Den ekstreme vårvarmen er et symptom på endringene i klimaet, ifølge forsker Hans Olav Hygen. Over store deler av Sør-Norge har folk de siste ukene opplevd noe som minner umiskjennelig om en god og varm sommer. Men kalenderen viser mai, ikke juli. På Meteorologisk institutt jobbes det med å få oversikt over nye temperaturrekorder – og det blir høyst sannsynlig svært mange. I Oslo ble det satt ny...
Source
Anders Bjartnes
Ansvarlig redaktør i Energi og Klima og redaktør for Norsk Klimastiftelses publikasjoner. Har mer enn 25 år bak seg i pressen, blant annet fra VG, DN og Recharge.
For sent, for sakte: FNs klimasjef Patricia Espinosa mener det investeres altfor lite i å begrense klimaendringene. Det er som å bruke en paraply for å beskytte seg mot en orkan, sa hun under FNs klimaforhandlinger i Bonn onsdag, ifølge Reuters.
Målet med Bonn-møtet er å utvikle en detaljert plan for hvordan Paris-avtalen skal følges opp og gjennomføres, og opplegget som nå forhandles skal etter planen spikres når verdens klimaministre møtes i Katowice i Polen før jul.
Euractiv har en gjennomgang av sakene på Bonn-møtet, og viser blant annet til den såkalte Talanoa-dialogen, som ledes av Fijis regjering. Hensikten med denne er å få flest mulig land til å skjerpe sine ambisjoner mot hva de lovet før Paris-møtet innen 2020.
Blant sakene på agendaen er spørsmålet om klimafinansiering. Utviklingslandene mener verdens rike land er langt fra å levere på løftet om 100 milliarder dollar årlig fra 2020.
De som er interessert i løpende dekning fra møtet i Bonn kan følge Climate Home News, som har hyppige oppdateringer om hva som skjer.
Gode tider i kull: Klimakampen kan ta utilsiktede vendinger, og nå observeres en effekt av at kullet møter motstand både av politiske grunner og i finanskretser. Denne saken fra Bloomberg beskriver hva som er grunnen til at store gruveselskaper som Glencore, Anglo American og BHP Billiton tjente mye mer penger på kull i 2017 enn på mange år: Mange investorer, som Oljefondet, trekker seg ut av kull.
Divestment-kampanjen har hatt suksess, 850 selskaper har solgt sine kullaksjer. Finansieringen av nye kullgruver blir derfor dyrere. Samtidig avstår store gruveselskaper fra å investere i ny produksjon, fordi de ser at kullet ikke har noen fremtid på litt lengre sikt. Når så forbruket ikke faller (raskt nok), så øker prisene og selskapene som sitter på eksisterende kullproduksjon tjener meget godt med penger. Fra en bunn i 2016, har kullprisene økt kraftig. Høyere kullpriser betyr i sin tur at denne svært forurensende energikilden blir mindre konkurransedyktig mot fornybar energi.
At spiralen for kull peker nedover på lang sikt, er det ikke tvil om. Men imens kan altså gruveselskaper og aksjonærer som har mage til å tjene penger på denne formen for klimaødeleggelse helt enkelt cashe inn.
Energiewende: Om ettermiddagen 1. mai ble det for andre gang i historien produsert mer fornybar elektrisitet i Tyskland enn det totale strømforbruket i landet. Første gang var 1. januar, da vindkraften leverte alt som trengtes. Gode visualiseringer er tilgjengelig for alle som er interessert.
Men de tyske kull- og kjernekraftverkene responderer ikke på den høye fornybarproduksjonen ved å skru av sin produksjon. Kraften fra lite fleksible kull- og kjernekraftverk eksporteres, noe som betyr at mange av nabolandene opplevde negative strømpriser den 1. mai. I både Sveits, Østerrike, Tsjekkia og Slovakia var strømprisene negative. Se tweeten fra Jonas Rooze, som leder analysearbeidet om de europeiske kraftmarkedene i Bloomberg New Energy Finance.
Kilde: Twitter/@jonasrooze
Det er et stadig mer utbredt fenomen at stor produksjon av fornybar energi – sol og vind – driver prisene ned i kraftmarkedene. Sol- og vindkraftverk har ingen kostnader til drivstoff, og betyr derfor at det trengs mindre kull- og gasskraft enn ellers. I sin tur betyr dette svekkede profittmarginer i de fossile kraftverkene. Denne saken fra Bloomberg forteller om bildet i Tyskland nå i vårmånedene. I en kommentar forklarer Torbjørn Laundal i LOS Energy hva som var effekten på de nordiske markedene av fornybaroverskuddet i Tyskland 1. mai.
Verst i India: 14 av de 15 mest forurensede byene i verden ligger i India, ifølge WHOs årlige undersøkelse om luftkvaliteten i verdens byer, som ble sluppet denne uken. Vi lenker til dekningen i India Today. WHO knytter 7 millioner dødsfall i året til luftforurensning og peker på overhyppighet av en lang rekke sykdommer og plager der forurensningen er stor. Denne saken i Washington Post vinkler på byene WHO kaller «megacities» – byer med mer enn 14 millioner mennesker. Her kommer Delhi verst ut, foran Kairo, Dhaka, Mumbai og Beijing.
WHOs database legger grunnlag for mange rankinger. Her har Unearthed lagd grafikk som blant annet viser at polske byer er de verste i Europa. Al Jazeera viser til at forskjellen mellom rik og fattig er økende; i rikere land blir luftkvaliteten gradvis bedre, mens det motsatte er tilfelle hos de fattigste. Fortsatt er tre milliarder mennesker avhengig av å lage mat uten tilgang til gass eller elektrisitet, og dermed utsatt for et dårlig inneklima.
EU-budsjettet opp: EU-kommisjonen ønsker å øke klimaandelen i EUs budsjett til 25 prosent i den nye budsjettperioden 2021–27, ifølge et forslag som ble lagt frem denne uken. Dette betyr at minst 25 prosent av midlene i EU-budsjettet skal bidra til at EU når sine klimamål. Miguel Arias Cañete,? EU-kommissæren med ansvar for klima, vil at alle EUs programmer skal få en solid klimaandel. Flere av forslagene fra kommisjonen er kontroversielle, men klimaplanene kan få støtte fra store land som Tyskland, Frankrike, Italia og Spania, ifølge Euractiv.
En andel av inntekter fra kvotehandelen og en egen plastikkskatt er tenkt tilført det felles EU-budsjettet. EU trenger nye inntektskilder for å opprettholde budsjettnivået når Storbritannia trer ut.
– Ringvirkningen av klimaendringene kan ha store konsekvenser for norsk samfunn og økonomi, slår konsulentselskapet EY fast i utredningen «Konsekvenser for Norge av klimaendringer i andre land».
Rapporten blir lagt fram på et frokostseminar hos Miljødirektoratet tirsdag morgen. Flere land gjør nå tilsvarende analyser av grenseoverskridende klimapåvirkninger og hva slags risiko disse medfører.
Les også: Søviknes: – Klimaendringer er viktige også for en oljeminister
– Få opp tempoet i utslippskutt
Konsekvensene av global oppvarming kommer til å bli dramatiske, også i Norge, slår klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) fast.
– Rapporten viser hvor viktig det er at vi får opp tempoet med å kutte utslipp slik at vi begrenser de negative konsekvensene av klimaendringene. I tillegg er vi nødt til å forberede oss på de konsekvensene som kan oppstå, sier han.
Ifølge rapporten kan klimaendringer i andre land påvirke norske investeringer i utlandet og gi høyere priser på matvarer og importerte varer. Varmere hav kan føre til at fiskebestander flytter seg.
Kan koste dyrt
Blant de mest akutte farene som rapporten avdekker, er økt behov for bistand og nødhjelp som følge av hyppigere og kraftigere ekstremvær.
– Det er påvist en tydelig sammenheng mellom slike klimaeffekter, fattigdomsutvikling og humanitære kriser blant mennesker som bor i utsatte områder, heter det i rapporten, som peker på at destabilisering av sårbare stater, voldelige konflikter og millioner av mennesker på flukt kan bli blant konsekvensene.
– Dette kan igjen gi en økning i antall mennesker som søker asyl i Norge, påpeker Elvestuen.
Les også: Fiskerinæringen i Norge kan tjene på klimaendringer
Også norske investeringer i utlandet, i blant annet aksjer, obligasjoner og eiendom, er utsatt for fysisk klimarisiko. Rapporten peker for eksempel på at en orkan i Houston kan gi store utslag på norske selskapers verdi på Oslo Børs.
Dyrere mat
I tillegg vil klimaendringene gradvis føre til at verdens samlede produktivitet svekkes, ifølge rapporten. Det vil bety økt sårbarhet og høyere priser på en rekke handelsvarer, særlig innen landbruk.
Det kan få store konsekvenser for norske forbrukere, ettersom det meste av det vi spiser er importert, heter det i rapporten.
Rapporten er en såkalt makrostudie, som oppsummerer og sammenstiller eksisterende kunnskap. Det er utelukkende fysisk klimapåvirkning og klimarisikoen for samfunn og natur som er vurdert.
I den nye NVE-rapporten Virkninger av klimaendringer på BKKs kraftproduksjon står det at mer nedbør vil gi økt kraftproduksjon, men samtidig viser også rapporten at mye vann vil måtte slippes forbi kraftverkene, såkalt flomtap.
– Kraftprodusentene på Vestlandet må ta hensyn til økte temperaturer og mer nedbør når de planlegger framtidens produksjonssystem, slik at vi utnytter tilsiget best mulig, sier Anne Vera Skrivarhaug, avdelingsdirektør i NVE, i en pressemelding.
Sysla Podkraft: Derfor vil BKK bruke 30 millioner på oppstartselskaper
Økningen i flomtap er større enn økningen i produksjonen, ifølge rapporten, og utnyttelsesgraden (andelen av det tilgjengelige tilsiget som utnyttes til kraftproduksjon) i vannkraftverkene på Vestlandet går derfor ned. Det vil også bli vanskeligere å planlegge produksjonen fordi det vil være store variasjoner fra år til år.
Mens det hittil har vært slik at tilsiget har vært størst om våren som følge av snøsmelting, vil en større del av tilsiget komme utover høsten og våren i løpet av århundret. Både fordi det blir mer nedbør på høst og vinter, men også fordi snøen vil komme stadig senere og smelte tidligere på året på grunn av økte temperaturer.
Les også: BKK skal kutte minst 150 stillinger innen 2020
– Analysen indikerer at vi vil greie å utnytte ganske mye av vannet, og mest der BKK har kraftmagasiner. Regulerte vassdrag kan også redusere skadevirkninger av økte flommer som klimaendringene vil føre med seg, fordi vann kan holdes igjen i magasinene og dempe flomtoppene, sier Erik Spildo, konstituert konserndirektør Produksjon i BKK.
En ny studie fra NASA bekrefter at smeltende is i polområdene tipper jordas akse, og flytter på Nordpolen.
Innlegget NASA: Klimaendringene flytter Nordpolen dukket først opp på Petro.no.
