Sunnmørsrederiet Remøy har gjennom flere tiår leid ut kystvaktskip til Forsvaret. Rederiet står for teknisk drift og vedlikehold av fartøyene, mens staten betaler årlig leiesum for hvert enkelt skip.
De siste årene har Remøy-gruppen og staten vært i rettslig konflikt, skriver BT. Rederiet har krevd etterbetalt 14 millioner kroner i uforutsette utgifter de blant annet mener kom som følge av regelendringer.
I tillegg mener rederiet at staten bør dekke fremtidige merkostnader.
En ny skipssikkerhetslov trådte i kraft etter at kontraktene ble inngått med Forsvaret. Remøy tapte søksmålet i tingretten i 2015.
Nå har Gulating lagmannsrett kommet til samme resultat.
– Det anses ikke bevist at skipssikkerhetsloven med tilhørende forskrifter har påført Remøy ytterligere tyngende plikter eller merkostnader, heter det i dommen.
Dagens nyhetsbrev
Pengene renner ut i forbindelsen med konkursbeskyttelsen av Seadrill og koster riggselskapet milliardbeløp, skriver Dagens Næringsliv.
Etter å ha jobbet i månedsvis med å lande en redningsplan, søkte Seadrill om konkursbeskyttelse i USA forrige måned.
E24 forklarer her hvordan riggselskapet havnet i gjeldsknipen. Men ifølge DN håper styreleder John Fredriksen i løpet av våren at en dommer ved en konkursdomstol i Texas skal banke gjennom hans forslag om en omfattende gjeldssanering der obligasjonseierne må ta store tap.
I mens går taksameteret.
Det samme opplevde ofshorerederiet da konkursspøkelset truet farlig nære. I over ett år balanserte selskapet på en knivsegg
– Advokatenes taksameter tikket og gikk. Til slutt endte det på 100 millioner kroner pluss, sier Havila-reder Per Sævik om den knalltøffe restruktureringsrunden for å holde liv i offshorerederiet under Sysla Live.
Få også med deg:
For tre år siden fikk Havyard sin første kontrakt i Brasil. Nå er det første av de fire skipene som er spesialbygget for jobb i Brasil døpt.
– Vi må snu hver eneste stein for å bli mer konkurransedyktige, sier Walter Qvam i KonKraft. Han mener oljebransjen må dele på flere hemmeligheter.
Statoil-feltet Sharara i Libya er åpnet igjen, to dager etter at en væpnet gruppe fikk stanset oljeproduksjonen.
Stortankratene har steget fra 10.000 til 23.000 dollar dagen i løpet av de seneste tre ukene. På børsen er Frontline opp over 20 prosent i løpet av den samme perioden, skriver Finansavisen.
Klima- og miljøminister Vidar Helgesen vil granske klimarisikoen for norsk økonomi, skriver DN. Et utvalg skal vurdere risikoen både for staten og norske selskaper.
Viking Supply Ships forhandler med kreditorene om en langsiktig finansieringsplan som skal være ferdig innen utgangen av året, skriver Finansavisen.
Tiår på tiår med norsk utvinning av olje kan gjere at Noreg kan bli mål for gigantiske søksmål frå offer for naturkatastrofar i framtida. Det trur professor ved juridisk fakultet på Universitetet i Bergen, Jørn Øyrehagen Sunde, skriv NRK.
En robot kan hjelpe deg på flyplassen, utføre oppgaver i kontorbygg og frakte ting. – Det er bare fantasien som setter grenser for hva den kan gjøre, sier Annette Anfinnsen fra Robotic Innovation.
Har eksportert sjømat for 69 milliarder i år. Men sjømateksporten sank i september.
Skal drive gigantskip på batteri
Batteriene blir hovedenergikilden i det som er et av verdens største konstruksjonsfartøy, North Sea Giant. Etter at det 160 meter lange fartøyet er bygget om skal det primært bruke batterier, men dekke resten av kraftbehovet med diesel.
– Vi ønsker å bidra til å redusere kostnader og klimagassutslipp for industrien, gjennom en teknologiutvikling der målet vårt er utstrakt bruk av batteridrift på North Sea Giant. Gjennom å redusere kostnader og klimagassutslipp for våre kunder tror vi at dette også posisjonerer oss for framtidige kontrakter, sier administrerende direktør Hallvard Klepsvik i Austevoll-rederiet North Sea Shipping.
Giganten var gjennom en annen ombygging for et par år siden, for å kunne gjennomføre så tunge løft som 420 tonn i opptil ni meter høye bølger.
Også Statoil har vært opptatt av å redusere drivstoff-forbruk og utslipp, og satte i sommer krav om batteri på båter som skulle på kontrakt for dem.
Statoil-feltet Sharara i Libya er åpnet igjen, to dager etter at en væpnet gruppe fikk stanset oljeproduksjonen.
Den lokale væpnede gruppen Brigade 30 kom med en rekke krav da de tok seg inn på Statoils Sharara-felt. Kravene var knyttet til penger, økt leveranse av drivstoff til sørlige områder i landet og at fengslede medlemmer av grupper må settes fri, ifølge Stavanger Aftenblad.
Sharara-feltet er Libyas største og produserer daglig over 230.000 fat.
Operatør National Oil Corporation opplyser til Reuters at produksjonen fra Sharara begynte igjen onsdag morgen, men sier ikke hvordan situasjonen med den væpnede gruppen er løst.
De fire riggene, Songa Equinox, Songa Endurance, Songa Encourage og Songa Enabler, er alle på langtidskontrakter med Statoil.
Riggene kom inn flåten på løpende bånd fra høsten 2015, og i forrige måned kunne tre av de fire CAT D-riggene vise til en operasjonell oppetid på 100 prosent.
For Songa Encourage ga 55 timer med uplanlagt vedlikehold en operasjonell oppetid på 92 prosent i september.
Dermed ble inntjeningseffektiviteten i september på 99 prosent for Songa Equinox og Songa Endurance, 98 prosent for Songa Enabler og nede i 91 prosent for Songa Encourage.
I august hadde alle de fire Cat D-riggene en oppetid på hundre prosent.
Uten oppdrag i opplag
De tre gamle Songa-riggene Trym, Delta og Dee ligger for tiden i opplag i Skipavika uten jobb.
Onsdag kunne Petro melde at den gamle arbeidshesten Songa Trym nå får jobb som TV-stjerne i NRK sin storsatsing «Lykkeland» om det norske oljeeventyret.
Før jul i fjor bekreftet at Songa-sjef Bjørnar Iversen at opphuggingspøkelset truer selskapets eldste rigg.
– Vi må eventuelt skrape Trym hvis vi ikke får til noe i løpet av det neste halvåret, sa Iversen under Sysla Live i Bergen.
Uviss skjebne
Songa Trym er en av de eldste riggene på norsk sokkel nå og skal også klasses tidlig 2018. Ifølge Iversen var det lite sannsynlig at det i dagens marked puttes 50-100 millioner dollar i en rigg som er bygget på 70-tallet.
I juni hadde riggselskapet fortsatt ikke bestemt den endelige skjebnen for riggen fra 1976.
– Med dagens marked er det ikke et alternativ å klasse Trym på nytt. Dersom markedet ikke kommer tilbake, står den først i køen for skroting, sa Bjørnar Iversen i sommer.
Songa-sjefen har større tålmodighet med de to andre riggene som ligger i opplag. Dee og Delta er klasset for flere år framover, og Iversen har tro på at de etter hvert kan få nye oppdrag.
Skipet som skal leveres i 2021 har kapasitet til å ha mer enn 9000 mennesker om bord. Nå har scanship sikret seg avtalen på det gigantiske cruiseskipet.
Avtalen er inngått med STX France som bygger den femte RCCL Oasis-klassen med cruiseskip for Royal Caribbean Cruise Line.
Det første skipet i denne klassen, MS «Oasis of the Seas», utkonkurrerte i desember 2009 MS «Freedom of the Seas» som verdens største cruiseskip. Det tredje skipet i denne Oasis-klassen, Harmony of the Seas, stod ferdig i fjor og slo igjen nye rekorder.
Nittende STX-kontrakt
Dette er den nittende kontrakten Scanship har hanket inn på det franske verftet. Selskapet skal levere avløpsrenseanlegg og slambehandling for å sikre full overholdelse av de strengeste utslippsregler som er per dags dato.
Ordren er den tredje til serien av de gigantiske cruiseskipene.
– Med denne kontrakten beholder vi vår sterke, ledende markedsposisjon i cruisebransjen, hvor mer enn hvert andre cruiseskip som har blitt levert fra 2014 er utrustet med Scanships avanserte rensing av avløpsvann, sier Scanships administrerende direktør Henrik Badin i uttalelse.
Produsenten har i over femten år levert teknologien sin til cruisebransjen. I sommer sikret Scanship seg sin første kontrakt til krigsskip. Har skal systemet håndtere matavfallet fra en besetning på 2000 stykker.
Tøffere tider
Scanship har hatt en nedtur og måtte i fjor kutte kostnader med en million i måneden. Både gjennom oppsigelser og redusere andre driftskostnader.
I løpet av vinteren har selskapet sikret seg noen nye oppdrag. I februar meldte selskapet om kontrakten med det italienske verftet Fincantieri på Virgin Voyages tre nye fartøy. I slutten av mai sikret Scanship seg leveranser til Lerøys nye smoltanlegg.
– Denne samlinga av skipsvrak utgjer det finaste undervassmuseumet i verda, seier professor Jon Adams ved Universitetet i Southampton, i ei melding frå The Black Sea Map, som har tatt initiativet til dei arkeologiske undersøkingane til Nett.no.
Havila Subsea fann 60 skipsvrak i Svartehavet, dei eldste 2500 år gamle og i svært god stand. Funna kastar nytt lys over skipsfartshistorien. Foto: Reach Subsea
Det var i januar i år at Havila Subsea vart tatt ut av opplag etter at Havila Shipping inngjekk ein langvarig kontrakt med Reach Subsea. Skipet er innleig i tre år av det Haugesundsbaserte selskapet.
I samarbeid med det svenske selskapet MMT har Reach Subsea leigd ut Havila Subsea til det spesielle oppdraget.
Stort prosjekt
The “Map Black Sea” er eitt av dei største arkeologiske prosjekta som nokon gong er gjennomført, og prosjektet hadde i utgangspunktet ikkje fokus på å finne skipsvrak, men å undersøke korleis endringa av havnivå etter siste istida har påverka miljøet i Svartehavs-regionen.
I fjor dro dei på tokt med Simon Møkster-skipet Stril Explorer.
Men ved hjelp av føralause undervassubåtar, avanserte undervasskamera og anna utstyr vart det gjort funn som kastar nytt søkjelys over 2500 år med skipsfartshistorie.
– Ser nesten nytt ut
Professor Jon Adams, som leier ekspedisjonen, opplyser at det mellom anna vart gjennomført dykk ned på eit handelsfartøy frå den bysantinske perioden.
– Skipet er i forbausande god stand. Strukturen på tømmeret ser nesten ny ut, seier Adams, ifølgje iflscience.com.
Ein hovudgrunn til at skipsvraka er i så god forfatning etter så mange år er at Svartehavet er så å seie oksygenfritt under visse djupne, slik at nedbrytingsprosessen går svært langsomt.
Det er gjort ei rekkje undersøkingar av skipsvraka, inkludert bruk av laserskanning. Undersøkingane så langt viser at dei eldste skipa er frå det fjerde – og femte århundre før Kristus – altså rundt 2500 år gamle.
Master, tau og utstyr
Ettersom det er funne vrak over eit svært langt tidsspenn, har ein gjennom desse funna fått ny informasjon om handels- og kommunikasjonsmønsteret frå før Kristus og fram til nyare tid.
På fleire av skipa står mastene framleis oppreiste, ein ser tauverk, der ligg utstyr på dekk og der er utskjeringar og detaljar som hittil berre er gjengitt på teikningar eller omtala i skriftlege kjelder.
– Vi har aldri sett noko liknande før, seier doktor Kroum Batchvarov ved Universitetet i Connecticut.
– Her brettar historia seg ut framfor oss.
25 døgns arbeid
Den vitskaplege delen av prosjektet er leia av nokre av dei fremste marine arkeologane frå Storbritannia, Bulgaria, Sverige, Hellas og USA.
Havila Subsea har no avslutta arbeidet i Svartehavet etter å ha vore i arbeid i 25 døgn.
Ifølgje MMT la Havila Subsea ut frå Burgas i Bulgaria 25. august, og returnerte til hamn 19. september etter å ha gjort dei eineståande funna. I tillegg til forskarar og mannskap frå MMT/Reach Subsea, har Havila Subsea om bord 19 av sitt eige mannskap.
Deler av NRKs storsatsing «Lykkeland» skal spilles inn om bord på Songa Offshores gamle arbeidshest, skriver Petro.
Songa Trym ligger for tiden i opplag i Skipavika.
– Trym males nå om for å bli mest mulig lik Ocean Viking, som var riggen som fant Ekofisk i 1969. Jeg tror de ville skifte helidekk også, helt til de fikk vite prisen, sa Lars Hellandsjø fra Skipavika Terminal på scenen under Petrolive: Riggvedlikehold på Flesland tirsdag.
Den nye dramaserien«Lykkeland» er i følge NRK en storsatsing om det norske oljeeventyret. I TV-serien om starten på det norske oljeeventyret møter vi fire unge mennesker som kastes inn i en virvelvind av endringer og nye muligheter når blir tidenes oljefunn blir gjort på norsk sokkel.
Siste borejobb gjort
Før jul i fjor bekreftet at Songa-sjef Bjørnar Iversen at opphuggingspøkelset truer selskapets gamle rigg.
– Vi må eventuelt skrape Trym hvis vi ikke får til noe i løpet av det neste halvåret, sa Iversen under Sysla Live i Bergen.
Songa Trym er en av de eldste riggene på norsk sokkel nå og skal også klasses tidlig 2018. Ifølge Iversen var det lite sannsynlig at det i dagens marked puttes 50-100 millioner dollar i en rigg som er bygget på 70-tallet.
I juni hadde riggselskapet fortsatt ikke bestemt den endelige skjebnen for riggen fra 1976.
– Med dagens marked er det ikke et alternativ å klasse Trym på nytt. Dersom markedet ikke kommer tilbake, står den først i køen for skroting, sa Bjørnar Iversen i sommer.
– Markedet bestemmer
Songa-sjefen har større tålmodighet med de to andre riggene som ligger i opplag. Dee og Delta er klasset for flere år framover, og Iversen har tro på at de etter hvert kan få nye oppdrag.
COSL-topp Jørgen Arnesen har uttalt at eldre installasjoner må skrotes for at riggbransjen skal komme seg opp fra bølgedalen. Bjørnar Iversen er delvis enig.
– Markedet bestemmer. Jeg tror en del gamle rigger vil skrotes, mens noen mellomgamle vil forbli i aktivitet. De ny kommer først i køen, sier Iversen.
Møre og Romsdal fylkeskommune fortsett elektrifiseringa av ferjetrafikken. No står ferjesamband i Romsdalen for tur.
– Ny teknologi i neste generasjons ferger kan kutte store utslipp. Fergesamband egner seg godt til elektrifisering, og vi ser at fergeprosjektene også driver utviklingen framover i maritim sektor generelt, sier Enovas markedsdirektør Audhild Kvam i en pressemelding.
Ladestøtte
Enova går inn med inntil 46 millioner kroner til Møre og Romsdal fylkeskommune til infrastruktur for å lade fergene ved kai. Slik kan fylkeskommunen stille strengere miljøkrav når fergesambandene Sølsnes–Åfarnes (på vegen mellom Molde og Åndalsnes) og Aukra–Hollingsholm skal lyses ut på anbud.
På de to største fergesambandene på Sunnmøre, Hareid – Sulesund og Sykkylven – Magerholm, har fylkeskommunen allerede tildelt strekningene til Fjord1. Her bygger rederiet fem nye miljøferger til oppdraget.
– Vi er svært fornøyd med et positivt tilsagn fra Enova. For å realisere gode miljøløsninger på ferjedrift, er vi helt avhengig av gode støtteordninger. Dette reduserer merkostnaden som fylkeskommunen får ved å stille strenge miljøkrav. Vi ser fra tidligere tildelinger fra Enova at vi oppnår store forbedringer for miljøet, sier samferdselssjef Arild Fuglseth i Møre og Romsdal fylkeskommune i samme melding.
I Hordaland ble den batteridrevne ferja MF Folgefonn, som går til øyene Huglo og Tysnes, nylig ladet helt trådløst for første gang. For tre år siden ble den 85 meter lange Norled-fergen bygget om fra et dieselelektrisk fartøy til en hybrid som kan lades.
Behov for effektiv ladeteknologi
Fordi sambandene er svært energikrevende og liggetiden ved kai er rundt 3–4 minutt, blir det behov for en svært effektiv ladeteknologi.
Teknologien har allerede utviklet seg betydelig gjennom tidligere ferjeanbude. Enova mener maritim næring i Norge har forutsetningene til å drive teknologiutviklingen fremover, og at prosjekt som dette spiller en viktig rolle:
– For å få flere leverandører på banen og bygge dette markedet, er det viktig med tydelige signal fra myndigheter og oppdragsgivere om at elektrifisering er veien fremover. Derfor er vi glade for at Møre og Romsdal fylkeskommune fortsetter med de høye ambisjonene sine, sier Kvam i Enova.
Oppstart for Romsdalspakken er januar 2020, og alle hybridfergene vil være på plass innen 2023. Enova har med dette gitt tilsagn til elektrifisering av i alt 26 ferjesamband i Møre og Romsdal, Hordaland og Sør-Trøndelag.
Geir Ove Eikill er stolt når han ser utover Askeladden på 35.000 tonn.
– Dette er den råeste boremaskinen som vi mener er laget til nå.
Statoils prosjektsjef gleder seg over oljeselskapets nye Cat J-rigg.
– Det har vi gjort sammen med industrien. Nå har vi tatt alt som er av den nye teknologien og har automatisert boringen. Med dette håper vi å ta ut hele potensialet på feltene våre.
Siste innspurt med Askeladden på Ågotnes. Foto: Susanne Rislå Andersen
Riggen skal stå på havbunnen på tre 196 meter lange ben, og er utviklet for å kunne gjøre flere operasjoner samtidig.
Automatisk rørhåndtering og mulighet til å koble sammen rør kan skje mens boreoperasjoner pågår.
– Det er første gang vi har en oppjekkbar rigg designet for effektiv produksjonsboring på havbunns-bunnrammer. Vanligvis bruker vi flyterigger som også blir mindre effektiv på grunn av bølgebevegelser og værventing, forteller Eikill.
Blir det problemer med software, kan også spesialister koble seg rett på systemene, uten å måtte dra ut til riggen.
– Her er alt er digitalisert. Boreoperasjonen kan styres fra borekabinen, fra simulatoren på riggen eller fra land.
Utstyrt for å kunne kjøre flere operasjoner parallelt i boreprosessen.
De skreddersydde oppjekkbare riggene er spesielt tilpasset en værutsatt norsk sokkel. De skal kunne operere på havdyp fra 70 til 150 meter og bore brønner ned mot 10.000 meters dyp.
– De oppjekkbare riggene er også mer miljøvennlig enn flyterigger fordi riggene står fast.
Viktig verktøy
– Dette er fremtidens rigg, sier Geir Tungesvik, leder for boring og brønn i Statoil.
– Riggene er det viktigste verktøyet vi har, så jeg smiler ekstra mye i dag når jeg kan stå her.
Han tror det eventyrlige navnet Askeladden vil passe riggen godt.
Foto: Susanne Rislå Andersen
– Askeladden settes ofte på krevende oppgaver, men søker også råd hos gode hjelpere, sier Tungesvik.
– Og han vinner alltid til slutt!
Driftet av KCA Deutag skal Askeladden bruke flaksen på Gullfaks for oljeselskapet. Her skal riggen sikre at Statoil får tatt ut alle lønnsomme reserver og undersøkt alle muligheter i satellittområdet til feltet.
– Det er fortsatt enorme volum som skal bores opp.
Står crewet overfor krevende oppgaver, kan det testes i simulatoren om bord først.
Milliarddrypp
Cat J-riggene er bygget i Asia, men det har siste året krydd med nordmenn på det sør-koreanske verftet Samsung Heavy Industries.
– Halvparten av riggens kostnader er knyttet til utstyrspakker. Rundt 70 prosent av utstyret er levert av norsk industri, påpeker Eikill.
På riggen til fem milliarder kroner koster ustyret rundt 2,5 milliarder. Rundt 1,75 milliarder har havnet hos leverandører i Norge.
Vakuumtenologien til sandsnesbedriften Cubility skal for eksempel rense boreslam, og fjerner støy og skitt fra en riggs verste sted arbeidsmiljømessig.
Utskilling av borekaks skjer i en helt innelukket modul, MudCube, ved at boreslammet føres over en roterende sikteduk og et vakuumsystem trekker av borevæsken.
Kort vei til land
Etter den lange seilasen fra Sør-Korea, ankom Askeladden til Ågotnes utenfor Bergen for knappe to uker siden. CCB sikret seg jobben med å klargjøre de helt nye Cat J-riggene i fjor.
FROGG: Etter Europa stod «askefast» i 2010 og vulkanutbruddet på Island rammet flytrafikken, har en personkurv som kan heises ned til supplyskip blitt påbudt for å kunne gjennomføre mannskapsskifte. Foto: Susanne Rislå Andersen
– I motsetning til faste installasjoner, må de oppjekkbare riggene inn til land for klassing og vedlikehold, sier Eikill.
– For effektiv drift blir det viktig med kort avstand mellom felt og verft. I tillegg til Askeladden-jobben har CCB også et prosjekt på Sverdrup-riggen Haven for oss.
