Dagens nyhetsbrev
Med oppkjøpet av ExxonMobil Norge, tidobler Point Resources oljeproduksjonen på norsk sokkel, til 50.000 fat daglig, skriver Aftenbladet.
Morten Mauritzen går fra å være landsjef for ExxonMobil i Norge til å bli toppsjef i Point.
Oljemyggen spiser en kjempe når det lille norske selskapet til HitecVision nå formelt har overtatt de norske oljeplattformene fra verdens største oljeselskap ExxonMobil.
I vår ble det kjent at ExxonMobil selger sine egenopererte felt på norsk sokkel for om lag åtte milliarder kroner. Ryktene om et mulig salg hadde da svirret en god stund.
Balder er blant feltene som skal overtas av Point Resources, og prosessen er satt i gang for å forlenge levetiden.
På norsk sokkel har flere store internasjonale selskaper solgt seg ut til små og mellomstore oljeselskaper.
I 2006 var de store selskapenes andel av ressursene i funnporteføljen 84 prosent. Ved utgangen av 2016 var andelen redusert til 56 prosent, ifølge tall fra Oljedirektoratet.
I fjor fusjonerte BP Norge med Det Norske og ble til Aker BP der Aker er majoritetseier. I 2014 trakk det amerikanske oljeselskapet Marathon Oil seg ut av Norge. Og i august i fjor bestemte Tullow Oil å trekke seg fra norsk sokkel. De to selskapenes andeler er nå del av Aker BP. I januar ble det kjent at Shell selger sine britiske eiendeler i Nordsjøen til Chrysaor.
Dong Energy solgte i fjor sine andeler i de fire norske oljefeltene til Faroe Petroleum. I mai kvittet det statlige danske energiselskapet seg med resten av olje- og gassvirksomheten for 11 milliarder kroner.
Få også med deg:
Bergen havn refser Søviknes for manglende satsing på landstrøm. Styreleder i havnen, Jan Erik Kjerpeseth, er oppgitt over olje- og energiminister Terje Søviknes.
Nova Sea har søkt om fire utviklingstillatelser på tilsammen 3120 tonn laks. Konseptet de har søkt tillatelse til heter «Spidercage», eller edderkoppbur på godt norsk. Det dreier seg om et lukket offshoreanlegg, skriver iLaks.
Industri og forskere slår seg sammen for å finne ut hvordan de skal bygge vindturbiner på opp mot 200 meters høyde. Norske aktører som Statoil, Multiconsult og Green Entrans er med i prosjektet, skriver Gemini.
Over 100 bulkskip med kull står i kø i kinesiske havner. Ifølge Platts har restriksjonen Kina innførte i august på importert kull skapt situasjonen, skriver Shippingwatch.
Songa Enabler blir trolig fremleid fra Statoil til Eni Norge og boring på Goliat. Det skal bores 8 ekstrabrønner på Goliat og planen er at det blir Songa Enabler som borer disse, skriver Petro.
Microsoft har signert en avtale med det svenske energiselskapet Vattenfall om leveranser av vindkraft i ti år til datagigantens datasenter i Nederland, skriver E24.
Seismikkselskapet EMGS’ driftsinntekter beløp seg til 10 millioner dollar i tredje kvartal, opp fra 4,5 millioner dollar i samme periode i fjor. Resultatet før skatt ble minus 1,8 millioner dollar, sammenlignet med minus 11,4 millioner dollar året før, skriver Hegnar.no.
Norsk selskap overførte nærmere én milliard til svindlere. Under Sysla Live tok politileder publikum med på innsiden av etterforskningen av digital kriminalitet.
På Oseberg tjener Statoil penger selv om oljeprisen blir 20 dollar
Kostnadskutt har stått sentralt hos Norges største energiselskap. Grepene underveis beskriver Statoil som en endrings- og forbedringsreise for å få presset break even lengst mulig ned.
Selv om selskapets portefølje har et break even-snitt på 27 dollar, ligger den ubemannede plattformen på Oseberg Vestflanken 2, det man kan kalle et brønnhode foran de andre prosjektene.
– Hele arbeidsmetodikken er endret. Før startet vi med 20.000 tonn, plukket ned til 18.000 tonn og var fornøyde. Det vi gjorde her var å løfte brønnhodet opp i været og la på tilleggsfunksjonalitet i forhold til at det skulle lønne seg. Samtidig måtte vi hele tiden ha med oss at det ikke skulle være ett eneste menneske om bord, forteller prosjektleder Terje Masdal om plattformen som ikke en gang har et pissoar om bord.
– Eg kan stadfeste at det er brot i lokale lønsforhandlingar mellom oss i Fellesforbundet og Kværner på Stord. Når me kjem i ein sånn situasjon brukar me dei lovlege verkemidla som me kan, og då er gå sakte-aksjon aktuelt, seier klubbleiar i Kværner Stord, Amram Hadida til Stord24.
Forhandlingane mellom Fellesforbundet og leiinga i Kværner starta 1. september i haust med eit mål om å bli ferdig 1. oktober. Etter reglane har ein då éin månad på seg til å kome fram til ei løysing før ein gå-sakte-aksjon, eller «dagsing», blir eit lovleg verkemiddel.
Jobbar redusert tempo
Det har partane ikkje klart. Klokka 7 i morgon tidleg startar difor aksjonen som vil medføre ein betydeleg reduksjon av framdrifta ved verftet.
– Frå i morgon av så vil operatørane våre i Fellesforbundet gå i temporeduksjon. Det betyr at dei er på jobb 100 prosent som vanleg, men jobbar redusert tempo tilsvarande 45 prosent, til 45 prosent av vanleg løn.
– Kor mange arbeidarar vil delta i aksjonen?
– Det er alle medlemmane i Fellesforbundet, som tel rundt 600. I tillegg gjeld det dei som går under våre lønssystem som utgjer 20-30 personar.
Misnøgd med tilbodet
Hadida vil ikkje gå i detalj om bakgrunnen for brotet i forhandlingane.
– Akkurat der vil eg ikkje gå inn i detaljar med tanke på at dette er noko me løyser mellom partane. Men eg kan stadfeste at me er kome i usemje fordi me ikkje er samde med tilbodet som låg i bordet.
– Kor lenge vil de halde fram med denne aksjonen?
– Med mindre det kjem eit nytt tilbod i bordet vil me halde fram med dette så lenge me må. Eg vil inderleg håpe at me kjem til semje fortast mogleg.
– Raust eingongsbeløp
Kommunikasjonssjef i Kværner, Odd Naustdal, seier at bakgrunnen for usemja er at Kværner er ein situasjon med sterkt fokus på kostnadar.
– Eg kan stadfeste at det er brot i lønsforhandlingane, og at Fellesforbundet sine medlemmer vil setje i verk ein aksjon i samsvar med avtala protokoll. Me held oss til dette, og at aksjonen er ein del av spelereglane i arbeidslivet dersom ein ikkje kjem til semje i forhandlingane. Vidare er Kværner i ein konkurranseutsett industri der det er avgjerande for konkurranseevna vår å halde kostnadane nede. Eit moderat lønsoppgjer er ein sentral del av dette.
Leillinga i Kværner seier dei har tilbydd dei tilsette eit eingongsbeløp, som altså ikkje er blitt godtatt.
– Me har tilbydd det me meiner er eit raust eingongsbeløp og hadde håpt at dette hadde imøtekome fagforeininga sine prinsipielle forventingar. Kværner er eit framleis, sjølv om pilane peiker rett veg, i ei krevjande posisjon konkurransemessig. Me konkurrerer mot svoltne verft i inn- og utland. Skal me bidra til lønsemd i nye prosjekt – slik at dei i det heile tatt kan bli realisert – og halde fram med å ta inn lærlingar og utvikle anlegget, så er det viktig å halde kostnadane nede.
– Kva vil aksjonen ha å seie for framdrifta for prosjekta på Kværner Stord?
– Eg kan diverre ikkje spekulere i det.
Ørsted, tidligere DONG Energy, selger 50 prosent av det britiske Walney Extension vindparkprosjektet til et konsortium bestående av de to danske pensjonfondene, PKA og PFA.
Hver investor vil få en eierandel på 25 prosent i prosjektet som er under byggnig. Når Walney Extension står ferdig i andre halvdel av 2018 vil det bli verdens største havmøllepark.
– Attraktiv investering
– Vi er glade for å ønske to danske pensjonsfond velkommen som medeiere av Walney Extension. Vi har allerede et sterkt partnerskap med PKA på tre andre havmølleparker, og vi gleder oss til å bygge et like langvarig forhold til PFA om hva som vil bli verdens største vindkraftpark når det er ferdig, sier Ørsteds konsernsjef Henrik Poulsen i en pressemelding.
– Begge partnere er forpliktet til grønn energiovergang, og jeg er glad for at våre offshore-vindmidler fortsetter å være attraktive for institusjonelle investorer,
Den totale salgsprisen utgjør rundt 2 milliarder britiske pund, og omfatter den 50 prosent eierandelen og en forpliktelse til å finansiere halvdelen av utbetalingene i henhold til EPC-kontrakten for hele vindparken. Summen vil bli betalt i 2017 og 2018.
Transaksjonen må godkjennes av myndighetene.
Installert eksportkabler
I sommer har DeepOcean installert 136 kilometer med eksportkabel som kan ta i land strømmen som produseres offshore, og fartøyet Maersk Connector gikk helt opp på land for å trekke kabler for vindparkprosjektet.
Når havvindparken er ferdig skal den levere strøm til en halv million britiske husstander.
Fjord1-kjøpet vart ei gullgruve for Per Sævik og familien. Havila Holding hadde eit resultat før skatt på over 1,5 milliardar i første halvår.
– Ja, det er ikkje alt som går dårleg på Sunnmøre, sjølv om det av og til ser slik ut når ein les kva som står i media, seier dagleg leiar Per Sævik i familieselskapet til Nett.no.
Gått etter planen
Størsteparten av det gode resultatet kan tilskrivast Fjord1 gjennom oppkjøp, deretter nedsal og børsnotering.
– Eigentleg har det gått slik vi håpte på då vi i 2011 gjorde første Fjord1-investeringa ved å kjøpe aksjane frå Møre og Romsdal fylkeskommune.
– Men året etter lurte vi litt på kva vi hadde gjort då selskapet tapte 100 millionar kroner. No ser det derimot bra ut.
Havila Holding eig 51,5 prosent av Fjord1, eit selskap som no er prisa til fire milliardar kroner på børsen.
– Dei neste åra ser det lovande ut, men vi står framfor store investeringar i nye ferjer, i tillegg til at vi er stadig sterkare inne i turisme. Det vil skje mykje spennande rundt Fjord1 framover.
Solid kapital
Havila Holding har no ein eigenkapital på 2,9 milliardar kroner, dette trass i at selskapet er majoritetseigar i Havila Shipping, som i 2015 og 2016 måtte ta nedskrivingar på samla rundt 2,5 milliardar kroner. I tillegg måtte Havila Holding skyte inn ny eigenkapital.
– Trass offshorenedturen, er vi no godt rusta til å gjere nye større investeringar.
Sævik seier at det er mange som tek kontakt og vil ha Havila Holding med på laget.
ØRSTA: Havila Holding kjøpte Hotel Ivar Aasen i Ørsta for ei krone. Det kan verte meir satsing på reiseliv. Foto: Ogne Øyehaug
– Enkelte dagar kan det vere opp til tre-fire førespurnader. Våre finansfolk har meir enn nok å rekne på.
Ser på utbyteselskap
Nyleg gjekk selskapet inn med 24 millionar kroner i seismikkselskapet Axxis Geo Solutions, ein har sikra seg kontrollen over offshoreselskapet Volstad Maritime og ein var lenge med i prosessen rundt ny eigarstruktur i Kleven.
Sævik seier at ein truleg ikkje vil gå inn i så mange nye gründerbedrifter.
– Vi har brent oss på det før. No ser vi meir etter etablerte selskap som også genererer årlege utbyte.
Men det er ikkje berre Fjord1 som går godt for Havila Holding.
Mellom anna er selskapet tungt inne i investeringar på Færøyane, og eig majoriteten av passasjerskipet Norrøna.
– Spesielt går det no godt med Norrøna, men vi vurderer nye investeringar, seier Sævik.
I Norge har ein ei rekkje eigedomar, hotell og ein er også inne i Hardhaus-reiarlaget i Austevoll som har to fullstrukturerte rignotfartøy. Havila Holding eig også 57,7 prosent av børsnoterte Havyard Group.
Lokale arbeidsplassar
Havila Holding har 9,7 milliardar kroner i gjeld, der den langsiktige gjelda utgjer 7,1 milliardar kroner. Men med ein eigenkapital på nesten tre milliardar kroner, er planen å gjere fleire nye investeringar.
Per Sævik seier at han håper at nokre av investeringane vil føre til fleire arbeidsplassar lokalt.
– Vi er patriotar, men held lovnaden om at hovudkontoret til Fjord1 skal liggje i Florø.
– Derimot kan det verte gjort andre investeringar som vil gi nye arbeidsplassar lokalt. Det er målet.
PS: Havila Holding eig 33,4 prosent av Bakkar og Berg Media AS, som gir ut NETT NO. Les heile saka Nett.no.
Havila Shipping ASA hanket inn avtalen for det seks år gamle NOR-flaggede supplyskipet med oljeselskapet i vår.
Mærsk-kontrakten sikret Havila Clipper fast jobb for seks måneder og en opsjonsperiode på seks måneder.
Nå melder Møre-rederiet at Mærsk beholder skipet frem til 1. juni 2018.
Da Havila vant kontrakten i mai, uttalte administrerende direktør Njål Sævik at han var godt fornøyd med å vinne kontrakten:
– Jeg er fornøyd med at Mærsk fortsetter å leie inn Havila Clipper. Vi er dermed den største leverandøren til selskapet av PSV-tjenester. Vi har hele tiden regnet med at dette året blir knalltøft. Her teller hver eneste kontrakt. Vi har heldigvis skodd oss for å klare disse utfordrende tidene, uttalte Sævik i en pressemelding i mai.
Ni uker før årets slutt er over halvparten av de bestilte skipene i ordreboken fortsatt ikke levert. Dette er fartøy som som rederier hadde planlagt inn i flåten i år.
Selv om 2017 snart er omme, viser tallene fra VesselsValues at opprinnelig hadde 2440 fartøy en planlagt leveringsdato i år. Imidlertid er det ikke mer enn 1200 av de nybygde skipene overlevert til rederiene.
Normalt blir færre skip levert mot slutten av året. Hvis eierne venter et par uker, slik at ferdigstillingen og overleveringen bikker det nye året, anses fartøyet som et helt år yngre. Mange sektorer kan forvente en høy andel av ordreboken slå vannet i de kommende årene.
Over halvparten igjen for norske redere
Norske eiere har også mer enn halvparten av de bestilte skipene igjen for levering.
Ikke helt overraskende er det offshore-sektoren som har det største antallet fartøy som fortsatt er i bestilling, men ikke levert.
På verft i Norge har det heller ikke vært bestilt et eneste offshorefartøy siden 2015. Det er i sterk kontrast til situasjonen for to år siden da offshore-skipene utgjorde 78 prosent av ordreboken til norske skipsbyggere.
I stedet har de gamle offshoreordrene skapt hodebry for mange norske verft.
Ifølge VesselValues har ingen offshorefartøy som skulle vært levert på verdensbasis i år, kommet på vannet. Når året nærmer seg slutten, er det uvisst om mange av disse ordrene leveres neste år eller året etter.
I bulk- og tanksegmentet vært levert på løpende bånd, og Solvang i Stavanger har blant annet fått nye LPG-skip inn i flåten i høst.
På hold i Kina
På de kinesiske verftene skulle det ifølge tall fra VesselsValue vært levert 703 skip i løpet av 2017. Her har det vært bestilt særlig mange forsyningsskip på spekulasjon.
Kun 457 er blitt ferdigstilt etter over 10 måneder. I Japan derimot skulle det vært levert 132 skip fra verftene, men det har seilt ut totalt 308 fartøy i år.
iLaks har vore i kontakt med fire ulike vertft, frå Fitjar Mekaniske Verrksted i Sunnhordland, til Moen Marin i Kolvereid i Nord-Trøndelag. Spørsmålet er korleis dei opplever etterspurnaden på oppdrettsbåtar om dagen, og korleis dei ser på framtida.
Medan Moen Marin har ein vekst på nærare 50 prosent samalikna med i fjor, har Fitjar ein liten nedgang.
Vesentleg vekst for Moen Marin
– Me har aukande etterspurnad på arbeidsbåtar. Me skal levere 30 båtar i år, og i fjor leverte me 20. Det er altså ein auke på 40-50 prosent, seier Terje Andreassen ved Moen Marin.
Dei bygger servicebåtar stort sett i storleiken 10-24 meter.
– Me opplever stadig veldig stor etterspurnad. Me vesentleg over der me var i fjor, held Andreassen fram.
– Hos oss er det ganske stabilt. Me har tre bestillingar inne no. Det er mest arbeidsbåtar. Det er jamt, og me nyttar all kapasiteten, seier han.
«Ganske stabilt» for Sletta Verft
Kåre Sletta ved Sletta Verft er ordknapp om situasjonen, men fortel iLaks om ein stabil marknad kor det verken er store opp- eller nedturar.
Han vil likevel ikkje spå framtida.
– Det er vanskeleg å seie, men eg trur ikkje det ser så mørkt ut, seier han.
Folla Maritime med fire i ordreboka
– Etterspurnaden har vore bra. Me har ei grei ordrebok, men service-biten er ein berg- og dalbane, seier Runar Brennvolleng ved Folla Maritime til iLaks.
Dei har no fire båtar, som skal vera ferdig i mars/april neste år, i ordreboka.
– Me arbeider me nye kontraktar. Det kjem litt i rykk og napp. Slik det er no er eg optimistisk. Det ser ut til at næringa treng fleire og fleire båtar, seier han.
Ingen bonanaza for FMV
Fitjar Mekaniske Verksted har hatt eit godt år, men det held likevel tilbake fjor det sterke fjoråret, då dei betra driftsresultatet med 70,6 prosent frå året før.
– I 2016 leverte me ti arbeidsbåtar, og i år leverer me åtte. Til neste år vert det kanskje fem-seks, seier Hugo Strand ved FMV.
– For oss er det ok; ikkje bonanza, men ingen smalhans, seier han.
Dei bygger mellom anna no to arbeidsbåtar og ein prosessbåt. No trur han det vil bli færre arbeidsbåtar framover.
– Neste år er det vanskeleg å seie noko om. Det blir neppe levert fleire prosessbåtar. Eg trur sterkt det kjem ein dupp i arbeidsbåtmarknaden, seier Strand.
Golden Energy Offshore Services sitt forsyningsskip Energy Swan har vært på kontrakt med Wintershall Norge siden 2013. Da ble skipet hanket inn på en fire årskontrakt med totalt fire års opsjoner.
Nå har Møre-rederiet sikret seg forlengelse på kontrakten med oljeselskapet, og avtalen videreføres til sommeren 2018.
Den nye seksmåneders-forlengelsen er gjort på betingelsene som ble avtalt med Wintershall under markedssituasjonen som var i 2013.
Det tolv år gamle supplyskipet seiler på NOR-flagg.
Dagens nyhetsbrev
Da boreriggen i oktober for ett år siden mistet kontrakten med Statoil, gikk det også utover forpleiningsansatte i Trinity Nordic. Fra 1. januar sto 30 uten jobb.
De ansatte gikk rettens vei og krevde utvidet oppsigelsestid. Nå viser dommen at de ansatte vant fram og vil få utbetalt mellom 6500 og 164.000 kroner, avhengig av ansiennitet. Hele saken kan du lese på Stavanger Aftenblad.
For Stena Don går det dårligere. I forrige uke kunne Sysla melde at boreriggen går ut av norsk sokkel og inn i kaldt opplag i Skottland. 180 ansatte på riggen blir sagt opp med virkning fra 1. desember.
Få også med deg:
Bergen Havn tar steget opp i skyen og ruller ut ny havnestyringsløsning. Snart kan kapteinen være selvbetjent via mobil når han vil ha booke kaiplass eller tjenester. Det som tidligere har vært rapportert til havnen via telefon og mail, kan nå overføres digitalt.
Siemens Gamesa skal levere over 300 vindturbiner.Fem ulike vindprosjekt i USA får vindturbiner i ulike størrelser fra selskapet.
Kystverket fornyer VHF-systemet. Har signert rammeavtale på fem år med den tekniske leverandøren Jotron for å utbedre VHF-kommunikasjonen.
Cosco bestiller 14 tankskip på rappen i ulike størrelser fra to kinesiske verft, skriver Splash.
Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) åpner for økt produksjon av oppdrettslaks i nord og sør på opptil 24.000 tonn. Vestlendingene må vente.
Bedring på driften fra Archer. Oljeserviceselskapet om økte inntekter i årets tredje kvartal. I samme periode steg brutto driftsresultat (ebitda) til 17,8 fra 15,7 millioner dollar, skriver E24.
Mer riggappetitt i Folketrygdfondet. De kjøper seg videre opp i Borr Drilling, og eier nå over 5 prosent av riggselskapet. Det betyr at Folketrygdfondet har økt sin beholdning av Borr-aksjer betydelig gjennom året, skriver Finansavisen.
Nel fikk et resultat før skatt på minus 36,3 millioner kroner i tredje kvartal, sammenlignet med minus 12,4 millioner kroner i fjor. Driftsinntektene beløp seg til 111,7 millioner kroner, sammenlignet med 24,3 millioner kroner i tredje kvartal 2016, skriver Hegnar.no.
I den vesle bygda Skaftå ved Sørfjorden har oppstartsselskapet Ocean Sun produsert straum i seks månader. Straumen vert hausta på sjøen, av solceller som flyt på sjøen, skriv NRK.
Dårlig år for rederier med store LPG-skip. Bunnen i VLGC-markedet i 2017 ble dypere enn ventet, mener DNB Markets. Meglerhuset tror likevel på en dobling av ratene inn i 2019, skriver Finansavisen.
Med 15 ansatte og 2,5 milliarder skal selskapet innta norsk sokkel
– Vi ønsker å komme fort i produksjon på de mulighetene vi får, og få mest mulig verdi ut av dem, sier administrerende direktør i Pandion Energy, Jan Christian Ellefsen.
Nå står landets eneste prekvalifiserte selskap i 2017 klare til å innta den norske sokkelen for fullt.
Siemens Gamesa Renewable Energy vil levere 310 vindturbiner av forskjellige typer for fem prosjekter i USA-
Til sammen vil disse fem landvindprosjektene ha potensial til å gi ren kraft til nesten 240.000 amerikanske hjem.
– Jeg er veldig glad for at Siemens Gamesa ble valgt for disse fem store ordrene i USA. Disse ordrene viser den tilliten våre kunder har i våre kombinerte produkttilbud, sier Ricardo Chocarro, administrerende direktør for Onshore, Siemens Gamesa Renewable Energy i en melding.
– Med vår sterke produktportefølje er vi i stand til å tilby konkurransedyktige produkter som tilfredsstiller våre kunders spesifikke behov i Nord-Amerika, et marked som er kritisk for suksessen til dette selskapet.
Turbinene skal produseres på selskapets ulike fabrikker i USA.
Selskapet har til nå installert mer enn 9000 vindturbiner over 17 GW i USA. Her hjemme skal vindturbinene til Siemens Gamesa installeres på en ny vindpark vest for Tromsø. Det er det største vindprosjektet på land i Europa i år.
