Dermed kan boringen av letebrønnen gå som planlagt.
– Regjeringen har åpenbart ikke tatt innover seg alvoret i klimakrisen vi befinner oss i. Siden den opprinnelige tillatelsen ble gitt, har det kommet en ny klimarapport som fastslår at vi har elleve år på å halvere klimagassutslippene, sier leder Frode Pleym i Greenpeace Norge i en pressemelding.
Miljøvernorganisasjonen aksjonerte tidligere denne uken mot riggen West Hercules, som skal gjennomføre boringen. Riggen ligger til kai like utenfor Hammerfest i Finnmark
Brønnen ligger nordøst i Barentshavet, om lag 420 kilometer utenfor kysten av Finnmark. I leteområdet er havdypet 239 meter. Boringen starter tidligst i begynnelsen av mai og er anslått til å pågå i 55 døgn.
Ifølge Greenpeace er dette den nordligste oljelisensen som noensinne har blitt utdelt i Norge. Miljøvernorganisasjonen påpeker at letebrønnen ligger i den biologisk viktige iskantsonen og midt i et sjøfugltrekk.
Barentshavet
Brønnen ligger nordøst i Barentshavet, om lag 420 kilometer utenfor kysten av Finnmark. I leteområdet er havdypet 239 meter.
Brønnen skal bores med West Hercules, en halvt nedsenkbar boreinnretning operert av Seadrill. Boringen starter tidligst i begynnelsen av mai og er anslått til å pågå i 55 døgn.
Det er anslått at to tredjedeler av de uoppdagede ressursene på norsk sokkel ligger i Barentshavet. Leteaktiviteten er høy – og oljeselskapene bruker milliarder i denne fasen. Er det fremtidsrettet, eller et økonomisk sjansespill? Det er tema i en tidligere episode av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør den her:
Oljeselskapet Aker BP har fått samtykke fra petroleumstilsynet til å bore letebrønn 24/9-13. Brønnen ligger ikke langt fra Bøyla og Alvheim-feltet – hvor Aker BP allerede har infrastruktur.
Scarabeo 8 skal bore på 117,5 meter vanndybde og operasjonen skal starte tidlig i september i år. Forventet varighet er satt til 23 dager.
Riggen Scarabeo 8 er en halvt nedsenkbar borerigg av modellen Moss CS50 MKII, og er eid og opereres av Saipem Norge. Riggen ble bygget i 2012 i Russland og Italia og har klasse i DNV GL. Innretningen er registrert på Bahamas.
Les mer om riggen i vår Rigg-database!
Han ber om en kopp kaffe til. Det er utevær på klubben i Mayfair i London. En bunke papirer ligger foran ham på fortausbordet. Hvitskjorta er kneppet opp to knapper fra toppen.
John Knight har akkurat sluttet i Equinor etter 16 år, hvor han avsluttet som strategidirektør og en av konsernsjef Eldar Sætres nærmeste. Nå leder han for andre gang arbeidet med konferansen på ONS – også kjent som oljemessa i Stavanger. Målet har vært å gjøre konferansen til en plattform for å debattere globale energispørsmål. Denne uka braker det løs.
Temaet ble de raskt enige om: «Innovate» – selve prosessen med det å skape noe nytt.
– Oljebransjen har vært igjennom en periode med kostreduksjon, hvor mange har gjort mye bra. Nå går vi inn i en periode hvor innovasjon vil være sentral for å kunne tjene mer penger.
Det snakkes mye om digitalisering i oljebransjen om dagen. Knights tidligere arbeidsgiver Equinor har selv lansert en storstilt satsing innen området.
– I åpningstalen min kommer jeg til å snakke om at 2018 var året da Silicon Valley kom til ONS. Siden 2016 ser vi at digitalisering er blitt absorbert av industrien, blitt en del av hverdagen vår. Vi kommer til å se at automatisering vil bidra til ytterligere effektivisering og drive kostnadene enda mer ned.
For Knight ser at oljeselskapene fortsatt har mye å gå på.
– Equinor har gjennomført en leteboring i Barentshavet som jeg vil kalle halvveis automatisert. Selskapet brukte data fra lignende brønner og lagde algoritmer som kunne forutsi problemer, så de kunne ta grep før noe skjedde. Bare dette kuttet kostnadene med opp til 20 prosent.
Oljepris, oljepris, oljepris
– Hva blir neste steg?
– Nå er det fortsatt sånn at vi bruker digitalisering for å ta bedre avgjørelser, og så er det mennesker som faktisk utfører dem. Neste steg blir å automatisere fullt ut, slik at også utførelsen blir automatisert.
Så datamaskinene vil altså både finne grunnlaget for hva som kan gjøres og faktisk bestemme hva som skal gjøres.
– Men det vil fort ta ti år før vi kommer så langt, fordi det er en rekke juridiske spørsmål som må avklares. Hvem eier dataene? Hvordan skal man betale for dem? Hvordan skal myndighetene sikre sikkerheten i bruken av automatiserte system?
En kan snakke så mye man vil om innovasjon og digitalisering, men også her er det vanskelig å slippe unna oljeprisen. Hvordan den vil utvikle seg har vært helt sentral for strategiene Knight la i Equinor, og oljeprisen vil også være et hett tema på ONS. For hvordan skal energimarkedene forstås?
– Personlig har jeg aldri trodd på dette «lower for longer», altså at oljeprisen vil lenge vil ligge på et lavt nivå. Og jeg har aldri trodd på at Opec er død, som oljekommentatorer skrev for få år tilbake. For oljebransjen er dypt syklisk, og det er ikke noe som har forsvunnet, sier Knight.
Foto: Jonas Haarr Friestad
55? 100?
Da ONS ble arrangert i august 2014, hadde oljeprisen begynt fallet fra over 100 dollar fatet. To år senere hadde den forsiktig begynt å klatre opp igjen, etter å ha vært under 30 dollar.
At oljeprisen stupte, kan enkelt forklares med en av økonomiens grunnregler: Tilbud og etterspørsel. Ny produksjon fra land i USA gjorde at markedet ble oversvømt av olje og prisen sank.
At ett fat nordsjøolje nå koster over 70 dollar, blir gjerne forklart med at oljekartellet Opec med Saudi Arabia i spissen enige med Russland om kutt i produksjonen.
– Sentrale analytikere har sagt at oljeprisen ikke vil stige over 55 dollar igjen, noe som beviselig var helt feil og bare tull. Jeg mener vi nå ser begynnelsen på en ny opptur, og at vi igjen vil se oljeprisen over 100 dollar, sier Knight.
Han viser til at hvis en forstår at oljebransjen er syklisk, kan en også ha utbytte av en nedtur.
– Equinor kjøpte sin første andel i oljeselskapet Lundin da oljeprisen var på 27 dollar. Situasjonen ble også benyttet til å kjøpe Martin Linge-feltet fra Total og til å ekspandere virksomheten i Brasil. Så for Equinor og Eldar har det vært en helt sentral del av strategien nettopp å benytte seg av de ulike sidene av syklusen, sier Knight.
– Hvorfor er oljebransjen syklisk?
– Ah, det er stort spørsmål.
Knight tenker seg litt om.
– Ta situasjonen på land i USA. Der er det en rekke oljeprodusenter som tar sine avgjørelser uavhengig av hverandre, og det har vist seg at produksjonen dermed også er vanskelig å forutsi. Når produksjonen er så stor som den er, kan det få stor betydning.
Han går videre til andre siden av av jordkloden.
– Mange av Opec-landene har produsert med maksimal kapasitet. I tillegg er Russland blitt en stor produsent. Dermed har vi flere systemer som hver for seg kan påvirke markedet. Tidligere var det Opec som hadde denne rollen, men nå er det tre. Og det gjør det veldig vanskelig å forutsi hva oljeprisen skal bli.
Da oljeprisen sank, halverte de store oljeselskapene investeringene sine. Knight mener det er åpenbart at det vil få betydning. Det tar tid fra en beslutning om å bygge ut et oljefelt blir tatt til produksjonen starter, og dermed vil etterspørselen bli større enn tilbudet. Legg til at etterspørselen i voksende økonomier som Kina ofte blir undervurdert, og Knight mener svaret er prisvekst.
– Dette er selvsagt en forenklet framstilling. Men jeg blir frustrert når mange i den offentlige debatten snakker uten ende at vi er forbi oljetoppen og at det er slutt for oljen. Dette er ideologisk motesnakk. Dataene viser at dette ikke kommer med det første.
Ikke mer, men bedre
Knight kjenner også frustrasjonen boble når noen tar til orde for å stoppe letingen etter mer olje og advarer mot å bruke penger på slikt fordi det er dårlige investeringer.
– Fullstendig tullete, som dere sier, sier Knight på norsk.
– Dette er håpe-tenking. Men det er ikke sånn at oljeselskap leter bare for å få mer olje. De som kritiserer oljeleting, tenker på kvantitet. Men for oljeselskapene handler det vel så mye om kvalitet, om lavere kost og lavere karbonavtrykk.
– Og hvor står norsk sokkel her?
– Norsk sokkel har hatt 50 gode år og vil ha 50 gode år til. Når de store oljeselskapene forlater sokkelen, handler ikke det om mangel på lønnsomhet. Men for dem kan det bli for smått.
– Ambisjonene var at grevlingen skulle ut og grave på sokkelen i 2009. I 2011 klarte man å grave to meter på land i Brumunddal, og det er det man har å vise til per i dag. Man har ikke klart å få teknologien ut på markedet, og spiralen blir da fort nedadgående.
Administrerende direktør i Hunter Group, Vegard Urnes, oppsummerer kort statusen for teknologien de tok over, da et knippe investorer gikk inn i Stavanger-selskapet Badger Explorer igjennom en kriseemisjon for et knapt år siden.
Fakta
Forlenge
Lukke
Hunter Group
Et børsnotert oljeserviceteknologiinvesteringsselskap
Vil hjelpe oljeselskapene til å få mer ut av eksisterende felter ved å introdusere produkter og teknologi.
Selskapet teller tre ansatte i Oslo, men eier også Dwellop i Stavanger med 33 ansatte.
Siden 2003 er det ifølge direktøren brukt nærmere 400 millioner på å sette oppfinnelsen, som raskt fikk det oversatte kallenavnet grevlingen, ut i live. «Målet er å designe og produsere et redskap som kan bore 100 meter innen utgangen av 2014. Deretter skal det etter planen produseres to fullverdige Badger-verktøy som skal testes i 2016. For at disse testene skal bli gjennomført, er Badger Explorer avhengig av at partnerne i prosjektet er enige i å gå videre» skrev selskapet selv i en rapport for tre år siden.
Da hadde personene bak for lengst tatt imot blant annet Rogaland fylkes forsknings- og nyskapingspris for oppfinnelsen. Men til tross for partnere som Statoil, ExxonMobil, Chevron og Wintershall med på laget – slik gikk det ikke.
Les også: Vellykket test for grevlingen
30 meter grevling
Som følge av de manglende resultatene, dukket det sist vinter opp behov for kapital. Et knippe finansfolk, deriblant Urnes, møtte personene bak Badger Explorer. Sponsorene var slitne, og selskapet i ferd med å gå tom for penger.
– Vi stilte oss spørsmål om hvordan vi kunne skape aksjonærverdier. Vi sa til markedet at vi skulle se på teknologien og hva som må til, i tillegg til at vi ønsket å gjøre oppkjøp innenfor oljeservice. Timingen var meget bra, og vi fikk tilbud om 650 millioner kroner på 15 minutter. Vi tok imot 300 av dem, forteller Urnes.
Les også: Badger nærmer seg kommersialisering
Finansdirektør Ola Beinnes Fosse forklarer mer om selve konseptet bak grevlingen, som best kan beskrives som en borerobot på over 30 meter, med store mengder elektronikk og måleinstrumenter som samler inn data på sin vei ned i havbunnen.
Grevlingen skal bore seg ned og på egenhånd tygge seg gjennom havbunnsedimentene på jakt etter olje og gass. Illustrasjon: Badger Explorer/Hunter Group
– I stedet for at en rigg gjør borejobben ved kartlegging og leting av olje- og gassforekomster, så sender du ned et rør, eller da en grevling, som borer av seg selv. På den måten øker man kunnskapen om reservoaret og sparer store kostnader forbundet med leteaktiviteten. Det var en fascinerende visjon som potensielt skulle erstatte kompliserte riggoperasjoner, og det eneste du ikke fikk var den fysiske borekaksprøven, sier Fosse.
Kun til engangsbruk
Potensielt vil oppfinnelsen eliminerer svært store kostnader i forbindelse med leting, da grevlingen vil koste langt mindre enn en letebrønn. Dagens eiere er samstemte: Hvis man får til det, så er det revolusjonerende og enormt kostnadsbesparende. Men 14 år etter de første planene, er det fremdeles et stort hvis.
– Ideen er fantastisk, men det gjenstår fremdeles en del utfordringer. For eksempel vil man under normale boreoperasjoner bytte borekrone omkring hver 3-500 meter. Men grevlingen kan man ikke ta opp igjen. Den graver seg ned og tetter igjen hullet bak seg, og er med det kun til engangsbruk. Hvis den stopper etter 50 meter så har man mistet den, og står igjen uten å kunne finne ut hva som gikk galt, forteller Urnes.
Les også: Grevlingen nærmer seg klar for sokkelen
Det er ifølge direktørene også store utfordringer knyttet til å skape aksjonærverdier av Badger-teknologien, noe de finansielle investorene skal ha vært klar over da de gikk inn i selskapet. Enkelte av investorene ville legge ned Badger med en gang Hunter Group tok over, på grunn av manglende resultater. Samtidig hadde personene bak grevlingen gjennomført forskning innen høyt trykk, høy temperatur og eroderende miljøer som muligens kunne brukes.
– Vi stilte oss spørsmålet om vi kunne ta delkomponenter og bruke det i andre applikasjoner eller anvende det på andre måter, for det var jo flinke folk som stod bak. Vi hyret inn Rystad Energy for å se på potensialet for teknologien, sier Urnes.
Ola Beinnes Fosse (t.v.) og Vegard Urnes i Hunter Group. Foto: Audun Hageskal
One way or the other
Til slutt satt selskapet igjen med det de mente var to hovedspor: Gå til Asia og si at de kunne bore 150-300 meter med grevlingen, eller kommersialisere produktet ved å la andre selskaper utvikle teknologien videre. Prosessen derfra og frem til i dag, har ført til at det nå er ingen ansatte igjen i Badger Explorer.
– Vi avventer tilbakemelding fra China National Petroleum Corporation (CNPC) i Kina, men det gjenstår å se om vi kan få til en avtale. Vi skal vurdere om dette er verdt å bruke tid på, men det er ingen garanti. Vi har heller ikke gått bort ifra at grevlingen kan brukes på norsk sokkel. Men det er avhengig av at sluttbrukerne i form av de store oljeselskapene fortsatt tror på teknologien. Forutsetningen for videre utvikling av Badger-konseptet, er at oljeselskapene er villige til å bli med på å finansiere prosjektet ytterligere, sier Urnes.
Petroleumstilsynet melder mandag at de har gitt Lundin lov til å bore to nye letebrønner. Brønnene vil finne sted på 338 meters dyp, og vil bli boret i september.
Borearbeidet skal skje med den halvt nedsenkbare riggen Leiv Eriksson, som eies av Ocean Rig. Den vil bli operert av Rig Management Norway.
Statoil planlegger å bore rundt 30 letebrønner i år, en økning på om lag 30 prosent sammenlignet med 2016.
Innlegget Øker leteboringen i 2017 dukket først opp på Petro.no.
USA og Canada stanser nesten all leteboring etter olje og gass i arktiske farvann, opplyser Det hvite hus.
Innlegget Stanser leteboring i Arktis dukket først opp på Petro.no.
Oljedirektoratet har gitt Statoil Petroleum AS boretillatelse for boring av letebrønn 5 kilometer nord for Norne-feltet.
Innlegget Boretillatelse til Statoil – Deepsea Bergen på jakt dukket først opp på Petro.no.
3D modellering av migrasjon av hydrokarboner kan hjelpe oljeselskapene å redusere risikoen ved leting etter olje og gass.
Innlegget Færre tørre brønner dukket først opp på Petro.no.
Wintershall har fått Petroleumstilsynets tillatelse til å bore letebrønn 35/8-6S Vikafjell North og 35/8-6A Robbins i Nordsjøen.
Innlegget Borgland Dolphin skal bore for Wintershall dukket først opp på Petro.no.