– Ambisjonene var at grevlingen skulle ut og grave på sokkelen i 2009. I 2011 klarte man å grave to meter på land i Brumunddal, og det er det man har å vise til per i dag. Man har ikke klart å få teknologien ut på markedet, og spiralen blir da fort nedadgående.
Administrerende direktør i Hunter Group, Vegard Urnes, oppsummerer kort statusen for teknologien de tok over, da et knippe investorer gikk inn i Stavanger-selskapet Badger Explorer igjennom en kriseemisjon for et knapt år siden.
Fakta
Forlenge
Lukke
Hunter Group
Et børsnotert oljeserviceteknologiinvesteringsselskap
Vil hjelpe oljeselskapene til å få mer ut av eksisterende felter ved å introdusere produkter og teknologi.
Selskapet teller tre ansatte i Oslo, men eier også Dwellop i Stavanger med 33 ansatte.
Siden 2003 er det ifølge direktøren brukt nærmere 400 millioner på å sette oppfinnelsen, som raskt fikk det oversatte kallenavnet grevlingen, ut i live. «Målet er å designe og produsere et redskap som kan bore 100 meter innen utgangen av 2014. Deretter skal det etter planen produseres to fullverdige Badger-verktøy som skal testes i 2016. For at disse testene skal bli gjennomført, er Badger Explorer avhengig av at partnerne i prosjektet er enige i å gå videre» skrev selskapet selv i en rapport for tre år siden.
Da hadde personene bak for lengst tatt imot blant annet Rogaland fylkes forsknings- og nyskapingspris for oppfinnelsen. Men til tross for partnere som Statoil, ExxonMobil, Chevron og Wintershall med på laget – slik gikk det ikke.
Les også: Vellykket test for grevlingen
30 meter grevling
Som følge av de manglende resultatene, dukket det sist vinter opp behov for kapital. Et knippe finansfolk, deriblant Urnes, møtte personene bak Badger Explorer. Sponsorene var slitne, og selskapet i ferd med å gå tom for penger.
– Vi stilte oss spørsmål om hvordan vi kunne skape aksjonærverdier. Vi sa til markedet at vi skulle se på teknologien og hva som må til, i tillegg til at vi ønsket å gjøre oppkjøp innenfor oljeservice. Timingen var meget bra, og vi fikk tilbud om 650 millioner kroner på 15 minutter. Vi tok imot 300 av dem, forteller Urnes.
Les også: Badger nærmer seg kommersialisering
Finansdirektør Ola Beinnes Fosse forklarer mer om selve konseptet bak grevlingen, som best kan beskrives som en borerobot på over 30 meter, med store mengder elektronikk og måleinstrumenter som samler inn data på sin vei ned i havbunnen.
Grevlingen skal bore seg ned og på egenhånd tygge seg gjennom havbunnsedimentene på jakt etter olje og gass. Illustrasjon: Badger Explorer/Hunter Group
– I stedet for at en rigg gjør borejobben ved kartlegging og leting av olje- og gassforekomster, så sender du ned et rør, eller da en grevling, som borer av seg selv. På den måten øker man kunnskapen om reservoaret og sparer store kostnader forbundet med leteaktiviteten. Det var en fascinerende visjon som potensielt skulle erstatte kompliserte riggoperasjoner, og det eneste du ikke fikk var den fysiske borekaksprøven, sier Fosse.
Kun til engangsbruk
Potensielt vil oppfinnelsen eliminerer svært store kostnader i forbindelse med leting, da grevlingen vil koste langt mindre enn en letebrønn. Dagens eiere er samstemte: Hvis man får til det, så er det revolusjonerende og enormt kostnadsbesparende. Men 14 år etter de første planene, er det fremdeles et stort hvis.
– Ideen er fantastisk, men det gjenstår fremdeles en del utfordringer. For eksempel vil man under normale boreoperasjoner bytte borekrone omkring hver 3-500 meter. Men grevlingen kan man ikke ta opp igjen. Den graver seg ned og tetter igjen hullet bak seg, og er med det kun til engangsbruk. Hvis den stopper etter 50 meter så har man mistet den, og står igjen uten å kunne finne ut hva som gikk galt, forteller Urnes.
Les også: Grevlingen nærmer seg klar for sokkelen
Det er ifølge direktørene også store utfordringer knyttet til å skape aksjonærverdier av Badger-teknologien, noe de finansielle investorene skal ha vært klar over da de gikk inn i selskapet. Enkelte av investorene ville legge ned Badger med en gang Hunter Group tok over, på grunn av manglende resultater. Samtidig hadde personene bak grevlingen gjennomført forskning innen høyt trykk, høy temperatur og eroderende miljøer som muligens kunne brukes.
– Vi stilte oss spørsmålet om vi kunne ta delkomponenter og bruke det i andre applikasjoner eller anvende det på andre måter, for det var jo flinke folk som stod bak. Vi hyret inn Rystad Energy for å se på potensialet for teknologien, sier Urnes.
Ola Beinnes Fosse (t.v.) og Vegard Urnes i Hunter Group. Foto: Audun Hageskal
One way or the other
Til slutt satt selskapet igjen med det de mente var to hovedspor: Gå til Asia og si at de kunne bore 150-300 meter med grevlingen, eller kommersialisere produktet ved å la andre selskaper utvikle teknologien videre. Prosessen derfra og frem til i dag, har ført til at det nå er ingen ansatte igjen i Badger Explorer.
– Vi avventer tilbakemelding fra China National Petroleum Corporation (CNPC) i Kina, men det gjenstår å se om vi kan få til en avtale. Vi skal vurdere om dette er verdt å bruke tid på, men det er ingen garanti. Vi har heller ikke gått bort ifra at grevlingen kan brukes på norsk sokkel. Men det er avhengig av at sluttbrukerne i form av de store oljeselskapene fortsatt tror på teknologien. Forutsetningen for videre utvikling av Badger-konseptet, er at oljeselskapene er villige til å bli med på å finansiere prosjektet ytterligere, sier Urnes.
– Det er viktig å huske at olje er med stor margin den største energikilden, og står for en tredjedel av verdens energiforbruk. Det er ikke så lett å forstå når man ser seg rundt i Norge, siden det er så mye vannkraft her. Men sannheten er at olje har hatt svært få utfordrere, sier Maria Moræus Hanssen.
Rett etter nyttår blir hun toppsjef i DEA Deutsche Erdoel, etter å ha ledet franske Engies olje- og gassvirksomhet i flere år.
Under Zerokonferansen i Oslo forrige uke, var talen klar: Olje og gass har fremdeles en svært solid plass som energikilde i årene som kommer.
Vanskeligst å finne nok
– For meg er energiovergangen mer enn veksten i fornybar energi. I mange år vil verden fremdeles være avhengig av olje og gass, mange næringer er helt avhengig av det. Og olje og gass sin største utfordring i årene som kommer, vil fremdeles være å finne nok nye reserver til å dekke etterspørselen, sier Hanssen.
Hun understreker at det likevel er svært vanskelig å spå hvor markedet og utviklingen går, og viser til at man heller ikke visste det for 40 år siden. Likevel mener hun at man kan gjøre oss opp en formening om hva som kan skje.
– Vi ser en nesten eksplosiv teknologiutvikling, en investeringsøkning i fornybar energi, og vi kan si med ganske høy sikkerhet at energimarkedet i fremtiden vil bli karakterisert av elektrisitet. Det er svært vanskelig å spå noen prosentmessig vekst, men minst like vanskelig å si noe om tidsperspektivet for skiftet, mener den påtroppende toppsjefen.
Innen transport tror hun imidlertid det vil komme enorme endringer, slik at olje går fra å ha et naturlig monopol til flere konkurrenter, deriblant hydrogen.
Et selskapsskifte
Hoveddriveren i utviklingen, tror imidlertid Hanssen vil være at olje- og gassindustrien blir nødt til å konkurrere prismessig med andre energikilder.
Engie selger oljevirksomheten
– Vi som industri er veldig klar over at vi uansett må øke effektiviteten, være konkurransedyktige på pris og samtidig gjøre jobben våre med mindre klima- og miljøpåvirkning uavhengig av hvilken vei vi går, sier hun, og ser samtidig for seg en endring som fører til at man får tre typer selskaper i fremtidens energimarked.
De store energiselskapene som slutter å være olje- og gasselskaper fordi de faser ut produksjonen av fossil energi, og fokuserer på fornybar energi.
De som beveger seg i en retning hvor man satser på flere energiformer, for eksempel Statoil, som også satser på vind- og solenergi.
De som velger å forbli rene olje- og gasselskaper i fremtiden. Disse selskapene spår hun at vil holde seg til fossil energi, men bli bedre og utvikle ny teknologi.
– Ikke umoralsk
Hanssen tror også at industrien vil møte en rekke utfordrende situasjoner når det kommer til sitt rykte fremover. Hun opplever at mange anser industrien kun som en klimatrussel med store utslipp.
– Men jeg føler at når jeg står her på Zerokonferansen, så må jeg få understreke at det ikke er umoralsk å lete og utvinne olje og gass. Det er vanskelig og utfordrende, men for en lang periode fremover fortsatt nødvendig for å drive samfunnet fremover. Vi som industri har mye av skylden for at ryktet er som det er. Tiden fremover vil handle mye om hvordan olje- og gassindustrien samhandler med samfunnet.
Nylig la Statoil frem sin rapport for tredje kvartal, som viste at pengene strømmer inn for energiselskapet. Mens tredje kvartal i fjor var svært preget av den lave oljeprisen, økte i år det justerte driftsresultatet til 2,3 milliarder dollar, opp fra 0,6 milliarder dollar i samme periode i fjor.
Men det er ikke bare inntektene som står sentralt hos Statoil. I løpet av de siste årene har også kostnadene fått massiv oppmerksomhet. Det har gitt resultater.
Tre forutsetninger
– Vi har vært gjennom det som best kan beskrives som en endrings- og forbedringsreise, sier direktør for prosjektutvikling hos Statoil, Torger Rød.
Slik oppsummerer han arbeidet Statoil har gjort for å få redusert break even-prisen på sine prosjekter kraftig.
Resultatet har blitt det som nærmer seg en tredjedel. I 2013 hadde selskapet en break even på 70 dollar per fat. Et offensivt mål om å få tallet ned til 40, ble satt.
– Underveis har vi hatt tre tydelige forutsetninger for å oppnå det vi ønsker. Kort oppsummert har disse vært sikkerhet, kontinuerlig forbedring, samt samarbeid og felles erkjennelse, sier Rød.
Veien til lavere kostnader
Han forklarer at de ansatte erkjente både internt og sammen med industrien om at de måtte bli bedre, og startet med det forbedringsprogrammet allerede for fire år siden.
– Både Statoil og resten av industrien gjorde en erkjennelse i 2013 og 2014 om at prisene var for høye. Tidligere hadde vi en tendens til å prøve å gjøre det umulige mulig. Nå bruker vi det i stedet til å gjøre ting enklere. Vi har snudd på det: Vi bruker innovasjon til å gjøre ting enklere. Det har ført til at vi nå begynner å få enklere konsept som gjør at det både er mer konkurranse, men også at man har to gode muligheter i form av både ubemannet brønnhodeplattform og subsea-løsninger, sier direktøren.
Han viser med det blant annet til arbeidet Statoil har gjort med Oseberg Vestflanken 2, hvor alt er strippet ned og man ikke en gang har et pissoar om bord. Resultatet? En break even på under 20 dollar for prosjektet, og et prosjekt hvor man har presset kostnaden ned med 90 prosent i forhold til tidligere topside-konsepter. Investeringskostnaden ligger per nå på 6,5 milliarder kroner – ved investeringsbeslutningen var den 8 milliarder.
Topsiden på den ubemannede plattformen. Foto: Laila Sømme/Statoil
– Vi både må, kan og bør bli bedre. Dette gjorde vi også på Oseberg Vestflanken 2, ved å stille oss spørsmålet: “Kan vi finne bedre løsninger enn det som eksisterer i dag?”
Det ga oss til slutt den ubemannede brønnhodeplattformen, forteller Rød.
Les også: Bygger ut på Oseberg for 8 milliarder kroner
Under 40 dollar for lengst
Målet om å få ned break even til 40 dollar per fat, er med andre ord historie med god margin for den ubemannede brønnhodeplattformen. Men over hele linjen er kostnadene presset ned for Statoil. I dag har selskapet ifølge Rød omkring 300 milliarder i prosjektverdi totalt, og det han beskriver som et godt aktivitetsnivå som man er fornøyd med, tatt i betraktning den situasjonen bransjen er i.
Porteføljen har i dag et break even snitt på 27 dollar. Det er nær en tredjedel av hva som var fasit for fire år siden. Likevel mener Røed det er mye å gå på.
Les også: Slik vil Statoil spare enda mer på framtidige utbygginger
– Det er fremdeles mye å hente på hvordan vi utvikler prosjektene og samarbeider med industrien. Forenkling er et stikkord, og det ser man blant annet på Oseberg Vestflanken 2. Innen standardisering er det også mye å hente, og det er ingen tvil om at det er mulig å jobbe break even lenger ned. I tillegg ligger det muligheter innen digitalisering, hvor det er store muligheter med hensyn til hvor langt man kan komme og hvor stor gevinst det vil gi, forteller direktøren.
Milliarder til digitalisering
På det punktet får han også støtte fra Statoils IT-sjef, Åshild Hanne Larsen. Statoil kunngjorde i mai at de vil bruke 1-2 milliarder kroner på digitalisering de kommende årene. Selskapet har etablert et nytt digitalt “veikart” som skal danne grunnlaget for hvordan ny teknologi skal utnyttes fremover.
Under Sysla Live i oktober gjestet Larsen scenen i sesjonen “Digital revolusjon i oljesektoren”.
– Det vil alltid være behov for mennesker på plattformen. Men på nye konsepter går det klart mer i retning av at vi bruker tilgjengelig teknologi, og i noen av de tilfellene vil vi bruke ubemannede løsninger, sa hun den gang.
Hun fortalte også hvordan AR-teknologi (Augmented Reality, utvidet virkelighet, journ. anm) har blitt testet ut på Mariner– og Johan Sverdrup-prosjektet de siste 18 måneder. Resultatene er nærmest umiddelbart synlige i form av vesentlig effektivisering.
Eksempel på det du ser i Statoils AR-briller. Foto: Statoil
– Jo enklere, jo sikrere
Forbedringene Statoil har gjort på kostnadssiden, har ifølge Rød sørget for at selskapet har kunnet utvide porteføljen underveis, også da bransjen har hatt det som tyngst. Direktøren forteller at man blant annet har klart presse kostnadene ned til et nivå som har gjort det mulig å beslutte prosjekter i perioder hvor alternativet ville vært realisering av svært få eller ingen av dem.
Men til tross for digitalisering og fremtidsutsikter med mål om å presse break even ytterligere ned – en ting vil han imidlertid ikke fire på underveis i arbeidet, og det er sikkerheten.
I fjor høst førte en rekke alvorlige hendelser på kort tid til full gransking internt i Statoil. Resultatene ble lagt fram i februar i år. Ifølge selskapets sikkerhetssjef på norsk sokkel, Øystein Arvid Håland, var det imidlertid ingenting som tydet på at milliardkuttene var en felles årsak.
– Vi klarer ikke å se en negativ trendutvikling ut i fra det arbeidet vi har gjort, sa Håland den gang.
Selv mener Rød at forbedringene selskapet har gjort og skal gjøre, aldri vil være mulig uten å ha nettopp sikkerheten på plass.
– I flere sammenhenger gjør vi det motsatte, vi forbedrer sikkerheten ved å forenkle design. Jo enklere et anlegg blir, jo sikrere blir det. Ingen motforestillinger på effektivisering og sikkerhet, men stikk motsatt, slår han fast.
Kostnadskutt har stått sentralt hos Norges største energiselskap, og grepene har vært mange underveis i det selskapet beskriver som en endrings- og forbedringsreise for å få presset break even lengst mulig ned.
Blant de siste store prosjektene, er Oseberg Vestflanken 2. For selv om selskapets portefølje har et break even-snitt på 27 dollar, ligger den ubemannede plattformen det man kan kalle et brønnhode foran de andre prosjektene.
En tredjedel av oljeprisen
– Hele arbeidsmetodikken er endret. Før startet vi med 20.000 tonn, plukket ned til 18.000 tonn og var fornøyde. Det vi gjorde her var å løfte brønnhodet opp i været og la på tilleggsfunksjonalitet i forhold til at det skulle lønne seg. Samtidig måtte vi hele tiden ha med oss at det ikke skulle være ett eneste menneske om bord, forteller prosjektleder Terje Masdal om plattformen som ikke en gang har et pissoar om bord.
Les også: Slik vil Statoil spare enda mer på framtidige utbygginger
Og resultatet av arbeidet har båret frukter. Nøyaktig hvor langt ned Statoil har klart å presse break even ned til på prosjektet, vil ikke selskapet ut med.
Likevel kan de avsløre at den ligger på under 20 dollar – nær en tredjedel av dagens oljepris. I tillegg er kostnaden ifølge Masdal presset ned med 90 prosent i forhold til tidligere topside-konsepter. Investeringskostnaden ligger per nå på 6,5 milliarder kroner – ved investeringsbeslutningen var den 8 milliarder.
Astronomiske subseapriser
– Man kan oppsummere prosjektet med to hoveddrivere: Vi skulle akselerere produksjonen i form av enda bedre brønner, og vi skulle jobbe bedre med leverandørene. Det siste handler om å få til raskere avklaringer parallelt med mindre utgifter for å bygge ut feltet. Kort og godt spare investeringskostnader og optimalisere inntektene, forklarer prosjektlederen.
Han legger til at en av de virkelig store påvirkningene, var jobben som ble gjort med å flytte subsea-anlegget opp i været. Grunnen til endringen var at subseaprisene var blitt det han beskriver som astronomiske.
– Men vi fikk en god priseffekt da vi presenterte Oseberg Vestflanken 2, og det har vi allerede høstet frukter av. Det har vært en signifikant forbedring når det kommer til priser innen subsea, sier Masdal.
Terje Masdal (foran) er prosjektleder for Oseberg Vestflanken 2. Jalal Fahadi (bak) er teknisk leder. Foto: Audun Hageskal
Kommer med en versjon 2
Prosjektlederen forteller at totaliteten har vært sentral under utviklingen av prosjektet, også reservoaret og boringen av brønnen. Resultatene har kommet ved at man har fått effektiviteten inn sammen med det ingeniørutviklede grepene.
Og arbeidet har gitt mersmak, kan Masdal avsløre.
– Nå blir det viktig å få anlegget i drift og få erfaring. Da vil det bli utviklet en versjon 2 av plattformen, som skal være bedre og kanskje enda enklere. Vi haster oss sakte, men det er erfaringene vil ta oss videre i utviklingen.
Nå står landets eneste prekvalifiserte selskap i 2017 klare til å innta den norske sokkelen for fullt.
– Vi starter med å kjøpe oss inn i funn, og gjerne funn med oppsider. Vi vil også delta i leting, gjennom lisensrunder samt å kjøpe oss inn i lisenser hvor det skal bores brønner, og da særlig i områder med infrastruktur. Men i motsetning til mange selskaper som kun satser på leting, så skal vi bygge opp et selskap som på sikt vil delta i alle faser, sier administrerende direktør i Pandion Energy, Jan Christian Ellefsen.
Han har nylig tatt med seg de ansatte i selskapet ut av Oslo sentrum og inn i nye lokaler på Lysaker.
Fakta
PREKVALIFISERING
Det overordnede kravet til nye aktører er at de gjennom sin petroleumsfaglige kompetanse bidrar til verdiskapingen.
Nye aktører skal kunne bidra med egne faglige vurderinger som utfordrer og utfyller de øvrige rettighetshaverne i utvinningstillatelsene.
Aktøren må dokumentere evne til å ivareta finansielle forpliktelser.
Kravene til operatører er mer omfattende enn for rettighetshavere.
Godt kjente fra før
Og det er ikke et ukjent team som har tatt plass på Lysaker. Ledelsen på seks personer og ytterligere syv av de totalt 15 ansatte er alle tidligere kolleger fra Tullow Oil, som besluttet å stenge ned sine norske operasjoner i fjor høst.
Les også: – Alle mister jobben i Tullow Oil
Nettopp det mener Ellefsen er en av selskapets store styrker.
– Vi var et team, og trengte ikke bruke tid på å bygge det fra bunnen av. Det gjorde det også enklere for Kerogen, et investeringselskap som kun retter seg mot olje og gass, og som er største eier av Pandion Energy, å satse på oss. De har blant annet sagt seg villige til å satse 300 millioner dollar (nærmere 2,5 milliarder kroner red.anm.) på selskapet, og de pengene skal brukes i Norge, forteller Ellefsen.
Flere interesserte i samarbeid
Med et allerede etablert nettverk i oljebransjen, startet de ansatte i Pandion langt ifra på bar bakke, da de tidligere i år leverte en håndfull søknader i jakten på utvinningstillatelser i de forhåndsdefinerte områdene på norsk sokkel (APA-lisenser). Det til tross for at etableringen fant sted så sent som i november i fjor.
For selv om selskapet hovedsakelig satser alene, har de blitt møtt av ivrige støttespillere på veien.
Les også: 20 milliarder i privat kapital på vei inn på sokkelen
– I tillegg til APA-lisensene vi søkte på, har vi blitt invitert med inn som partner på enda flere. Dette er nok hovedsakelig på grunn av at vi har det nettverket vi har, og en del selskaper vet hvem de har med å gjøre når de henvender seg til oss, tror letesjef Bente Flakstad Vold.
Hun avslører at de hadde samarbeid med flere store selskaper i forkant av søknadsleveringen. Noen av disse har de også endt opp med å søke sammen med.
– Utgangspunktet for APA-lisensene var at vi skulle søke på dem med høy kvalitet. Så har det kanskje blitt litt flere enn vi så for oss, blant annet på grunn av samarbeidssøknader, men vi regner ikke med å få tilslag på alle, legger viseadministrerende direktør Helge Larssen Nordtorp til.
Offensive holdninger
Men Pandion starter heller ikke på bar bakke på sokkelen. Allerede eier selskapet 20 prosent av Cara-funnet, som de overtok fra nettopp Tullow Oil.
Like etter at overtakelsen ble godkjent av myndighetene, meldte selskapet selv at de anser Cara som et attraktivt olje- og gassfunn med robust prosjektøkonomi, og med Gjøa-feltet som nærmeste nabo. Planen er ifølge Ellefsen å sitte på funnet inn i produksjon.
– Målet blir så å gå ut og finne tilsvarende muligheter. Flere av de nyetablerte selskapene satser kun på leting, mens andre er utelukkende på produksjon. Vi posisjonerer oss et sted midt imellom. Vi kommer ikke inn på markedet for å sitte på lisenser i lang tid uten å gjøre noe med dem. Vi ønsker å komme fort i produksjon på de mulighetene vi får, og få mest mulig verdi ut av dem, påpeker han.
Les også: Nå vil de mindre selskapene inn på norsk sokkel
Ambisjonene er klare, og selskapet ser allerede på mulighetene for oppbemanning i 2018 dersom porteføljen tilsvarer et behov for det.
Nordtorp understreker at det er offensive holdninger i bunn, når hjulene nå begynner å rulle for fullt hos Pandion.
– Vårt fokus ligger på kostnad og kvalitet, og vi har stor tro på mulighetene som ligger på norsk sokkel. Det bør også være positivt for norsk sokkel at man får inn små, lokale selskaper som må jobbe hardt for å skape verdi. Særlig i en periode som nå, da enkelte av de store internasjonale har trukket seg ut eller er på vei til å redusere sitt fokus på Norge, mener han.
Rekordmange søkere
Men Pandion Energy er langt ifra det eneste selskapet som har store forhåpninger knyttet til årets jakt på utvinningstillatelser i de forhåndsdefinerte områdene.
En av Pandions naboer på Lysaker, Tyr Exploration, har i likhet med Pandion håndplukket sine ti ansatte med mål om å bli et lite, men svært spisset selskap som skal finne den nye oljen på sokkelen.
– Vi er alene om å være et nytt leteselskap, og har troen på det. Det er mange innen produksjon som ikke har leteavdeling, men noen må finne oljen også, sa administrerende direktør, Tomas Kjennerud, da Sysla intervjuet selskapet tidligere i høst.
I motsetning til Pandion Energy, har imidlertid Tyr Explorations et første mål for øyet – å bli prekvalifisert. Søknaden ble oversendt til OED i oktober i fjor.
De endelige søkertallene for utvinningstillatelser i de forhåndsdefinerte områdene blir ikke presentert før på nyåret, men i en Oilcast-episode tidligere i høst, avslørte Oljedirektoratets nye letedirektør at det har vært enorm interesse for årets TFO-runde. Det etter en betydelig nedgang i antallet letebrønner på norsk sokkel de to siste årene, sammenlignet med 2014 og 2015.
– Det ferskeste signalet vi har om interessen for norsk sokkel er den nye TFO-runden, der søknadene ble levert inn i begynnelsen av september. Der har vi rekordhøy søkning, sa Torgeir Stordal den gang.
Hør hele Oilcast-episoden med Oljedirektoratets ferske letedirektør under.
Podcast link
Nå står landets eneste prekvalifiserte selskap i 2017 klare til å innta den norske sokkelen for fullt.
– Vi starter med å kjøpe oss inn i funn, og gjerne funn med oppsider. Vi vil også delta i leting, gjennom lisensrunder samt å kjøpe oss inn i lisenser hvor det skal bores brønner, og da særlig i områder med infrastruktur. Men i motsetning til mange selskaper som kun satser på leting, så skal vi bygge opp et selskap som på sikt vil delta i alle faser, sier administrerende direktør i Pandion Energy, Jan Christian Ellefsen.
Han har nylig tatt med seg de ansatte i selskapet ut av Oslo sentrum og inn i nye lokaler på Lysaker.
Fakta
PREKVALIFISERING
Det overordnede kravet til nye aktører er at de gjennom sin petroleumsfaglige kompetanse bidrar til verdiskapingen.
Nye aktører skal kunne bidra med egne faglige vurderinger som utfordrer og utfyller de øvrige rettighetshaverne i utvinningstillatelsene.
Aktøren må dokumentere evne til å ivareta finansielle forpliktelser.
Kravene til operatører er mer omfattende enn for rettighetshavere.
Godt kjente fra før
Og det er ikke et ukjent team som har tatt plass på Lysaker. Ledelsen på seks personer og ytterligere syv av de totalt 15 ansatte er alle tidligere kolleger fra Tullow Oil, som besluttet å stenge ned sine norske operasjoner i fjor høst.
Les også: – Alle mister jobben i Tullow Oil
Nettopp det mener Ellefsen er en av selskapets store styrker.
– Vi var et team, og trengte ikke bruke tid på å bygge det fra bunnen av. Det gjorde det også enklere for Kerogen, et investeringselskap som kun retter seg mot olje og gass, og som er største eier av Pandion Energy, å satse på oss. De har blant annet sagt seg villige til å satse 300 millioner dollar (nærmere 2,5 milliarder kroner red.anm.) på selskapet, og de pengene skal brukes i Norge, forteller Ellefsen.
Flere interesserte i samarbeid
Med et allerede etablert nettverk i oljebransjen, startet de ansatte i Pandion langt ifra på bar bakke, da de tidligere i år leverte en håndfull søknader i jakten på utvinningstillatelser i de forhåndsdefinerte områdene på norsk sokkel (APA-lisenser). Det til tross for at etableringen fant sted så sent som i november i fjor.
For selv om selskapet hovedsakelig satser alene, har de blitt møtt av ivrige støttespillere på veien.
Les også: 20 milliarder i privat kapital på vei inn på sokkelen
– I tillegg til APA-lisensene vi søkte på, har vi blitt invitert med inn som partner på enda flere. Dette er nok hovedsakelig på grunn av at vi har det nettverket vi har, og en del selskaper vet hvem de har med å gjøre når de henvender seg til oss, tror letesjef Bente Flakstad Vold.
Hun avslører at de hadde samarbeid med flere store selskaper i forkant av søknadsleveringen. Noen av disse har de også endt opp med å søke sammen med.
– Utgangspunktet for APA-lisensene var at vi skulle søke på dem med høy kvalitet. Så har det kanskje blitt litt flere enn vi så for oss, blant annet på grunn av samarbeidssøknader, men vi regner ikke med å få tilslag på alle, legger viseadministrerende direktør Helge Larssen Nordtorp til.
Offensive holdninger
Men Pandion starter heller ikke på bar bakke på sokkelen. Allerede eier selskapet 20 prosent av Cara-funnet, som de overtok fra nettopp Tullow Oil.
Like etter at overtakelsen ble godkjent av myndighetene, meldte selskapet selv at de anser Cara som et attraktivt olje- og gassfunn med robust prosjektøkonomi, og med Gjøa-feltet som nærmeste nabo. Planen er ifølge Ellefsen å sitte på funnet inn i produksjon.
– Målet blir så å gå ut og finne tilsvarende muligheter. Flere av de nyetablerte selskapene satser kun på leting, mens andre er utelukkende på produksjon. Vi posisjonerer oss et sted midt imellom. Vi kommer ikke inn på markedet for å sitte på lisenser i lang tid uten å gjøre noe med dem. Vi ønsker å komme fort i produksjon på de mulighetene vi får, og få mest mulig verdi ut av dem, påpeker han.
Les også: Nå vil de mindre selskapene inn på norsk sokkel
Ambisjonene er klare, og selskapet ser allerede på mulighetene for oppbemanning i 2018 dersom porteføljen tilsvarer et behov for det.
Nordtorp understreker at det er offensive holdninger i bunn, når hjulene nå begynner å rulle for fullt hos Pandion.
– Vårt fokus ligger på kostnad og kvalitet, og vi har stor tro på mulighetene som ligger på norsk sokkel. Det bør også være positivt for norsk sokkel at man får inn små, lokale selskaper som må jobbe hardt for å skape verdi. Særlig i en periode som nå, da enkelte av de store internasjonale har trukket seg ut eller er på vei til å redusere sitt fokus på Norge, mener han.
Rekordmange søkere
Men Pandion Energy er langt ifra det eneste selskapet som har store forhåpninger knyttet til årets jakt på utvinningstillatelser i de forhåndsdefinerte områdene.
En av Pandions naboer på Lysaker, Tyr Exploration, har i likhet med Pandion håndplukket sine ti ansatte med mål om å bli et lite, men svært spisset selskap som skal finne den nye oljen på sokkelen.
– Vi er alene om å være et nytt leteselskap, og har troen på det. Det er mange innen produksjon som ikke har leteavdeling, men noen må finne oljen også, sa administrerende direktør, Tomas Kjennerud, da Sysla intervjuet selskapet tidligere i høst.
I motsetning til Pandion Energy, har imidlertid Tyr Explorations et første mål for øyet – å bli prekvalifisert. Søknaden ble oversendt til OED i oktober i fjor.
De endelige søkertallene for utvinningstillatelser i de forhåndsdefinerte områdene blir ikke presentert før på nyåret, men i en Oilcast-episode tidligere i høst, avslørte Oljedirektoratets nye letedirektør at det har vært enorm interesse for årets TFO-runde. Det etter en betydelig nedgang i antallet letebrønner på norsk sokkel de to siste årene, sammenlignet med 2014 og 2015.
– Det ferskeste signalet vi har om interessen for norsk sokkel er den nye TFO-runden, der søknadene ble levert inn i begynnelsen av september. Der har vi rekordhøy søkning, sa Torgeir Stordal den gang.
Hør hele Oilcast-episoden med Oljedirektoratets ferske letedirektør under.
Podcast link
Fra 1. november kan alle ansatte som reiser offshore for Aker BP ta med mobil. Det er klart etter en intern behandlingsprosess hos selskapet.
Mens Aker BP i lengre tid har hatt en praksis hvor det er lov med mobiltelefon på Ivar Aasen og Alvheim, har selskapets resterende tre felt vært underlagt et forbud. Men fra 1. november følger også Valhall, Ula og Skarv etter.
– Mobil i helikopter er trygt
– Bakgrunn for endringen er arbeidet i regi av Aviation Forum rundt blant annet elektromagnetiske tester for helikopter og brannfare ved litiumbatteri. Kartleggingen viser at mobiltelefon i helikopter er trygt, sier pressetalsmann i Aker BP, Ole-Johan Faret, til Sysla.
Med det viser han til arbeidet gjort av en arbeidsgruppe med representanter fra oljeselskap og helikopterselskap. Gruppen har, med mandat fra Norsk Olje & Gass sitt Aviation Forum, risikovurdert og lagt frem forslag om hvordan en felles praksis for transport av mobiltelefon på offshorehelikopter skal se ut.
Les også: Her får de ansatte ha med mobil
I midten av oktober ble det med det klart at et stort steg mot slutten på diskusjonen om mobilforbud på norske offshorehelikopter var tatt, og at alle snart kan få ta med mobilen om bord på helikopteret – dersom oljeselskapene selv velger å følge praksisen.
Innenfor redningsdrakten
– For oss betyr opphevingen at man ved innsjekk for utreise offshore eller hjemreise skal ha alt større medbragt elektronisk utstyr som bærbar PC og nettbrett slått av og lagt i egen bagasje. Mindre utstyr som smarttelefon, smartklokker og lignende kan tas med inn i helikopterkabinen, og skal da oppbevares på innsiden av redningsdrakten, forklarer Faret.
Les også: Her er nordsjømobilen
Alt utstyr må imidlertid være avslått under transport. Det er ikke tilstrekkelig at det settes i såkalt flymodus, som er det de fleste kjenner fra reiser med vanlige passasjerfly i dag.
– Det er heller ikke tillat å bruke personlig elektronisk utstyr under helikoptertransport, påpeker pressetalsmannen.
Fremdeles begrenset bruk
Når det gjelder selve bruken av mobiltelefon på plattformene, vil det fremdeles være noen restriksjoner hos Aker BP. Faret forteller at det på installasjonene offshore kun er tillatt med bruk og oppbevaring av personlig elektronisk utstyr i boligkvarter og eventuelle områder godkjent til rekreasjon og fritidsopphold uten verneutstyr.
Les også: Nå blir det dyrere å bruke mobil offshore
– Utstyret kan også medbringes i kontordel og kontrollrom i boligkvarteret dersom plattformsjefen godkjenner det. Men bruk utenfor boligkvarter og godkjente områder krever arbeidstillatelse, understreker Faret.
– Så langt i år er veksten i etterspørselen 250.000 fat per dag i Europa, sier DNB Markets’ oljeanalytiker.
I forrige uke presenterte han sine fremtidsutsikter for oljemarkedet for tilhørere under Oslo Rig Summit.
Og Kjus kunne legge frem oppløftende tall for representantene fra oljebransjen. For etter noen år med nedgang, har etterspørselen i det europeiske markedet altså snudd de siste årene.
Vokser hvert år
– Vi ser nå at denne vokser med flere hundre tusen fat i året. Det er ingen tegn til noe grønt skifte, sier Kjus.
I 2016 var etterspørselen over 200.000 fat høyere per dag enn i 2015. Den veksten har man ifølge analytikeren nå sett over flere år. Og 2017 blir altså ikke noe unntak – med en vekst så langt på 250.000 fat per dag.
Kjus mener blant annet at effekten av elbiler er overdrevet.
– I dag er det to millioner elbiler på veiene, de har sørget for en nedgang i etterspørselen på omkring 50.000 fat olje om dagen, altså marginal markedsinnvirkning. Vi må opp i 50 millioner elbiler for å bli kvitt en million fat olje i daglig etterspørsel, sier Kjus.
Les også: Kjus: – Saudi-Arabia kan ha globale oljeambisjoner
Også Jarand Rystad i Rystad Energy la frem oppløftende utsikter under samme konferanse.
– Oljemarkedet er i kjempeform og vokser veldig raskt, sa analytikeren i sin presentasjon.
60 dollar neste år
DNB Markets beregner også at oljeprisen skal ytterligere opp fra dagens nivå, og at man allerede neste år vil se priser på 60 dollar per fat. Med det bekrefter han uttalelsene fra i mars i år, da han sa det er liten grunn til å frykte at oljeprisen vil falle ytterligere.
Selv tror han at etterspørselen når toppen først i 2030-2035, men at det innen personbilsegmentet vil komme omkring fem år tidligere. Det er imidlertid store endringer på gang innen shipping.
– I 2020 får ikke shippingindustrien lenger bruke tungolje, og det blir den største spesifikasjonsendringen i oljens historie. Dette har vært lite omtalt, men vil gi stor effekt, forteller Kjus.
Fall i svovel
Han forklarer at DNB Markets regner hjem en økning i etterspørsel etter marin gassolje bare fra 2019 til 2020 på mellom 2 og 2,5 millioner fat om dagen. Dette må da produseres av verdens raffinerier og ligger i diesel-poolen.
Kjus legger til at dette vil medføre et fall i etterspørselen etter fyringsolje med høyt svovelinnhold på 2,5 til 3 millioner fat om dagen fra 2019-2020.
Fallet i etterspørselen vil ifølge analytikeren kunne gi høyere priser på lette råoljer, som nordsjøolje og lignende kvaliteter, og tilsvarende prispress nedover for tyngre råoljer, som fra Ural og Dubai.
– Man kan få inntrykk av at det er et strukturelt skifte på gang i oljebransjen. Ja, teknologisk kan vi se det, men i markedet kan vi overhodet ikke se det, sier managing partner i Rystad Energy, Jarand Rystad.
Forrige uke fikk tilhørere presentert selskapets helt ferske analyser for oljepris og etterspørsel, da Norsk Petroleumsforening arrangerte årets utgave av Oslo Rig Summit. Og den erfarne oljeanalytikeren med bakgrunn fra Aker Kværner og 13 år med eget selskap, kunne vise beregninger som forespeiler lyse utsikter de kommende årene.
– I kjempeform
– Fra 90-tallet hadde man en gjennomsnittlig vekst på 1,5 millioner fat daglig. På 2000-tallet var det 0,9 millioner fat om dagen, men så fra 2011 er man igjen oppe på 1,6 millioner fat. Og de siste tallene vi har, viser en vekst på 1,5 millioner fat daglig i år, og 1,7 millioner fat neste år. Oljemarkedet er i kjempeform og vokser veldig fort, slår Rystad fast.
Les også: – Kan være slutten for mange av riggene som ligger i kaldt opplag
Konsulentselskapets beregninger baserer seg på svært store datamengder. Ifølge Rystad viser disse også en kommende vekst i det nå hardt pressede riggmarkedet, hvor siste permisjonsvarsel kom så sent som i forrige uke, da 160 ansatte i Dolphin Drilling fikk beskjed om at deres fjerde rigg må i opplag.
Økning i riggetterspørselen
– Vi tror både leting og produksjonsboring vil gi omkring fem prosent vekst i etterspørselen i riggmarkedet de neste tre årene. Det blir altså en fest, men ikke en varig fest, sier oljeeksperten som med det sørget for at optimismen likevel ikke fikk fritt spillerom under riggkonferansen.
Les også: Riggselskapene: Vil oppbemanne i 2017
– Rent vitenskapelig og fundamentalt er det nemlig veldig usikkert hva som skjer med oljeprisen fremover. Men det som er sikkert, er at hvis det kommer en periode med høye oljepriser, så kommer en periode med lave oljepriser før det går opp igjen, forklarer Rystad.
Toppen kommer, men når?
At oljeetterspørselens topp kommer, er det få som bestrider. Når det vil skje, er derimot til stadighet diskutert. Og selv om det strukturelle skiftet ikke er synlig i oljemarkedet, viser Rystad til at det er store endringer på gang i bilbransjen. Noe analytikerne i Rystad Energy har tatt høyde for.
– Det legger vi til grunn, og beregner over 30 prosent elektriske biler i 2025. Likevel kommer først peak oil demand i 2030, forteller oljeeksperten.
I likhet med i april i år, spår altså selskapet en topp i oljeetterspørselen om 13 år, men tar forbehold om at veien til toppen kan bli enda lenger.
– I dag går 26 prosent av råoljeproduksjonen til personbiler, mens 18 prosent går til lastebiler og lignende. Men du skal ha en veldig rask utskiftning for å få peak oil demand før 2025. Følger man bilprodusentenes beregninger snakker vi 2035, sier Rystad.
Fredag gikk det ut beskjed til ansatte i Dolphin Drilling om at omkring 160 ansatte permitteres som følge av at riggen Bideford Dolphin snart blir lagt i opplag. Det bekrefter HR-direktør Arild Simonsen overfor Sysla.
– Kontrakten riggen har med Statoil avsluttes i nær fremtid, og det er i forbindelse med det sendt ut permitteringsvarsel til riggens mannskap. I utgangspunktet snakker vi om 160 ansatte, men det kan bli noe mindre på grunn av at vi trenger noe av crewet til vedlikeholdsarbeid, sier Simonsen som understreker at det er snakk om såkalt varmt opplag.
Selskapets fjerde
– Vi håper selvsagt å få riggen ut igjen innen rimelig tid, sier Simonsen.
Riggen blir selskapets fjerde som legges i opplag, og det er ikke første gang Bideford Dolphin blir tatt til land. Senest sist vinter var den også i opplag en kort periode.
– Aldri hyggelig
Simonsen legger til at det ikke kom som noen stor overraskelse da beskjeden i dag kom.
– Vi har vært diskutert med fagforeningene i lengre tid, så man visste hva man gikk til. Likevel er det aldri noe hyggelig å gi slike beskjeder, sier HR-direktøren, som presiserer at det er snakk om permitteringer og ikke oppsigelser, da selskapet tror på nye kontrakter innen kort tid.
Har nedbemannet i flere runder
Dolphin Drilling har gjennomgått flere nedbemanninger de senere årene.
I fjor høst ble det kjent at minst 180 ville miste jobben i selskapet, mens det i fjor sommer ble klart at 150 måtte gå på grunn av at Borgland Dolphin gikk ut av sin kontrakt og inn i kaldt opplag.
