Kategoriarkiv: Oseberg Vestflanken 2

– Troll Future har en balansepris på langt, langt, langt under 20 dollar

Statoil har fått mye oppmerksomhet for sitt arbeid med å presse balanseprisen, eller break even, langt ned både på Johan Castberg i Barentshavet og Oseberg Vestflanken 2. Balanseprisen på sistnevnte har kommet ned på under 20 dollar per fat etter at konstruksjonen er strippet ned til det minimale og ikke en gang har et pissoar om bord. Les også: Her tjener Statoil penger selv om oljeprisen blir under 20 dollar Prosjektleder for den ubemannede brønnhodeplattformen, Terje Masdal, har tidligere sagt til Sysla at arbeidet har gitt mersmak. Konserndirektør for økonomi og finans i Statoil, Hans Jakob Hegge, kunne under Energikonferansen i Oslo tirsdag avsløre at selskapets break even-arbeid langt ifra er over. For det kommer prosjekter hvor kostnadene er presset enda lenger ned. – Må tenke nytt – Det er et prosjekt jeg liker veldig godt, og det er Troll Future, som har en balansepris på det jeg må kunne beskrive som langt, langt, langt under 20 dollar, sa Hegge under sitt innlegg på konferansen. Future er bare ett av flere milliardprosjekter på gang hos selskapet. I tillegg kommer både nevnte Johan Castberg, Johan Sverdrup fase 2, Snorre Expansion, Askeladd/Snøhvit og Krafla/Askja. Tidligere er det kjent at partnerskapet på Troll-feltet, bestående av Petoro (største eier), Shell, Total og ConocoPhillips, har besluttet at det skal benyttes et subseakonsept. Dette skal videre kobles opp til plattformen Troll A. Ifølge Hegge, som blant annet har vært ansvarlig for driften på Troll og Oseberg, kan utviklingen som er i ferd med å skje være med på å endre bransjen for godt. – Vi vet at det ikke er noe alternativ til å være konkurransedyktig. Industrien og Statoil må evne å tenke nytt, med fokus på effektivisering og det å gjøre ting smartere, sier finansdirektøren. Færre store plattformer Økt boreeffektivitet er blant annet det som har bidratt til å ta kostnadene på norsk sokkel ned til det som er det laveste nivået på de siste ti årene, legger Hegge til. Og fremtiden vil ifølge direktøren ikke bli som i dag. – Vi er i gang med et teknologisk skifte som vil endre bransjen vår for alltid. De neste tre årene vil Statoil bruke 1-2 milliarder på digitalisering, og vi er forberedt på å øke dette fremover. Jeg tror de store plattformenes dominans snart kan snart være forbi. Fremtidens utvinning vil være mye mer dominert av havbunnsløsninger, lettere installasjoner, ubemannede, robotiserte og fjernstyrte løsninger, slår Hegge fast. På kort sikt spår finansdirektøren en stor og bred prosjektportefølje. På lang sikt tror han imidlertid en portefølje med få store prosjekter er mer realistisk. Les også: Statoil vurderer ny flyter på Troll Derfor mener Hegge leting er veldig viktig – også i tiden fremover. – Det krever også en bevissthet om at det fra funn til produksjon kan ta både ti og femten år. Akkurat nå står vi overfor de kanskje største utfordringene som bransjen har sett. Vi støtter selvfølgelig Parisavtalen, og vi vil være en del av løsningen i et lavutslippssamfunn. Det betyr at mye fossilt brensel må forbli i bakken, også oljeressurser. Men ser vi frem mot 2050 produserer vi fremdeles olje og gass, selv om volumet realistisk sett nok vil være mindre enn i dag, sier Hegge.

Slik kuttet Statoil break even-prisen med to tredjedeler

Nylig la Statoil frem sin rapport for tredje kvartal, som viste at pengene strømmer inn for energiselskapet. Mens tredje kvartal i fjor var svært preget av den lave oljeprisen, økte i år det justerte driftsresultatet til 2,3 milliarder dollar, opp fra 0,6 milliarder dollar i samme periode i fjor. Men det er ikke bare inntektene som står sentralt hos Statoil. I løpet av de siste årene har også kostnadene fått massiv oppmerksomhet. Det har gitt resultater. Tre forutsetninger – Vi har vært gjennom det som best kan beskrives som en endrings- og forbedringsreise, sier direktør for prosjektutvikling hos Statoil, Torger Rød. Slik oppsummerer han arbeidet Statoil har gjort for å få redusert break even-prisen på sine prosjekter kraftig. Resultatet har blitt det som nærmer seg en tredjedel. I 2013 hadde selskapet en break even på 70 dollar per fat. Et offensivt mål om å få tallet ned til 40, ble satt. – Underveis har vi hatt tre tydelige forutsetninger for å oppnå det vi ønsker. Kort oppsummert har disse vært sikkerhet, kontinuerlig forbedring, samt samarbeid og felles erkjennelse, sier Rød. Veien til lavere kostnader Han forklarer at de ansatte erkjente både internt og sammen med industrien om at de måtte bli bedre, og startet med det forbedringsprogrammet allerede for fire år siden. – Både Statoil og resten av industrien gjorde en erkjennelse i 2013 og 2014 om at prisene var for høye. Tidligere hadde vi en tendens til å prøve å gjøre det umulige mulig. Nå bruker vi det i stedet til å gjøre ting enklere. Vi har snudd på det: Vi bruker innovasjon til å gjøre ting enklere. Det har ført til at vi nå begynner å få enklere konsept som gjør at det både er mer konkurranse, men også at man har to gode muligheter i form av både ubemannet brønnhodeplattform og subsea-løsninger, sier direktøren. Han viser med det blant annet til arbeidet Statoil har gjort med Oseberg Vestflanken 2, hvor alt er strippet ned og man ikke en gang har et pissoar om bord. Resultatet? En break even på under 20 dollar for prosjektet, og et prosjekt hvor man har presset kostnaden ned med 90 prosent i forhold til tidligere topside-konsepter. Investeringskostnaden ligger per nå på 6,5 milliarder kroner – ved investeringsbeslutningen var den 8 milliarder. Topsiden på den ubemannede plattformen. Foto: Laila Sømme/Statoil – Vi både må, kan og bør bli bedre. Dette gjorde vi også på Oseberg Vestflanken 2, ved å stille oss spørsmålet: “Kan vi finne bedre løsninger enn det som eksisterer i dag?” Det ga oss til slutt den ubemannede brønnhodeplattformen, forteller Rød. Les også: Bygger ut på Oseberg for 8 milliarder kroner Under 40 dollar for lengst Målet om å få ned break even til 40 dollar per fat, er med andre ord historie med god margin for den ubemannede brønnhodeplattformen. Men over hele linjen er kostnadene presset ned for Statoil. I dag har selskapet ifølge Rød omkring 300 milliarder i prosjektverdi totalt, og det han beskriver som et godt aktivitetsnivå som man er fornøyd med, tatt i betraktning den situasjonen bransjen er i. Porteføljen har i dag et break even snitt på 27 dollar. Det er nær en tredjedel av hva som var fasit for fire år siden. Likevel mener Røed det er mye å gå på. Les også: Slik vil Statoil spare enda mer på framtidige utbygginger – Det er fremdeles mye å hente på hvordan vi utvikler prosjektene og samarbeider med industrien. Forenkling er et stikkord, og det ser man blant annet på Oseberg Vestflanken 2. Innen standardisering er det også mye å hente, og det er ingen tvil om at det er mulig å jobbe break even lenger ned. I tillegg ligger det muligheter innen digitalisering, hvor det er store muligheter med hensyn til hvor langt man kan komme og hvor stor gevinst det vil gi, forteller direktøren. Milliarder til digitalisering På det punktet får han også støtte fra Statoils IT-sjef, Åshild Hanne Larsen. Statoil kunngjorde i mai at de vil bruke 1-2 milliarder kroner på digitalisering de kommende årene. Selskapet har etablert et nytt digitalt “veikart” som skal danne grunnlaget for hvordan ny teknologi skal utnyttes fremover. Under Sysla Live i oktober gjestet Larsen scenen i sesjonen “Digital revolusjon i oljesektoren”. – Det vil alltid være behov for mennesker på plattformen. Men på nye konsepter går det klart mer i retning av at vi bruker tilgjengelig teknologi, og i noen av de tilfellene vil vi bruke ubemannede løsninger, sa hun den gang. Hun fortalte også hvordan AR-teknologi (Augmented Reality, utvidet virkelighet, journ. anm) har blitt testet ut på Mariner– og Johan Sverdrup-prosjektet de siste 18 måneder. Resultatene er nærmest umiddelbart synlige i form av vesentlig effektivisering. Eksempel på det du ser i Statoils AR-briller. Foto: Statoil – Jo enklere, jo sikrere Forbedringene Statoil har gjort på kostnadssiden, har ifølge Rød sørget for at selskapet har kunnet utvide porteføljen underveis, også da bransjen har hatt det som tyngst. Direktøren forteller at man blant annet har klart presse kostnadene ned til et nivå som har gjort det mulig å beslutte prosjekter i perioder hvor alternativet ville vært realisering av svært få eller ingen av dem. Men til tross for digitalisering og fremtidsutsikter med mål om å presse break even ytterligere ned – en ting vil han imidlertid ikke fire på underveis i arbeidet, og det er sikkerheten. I fjor høst førte en rekke alvorlige hendelser på kort tid til full gransking internt i Statoil. Resultatene ble lagt fram i februar i år. Ifølge selskapets sikkerhetssjef på norsk sokkel, Øystein Arvid Håland, var det imidlertid ingenting som tydet på at milliardkuttene var en felles årsak. – Vi klarer ikke å se en negativ trendutvikling ut i fra det arbeidet vi har gjort, sa Håland den gang. Selv mener Rød at forbedringene selskapet har gjort og skal gjøre, aldri vil være mulig uten å ha nettopp sikkerheten på plass. – I flere sammenhenger gjør vi det motsatte, vi forbedrer sikkerheten ved å forenkle design. Jo enklere et anlegg blir, jo sikrere blir det. Ingen motforestillinger på effektivisering og sikkerhet, men stikk motsatt, slår han fast.

Her tjener Statoil penger selv om oljeprisen blir 20 dollar

Kostnadskutt har stått sentralt hos Norges største energiselskap, og grepene har vært mange underveis i det selskapet beskriver som en endrings- og forbedringsreise for å få presset break even lengst mulig ned. Blant de siste store prosjektene, er Oseberg Vestflanken 2. For selv om selskapets portefølje har et break even-snitt på 27 dollar, ligger den ubemannede plattformen det man kan kalle et brønnhode foran de andre prosjektene. En tredjedel av oljeprisen – Hele arbeidsmetodikken er endret. Før startet vi med 20.000 tonn, plukket ned til 18.000 tonn og var fornøyde. Det vi gjorde her var å løfte brønnhodet opp i været og la på tilleggsfunksjonalitet i forhold til at det skulle lønne seg. Samtidig måtte vi hele tiden ha med oss at det ikke skulle være ett eneste menneske om bord, forteller prosjektleder Terje Masdal om plattformen som ikke en gang har et pissoar om bord. Les også: Slik vil Statoil spare enda mer på framtidige utbygginger Og resultatet av arbeidet har båret frukter. Nøyaktig hvor langt ned Statoil har klart å presse break even ned til på prosjektet, vil ikke selskapet ut med. Likevel kan de avsløre at den ligger på under 20 dollar – nær en tredjedel av dagens oljepris. I tillegg er kostnaden ifølge Masdal presset ned med 90 prosent i forhold til tidligere topside-konsepter. Investeringskostnaden ligger per nå på 6,5 milliarder kroner – ved investeringsbeslutningen var den 8 milliarder. Astronomiske subseapriser – Man kan oppsummere prosjektet med to hoveddrivere: Vi skulle akselerere produksjonen i form av enda bedre brønner, og vi skulle jobbe bedre med leverandørene. Det siste handler om å få til raskere avklaringer parallelt med mindre utgifter for å bygge ut feltet. Kort og godt spare investeringskostnader og optimalisere inntektene, forklarer prosjektlederen. Han legger til at en av de virkelig store påvirkningene, var jobben som ble gjort med å flytte subsea-anlegget opp i været. Grunnen til endringen var at subseaprisene var blitt det han beskriver som astronomiske. – Men vi fikk en god priseffekt da vi presenterte Oseberg Vestflanken 2, og det har vi allerede høstet frukter av. Det har vært en signifikant forbedring når det kommer til priser innen subsea, sier Masdal. Terje Masdal (foran) er prosjektleder for Oseberg Vestflanken 2. Jalal Fahadi (bak) er teknisk leder. Foto: Audun Hageskal Kommer med en versjon 2 Prosjektlederen forteller at totaliteten har vært sentral under utviklingen av prosjektet, også reservoaret og boringen av brønnen. Resultatene har kommet ved at man har fått effektiviteten inn sammen med det ingeniørutviklede grepene. Og arbeidet har gitt mersmak, kan Masdal avsløre. – Nå blir det viktig å få anlegget i drift og få erfaring. Da vil det bli utviklet en versjon 2 av plattformen, som skal være bedre og kanskje enda enklere. Vi haster oss sakte, men det er erfaringene vil ta oss videre i utviklingen.

Aibel-kontrakt til Aqualis Offshore

Aqualis Offshore er tildelt oppdraget med å foreta risikoanalyser for Aibels arbeid på prosjektene Snorre Expansion, Dvalin og Oseberg Vestflanken 2, skriver selskapet i en pressemelding.  Kontraktsverdien er ikke oppgitt. Aqualis Offshore vil bli integrert i Aibels engineeringteam. Innlegget Aibel-kontrakt til Aqualis Offshore dukket først opp på Petro.no.

Oljedepartementet godkjenner Vestflanken 2

Forventer 110 millioner fat oljeekvivalenter. Statoil skriver i en pressemelding tirsdag formiddag at Olje – og energidepartementet har godkjent selskapets plan for for utbygging og drift av Oseberg Vestflanken 2. — Utbyggingsprosjektet gir velkommen aktivitet og muligheter for leverandører med ledig kapasitet. Slik situasjonen er i næringen er det svært gledelig at utbygging av Oseberg Vestflanken 2 starter nå, sier olje- og energiminister Tord Lien (Frp) til NTB. Utbyggingen er ventet å koste 8,2 milliarder kroner, og produksjonen som har planlagt oppstart i 2018 er estimert til å gi 110 millioner fat oljeekvivalenter. Vestflanken 2 -utbyggningen vil bestå være en ibemannet brønnhode plattform med ti brønnslisser, og styres fra Oseberg field centre. I tillegg planlegger selskapet å gjøre gjennbruk av to subsea-brønner. — Den nye utbyggingen på Osebergfeltet er svært lønnsom og robust. Den valgte utbyggingsløsningen er ny i Norge og kan brukes også på andre felt. Det lover godt for framtidig aktivitet og verdiskaping, mener Lien, i følge nyhetsbyrået.