Forfatterarkiv: Susanne Rislå Andersen

Sekkingstad-brødre splitter eierskap

– Sekkingstad har lange tradisjoner og Bård og jeg har jobbet sammen i mange år for å bygge opp selskapet til en sunn og sterk aktør i bransjen. Vi er derfor veldig glad for at vi har funnet gode løsninger for våre familier, og ikke minst for selskapene slik at de kan utvikles videre, sier Konrad Sekkingstad til iLaks. Bård Sekkingstad overtar Konrad Sekkingstad sine eierinteresser i Trient AS, holdingselskapet som blant annet eier Sekkingstad AS og Skagerak Salmon A/S. Konrad Sekkingstad overtar derimot Vindhammar Eiendom AS, som eier konsernets industri- og kontoreiendommer. Transaksjonene vil ikke merkes i daglig omgang med selskapet. Konrad Sekkingstad fortsetter som innkjøpsdirektør, og vil kunne bruke mer tid på å ivareta selskapets kunder og leverandører enn det som har vært mulig de siste årene. Bård Sekkingstad vil ha ansvar for daglig drift og utvikling av nye prosjekter, slik han også har i dag, skriver brødrene i en pressemelding. Endringene som gjøres i struktur bekrefter også konsernets planer for videre drift av selskapets aktiviteter på Skaganeset, for de som måtte ha fryktet at satsingen på den nye, revolusjonerende slaktebåten «Norwegian Gannet» skulle skje på bekostning av arbeidsplasser og aktivitet på Sotra. Konsernregnskapet i Trient, hvor lakseeksportør Sekkingstad er viktigste eiendel, viser en omsetning på snaut 3,6 milliarder kroner i siste avlagte regnskapsår. Den bokførte egenkapitalen er 115,3 millioner kroner.

Lundin boret tørt i Barentshavet

Lundin Norway AS avslutter nå boringen av undersøkelsesbrønn 7219/12-3 S i Barentshavet. Operatøren hadde ikke hellet med seg i den sjette letebrønnen  utvinningstillatelse 533. Målet for brønnen rundt 34 kilometer nordvest for funnbrønnen 7220/11-1 (Alta), og om lag 2,5 kilometer sørvest for funnbrønnen 7219/12-1 (Filicudi), var primært å undersøke reservoarpotensialet og påvise petroleum i to reservoarnivå av senjura og tidligjura/mellomjura alder (Hekkingenformasjonen og Stø/Nordmelaformasjonene). Brønnen ble boret til et vertikalt dyp på 2682 meter under havflaten, og avsluttet i Fruholmenformasjonen av sentrias alder. Brønnen som ble boret av Ocean Rigs Leiv Eiriksson, blir nå permanent plugget og forlatt. Lundin hentet inn riggen inn i 2016, og med opsjoner kan oljeselskapet potensielt holde riggen i arbeid frem til første kvartal 2019.  Nå skal Leiv Eiriksson permanent plugge brønn 7219/12-1 i samme utvinningstillatelse.

Lundin boret tørt i Barentshavet

Lundin Norway AS avslutter nå boringen av undersøkelsesbrønn 7219/12-3 S i Barentshavet. Operatøren hadde ikke hellet med seg i den sjette letebrønnen  utvinningstillatelse 533. Målet for brønnen rundt 34 kilometer nordvest for funnbrønnen 7220/11-1 (Alta), og om lag 2,5 kilometer sørvest for funnbrønnen 7219/12-1 (Filicudi), var primært å undersøke reservoarpotensialet og påvise petroleum i to reservoarnivå av senjura og tidligjura/mellomjura alder (Hekkingenformasjonen og Stø/Nordmelaformasjonene). Brønnen ble boret til et vertikalt dyp på 2682 meter under havflaten, og avsluttet i Fruholmenformasjonen av sentrias alder. Brønnen som ble boret av Ocean Rigs Leiv Eiriksson, blir nå permanent plugget og forlatt. Lundin hentet inn riggen inn i 2016, og med opsjoner kan oljeselskapet potensielt holde riggen i arbeid frem til første kvartal 2019.  Nå skal Leiv Eiriksson permanent plugge brønn 7219/12-1 i samme utvinningstillatelse.

New York tar saken

Lars Ursin Journalist/redigerer i Norsk Klimastiftelse. Bakgrunn som journalist, forskningsformidler og researcher fra blant annet Bergens Tidende, Universitetet i Bergen og BBC. Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Spalten heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her. The Big Apple vs. Big Oil: Borgermester Bill de Blasio kunngjorde onsdag at New York trekker seg ut fra fossile investeringer, og samtidig går til sivilt søksmålmot fem store oljeselskaper: BP, Chevron, ConocoPhillips, ExxonMobil, og Shell. Bymyndighetene har i en årrekke vært under press fra flere klimaorganisasjoner, blant annet 350.org, som har jobbet for nedsalg av fossile investeringer i blant annet byens omfattende pensjonsfond. – I dag ble New York hovedstad i kampen mot globale klimaendringer, sa en av grunnleggerne av 350.org, Bill McKibben, i går. Kjernen i søksmålet er blant annet at siden selskapene står bak et vesentlige bidrag til den menneskeskapte økningen av CO2 i atmosfæren, har deres egne eksperter lenge erkjent sammenhengen mellom fossile brensler og global oppvarming. Dette har imidlertid selskapene forsøkt å fornekte utad, ifølge saksøker, skriver New York Times. Samtidig har de samme selskapene truffet forholdsregler for å beskytte egen infrastruktur mot klimaendringer. Derfor mener New York at oljeselskapene må dekke også deler av byens kostnader i forbindelse med klimatilpasning. Dette er en argumentasjon som ikke er helt ulik en rekke andre amerikanske byers søksmål mot oljeselskaper. Tidligere saker som har forfulgt liknende strategier har imidlertid ikke vunnet i retten, minner Washington Post om. ExxonMobil reagerer spesielt negativt på søksmålet – de tilbakeviser relativt kontant argumentene til saksøker på sin egen blogg. Ifølge både Washington Post og Forbes er ExxonMobil også i ferd med å forberede egne søksmål mot byer i California som saksøkte dem i fjor – oljeselskapet hevder blant annet at fremtidige utgifter byene påberoper seg til klimatilpasning i søksmålet, ikke fremgår av prospekter for de samme byenes obligasjoner. I Østen stiger sol og vind: Offshore vind-markedet ventes å vokse med 16 prosent årlig mot 2030. Det vil resultere i et marked som er seks ganger større dagens, ifølge prognoser fra Bloomberg New Energy Finance (BNEF). De går dermed ut fra at superåret 2017 ikke var noen bølgetopp, men starten på en langvarig trend for offshore vind, ifølge Offshore Wind Journal. Inside Climate News merker seg også at mens enkelte europeiske oljeselskaper – Statoil, Ørsted og Shell nevnes spesielt – ser potensialet i å diversifisere i vindkraft til havs, har amerikanske selskaper så langt sittet på gjerdet. Det kan imidlertid være i ferd med å endre seg, blant annet takket være at stadig flere amerikanske underleverandører satser på vind. Inside Climate News nevner for eksempel Zentech, som har leverer blant annet oljerigger og boreskip, som nå skal bygge installasjonsfartøy for vindindustrien. Mens britene leder på installert kapasitet i dag og ventes å vokse jevnt og trutt, er det Kina som ventes å være størst i 2022 og i all overskuelig fremtid deretter, ifølge BNEF. Kina leder for øvrig også i generelle internasjonale fornybarinvesteringer i 2017, ifølge en rapport fra tankesmien IEEFA som omtales av EcoWatch. Selv om Kina først og fremst har utmerket seg inntil nylig som en formidabel kullinvestor utenfor egne grenser, noe vi også skrev om sist måned, øker altså takten på fornybarinvesteringer utenlands. Faktisk i så stor grad at de ventes å øke dominansen sin ytterligere neste år, ifølge The Guardian. Det må de nok også, skal de nå målet om å ha investert 2,5 billioner yuan (drøyt tre billioner kroner) i fornybar energi i perioden 2016-2020. Mindre lystige gassutsikter: Den britiske kullkollapsen er nok godt kjent for faste lesere av Energi og Klima. Foruten å hjelpe britene til et solid utslippskutt, bidro den også til oppsving for naturgass. Gassen er i dag den største energikilden i britisk el-miks, men det vil muligens ikke vare lenge. Ifølge fremskrivinger for klimautslipp og energietterspørsel gjort av det britiske energidepartementet, vil fornybare kilder passere gass i el-miksen allerede i 2020. Dermed vil behovet for nye gasskraftverk frem mot 2030 være bare halvparten av det som ble stipulert i fjor, og en fjerdedel av det man trodde i 2015, ifølge Carbon Brief. Et lite aber er at på grunn av metodikken bygger fremskrivingene på gamle beregninger som kan gi noen rare resultater. Blant annet er det for eksempel ikke tatt høyde for økt last i nettet på grunn av flere elbiler, til tross for at forbrenningsmotorbiler skal forbys fra 2040 av. Samtidig er det verdt å nevne at britene nå også vil forby all kullkraft fra 2025 som slipper ut mer enn 450 g CO2/kWh. Det vil i praksis bety alle kullkraftverk som ikke er utstyrt med karbonfangstanlegg, ifølge The Guardian. Mer i dette notatet fra det britiske energidepartementet. Dårlige nyheter om havet: Tre foruroligende artikler om verdenshavenes tilstand skapte nyheter sist uke: Først en fra tidsskriftet Science, sitert blant annet i National Geographic og The Guardian om deoksygenering. Store områder i verdenshavene inneholder mindre oksygen enn tidligere, først og fremst fordi vannet varmes opp. Lavoksygensoner i havene er ikke unaturlig i seg selv, men de har vokst de senere årene, og den økte utbredelsen vil til syvende og sist påvirke hva som lever i havet, hvor det lever, og hvilke vilkår det lever under. I sin ytterste konsekvens kan det bli dramatisk: I følge en artikkel i PLOS Biology kan økt oppvarming blant annet gi overvekst av cyanobakterier, også en kilde til deoksygenering, noe som potensielt kan ødelegge hele økosystemer. Det kan få alvorlige konsekvenser for oss alle. En annen artikkel fra Science, omtalt blant annet i CarbonBrief og The Atlantic, handler om korallbleking. Dette skjer når vannet rundt et korallrev blir varmere, og levende koraller plutselig støter ut algene de lever i symbiose med og er helt avhengige av. Kjøles vannet raskt ned igjen, og algene vokser til, kan korallen overleve og revet etterhvert returnere til sin tidligere helsetilstand. Men det er en prosess som gjerne tar ti år. Nå kommer blekingsepisodene så hyppig at revene ikke rekker å heles i mellomtiden. Elbil-nytt: For å avslutte på en litt mer optimistisk tone: CES, det årlige, store elektronikkshowet i Las Vegas, er etter hvert også blitt årets første og et av de største fesjåene for biler, og kanskje spesielt nye, utslippsfrie biler. CES var opprinnelig en messe først og fremst for hjemmeelektronikk som lommeradioer og videospillere, men elbilen er jo blitt den nye supergadgeten. I alle fall hvis vi regner kinesisk-produserte Byton som representativ. Bytons helelktriske konsept-SUV skal i alle fall være så tettpakket av elektronikk at du aldri vil trenge å strekke deg etter telefonen mens du kjører, skal vi tro Fortune og Wired. Det vil si, i den grad du faktisk kjører i det hele tatt: Autonome kjøretøy er i vinden, og de fleste elbil-konseptene går nettopp den veien. Sveitsiske Rinspeed viser for eksempel frem modulbaserte Snap, best beskrevet som et skateboard i minibuss-størrelse som kan påmonteres ulike moduler: Til passasjerer, varetransport eller til og med mobile butikker. Smart Vision EQ ForTwo er en mikrobil ment for bildeling, også for dem uten førerkort. Også sporstbilentusiaster får sitt på CES, med Fisker EMotion, også den klar for autonom kjøring. Blir dette for futuristisk og livsfjernt, kan du glede deg til Kias nye elektriske Niro, eller Hyundais nye hydrogen-SUV, konseptet som skal erstatte dagens Tucson i brenselcelle-utgave. Les mer om alle disse på HybridCars.

Tar et steg inn i nytt marked

Arendalsselskapet Norsafe har nylig utviklet en ny lukket livbåte for passasjerskip. Livbåten på 8.8 meter kan ta 150 personer. Leverandøren har sikret seg en kontrakt fra det kinesiske verftet Xiamen. Norsafe skal leveres til seks slike livbåter til den nye fergen som det finske rederiet Viking Line har bestilt. Fergen skal inn i trafikk i 2021 på ruten i Østersjøen mellom Finland og Sverige.

Solgt da Hurtigruten var i penge- knipe. Nå er skipet kjøpt tilbake.

Begge de to hurtigrutene MS Richard With og MS Nordlys ble solgt til kommandittselskaper for å få inn penger i en tid der de tidligere Hurtigruten-selskapene OVDS og TFDS sto overfor store finansielle utfordringer. Siden har de blitt leid tilbake gjennom langsiktige avtaler. Før jul kjøpte Hurtigruten MS Richard With. Nå er MS Nordlys også et heleid hurtigruteskip.  Torsdag overførte eierselskapet Kirberg Shipping skipet til Hurtigruten. – Dette er gode nyheter både for oss, våre ansatte og ikke minst våre gjester. De siste årene har Hurtigruten gått gjennom en stor omstilling, som vi nå for alvor begynner å se resultatene av. Når vi nå har de finansielle musklene vi trenger for å eie skipet selv, står vi fritt til å gjøre de oppgraderingene vi har gledet oss til – og som skipet, gjestene og kysten fortjener, sier konsernsjef Daniel Skjeldam i Hurtigruten i en pressemelding. MS Nordlys er spesialbygget for trafikken i Kystruten Bergen – Kirkenes, og skal etter planen også brukes på norskekysten i årene fremover. Kystruten-bud Fredag går anbudsfristen på Kystruten ut. Det var en stund uvisst om Hurtigruten ville levere tilbud på den tradisjonsrike ruten. I november ble det klart at selskapet vil by på alle tre strekningene.  – Hurtigruten kommer til å legge inn bud. I 125 år har vi vært en livsnerve langs norskekysten, og fraktet lokalreisende, gods og turister. Dette er en del av Hurtigrutens DNA, og ingen kan norskekysten som oss. Vi gleder oss til konkurransen, og er med for å vinne, sier Skjeldam. Skal seile med eller uten avtale Sent i høst meldte Hurtigruten også at begge de nye hybridskipene MS Roald Amundsen og MS Fridtjof Nansen skal settes inn på ekspedisjonsseilinger langs norskekysten fra sommeren 2019. De skal seile i tillegg til de 11 skipene i kystruten. – Hurtigruten kommer til å seile mer på norskekysten, uansett om vi vinner anbudet eller ikke. Vinner vi ikke, vil vi seile rene kommersielle seilinger, og planlegger daglige avganger. Norskekysten vil alltid være en svært sentral del av Hurtigruten-produktet. Det vil den også være i framtida – med eller uten en avtale med staten, sier Skjeldam. I løpet av første halvår 2019 skal MS Nordlys i dokk, og gå gjennom en total ombygging og oppgradering. Blant annet skal alle lugarene og fellesområdene oppgraderes med store panoramavinduer, og skipet vil få langt flere suiter enn i dag.

– Aldri tidligere er det blitt solgt så mye norsk gass som i 2017

Dagens nyhetsbrev Aldri tidligere er det blitt solgt så mye gass fra norsk sokkel som i 2017. Gassco melder om rekordleveranser til Europa. På sokkelen gikk ojeproduksjonen litt ned, men likevel øker totalproduksjonen for fjerde år på rad. Oljedirektør Bente Nyland la i dag fram resultater av leting og produksjon i året som gikk, og investerings- og produksjonsprognoser for de neste fem årene. Oljedirektoratets prognoser viser at produksjonsøkningen vil fortsette fram mot 2023 – kanskje helt opp mot nivået i rekordåret 2004. I 2023 vil gass utgjøre om lag halvparten av produksjonen. – De høye produksjonsprognosene er godt nytt for alle som er opptatt av verdiskaping i Norge, sa oljedirektør Bente Nyland under fremleggelsen i dag. Leteaktiviteten må opp Ved årsskiftet var det 85 produserende felt på norsk sokkel, 5 av disse ble satt i produksjon i 2017. I tillegg ble det levert planer for utbygging og drift (PUD) for ti nye prosjekt, mens ni er under utbygging. Selskapene viser også interesse for nytt areal i de siste konsesjonsrundene. – For at produksjonen skal fortsette på høyt nivå også etter 2025, er det nødvendig å påvise flere lønnsomme ressurser, også i store funn. Derfor mener vi at leteaktiviteten må opp fra dagens nivå, både i modne og umodne områder, uttaler Nyland. På Mongstad investerer Statoil en halv milliard kroner for å føre Johan Sverdrup-oljen i land. Mye drypper på lokalt næringsliv. Muligheter i nord Oljedirektoratets oppdateringer viser at volumet av uoppdagede ressurser i Barentshavet nå er rundt 80 prosent høyere enn ved forrige analyse fra 2015, mens estimatet er uendret for Nordsjøen og Norskehavet. Kostnadene i utbyggingsprosjekt er kuttet med 30 til 50 prosent de siste par årene. Samtidig har oljeprisen steget. Det har ført til at selskapene ser flere lønnsomme muligheter. – Prosjektene som vedtas nå, har generelt god lønnsomhet og kan tåle en oljepris helt ned mot 30?40 dollar per fat, sier Nyland. I 2018 forventer Oljedirektoratet at investeringene vil ligge rundt 122 milliarder kroner, om lag på samme nivå som i fjor. I 2019 forventes investeringene å stige til i underkant av 140 milliarder kroner. Få også med deg: Skjebnen fortsatt uviss for inntil 35 Solstad Farstad-båter. Rederisjef Lars Peder Solstad sier han vil løfte en fjerdedel av flåten ut i et eget selskap. Hvordan det skal se ut, og om han selv skal være på eiersiden, er fortsatt uvisst. Piratekspert mener det er store mørketall i pirataktiviteten. Ny sjørøverapp skal advare om tvilsomme farvann. Simon Møkster-fartøyet Stril Mar har fått jobb for Lundin Norway frem til sommeren. Rederiet håper supplykontrakten er starten på et langvarig forhold med oljeselskapet. Norske båter fisket mer. Men fiskerne fikk mindre for pelagisk fisk i fjor enn året før. Mens politikerne har vinglet frem og tilbake har Norge tapt terreng i havvind-markedet til blant andre Danmark, mener rådgiver i Bergens næringsråd. Med 540 fartøyer over 100 bruttotonn beholder Bergen førsteplassen som Norges største sjøfartsby. Ferske tall fra Sjøfartsdirektoratets registeravdeling viser at stadig flere skip registreres i Norsk Internasjonalt Skipsregister. (Finansavisen) Den forrerste delen av tankskipet Sanchi, som har vært i brann siden lørdag i Det Østkinesiske Hav med 136.000 tonn olje i lasten, eksploderte onsdag. Det rapporterer flere medier. (Shippingwatch) Det lille bergensbaserte Halfwave har fått kontakt for inspeksjon av rørene i det gigantiske Nord Stream 2-prosjektet som knytter sammen gasstransporten mellom Russland og Europa. (Finansavisen)

Norske båter fisket mer

Det var i 2017 en økning i mengden landet fisk i pelagisk sektor (sild, makrell, lodde mm) på 32 prosent, mens førstehåndsverdien gikk ned med 11 prosent. Norske fartøy landet i 2017 fisk til en totalverdi på over 18 milliarder kroner. Dette er på samme nivå som i 2016. Pelagisk sektor har en merkbar nedgang, men torskefiskeriene kompenserer for mye av verdinedgangen. – Dette skyldes nok først og fremst nedgang i gjennomsnittspriser på alle fiskeslag bortsett fra lodde. Det er spesielt nedgangen i prisene på sild, makrell og kolmule fra 2016 til 2017 som trekker totalverdien ned. Økte landinger av sild gjør at prisnedgangen på 38 prosent blir delvis kompensert slik at nedgangen i verdien av landingen blir på 7 prosent, sier fiskeridirektør Liv Holmefjord i en pressemelding. Torsk stabilt høyt Verdien i torskefiskeriene har økt noe fra 2016 til 2017. Det ble fisket samme mengde torsk, mens kvantumene av hyse og sei økte. For torsk og spesielt hyse har det vært en positiv prisutvikling fra 2016 til 2017, mens det for sei har vært en prisnedgang. – Det er verdt å merke seg her at prisen på lange har hatt den kraftigste prisøkningen på 30 prosent og gir fiskerne en samlet inntekt på i overkant av 250 millioner kroner, sier Holmefjord. Krabbeprisen krabber opp Gjennomsnittsprisene på krabbe inkludert snøkrabbe og kongekrabbe har fortsatt å stige også i 2017. På grunn av en kraftig nedgang i landet kvantum av krabbe og kongekrabbe i 2017 har likevel den totale verdien for «Skalldyr og bløtdyr» gått ned i forhold til toppene i 2015 og 2016. Antarktisk krill, som er det største fiskeslaget i landet kvantum i denne gruppen, holder seg stabil både i kvantum og verdi.