Olje- og gassbransjen er Norges soleklart største bransje, og er også den som bringer inn mest til statskassen. Tidligere i år kunne enerWE fortelle at 262 oljeselskaper bidro med halvparten av selskapsskatten selv om det totalt er hele 301.847 selskaper i Norge. Oljeselskapene bidro med dette selv om det er dårlige tider i bransjen.
Hvor dårlig tidene er, har vi fått nok en pekepinn på i dag. SSB har lagt frem nye tall for Norges skatteregnskap, og de viser en nedgang i de totale skatteinntektene på 40 milliarder kroner i 2016. Skatteinnbetalingene endte på totalt 755,7 milliarder kroner, mot 795,7 milliarder i 2015.
Årsaken er først og fremst lavere inntekter fra olje- og gassbransjen. Bransjen betaler både en ordinær selskapsskatt og en utvidet petroleumsskatt.
– I 2016 har de samlede skatteinnbetalingene blitt redusert som følge av lavere innbetalinger av petroleumsskatt. Siden midten av 2013 har petroleumsskattene falt gjennomgående, og ved utgangen av 2016 lå innbetalingene på 63 milliarder kroner under beløpene innbetalt i 2015, skriver SSB.
Noe av dette dekkes opp av økte innbetalinger fra personlige og det SSB kaller upersonlige skatteytere.
– Personlige skatteytere har i 2016 betalt inn 645 milliarder kroner. Det tilsvarer en økning på 21 milliarder kroner sammenlignet med 2015. Av denne summen gikk 173 millarder til staten, 179 milliarder til kommuneforvaltningen og 293 milliarder til folketrygden. Også upersonlige skatteytere utenom petroleumsskattene har økt innbetalingene siden i fjor. Deres innbetalinger økte med 1,4 milliarder kroner, og de utgjør ved utløpet av 2016 nesten 69 milliarder kroner, skriver SSB.
Det er likevel ikke til å stikke under en stol at Norge merker det når skatteinntektene fra olje- og gassbransjen går fra 103,7 milliarder til 41,1 milliarder fra ett år til et annet. Det er en nedgang på hele 62, 6 milliarder kroner, eller 60,4 prosent.
Samtidig har oljeproduksjonen tatt seg opp, og det samme har oljeprisen. Det lover forhåpentligvis godt for skatteinntektene i år.
Slik fordeler Norges skatteinntekter i 2016 seg:
Totalt
kr 755 738 000 000
Ordinær skatt til staten
kr 39 573 000 000
Ordinær skatt på utvinning av petroleum
kr 16 034 000 000
Særskatt på utvinning av petroleum
kr 25 059 000 000
Fellesskatt til staten
kr 198 086 000 000
Ordinær skatt til fylkeskommunen (inkl. Oslo)
kr 31 384 000 000
Ordinær skatt til primærkommunen
kr 149 818 000 000
Medlemsavgift til folketrygda
kr 132 363 000 000
Arbeidsgjevaravgift til Folketrygda
kr 161 036 000 000
Skatt på utbytte til utanlandske aksjonærar
kr 2 385 000 000
Merk at staten også har andre inntekter fra olje- og gassbransjen utover de direkte skatteinntektene. Det gjelder for eksempel Petoro og eierandelen i Statoil. Skattebetalingen gir derfor ikke det hele og fulle bildet av hvor mye oljebransjen bidrar med av inntekter til den norske staten.
Les også:
262 oljeselskaper står for halvparten av selskapsskatten
Solberg avlyser jakten på den nye oljen
– Det er ikke et spørsmål om hva vi skal leve av etter oljen, det er et spørsmål om hva vi skal leve av ved siden av
Melken kommer fra kua, resten kommer fra olje og gass
Hvordan skal vi finansiere det grønne skiftet?
Denne uken la NVE frem rapporten «Status og prognoser for kraftsystemet 2016». hvor de anslå at det over de neste ti årene vil investeres totalt 140 milliarder kroner. Dette er betydelige beløp, og utgjør et snitt på hele 14 milliarder pr. år.
Sammenlignet med olje- og gassbransjen er det imidlertid som småpenger å regne.
Ifølge tall fra NorskPetroleum.no, som drives av Oljedirektoratet, var investeringene på felt, feltutbygginger og funn over det beløpet i 2015 alene. Da ble det investert for hele 148 milliarder kroner på ett år alene.
– Investeringene i sektoren står for om lag en fjerdedel av totale investeringer i produksjonskapital i Norge, skriver NorskPetroelum.no.
Etter det har investeringssummene gått nedover, og foreløpige tall viser at det ble investert for 133 milliarder i fjor. For årene fremover blir det ytterligere nedgang, før det forventes at investeringene stabiliseres og øker noe. NorskPetroleum.no antar at årets investeringer ender på omtrent 119 milliarder kroner, og at det i årene 2018 til 2020 vil ligge på mellom 107 og 111 milliarder kroner.
Hvis vi for enkelhets skyld antar at snittet de neste årene blir liggende på 110 milliarder kroner i årlige investeringer, betyr det at olje- og gassbransjen investerer nesten 8 ganger så mye som kraftbransjen.
Nå skal det sies at prognosene har store usikkerhetsmomenter, og det avhenger i stor grad av hva som skjer på det internasjonale markedet og hvordan det går med oljeprisen. Likevel sier tallene noe om hvor massiv olje- og gassbransjen faktisk er, og hvor stor tro eierne og investorene har på at bransjen også i fremtiden blir en gigantisk pengemaskin.
Investeringene i olje- og gassbransjen går til eksisterende felt, nye felt og leting etter nye funn. I Kraftbransjen går investeringene til oppgradering av regionalnettet, sentralnettet, distribusjonsnettet og automatiske målesystemer.
Det er således forsvinnende små beløp som går til ny fornybar kraft som solenergi og vindkraft. Sånn sett kan det se ut som at det grønne skiftet lar vente på seg ettersom det fortsatt investeres markant mye større beløp i fossil enn i fornybar kraft.
Samtidig er det ikke annet å forvente i Norge, ettersom kraften i all hovedsak er fornybar den dag i dag. Ifølge de siste tallene fra SSB kommer nå 96,1 prosent av strømmen fra vannkraft, mens varmekraft bidrar med 2,1 prosent og vindkraft med 1,8 prosent.
Norge eksporterer også mer strøm enn vi bruker, men det er ikke mer enn at vi også må importere strøm. Slik vil det også fortsette å være i uoverskuelig fremtid.
– Generelt så tar det lang tid å endre energimarkedet. Det tok faktisk 40 år før olje utgjorde 10 prosent av det samlede energiforbruket i verden. For gass tok det 50 år, sier Bjørn Harald Martinsen, fagsjef i Norsk olje og gass til enerWE i et tidligere intervju.
Les også:
Forventer 140 milliarder i kraftinvesteringer
Økt total strømproduksjon, men mindre fra vindkraft
Fornybarentusiastene må smøre seg med tålmodighet
Strømforbruket økte, men bransjen tjente mindre
Kjære 2016!
Så var vi kommet til veis ende du og jeg. Du stopper her, mens jeg fortsetter videre. Helt ærlig? Det kjennes ganske godt. Alle år har sine særpreg, jeg har noen veldig gode årganger, et par skikkelig dårlige og mange helt gjennomsnittlige. Du var liksom litt obsternasig du, 2016. Litt stort markeringsbehov, litt lite medfølelse og det er mulig jeg tar feil, men du virker som typen som liker å overraske?
Det har du forsåvidt klart. Overraskingen altså. Men jeg tror jammen stokkingen av kortene ga meg noen ess i ermet du kanskje ikke så komme. Som for eksempel jobbmessig. Du serverte noen kjepper i hjulene. Først for noen jeg bryr meg veldig om.
Kanskje du ikke tenkte så nøye igjennom konsekvensene av det? Konsekvensene som tok form av at vennskapsbåndene ble enda sterkere og erfaringen at et glasstak virker kanskje ugjennomtrengelig en stund, men hva er det de sier; What goes around comes around?
Så strammet du grepet og intensiverte forsøket på å gjøre jobblivet mitt litt syrligere. Jeg innrømmer det glatt. Å bli permittert er ikke akkurat noen boost for verken motivasjon eller selvtillit. Men du gjorde en litt dårlig konsekvensutredning igjen, og jeg kunne bruke nok et ess. Fordi det er utrolig hva mer tid sammen hjemme gjør med en familie. Hvordan frustrasjon og fortvilelse blir gjødsel for de gode lange samtalene om hva som egentlig betyr noe. Og hva et enkeltmannsforetak gjør med tilliten til et godt nettverk. Likevel, det viktigste? Erkjennelsen, eller gjenoppdagelsen av at jeg er mer enn jobben min.
Så 2016, kanskje var det ikke intensjonen, men du lærte meg mye om hvilke mennesker som er store i ord, men så bittesmå på jord. At selvinnsikten ofte er omvendt proporsjonal med summen av selvtilliten og markeringsbehov. De tomme tønnene som ramler mest. Og du lærte meg mer om noe mye viktigere; å se de mer stillfarne diamantene som er det stikk motsatte av høye på seg sjæl. Rause, ærlige, ekte, sårbare og med integritet som holder dem godt jordet.
Sånn på privaten har du også gjort noen forsøk. Det var jo ganske forutsigbart å bruke følelser som virkemiddel, synes jeg. Likevel blir jeg vippet av pinnen av coctailene blandet på følelser av det mørke slaget.
Og jeg har visst ikke enda klart å kjenne dem igjen før jeg har skålt i en av dem og ropt «Bånnski!» Det hadde kanskje vært enklere om jeg var mer rasjonell og ikke så full av følelser. At skalaen var litt mindre, enklere og lettere å forstå for de rundt meg. Men sorry 2016, nok et ess, jeg ville ikke vært dem foruten. Fordi effekten de kjipe, triste og vonde følelsene har ved å forsterke hverandre møter jeg igjen i den andre enden av skalaen. Touché!
Storpolitisk har du gjort en hederlig innsats, den skal du ha. Du har gjort meg redd for effekten av Trump, særlig i kameratskap med Putin, bunnløst fortvilet over bildene fra Syria, sur for lav oljepris og inderlig lei av polariserte offentlige diskusjoner og debatter uavhengig av tema. Denne skal du få. Jeg er ganske spent på hva din arvtager 2017 har gjort rede for oss.
Uansett, de ganske innbitte og «udkråbne» (Siddis for utspekulert. Red anm) forsøkene dine på å gå inn i historien som et Annus Horribilis, tror jeg at jeg vil erklære for suksessløse. Ingenting av det du har sendt min vei har gjort meg svakere, reddere, eller mindre rustet til å ta i mot 2017 med åpne armer. Tvert i mot.
Jeg har ryddet endel mentalt dette året. Krevende øvelse, men den hadde ikke tvunget seg frem uten deg, 2016. Som en klok fyr jeg kjenner ville formulert det. “Du ska nu ha så mange slags takk!”
Så til deg kjære Facebook-venn, det handler ikke om hvor dyr vinen er, hvor fin hytta er, om sofaen er siste skrik, om hybelkaninene truer med å annektere hele eller deler av stua di, om hvor full kontoen er eller hvor ny bilen din er, hva du kan og hvilke resultater du har oppnådd. Eller hvor mange likes vinglasset får på Instagram. Det handler om hvem du deler vinen, hytta, sofaen, hybelkaninene og eventuelt også bilen og kontoen med. Om hvem du er når du står der uten staffasjen.
La 2017 være året der du velger relasjonene med omhu. Der du bestemmer hvem og hva som betyr noe for deg. Der du har fasiten for deg og ditt liv, og står støtt i hvem du vil være. Der det du gjør teller mer enn det du sier.
Nå skal ikke jeg snakke for andre enn meg selv, men den listen over her er ambisiøs. Den krever aktive valg mange ganger om dagen. Jeg har valgt hvem jeg skal ha med meg inn i 2017 som de som får bety noe.
Fordi da blir den ambisiøse listen litt lettere å møte med krum hals.
Så kjære 2016, takk for laget. Gleden er ikke udelt, men du gjorde meg klokere og mer takknemlig. Nå tar vi farvel på nesten samme måte som vi møttes.
Sammen med den familien jeg har valgt i tillegg til den jeg er født og giftet inn i. Selv om de to mennene i livet mitt feirer hjemme på grunn av et siste lite oppgulp fra deg, 2016. En kraftig virusinfeksjon som har slått den yngste av de to helt ut. Sammen med noen av de fineste folka jeg kjenner skal vi vri siste rest ut av deg 2016, med latter, god mat og tradisjonsrik pakkelek, før vi tar på oss regnklær og tar med oss stjerneskuddene og minnene ut for å møte fyrverkeriet som Kommunen åg di spanderer som mottakelse for 2017.
Til deg 2017; Velkommen! Gleder meg til å bli kjent med deg! Jeg har store forventinger til samarbeidet mellom oss! No pressure!
—
Av Tone Klepaker Skartveit