Jeg håper opposisjonen nå slår seg til ro med regjeringen sin utgreiing som helt klart viser svært negative konsekvenser for nasjonen.
Stortinget vedtok i juni at regjeringen skulle utrede en produksjonsavgift for laks og ørret. I et representantforslag foreslo SV at den skulle ligge på 25 øre per kilo ubearbeidet fisk som blir eksportert ut av landet.
Etter fremleggelsen av statsbudsjettet for 2018 torsdag ble det imidlertid klart at Regjeringen ikke vil innføre en slik ekstra eksportavgift for laks. En slik bruttoavgift vil bryte klart med prinsippene for et vekstfremmende skattesystem, og avgiften er i strid med Norges forpliktelser under EFTA-konvensjonen og frihandelsavtaler. Dette er i seg selv grunn til å si nei.
Det blir jo også riv ruskende gale om vi her i Norge skulle nå begynne å skattlegge eksport av ubearbeidet fisk, for at kommunene skal få mere penger.
I praksis så vil jo kommunene her få et incentiv til ikke å tilrettelegge for videreforedling av fisk her hjemme. Stikk i strid med vårt ønske om å skape flere arbeidsplasser og øke verdiskapingen. Inntretingen på denne særskatten bidrar heller ikke til at noe av havbruksnæringen sine utfordringer blir løst.
Det hele er en særskatt uten mål og mening.
Det kan virke som om både kommunene og forslagsstillerne kun er opptatt av kommuneøkonomien. Forståelig, jeg har selv vært ordfører. Men det er gjort endringer i inntakssystemet til kommunene som tilgodeser de kommunene som bidrar til å skape arbeidsplasser i næringslivet. I tillegg har kommunene fått en svært god inntekstvekst de siste årene. Det økonomiske handlingsrommet har vært større i perioden 2014–2018 sammenlignet med årene 2011–2013. Det har gitt kommunene større rom for å prioritere i tråd med lokale behov. I tillegg er Havbruksfondet innført og det vil gi oppdrettskommunene ytterligere inntekter nå når veksten kommer.
Mitt gode råd til ordførere med slunkne kommunekasser er å effektivisere på andre områder.
Senter for økonomisk forskning (SØF) har gjennomført analyser som indikerer at det for barnehage, grunnskole og pleie og omsorg samlet er et effektiviseringspotensial på 12 prosent, noe som innebærer at det kan frigjøres om lag 27 milliarder kroner til å styrke tjenestetilbudet. Dersom kommunene klarer å effektivisere med 0,5 prosent, tilsvarer det 1,2 mrd. kroner i 2018 som kan brukes til å styrke tjenestene i tillegg til det som følger av inntektsveksten.
Nye skatter og avgifter er nødvendigvis ikke den rette løsningen på kommunene sine utfordringer.
Petroleumstilsynet har gitt oljeselskapet godkjennelse til at Deepsea Atlantic kan bore letebrønnen på utvinningsløyve 190, mens Songa Endurance kan sette i gang med boring på Troll-feltet.
Tune Statfjord
Odfjell Drilling-riggen Deepsea Atlantic skal etter planen starte boring i november på letebrønn 30/8- 5, Tune Statfjord.
Den åtte år gamle riggen vil bore på rundt 92 meter i rundt 99 dager, avhengig av funn.
Trolljakt
Statoil har også fått tillatelse til å bruke den flyttbare boreriggen Songa Endurance for boring og komplettering av brønn 31/2-F-6 på Trollfeltet.
Boreoperasjonen som er planlagt å starte i midten av oktober 2017, er ventet å vare rundt 84 dager.
Trollfeltet ligg om lag 65 kilometer vest for Kollsnes i Hordaland og er det største gassfunnet som er gjort i Nordsjøen.
Oljeprisen, målt ved Brent Blend, har siden fredag hatt en oppgang på godt over to prosent og nærmer seg nå 58 dollar fatet. Økte spenninger mellom irakiske myndigheter og kurderne om oljebyen Kirkuk har bidratt til oppgangen, skriver DNB Markets i en morgenrapport mandag.
Kirkuk eksporterer daglig nærmere 550.000 fat, og frykt for en videre oppblussing av konflikten har sendt oljeprisen opp. Den økte oljeprisen har bidratt til en styrking av kronekursen. Prisen for én euro er gått ned med 0,3 prosent og koster rundt 9,32 kroner, ifølge rapporten.
Spenningen i området har økt etter at den kurdiske selvstyrte regionen avholdt en folkeavstemning om uavhengighet i september, og regjeringen har varslet en offensiv. Mandag morgen tok irakiske regjeringsstyrker seg inn i deler av den kurdiskkontrollerte byen, ifølge både kurdiske og irakiske kilder.
Det ble mandag meldt om skuddvekslinger sør for Kirkuk, og irakiske styrker melder at de har tatt kontroll over veier og infrastruktur i nærheten av den nordirakiske byen.
Kurdiske tjenestemenn opplyste samtidig at irakiske regjeringsstyrker og militssoldater med støtte fra regjeringen i Bagdad har iverksatt et større angrep på flere fronter for å gjenerobre byen.
Konstruksjonsfartøyet Normand Pacific får forlenget den nåværende kontrakten med Prysmian Powerlink Srl, i et år til.
Den nye avtalen for SolstadFarstads skip gjelder frem til november 2018 og er i forbindelse med undervanns kabelsystemer.
I tillegg er oppdraget for supplyskipet Normand Naley utvidet med seks måneder til mai 2018 for å støtte kundens operasjoner på norsk sokkel.
Kontraktsforlengelsene har ifølge rederiet en totalverdi på rundt 80 millioner kroner.
Karl Ove Eines i Pure Shipping har vært involvert i havbruk siden familien startet lakseoppdrett på Nordmørekysten da han var seks år.
– I 2015 begynte vi å se tendenser til å se resistens ved avlusning på våre lokaliteter. Vi oppdaget fort at det var tre-fire ukers ventetid på mekanisk avlusning, noe som førte til at vi måtte begynne å se på egne løsninger og ny teknologi.
Pure Shipping valgte å løse luseproblemene selv.
I februar 2016 kjøpte familiene Eines og Henden sin første båt og etablerte rederiet.
– Det var gammel brønnbåt fra 1979. Båten hadde ligget ubrukt i lengre tid, så det krevde et kjempeløft både kosmetisk og utstyrsmessig å sette den i stand.
I tre måneder bodde Eines og Geir Magne Strand nærmest om bord da den gamle arbeidshesten ”Eli Star” ble bygd om, og i fjor sommer var den 29 meter lange brønnbåten oppgradert til den moderne avlusningsbåten ”Laugar”.
Fakta
Pure Shipping
Etablert i 2016 på Smøla.
Har i dag 3 fartøy og 24 ansatte.
Eid av Pure Norwegian Seafood AS (33.33 %), Ervik Laks Og Ørret As (33.33 %) og Shgv AS (33.33%).
Kvalifisert mannskap
I juli 2016 gikk Pure Shipping fra å være to ansatte og utvidet til seks mann. I løpet av 2017 anskaffet rederiet seg flere fartøy og trengte mer folk.
Det haglet inn søknader fra hele Skandinavia da jobbene ble lyst ut.
Nå teller rederiet 24 stykker. De har ansatte fra Trondheim til Ålesund, og en god blanding av unge og godt voksne.
– Det er mannskapet som gjør båtene.
Eines mener det er fordel med lokalt mannskap.
– Vi rekrutterte først folk fra vår nærmeste omkrets, som vi viste hadde god arbeidsmoral og stå på-vilje. Mye av vårt mannskap sitter inne med mye kompetanse fra et bredt spekter fra tidligere arbeid på sjøen.
Etter et år med mye jobb, teller flåten nå tre fartøy.
– Det var et kjempeløft for oss å gå fra seks ansatte til over tyve ansatte. Læringskurven har vært bratt, sier 27-åringen.
– Heldigvis har jeg gode mentorer og flinke folk å sko meg på, sier Eines.
Han startet selv på sjøen tidlig, og gikk gradene fra matrosen til overstyrmann.
Som fersk daglig leder mener han at største utfordringen er å få rett mannskap.
Travelt
Og det har vært travelt for mannskapet.
Lusespylebåten Laugar behandlet siste halvår 2016 cirka 30.000 tonn laks. I år ble båten oppgradert til å ta unna det dobbelte per time.
Etterspørselen etter avlusningshjelp har økt betraktelig.
I vår investerte nykommeren i en 15 meter lang aluminiumskatamaranen. Labor kan gjøre serviceoppdrag, assistere på avlusning, og foreta notspyling.
I august kom også den andre lusespylerbåten i drift. M/S Lautus har en kapasitet til å avluse 120 – 150 tonn fisk i timen.
– Pure Shipping har per dags dato tre båter i drift. Vi har 60 prosent faste kontrakter, men vi har noe ledig kapasitet for andre oppdrag.
Innvesteringer
Eines påpeker at selskapet har et godt forhold til deres lokale bank. «Skattefunn» har også gitt muligheten til å kjøre utviklingsprosjekter på båtene.
Gründerselskapet kan vise til overskudd etter første driftsår.
– Jeg stolt over Pure Shipping har skapt arbeidsplasser her ute i havgapet. Dette viser at man trenger ikke å være sentralt plassert, for å skape gode arbeidsplasser. For Smøla kommune med 2200 innbyggere, er Pure Shipping en viktig bedrift for å gi lokalvekst, sier Eines.
Beløp i hele 10002016
Driftsinntekter17 757
Resultat før skatt8 563
Årsresultat6 696
Dagens nyhetsbrev
Vard har utkonkurrert Kleven og Westcon Yards i finalekampen om å få bygge tre nye kystvaktskip, skriver Nett.no.
I november i fjor ble det klart at seks verft var prekvalifisert for å bygge fartøyene. I april var tre av seks verft ute av konkurransen.
Med torsdagens offentliggjøring av statsbudsjettet for 2018 annonserte Finansdepartementet at de har valgt å forhandle videre med Vard Langsten,
Det første skipet skal leveres i 2022. Stortinget skal godkjenne kontrakten neste år.
I samme statsbudsjett er det også foreslått en ny låne- og garantiordning for kjøp av skip fra norske verft når disse skipene skal brukes i Norge. Regjeringen foreslår en garantiramme på ti milliarder kroner i 2018.
Det foreslås også å gi over 2 milliarder i tilskudd til sysselsetting av sjøfolk i 2018, mens det til tilskuddsordningen for godsoverføring fra vei til sjø blir foreslått å bevilge 75,2 millioner kroner.
Regjeringen vil bevilge 83,5 millioner kroner til Redningsselskapet, men Redningsselskapet er ikke fornøyd. I en pressemelding skriver de at forslaget fører til at Redningsselskapet må innstille etableringen av en ny havgående redningsskøyte i Finnmark. I tillegg foreslås det å fjerne dagens krav om 15 meters båtlengde for å få fritak for merverdiavgift for bergings- og redningsfartøy.
Det settes av 400 millioner kroner til navigasjonsinfrastruktur (fyr, merker og andre navigasjonshjelpemidler) og 85 millioner kroner til et nytt multifunksjonsfartøy som vil bidra til et mer effektivt vedlikehold.
Få også med deg
I sommer trakk Maersk Connector kabler helt opp på land for et vindparkprosjekt på Storbritannias vestkyst. Se hvordan det så ut.
Det store teknologiskiftet vi har sett på fergesiden gir gode muligheter for å få til tilsvarende utvikling for andre deler av maritim sektor, mener forfatterne bak denne kommentaren.
TTS Group ASA har sikret seg nye utstyrskontrakter til skip som er under bygging.
Konkurransemyndighetene i Singapore kan stikke kjepper i hjulene for Wilh.Wilhelmsens storhandel i USA av det amerikanske selskapet Drew Marine, skriver Finansavisen.
Fire japanske selskaper, hvorav Knutsens samarbeidspartner NYK, har etablert et teknologiutviklingsprosjekt for storskala transport av hydrogen på skip, skriver Maritimt Forum.
Får 11 millioner til å bruke råskinnet på tokt
Havforskningsinstituttet får en egen pott til å seile til Antarktis med polarfartøyet Kronprins Haakon.
Det er satt av 11 millioner til krilltoktet i statsbudsjettet. Hver dag er 500 i sving på det italienske verftet Fincantieri for å ferdigstille det nye forskningsfartøyet.
Kronprins Haakon kan gjøre alt fra å skyte seismikk til å tygge is, og er bygd for å operere i polare strøk.
Snart forlater skipet verftet.
I tett samarbeid med Polarinstituttet og Universitetet i Tromsø, skal Havforskningsinstituttet på tokt i Antarktis med polarskipet som har blitt omtalt som et råskinn.
– Vi setter kursen sørover senhøstes 2018 – dermed gjennomføres toktet allerede den første antarktiske sommersesongen det nye skipet er tilgjengelig. «Kronprins Haakon» kan bryte seg gjennom tykk is, og har også utstyr til å undersøke hva som skjer under isen. Det åpner helt nye muligheter for oss i de krevende farvannene i Sørishavet, sier forskningsdirektør Geir Huse på Havforskningsinstituttet i en pressemelding.
AkerBP har fått samtykke til bruk av Maersk Interceptor på Tambarfeltet til boring og ferdigstilling av brønn 1/3-K-4 og 1/3-K-2 på Tambar-feltet.
Oljefeltet som Aker BP er operatør for ligger i den sørlige delen av norsk sektor i Nordsjøen. Havdypet på stedet er 67 meter.
Maersk Interceptor som er eid av Maersk AS og operert av Maersk Drilling Norge ble levert fra Keppel Shipyard i Singapore i 2014.
Petroleumstilsynet har også gitt Aker BP samtykke til å gjøre modifikasjoner på feltet.
Gassløftprosjektet er en del av et større feltutviklingsprosjekt på Tambar. Feltutviklingsprosjektet innebærer en borekampanje med to nye brønner, gassløft på eksisterende og nye brønner, levetidsforlenging, samt en del mindre modifikasjoner.
Gassløft blir installert fordi trykket i reservoaret på Tambar ikke lenger er tilstrekkelig til å gi tilfredsstillende produksjon, og vil ha stor betydning for videre utvinning av reserver i feltet.
I gassløftprosjektet skal den eksisterende rørledningen mellom Ula og Gyda brukes for å supplere Tambar med gassløft fra Ula.
Det blir installert utstyr for gassløft for inntil seks produserende brønner på Tambar. Dette inkluderer også installasjon av en ny gassløftmodul med kontrollfunksjoner.
I Statsbudsjettet som ble lansert torsdag er det satt av 11 millioner til krilltokt i Antarktis med det nye isbrytende forskningsskipet.
Hver dag er 500 i sving på det italienske verftet Fincantieri for å ferdigstille «Kronprins Haakon». Snart forlater båten verftet, og etter testing i Bergen er fartøyet er ventet til hjemmehavnen Tromsø på nyåret.
Ut å tygge is
Det nye forskningsfartøyet kan gjøre alt fra å skyte seismikk til å tygge is, og er bygd for å operere i polare strøk. I tett samarbeid med Polarinstituttet og Universitetet i Tromsø, skal Havforskningsinstituttet på tokt i Antarktis til neste år.
– Vi setter kursen sørover senhøstes 2018 – dermed gjennomføres toktet allerede den første antarktiske sommersesongen det nye skipet er tilgjengelig. «Kronprins Haakon» kan bryte seg gjennom tykk is, og har også utstyr til å undersøke hva som skjer under isen. Det åpner helt nye muligheter for oss i de krevende farvannene i Sørishavet, sier forskningsdirektør Geir Huse på Havforskningsinstituttet i en pressemelding.
Den norske regjeringen besluttet å bygge et nytt isgående fartøy høsten 2012. Juni 2015 var det brennstart på selve byggeprosessen i Italia, og i slutten av juli i år kunne kapteinen testkjøre “Kronprins Haakon” på sjøen.
Beregne krillforekomster
På toktet skal forskerne studere og beregne krillforekomstene. Målet er å skaffe ny kunnskap og grunnlagsdata for krillfiskeriene, der de norske fangstene utgjør den største andelen.
– På de to transittetappene skal vi studere havøkosystemene vi beveger oss gjennom. Vi kommer til å stoppe på utvalgte steder og undersøke pelagiske, mesopelagiske og bentiske habitater – altså leveområdene i ulike lag av vannsøylen og på bunnen. Dette blir særdeles spennende, sier han.
De siste årene er det også observert miljøendringer i Sørishavet. Blant annet har temperaturen økt i enkelte deler av havområdet, som kan påvirke krillen.
Krillbestanden i området som er åpent for krillfiske ble målt til 60,3 millioner tonn i et internasjonalt tokt for 17 år siden.
Norge, Kina og Sør-Korea er de største fiskerinasjonene i Sørishavet. I forrige sesong hadde Norge to fartøy som tok til sammen 160 960 tonn krill. Det totale uttaket av antarktisk krill ligger på rundt 300 000 tonn i året.
På Fitjar designer Wärtsilä en av verdens største krillbåter som et kinesisk rederie skal bruke i arktiske farvann.
Aker BioMarine bruker en milliard på å bygge et nytt krillfartøy for fisket i Antarktis hos Vard.
TTS Group ASA har sikret seg nye utstyrkontrakter til skip er under bygging.
Verdien på ordrene til Kina er på rundt 60 millioner kroner, skriver selskapet i en børsmelding.
En kontract er for levering av adkomstutstyr til et ropax-skip og de andre ordrene er lasteluker til seks ulike bulkskip på ulike kinesiske verft.
Leveransene skal skje gjennom 2018-2019.
– Det ser litt ut som en strandet hval, men dette er resultatet av grundig planlegging og et spesialdesignet skip for formålet, sier driftsdirektør Ottar Mæland i DeepOcean.
I fjor fikk DeepOcean det helt nye kabelleggingsfartøyet Maersk Connector inn i flåten på langtidsleie. Allerede i 2015 sikret selskapet seg skipets andre kontrakt innen havvind.
I år har kabellingsfartøyet vært på prosjektjobbing i Irskesjøen for Dong Energy, som nylig byttet navn til Ørsted.
Tørrskodd
Her har skipet trukket kabler fra havvindparken Walney Extension til Morecambe Bay i Storbritannia. Og under jobben har man kunne gå tørrskodd helt inntil skipet.
– Den spesielle utfordringen i dette prosjektet er ilandføringen av kablene med grunne forhold og veldig stor tidevannsforskjell.
Maersk Connector på vindjobb i Morecambe Bay på den britiske kysten. Eksportkabelen som trekkes skal gi strøm til en halv million husstander. Foto: DeepOcean
Oppdraget i Morecambebukten er også første gangen selskapet kunne benytte alle skipets egenskaper.
– Maersk Connector er skreddersydd for slike forhold ettersom vi kan gå inn grunnere enn tilsvarende skip med kablene ombord, trekke oss inn på anker og i tillegg sette skipet ned på havbunnen når tidevannet går ut. Slik får vi en posisjon som er nærmest mulig kysten når kablene skal trekkes helt inn, sier Mæland.
Når havvindparken er ferdig skal den levere strøm til en halv million britiske husstander.
– Vi har installert 136 kilometer med eksportkabel som kan ta i land strømmen som produseres offshore, forteller Mæland.
100-millioners kontrakt
Kontrakten i 100-millionersklassen har gitt DeepOcean et sterkere fotfeste innen fornybarmarkedet.
Inn fra Walney går det to eksportkabler, så selskapet gjorde prosedyren to ganger.
– Det krever god planlegging og mye koordinering siden en har et begrenset tidevannsvindu å forholde seg til der alt må bli gjort for å sikre en trygg ilandføring av kablene.
To operasjoner i ett
Da kablene ble lagt fra Maersk Connector trakk skipet samtidig en plog etter seg for ned graving og beskyttelse av kablene. At de to oppgavene utføres på likt er ifølge Mæland svært effektivt.
– Dette var det første prosjektet der vi benyttet fartøyets mulighet til både å legge og trekke en kabelplog etter seg i en og samme operasjon. Dette gjentok vi to ganger siden begge eksportkablene inn fra feltet ble installert av DeepOcean.
Utnyttet skipet
Installasjonen av eksportkablene på Walney-prosjektet ble ganske unikt for DeepOcean.
– Dette ble første operasjonen der vi benyttet alle skipets fortrinn, som er muligheten til å legge og beskytte i en omgang, adkomst i grunt farvann og sette skipet ned på havbunnen. Når vi gjør dette i ett og samme prosjekt så er installasjonen av Walney eksportkabel ganske unik.
I oljenedturen har fornybarmarkedet blitt et stadig viktigere ben å stå på for selskapet. Mæland tror på nye, tilsvarende prosjektjobber for Maersk Connector.
– Nå som vi har bevist at konseptet er en suksess forventer vi flere oppdrag av denne karakter i årene fremover, sier Mæland.
