Brønnen hadde to ulike reservoarmål, hvor det ble funnet 2-12 millioner fat oljeekvivalenter med gass i det øverste boremålet og olje i det nederste.
Estimert volum i sistnevnte er 1-48 millioner fat utvinnbare oljeekvivalenter, melder Equinor i en pressemelding.
– Det er veldig bra at begge målene slo til. Det var selvsagt dette vi håpet på, og det er ikke gitt at vi finner både olje og gass i samme brønn. Volumestimatene er vide, og på grunn av operasjonelle utfordringer fikk vi ikke boret et sidesteg. Vi vurderer både tidspunkt og sted for en videre avgrensning som vil gi et mer presist volumanslag, sier Equinors letedirektør for norsk og britisk kontinentalsokkel Nick Ashton i en kommentar.
Boringen av brønnummer 6507/3-13 Snadd Outer Outer/Black Vulture startet i slutten av april om lag 14 kilometer sør for Norne-feltet i den nordlige delen av Norskehavet.
– Det dypeste målet er en oppfølging etter Cape Vulture-funnet fra 2017. Dette åpnet for flere andre muligheter på Nordlandsryggen, og med dagens funn er vi svært fornøyde. Sammen viser Snadd Outer Outer/Black Vulture og Cape Vulture en liten suksesshistorie for krittreservoar utenfor kysten av Nordland, og det vil være naturlig å studere flere muligheter i området framover, sier Ashton.
Funnet føyer seg inn i rekken av flere funn i Norskehavet de siste årene, ifølge Equinor.
Siden 2017 har oljegiganten vært operatør eller partner i elleve funn i åtte brønner i dette havområdet. Carmen og Osprey påviste ressurser mellom 10-39 millioner fat oljeekvivalenter i 2017, Hades og Iris, Balderbrå og Cape Vulture påviste til sammen mellom 134-435 millioner fat oljeekvivalenter i 2018, mens så langt i år har funnene Ragnfrid Nord, Jasper og Snadd Outer Outer/Black Vulture påvist mellom 12-101 millioner fat oljeekvivalenter.
Dette gir totale volumer på 156-575 millioner fat oljeekvivalenter for disse årene. Foreløpige beregninger viser at over 80 prosent av volumene er kommersielt utvinnbare, melder selskapet.
Det er boreriggen Transocean Spitsbergen som har boret Snadd Outer Outer/Black Vulture.
Operasjonen er fullført uten skader eller uhell underveis. Brønnen er nå plugget og forlatt, mens partnerskapet vil vurdere hvordan funnene skal videreutvikles. Ifølge Equinor er en mulig løsning å koble funnet til Norne-feltet og dens infrastruktur.
Transocean Spitsbergen skal nå videre til utvinningstillatelse 502 for å bore letebrønnen Klaff som Equinor er operatør for i Nordsjøen.
Kart: Equinor
Det var bore-riggen Deepsea Bergen som boret brønnen 35/11-22 S som ligger ti kilometer fra Fram-feltet i den nordlige delen av Nordsjøen.
Resultatene etter den foreløpige beregningen viser en størrelse på mellom 0,2 og 0,7 millioner standard kubikkmeter utvinnbar olje, skriver Oljedirektoratet. Dette tilsvarer omtrent mellom 1,3 og 4,4 millioner fat utvinnbar olje.
Ikke lønnsomt å utvinne
Direktoratet melder at rettighetshaverne ikke anser det som lønnsomt å utvinne oljen slik situasjonen er i dag. Samtidig vil det bli gjort en vurdering i sammenheng med andre funn og prospekter i nærheten, står det i meldingen.
Riggen Deepsea Bergen skal etter denne jobben plugge en eldre letebrønn i nærheten av Veslefrikk-feltet nord i Nordsjøen. Equinor er oppdragsgiver også for denne brønnen.
10. Krympende funn
Oljefunnene på norsk sokkel har krympet dramatisk siden oljeeventyret startet på 60-tallet. Siden 1990 har det kun vært en håndfull ganger hvor funnene har vært større enn utvinningen, viser en oversikt fra Oljedirektoratet. Det er særlig én graf som får oljebransjen til å kaldsvette.
9. Tårnet som gikk i bakken
I sommer kom monotårnet fra Varg A-installasjonen inn til Kværner på Stord. I september ble plattformtårnet veltet over på siden for at Kværner skulle kunne fortsette demoleringen. Tårnet hadde en vekt på 1900 tonn, og videoen av tårnet som veltet ble klikket på over 40.000 ganger.
8. De beste leteresultatene på åtte år
Ikke siden gigantfunnet Sverdrup hadde undersøkelsesbrønnene på sokkelen vært så effektive som første halvdel av 2018. Da hadde hver undersøkelsesbrønn i snitt gjort funn på cirka 33 millioner oljefat. I tillegg hadde oljeprisen økt fra 40 dollar fatet i 2015 til 70 dollar fatet.
7. Podkast-premiere
I begynnelsen av juli lanserte Sysla podkasten Det vi lever av. Den første episoden som omhandlet den amerikanske skiferoljen, ligger på en syvende plass på denne listen. – Vi har aldri sett dette før. Det er en helt ny verden, sa professor og prorektor ved NHH, Linda Nøstbakken.
6. Plattform på plass
– Nå er jeg litt satt ut, egentlig. Operasjonen så langt har gått ekstremt bra, sa Helge Hagen i daværende Statoil til Sysla i april. Da hadde de endelig fått festet Aasta Hansteen-plattformen i 17 anker på 1300 meters dyp.
5. En bøtte med kaldt vann i hodet
Da Equinors prosjektleder på Johan Castberg, Benedicte Nordang, gjestet Sysla Live i juni, fortalte hun om hvordan de hadde klart å redusere undervannsbudsjettet med to tredeler. Da de fortalte leverandørene hvilke forventninger de hadde til kostnadsnivå, opplevde noen det som en kalddusj.
4. Kjempet seg til storkontrakt
Oljenedturen ble knallhard for den lille offshore-leverandøren Vestpak AS i Sandnes. De halverte inntektene sine, og måtte legge ned flere avdelingskontorer. Av de 52 som arbeidet der før oljesmellen, var 19 igjen i juni i år. Men så kom heldigvis en gladnyhet.
3. Plattform til salgs
– Vi har aldri solgt noe som dette før, sa Vegard Henaug, direktør i Integrated Cooperative Solutions til Sysla i mai. Selskapet stod for auksjonen av boligmodulen til den nedlagte plattformen Albuskjell. Auksjonshuset hadde solgt tusenvis av tonn med stål og hadde nettopp gjort unna tre subseastrukturer for Equinor, men hadde aldri solgt en plattform. Boligmodulen lå ute med en reservasjonspris på 2,5 millioner.
2. Protest mot reisekostnader
I mars samlet oljearbeidere seg i protest mot at nyansatte i Kaefer Energy skulle betale reisekostnader selv. Selskapet opplyste den gang at de bruker 30 millioner hvert år på ansattes reiser mellom helikopterbase og hjemsted. Disse kostnadene selskapet ville de ikke ta for nyansatte.
1. Det enorme slepet
Den aller mest leste offshore-saken i Sysla i 2018 var slepet av den 339 meter høye Aasta Hansteen-plattformen. Det var den mest omfattende taueoperasjonen som var gjort her til lands siden Troll-plattformen ble transportert til feltet i 1995. Fem av verdens kraftigste slepebåter, alle norske, tauet den gigantiske konstruksjonen nordover til feltet, som ligger 300 kilometer nordvest av Sandnessjøen.
Oljefunnet er i Dussafu-lisensen, nærmere bestemt på Ruche North East Marine-1 (DRNEM-1). Det opplyser operatør BW Offshore i en børsmelding.
Brønnen nådde en vertikal dybde på 3 400 meter, heter det i børsmeldingen. Der indikerer prøver at det i Gamba-formasjonen er funnet et 15 meter høyt reservoar med olje av god kvalitet. På Dentale-formasjonen er det funnet et 25 meter høyt oljereservoar.
BW Offshore er nå i gang med å bore en avgrensningsbrønn for å fastslå hvor stor oppdagelsen er.
Ifølge Panoro, som er partner med 8,33 prosents eierskap, er dette det niende oljefunnet i Dussafu-lisensen.
FPSOen BW Adolo har ankommet Gabon, og er nå tilkoblet fortøyningssystemet.
Første olje er ventet i september eller oktober i år.
Gikk i null
Samtidig slipper også BW Offshore sine kvartalstall.
Selskapets resultat før skatt ender i null i andre kvartal, mot 14,8 millioner dollar i pluss i samme periode i fjor. Dette til tross for at omsetningen økte med 37 millioner til 200,2 millioner dollar.
Driftskostnadene har styrket seg betraktelig, men nedskrivninger gjør mye av tapet. Noen skips levetid har blitt justert, noe som har resultert i at verdien på skipene er skrevet ytterligere ned.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["zmUK9"]={},window.datawrapper["zmUK9"].embedDeltas={"100":382.011364,"200":333.011364,"300":309.011364,"400":309.011364,"500":309.011364,"700":309.011364,"800":309.011364,"900":309.011364,"1000":309.011364},window.datawrapper["zmUK9"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-zmUK9"),window.datawrapper["zmUK9"].iframe.style.height=window.datawrapper["zmUK9"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["zmUK9"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("zmUK9"==b)window.datawrapper["zmUK9"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
Oljedirektoratet melder i dag om et lite oljefunn gjort av Wellesley Petroleum AS. Selskapet påtraff en kolonne omtrent fem kilometer sørøst for Nova-feltet og 80 kilometer vest fra Florø.
Les også: Nå skal Transocean Arctic bore sørvest for Gjøa
Selskapet boret undersøkelsesbrønn 35-12-6 S og avgrensningsbrønn 35/12-6 A, hvor boringen i begge brønnene nå er avsluttet. Dette var de to første brønnene boret i utvinningstillatelse 925 hvor Wellesley og Concedo er rettighetshavere med henholdsvis 90 og 10 prosent andel.
I den første brønnen påtraff selskapet oljekolonnen som etter foreløpige beregninger inneholdt mellom 0,5 og 1,3 millioner standard kubikkmeter utvinnbar olje. Dette tilsvarer mellom 3.1 og 8.2 millioner fat olje.
I den andre brønnen som ble boret påtraff selskapet omlag fem meter med vannførende sandsteiner med moderat reservoarkvalitet, skriver Oljedirektoratet. Denne brønnen blir klassifisert som tørr.
Det var riggen Transocean Arctic som ble brukt i boreoperasjonen. Denne skal nå videre til undersøkelsesbrønn 35/12-7 i utvinningstillatelse 925. Arealet hvor boringen skal foregå ligger i blokk 35/9 og 35/12, omtrent 23 kilometer sørvest for Gjøa og syv kilometer øst for Byrding.
Det nye funnet kan gjøre Bahrain til en av verdens store oljeeksportører.
– Det foregår fortsatt undersøkelser for å fastslå hvor store mengder olje som kan utvinnes fra feltet, opplyste Bahrains oljeminister Sheikh Mohammed bin Khalifa al-Khalifa på en pressekonferanse onsdag.
Han opplyser at det også er funnet store mengder naturgass i området, som også vil bli gjenstand for en slik undersøkelse.
Fram til nå har landet kun hatt ett oljefelt – et felt som inneholder flere hundre millioner fat olje, men ikke milliarder slik det nye gjør.
Nyheten ble kjent søndag da regjeringen opplyste at det var gjort et historisk oljefunn på vestkysten ved øya Khaleej Al Bahrain Basin.
Det ble første gang oppdaget olje i Bahrain i 1932, og landet var det første i Persiabukta som begynte å eksportere olje.
I forkant av boringen var det estimert at Frosk-brønnen ville kunne gi 3 til 21 millioner fat oljeekvivalenter. Mandag melder Aker BP at det estimatet var noe pessimistisk. En foreløpig analyse viser nå at det er mellom 30 til 60 millioner fat oljeekvivalenter i brønnen, skriver E24.
– Frosk-funnet øker volumet og verdien av ressursene i området, og utgjør et ideelt utgangspunkt for andre lønnsomme prosjekter. Dette vil optimalisere bruken av infrastruktur i Alvheim-området i mange år, sier visedirektør Gro G. Haatvedt i Aker BP i en børsmelding.
Frosk-brønnen ligger i lisensområdet PL340, som også inneholder Bøyla-feltet. Dette er satellittfelt knyttet opp til Alvheimfeltet i midtre del av Nordsjøen.
– Ambisjonene var at grevlingen skulle ut og grave på sokkelen i 2009. I 2011 klarte man å grave to meter på land i Brumunddal, og det er det man har å vise til per i dag. Man har ikke klart å få teknologien ut på markedet, og spiralen blir da fort nedadgående.
Administrerende direktør i Hunter Group, Vegard Urnes, oppsummerer kort statusen for teknologien de tok over, da et knippe investorer gikk inn i Stavanger-selskapet Badger Explorer igjennom en kriseemisjon for et knapt år siden.
Fakta
Forlenge
Lukke
Hunter Group
Et børsnotert oljeserviceteknologiinvesteringsselskap
Vil hjelpe oljeselskapene til å få mer ut av eksisterende felter ved å introdusere produkter og teknologi.
Selskapet teller tre ansatte i Oslo, men eier også Dwellop i Stavanger med 33 ansatte.
Siden 2003 er det ifølge direktøren brukt nærmere 400 millioner på å sette oppfinnelsen, som raskt fikk det oversatte kallenavnet grevlingen, ut i live. «Målet er å designe og produsere et redskap som kan bore 100 meter innen utgangen av 2014. Deretter skal det etter planen produseres to fullverdige Badger-verktøy som skal testes i 2016. For at disse testene skal bli gjennomført, er Badger Explorer avhengig av at partnerne i prosjektet er enige i å gå videre» skrev selskapet selv i en rapport for tre år siden.
Da hadde personene bak for lengst tatt imot blant annet Rogaland fylkes forsknings- og nyskapingspris for oppfinnelsen. Men til tross for partnere som Statoil, ExxonMobil, Chevron og Wintershall med på laget – slik gikk det ikke.
Les også: Vellykket test for grevlingen
30 meter grevling
Som følge av de manglende resultatene, dukket det sist vinter opp behov for kapital. Et knippe finansfolk, deriblant Urnes, møtte personene bak Badger Explorer. Sponsorene var slitne, og selskapet i ferd med å gå tom for penger.
– Vi stilte oss spørsmål om hvordan vi kunne skape aksjonærverdier. Vi sa til markedet at vi skulle se på teknologien og hva som må til, i tillegg til at vi ønsket å gjøre oppkjøp innenfor oljeservice. Timingen var meget bra, og vi fikk tilbud om 650 millioner kroner på 15 minutter. Vi tok imot 300 av dem, forteller Urnes.
Les også: Badger nærmer seg kommersialisering
Finansdirektør Ola Beinnes Fosse forklarer mer om selve konseptet bak grevlingen, som best kan beskrives som en borerobot på over 30 meter, med store mengder elektronikk og måleinstrumenter som samler inn data på sin vei ned i havbunnen.
Grevlingen skal bore seg ned og på egenhånd tygge seg gjennom havbunnsedimentene på jakt etter olje og gass. Illustrasjon: Badger Explorer/Hunter Group
– I stedet for at en rigg gjør borejobben ved kartlegging og leting av olje- og gassforekomster, så sender du ned et rør, eller da en grevling, som borer av seg selv. På den måten øker man kunnskapen om reservoaret og sparer store kostnader forbundet med leteaktiviteten. Det var en fascinerende visjon som potensielt skulle erstatte kompliserte riggoperasjoner, og det eneste du ikke fikk var den fysiske borekaksprøven, sier Fosse.
Kun til engangsbruk
Potensielt vil oppfinnelsen eliminerer svært store kostnader i forbindelse med leting, da grevlingen vil koste langt mindre enn en letebrønn. Dagens eiere er samstemte: Hvis man får til det, så er det revolusjonerende og enormt kostnadsbesparende. Men 14 år etter de første planene, er det fremdeles et stort hvis.
– Ideen er fantastisk, men det gjenstår fremdeles en del utfordringer. For eksempel vil man under normale boreoperasjoner bytte borekrone omkring hver 3-500 meter. Men grevlingen kan man ikke ta opp igjen. Den graver seg ned og tetter igjen hullet bak seg, og er med det kun til engangsbruk. Hvis den stopper etter 50 meter så har man mistet den, og står igjen uten å kunne finne ut hva som gikk galt, forteller Urnes.
Les også: Grevlingen nærmer seg klar for sokkelen
Det er ifølge direktørene også store utfordringer knyttet til å skape aksjonærverdier av Badger-teknologien, noe de finansielle investorene skal ha vært klar over da de gikk inn i selskapet. Enkelte av investorene ville legge ned Badger med en gang Hunter Group tok over, på grunn av manglende resultater. Samtidig hadde personene bak grevlingen gjennomført forskning innen høyt trykk, høy temperatur og eroderende miljøer som muligens kunne brukes.
– Vi stilte oss spørsmålet om vi kunne ta delkomponenter og bruke det i andre applikasjoner eller anvende det på andre måter, for det var jo flinke folk som stod bak. Vi hyret inn Rystad Energy for å se på potensialet for teknologien, sier Urnes.
Ola Beinnes Fosse (t.v.) og Vegard Urnes i Hunter Group. Foto: Audun Hageskal
One way or the other
Til slutt satt selskapet igjen med det de mente var to hovedspor: Gå til Asia og si at de kunne bore 150-300 meter med grevlingen, eller kommersialisere produktet ved å la andre selskaper utvikle teknologien videre. Prosessen derfra og frem til i dag, har ført til at det nå er ingen ansatte igjen i Badger Explorer.
– Vi avventer tilbakemelding fra China National Petroleum Corporation (CNPC) i Kina, men det gjenstår å se om vi kan få til en avtale. Vi skal vurdere om dette er verdt å bruke tid på, men det er ingen garanti. Vi har heller ikke gått bort ifra at grevlingen kan brukes på norsk sokkel. Men det er avhengig av at sluttbrukerne i form av de store oljeselskapene fortsatt tror på teknologien. Forutsetningen for videre utvikling av Badger-konseptet, er at oljeselskapene er villige til å bli med på å finansiere prosjektet ytterligere, sier Urnes.
Oljeselskapet DNO meldte mandag om et funn i Peshkabir-2-brønnen som ligger i Tawke-lisensen i Kurdistan. Nye analyser viser at funnet kan inneholde så mye som 225 millioner fat olje.
Innlegget DNO-funn kan inneholde 225 millioner fat olje dukket først opp på Petro.no.