerne Masdar og Statkraft.
I fjor vår startet installasjonsarbeidet, og i september i år var siste turbin på plass.
De første husstandene fikk levert strøm allerede i begynnelsen av februar, siden har turbin etter turbin startet opp.
Totalt har utbyggingen kostet 1,25 milliarder britiske pund, men siden investeringsbeslutningen ble tatt i 2014 har byggekostnadene blitt redusert med mer enn 15 prosent.
– Vi har brukt 18 måneder og 4000 fartøydøgn på å bygge parken, uttalte Statoils informasjonssjef Elin Isaksen til Skipsrevyen. Vindparkene kan også bety nye oppdrag for norske fartøyer.
Bidra til CO2-kutt
Alle de 67 turbinene i havvindparken Dudgeon, med en kapasitet på 402MW, leverer nå strøm til det britiske strømnettet. Det gir fornybar energi til om lag 410.000 hjem.
– Dudgeon er et viktig bidrag for å realisere Storbritannias strategi for fornybar energi. Storbritannia har allerede oppnådd imponerende reduksjoner av CO2-utslippene sine gjennom klare planer for utfasing av kull, og i fjor oppnådde de de laveste karbonutslippene siden før år 1900. Statoil er stolt over å bidra til dette både ved å være en stor leverandør av naturgass og ved våre investeringer i havvind, sier Statoils konsernsjef Eldar Sætre i en presssemelding.
Milliardplaner
Mens det statlige danske energiselskapet Dong Energy har forlatt oljebransjen helt og gått over til fornybar energi, har også det norske selskapet grønnere ambisjoner.
– Som en del av vår strategi med å utvikle oss fra et olje- og gasselskap til et bredt energiselskap, vil Statoil vokse betydelig innen lønnsom fornybar energi, med ambisjon om å investere rundt 100 milliarder kroner mot 2030, sier Sætre.
– Den vellykkede Dudgeon-utbyggingen, utført i samarbeid med Masdar og Statkraft, er en avgjørende del av Statoils strategi for å supplere olje- og gassporteføljen med lønnsomme fornybare energiløsninger, i tillegg til at det styrker Statoils tilstedeværelse i Storbritannia ytterligere.
Dudgeon ligger 40 kilometer utenfor kysten av Norfolk i England. Lokale leverandører står for mer enn 40prosent av verdiskapningen i Dudgeon-prosjektet. Havvindparkens driftsenter og vedlikeholdsbase ligger i Great Yarmouth.
Voksende kapasitet
Mot 2030 anslås det at den installerte havvindkapasiteten i Europa kan vokse fra 12 GW (2016) til 70 GW. Forbedret teknologi, økt anvendelse og lavere kostnader er de viktigste pådriverne for å gjøre havvind til en attraktiv kraftkilde som kan utkonkurrere tradisjonelle energikilder i viktige markeder.
Statoils havvindportefølje har i dag kapasitet til å levere fornybar strøm til over en million hjem. Dette omfatter vindparken Sheringham Shoal i Skottland, havvindparken Akona i Tyskland, og Hywind Scotland, verdens første flytende havvindpark, som kom i produksjon i oktober.
Lundin Petroleum som leter på Hufsa-prospektet i det sørlige Barentshavet, har så langt ikke hatt noen fangst. Oljeselskapet sendte i oktober den halvt nedsenkbare boreriggen Leiv Eiriksson nordover.
Etter å ha fullført boringen av letebrønn 7219 / 12-2, melder selskapet om et ikke-kommersiell gassfunn i hovedbrønnen mens sidesporet var tørt.
Hovedmålet med brønnen var å bevise olje i Jurassic og Triassic sandstein-reservoarer.
Hovedbrønnen 7219 / 12-2S oppstod en brutto 22 meter gass kolonne mens ingen hydrokarboner ble møtt i sidesporet 7219 / 12-2A. Omfattende datainnsamling og prøvetaking er utført, blant annet kjerning, logging og prøvetaking av gass fra ledningsverktøyene.
Boreriggen Leiv Eiriksson vil etter ferdigstillelse fortsette å bore Hurri-prospektet, som også ligger i PL533.
