Norsk økonomi er over kneika, men oppturen blir bare moderat, tror DNB Markets. Banken anslår en vekst på 1,3 prosent i år. – Vekstbunnen i norsk økonomi ble nådd i fjor, med den svakeste BNP-veksten siden finanskriseåret 2009. Oppsvinget ligger imidlertid an til å bli tregt, og vi anslår at arbeidsledigheten heller vil stige enn falle, skriver banken i rapporten Økonomiske utsikter 2017. Veksten i fastlandsøkonomien vil ifølge banken ta seg gradvis opp til 2,0 prosent i 2020. Prognosen som ble lagt fram onsdag, viser ingen flere rentekutt fra Norges Bank, blant annet på grunn av stadig høyere boligpriser. Svake inflasjonsutsikter vil holde renten i ro på 0,5 prosent helt til 2020, anslår DNB Markets. Banken ser for seg et fortsatt svakt arbeidsmarked og tror ledigheten når 4,9 prosent i år og 5,0 prosent de neste to årene, før den avtar noe i 2020. Svak vekst er én årsak til at sysselsettingen neppe vil ta seg vesentlig opp fremover. Oljeprisoppgang Problemene i norsk økonomi de siste årene skyldes i stor grad et kraftig oljeprisfall og et ventet fall i oljeinvesteringene. DNB Markets anslår et videre fall i oljeinvesteringene på 10 prosent i år. Det siste året har oljeprisen vært på vei oppover, og banken anslår en oljepris på 65 dollar per fat i år og 70 dollar de påfølgende to årene. Basert på prognoser for kjøpekraft, lønnsevne, arbeidsmarked og forløpet for fjorårets lønnsutvikling anslår DNB Markets en lønnsvekst på 2,8 prosent i år, men bare 0,2 prosent reallønnsvekst. Reallønnsveksten vil imidlertid ta seg noe opp i årene fremover, ettersom det blir nedgang i inflasjonen, ifølge prognosene. Boligadvarsel DNB Markets tror den sterke boligprisveksten nå flater ut, men advarer mot en utvikling hvor fortsatt kraftig vekst driver nordmenns gjeld ytterligere i været: – Den største risikoen i norsk økonomi synes å være at sterk boligprisvekst driver gjeldsoppbyggingen videre opp. Det gjør at mange husholdninger vil være sårbare for renteoppgang og bortfall av inntekt. Norske boligpriser steg med 12,8 prosent i fjor, 23,3 prosent i Oslo. DNB Markets minner om at husholdningenes gjeld, som andel av disponibel inntekt, nå har nådd et rekordhøyt nivå på mer enn 230 prosent. DNB Markets tror boligprisveksten vil avta fremover, men venter ikke noen reversering av de siste årenes vekst. Hvis derimot boligprisene skulle falle med 20 prosent de neste fire årene, vil veksten i økonomien bli lavere enn antatt – I første rekke vil det ramme det private forbruket og boliginvesteringene. Et fall i boligprisene vil krympe husholdningenes formue og bidra til at sparingen øker, skriver banken. Fakta om DNBs økonomiske prognoser: Økonomisk vekst: 1,3 prosent i 2017, 1,6 prosent i 2018 og cirka 2 prosent i 2019 og 2020. Arbeidsledighet: 4,9 prosent i 2017, 5,0 prosent de to neste årene, litt avtagende i 2020. Styringsrente fra Norges Bank: Uendret på 0,5 prosent i hele perioden. Boligpriser: Svakere vekst i 2017, marginal oppgang i perioden 2018-2020. Oljepris: 65 dollar fatet i år, 70 dollar fatet de påfølgende årene. Oljeinvesteringer: 10 prosent ned i år, uendret i 2018 og 5 prosent opp i både 2019 og 2020. Privat forbruk: Noe høyere vekst i 2017. Nominell lønnsvekst: 2,8 prosent alle årene i perioden, 0,2 prosent reallønnsvekst i 2017, men noe økende fram mot 2020. (©NTB)

Olje- og gassbransjen er Norges soleklart største bransje, og er også den som bringer inn mest til statskassen. Tidligere i år kunne enerWE fortelle at 262 oljeselskaper bidro med halvparten av selskapsskatten selv om det totalt er hele 301.847 selskaper i Norge. Oljeselskapene bidro med dette selv om det er dårlige tider i bransjen. Hvor dårlig tidene er, har vi fått nok en pekepinn på i dag. SSB har lagt frem nye tall for Norges skatteregnskap, og de viser en nedgang i de totale skatteinntektene på 40 milliarder kroner i 2016. Skatteinnbetalingene endte på totalt 755,7 milliarder kroner, mot 795,7 milliarder i 2015. Årsaken er først og fremst lavere inntekter fra olje- og gassbransjen. Bransjen betaler både en ordinær selskapsskatt og en utvidet petroleumsskatt. – I 2016 har de samlede skatteinnbetalingene blitt redusert som følge av lavere innbetalinger av petroleumsskatt. Siden midten av 2013 har petroleumsskattene falt gjennomgående, og ved utgangen av 2016 lå innbetalingene på 63 milliarder kroner under beløpene innbetalt i 2015, skriver SSB. Noe av dette dekkes opp av økte innbetalinger fra personlige og det SSB kaller upersonlige skatteytere. – Personlige skatteytere har i 2016 betalt inn 645 milliarder kroner. Det tilsvarer en økning på 21 milliarder kroner sammenlignet med 2015. Av denne summen gikk 173 millarder til staten, 179 milliarder til kommuneforvaltningen og 293 milliarder til folketrygden. Også upersonlige skatteytere utenom petroleumsskattene har økt innbetalingene siden i fjor. Deres innbetalinger økte med 1,4 milliarder kroner, og de utgjør ved utløpet av 2016 nesten 69 milliarder kroner, skriver SSB. Det er likevel ikke til å stikke under en stol at Norge merker det når skatteinntektene fra olje- og gassbransjen går fra 103,7 milliarder til 41,1 milliarder fra ett år til et annet. Det er en nedgang på hele 62, 6 milliarder kroner, eller 60,4 prosent. Samtidig har oljeproduksjonen tatt seg opp, og det samme har oljeprisen. Det lover forhåpentligvis godt for skatteinntektene i år. Slik fordeler Norges skatteinntekter i 2016 seg: Totalt kr 755 738 000 000 Ordinær skatt til staten kr 39 573 000 000 Ordinær skatt på utvinning av petroleum kr 16 034 000 000 Særskatt på utvinning av petroleum kr 25 059 000 000 Fellesskatt til staten kr 198 086 000 000 Ordinær skatt til fylkeskommunen (inkl. Oslo) kr 31 384 000 000 Ordinær skatt til primærkommunen kr 149 818 000 000 Medlemsavgift til folketrygda kr 132 363 000 000 Arbeidsgjevaravgift til Folketrygda kr 161 036 000 000 Skatt på utbytte til utanlandske aksjonærar kr 2 385 000 000 Merk at staten også har andre inntekter fra olje- og gassbransjen utover de direkte skatteinntektene. Det gjelder for eksempel Petoro og eierandelen i Statoil. Skattebetalingen gir derfor ikke det hele og fulle bildet av hvor mye oljebransjen bidrar med av inntekter til den norske staten. Les også: 262 oljeselskaper står for halvparten av selskapsskatten Solberg avlyser jakten på den nye oljen – Det er ikke et spørsmål om hva vi skal leve av etter oljen, det er et spørsmål om hva vi skal leve av ved siden av Melken kommer fra kua, resten kommer fra olje og gass Hvordan skal vi finansiere det grønne skiftet?

Norges handelsoverskudd falt hele 36,3 prosent i fjor sammenlignet med året før. Det var på det laveste nivået siden 1999, og forklaringen ligger i petroleumsnæringen. Eksporten av varer utgjorde 747 milliarder kroner i fjor – en nedgang på 10,6 prosent fra 2015, ifølge Statistisk sentralbyrå(SSB). Reduksjonen skyldes i stor grad lavere olje- og gasspriser. Verdien av naturgasseksporten utgjorde 160,2 milliarder kroner i 2016 og gikk dermed tilbake 27,4 prosent sammenlignet med 2015. Nedgangen skyldes fall i prisene, som for naturgass i gassform i årsgjennomsnitt lå 27,5 prosent lavere. Mengden eksportert gass var om lag uendret. Olje trekker også ned Eksportverdien for råolje gikk ned 5,8 prosent fra 2015 og utgjorde 185,8 milliarder kroner i 2016. Også her skyldes reduksjonen lavere priser, til tross for at den økte gjennom året. Den årlige gjennomsnittsprisen endte på 363 kroner fatet og var 12,4 prosent lavere enn i 2015. Mengden eksportert olje gikk opp for tredje år på rad, og 512 millioner fat utgjør en økning på 7,5 prosent. Svekket fastlandseksport Også en svekket fastlandseksport trekker handelsbalansen ned. Inntektene fra fastlandseksporten gikk ned 4,3 prosent fra 2015 og endte på 387,0 milliarder i 2016. Mye av reduksjonen skyldes fall i eksportverdien for industrimaskiner, der en stor andel går til olje- og gassrelaterte virksomheter i utlandet. Lavere eksport av raffinerte mineraloljeprodukter bidro også. I motsatt retning trakk fiskeeksporten. En sterk økning i prisene ga rekordhøye eksportverdier i 2016. (©NTB)

Denne uken la NVE frem rapporten «Status og prognoser for kraftsystemet 2016». hvor de anslå at det over de neste ti årene vil investeres totalt 140 milliarder kroner. Dette er betydelige beløp, og utgjør et snitt på hele 14 milliarder pr. år. Sammenlignet med olje- og gassbransjen er det imidlertid som småpenger å regne. Ifølge tall fra NorskPetroleum.no, som drives av Oljedirektoratet, var investeringene på felt, feltutbygginger og funn over det beløpet i 2015 alene. Da ble det investert for hele 148 milliarder kroner på ett år alene. – Investeringene i sektoren står for om lag en fjerdedel av totale investeringer i produksjonskapital i Norge, skriver NorskPetroelum.no. Etter det har investeringssummene gått nedover, og foreløpige tall viser at det ble investert for 133 milliarder i fjor. For årene fremover blir det ytterligere nedgang, før det forventes at investeringene stabiliseres og øker noe. NorskPetroleum.no antar at årets investeringer ender på omtrent 119 milliarder kroner, og at det i årene 2018 til 2020 vil ligge på mellom 107 og 111 milliarder kroner. Hvis vi for enkelhets skyld antar at snittet de neste årene blir liggende på 110 milliarder kroner i årlige investeringer, betyr det at olje- og gassbransjen investerer nesten 8 ganger så mye som kraftbransjen. Nå skal det sies at prognosene har store usikkerhetsmomenter, og det avhenger i stor grad av hva som skjer på det internasjonale markedet og hvordan det går med oljeprisen. Likevel sier tallene noe om hvor massiv olje- og gassbransjen faktisk er, og hvor stor tro eierne og investorene har på at bransjen også i fremtiden blir en gigantisk pengemaskin. Investeringene i olje- og gassbransjen går til eksisterende felt, nye felt og leting etter nye funn. I Kraftbransjen går investeringene til oppgradering av regionalnettet, sentralnettet, distribusjonsnettet og automatiske målesystemer. Det er således forsvinnende små beløp som går til ny fornybar kraft som solenergi og vindkraft. Sånn sett kan det se ut som at det grønne skiftet lar vente på seg ettersom det fortsatt investeres markant mye større beløp i fossil enn i fornybar kraft. Samtidig er det ikke annet å forvente i Norge, ettersom kraften i all hovedsak er fornybar den dag i dag. Ifølge de siste tallene fra SSB kommer nå 96,1 prosent av strømmen fra vannkraft, mens varmekraft bidrar med 2,1 prosent og vindkraft med 1,8 prosent. Norge eksporterer også mer strøm enn vi bruker, men det er ikke mer enn at vi også må importere strøm. Slik vil det også fortsette å være i uoverskuelig fremtid. – Generelt så tar det lang tid å endre energimarkedet. Det tok faktisk 40 år før olje utgjorde 10 prosent av det samlede energiforbruket i verden. For gass tok det 50 år, sier Bjørn Harald Martinsen, fagsjef i Norsk olje og gass til enerWE i et tidligere intervju. Les også: Forventer 140 milliarder i kraftinvesteringer Økt total strømproduksjon, men mindre fra vindkraft Fornybarentusiastene må smøre seg med tålmodighet Strømforbruket økte, men bransjen tjente mindre

Riggselskapet Fred. Olsen Energy er dømt til å betale 60 millioner kroner til konkursboet etter Bergen Group Hanøytangen, ifølge en voldgiftsdom. Bergen Group Hanøytangen (BGH) gikk til sak mot Fred. Olsen Energy (FOE) over utstående regninger på 180 millioner kroner etter at BGH skulle utføre klassing, reparasjoner og oppgraderinger av Borgland Dolphin-riggen. Det oppsto flere tvister knyttet til arbeidet, og FOE gikk til motsøksmål mot BGH, skriver Sysla. Saken gikk til voldgiftsdomstolen i Oslo i desember i fjor. Dommen ble at FOE må betale 54 millioner kroner pluss renter, i alt 60 millioner kroner til konkursboet etter BGH. BGH begjærte seg konkurs 25. september 2015. I en børsmelding skrev selskapet at de over tid hadde opplevd en «anstrengt likviditetssituasjon grunnet manglende oppgjør av sluttregningen fra riggprosjektet Borgland Dolphin som ble avsluttet i 1. kvartal 2015.» Ettersom ingen av partene fikk fullt medhold av dommerne, skal saksomkostningene på mellom 12 og 14 millioner kroner deles mellom de to partene. – Vi hadde forventet et bedre utfall, men dette er i hovedsak innenfor rammene av de avsetningene vi har gjort i regnskapet og innenfor det vi så som et mulig utfall, sier finansdirektør Hjalmar Krogseth Moe i FOE til avisen. (©NTB)

Høyre-politiker Thorhild Widvey (H) vitner i saken der Statoil er saksøkt for over 80 millioner av gründere bak biooljeselskapet Biofuel. Widvey, som er tidligere kulturminister og olje- og energiminister, har tidligere anslått å ha tapt minst 100.000 kroner etter at Biofuel gikk konkurs fordi Statoil droppet en investering, skriver Stavanger Aftenblad. Striden mellom de tre som står bak Biofuel og Statoil oppsto da Statoil i 2009 brøt en intensjonsavtale om å bidra til produksjon av biodiesel i Ghana. Et britisk detektivbyrå antydet i en rapport at en ikke navngitt person mottok penger for å skaffe tillatelse fra ghanesiske myndigheter. Biofuel-gründerne har gått til sak mot Statoil for å bli renvasket for korrupsjonsmistanke. Pressekontakt Elin Isaksen i Statoil sier til avisen at Statoil ikke har beskyldt selskapet eller eiere for korrupsjon, verken eksternt eller overfor Biofuel direkte. Saken starter i Jæren tingrett mandag og pågår fram til 17. januar. (©NTB)

Kjære 2016! Så var vi kommet til veis ende du og jeg. Du stopper her, mens jeg fortsetter videre. Helt ærlig? Det kjennes ganske godt. Alle år har sine særpreg, jeg har noen veldig gode årganger, et par skikkelig dårlige og mange helt gjennomsnittlige. Du var liksom litt obsternasig du, 2016. Litt stort markeringsbehov, litt lite medfølelse og det er mulig jeg tar feil, men du virker som typen som liker å overraske? Det har du forsåvidt klart. Overraskingen altså. Men jeg tror jammen stokkingen av kortene ga meg noen ess i ermet du kanskje ikke så komme. Som for eksempel jobbmessig. Du serverte noen kjepper i hjulene. Først for noen jeg bryr meg veldig om. Kanskje du ikke tenkte så nøye igjennom konsekvensene av det? Konsekvensene som tok form av at vennskapsbåndene ble enda sterkere og erfaringen at et glasstak virker kanskje ugjennomtrengelig en stund, men hva er det de sier; What goes around comes around? Så strammet du grepet og intensiverte forsøket på å gjøre jobblivet mitt litt syrligere. Jeg innrømmer det glatt. Å bli permittert er ikke akkurat noen boost for verken motivasjon eller selvtillit. Men du gjorde en litt dårlig konsekvensutredning igjen, og jeg kunne bruke nok et ess. Fordi det er utrolig hva mer tid sammen hjemme gjør med en familie. Hvordan frustrasjon og fortvilelse blir gjødsel for de gode lange samtalene om hva som egentlig betyr noe. Og hva et enkeltmannsforetak gjør med tilliten til et godt nettverk. Likevel, det viktigste? Erkjennelsen, eller gjenoppdagelsen av at jeg er mer enn jobben min. Så 2016, kanskje var det ikke intensjonen, men du lærte meg mye om hvilke mennesker som er store i ord, men så bittesmå på jord. At selvinnsikten ofte er omvendt proporsjonal med summen av selvtilliten og markeringsbehov. De tomme tønnene som ramler mest. Og du lærte meg mer om noe mye viktigere; å se de mer stillfarne diamantene som er det stikk motsatte av høye på seg sjæl. Rause, ærlige, ekte, sårbare og med integritet som holder dem godt jordet. Sånn på privaten har du også gjort noen forsøk. Det var jo ganske forutsigbart å bruke følelser som virkemiddel, synes jeg. Likevel blir jeg vippet av pinnen av coctailene blandet på følelser av det mørke slaget. Og jeg har visst ikke enda klart å kjenne dem igjen før jeg har skålt i en av dem og ropt «Bånnski!» Det hadde kanskje vært enklere om jeg var mer rasjonell og ikke så full av følelser. At skalaen var litt mindre, enklere og lettere å forstå for de rundt meg. Men sorry 2016, nok et ess, jeg ville ikke vært dem foruten. Fordi effekten de kjipe, triste og vonde følelsene har ved å forsterke hverandre møter jeg igjen i den andre enden av skalaen. Touché! Storpolitisk har du gjort en hederlig innsats, den skal du ha. Du har gjort meg redd for effekten av Trump, særlig i kameratskap med Putin, bunnløst fortvilet over bildene fra Syria, sur for lav oljepris og inderlig lei av polariserte offentlige diskusjoner og debatter uavhengig av tema. Denne skal du få. Jeg er ganske spent på hva din arvtager 2017 har gjort rede for oss. Uansett, de ganske innbitte og «udkråbne» (Siddis for utspekulert. Red anm) forsøkene dine på å gå inn i historien som et Annus Horribilis, tror jeg at jeg vil erklære for suksessløse. Ingenting av det du har sendt min vei har gjort meg svakere, reddere, eller mindre rustet til å ta i mot 2017 med åpne armer. Tvert i mot. Jeg har ryddet endel mentalt dette året. Krevende øvelse, men den hadde ikke tvunget seg frem uten deg, 2016. Som en klok fyr jeg kjenner ville formulert det. “Du ska nu ha så mange slags takk!” Så til deg kjære Facebook-venn, det handler ikke om hvor dyr vinen er, hvor fin hytta er, om sofaen er siste skrik, om hybelkaninene truer med å annektere hele eller deler av stua di, om hvor full kontoen er eller hvor ny bilen din er, hva du kan og hvilke resultater du har oppnådd. Eller hvor mange likes vinglasset får på Instagram. Det handler om hvem du deler vinen, hytta, sofaen, hybelkaninene og eventuelt også bilen og kontoen med. Om hvem du er når du står der uten staffasjen. La 2017 være året der du velger relasjonene med omhu. Der du bestemmer hvem og hva som betyr noe for deg. Der du har fasiten for deg og ditt liv, og står støtt i hvem du vil være. Der det du gjør teller mer enn det du sier. Nå skal ikke jeg snakke for andre enn meg selv, men den listen over her er ambisiøs. Den krever aktive valg mange ganger om dagen. Jeg har valgt hvem jeg skal ha med meg inn i 2017 som de som får bety noe. Fordi da blir den ambisiøse listen litt lettere å møte med krum hals. Så kjære 2016, takk for laget. Gleden er ikke udelt, men du gjorde meg klokere og mer takknemlig. Nå tar vi farvel på nesten samme måte som vi møttes. Sammen med den familien jeg har valgt i tillegg til den jeg er født og giftet inn i. Selv om de to mennene i livet mitt feirer hjemme på grunn av et siste lite oppgulp fra deg, 2016. En kraftig virusinfeksjon som har slått den yngste av de to helt ut. Sammen med noen av de fineste folka jeg kjenner skal vi vri siste rest ut av deg 2016, med latter, god mat og tradisjonsrik pakkelek, før vi tar på oss regnklær og tar med oss stjerneskuddene og minnene ut for å møte fyrverkeriet som Kommunen åg di spanderer som mottakelse for 2017. Til deg 2017; Velkommen! Gleder meg til å bli kjent med deg! Jeg har store forventinger til samarbeidet mellom oss! No pressure! — Av Tone Klepaker Skartveit