Prisen på nordsjøolje passerte natt til torsdag 49 dollar fatet. Analytikere venter at prisene kan havne på mellom 50 og 60 dollar fatet etter at OPEC onsdag besluttet å kutte produksjonen.
Gjennom natten steg oljeprisen med 6 prosent. Ved 2-tiden nådde prisen på nordsjøolje 49,05 dollar fatet. Prisen falt torsdag formiddag til 47,99 dollar fatet. Det er likevel fortsatt langt over de rundt 46 dollarene den lå på i forkant av møtet onsdag.
For amerikansk lettolje var utviklingen tilsvarende, med en topp på 47,40 dollar fatet.
Stigende oljepris bidro også til å løfte energiaksjer, og dermed også toneangivende børser.
November-møte
OPECs oljekutt anslås til mellom 240.000 og 740.000 fat daglig. OPEC-landenes samlede oljeproduksjon skal være på mellom 32,5 millioner og 33 millioner fat per dag. Detaljer om hvor store kutt hvert medlemsland skal ta, blir klare på OPEC-møtet i Wien 30. november.
Saudi-Arabias oljeminister Khalid al-Falih sier at produksjonen i Iran, Libya og Nigeria ikke skal omfattes, så lenge disse landene holder produksjonen på et «meningsfylt nivå».
Flere årsaker
Årsaken til OPEC-enigheten er sammensatt, mener oljeanalytiker Thina Margrethe Saltvedt i Nordea Markets.
– For det første har Iran allerede økt produksjonen sin mye til nå i år etter at sanksjonene mot landet ble fjernet, så landet er nå nærmere sitt produksjonsmål på 4 millioner fat per dag. For det andre har oljeprisen blitt liggende lavere lenger som følge av at etterspørselen etter olje i store oljekonsumerende land som Kina og India har begynt å vise svakhetstegn, sier Saltvedt til NTB.
– Fremdeles flommer det ut med olje fra oljeprodusenter utenfor OPEC, som Russland, der man har nådd et rekordhøyt produksjonsnivå, samt Canada og Norge, slik at prosessen med å få markedet i balanse og å få opp oljeprisene har tatt mye lengre tid enn ventet, sier hun.
– For det tredje er det nå noen nye som sitter ved roret og styrer oljestrategien i Saudi-Arabia, og dette kan også ha hatt en effekt, sier Saltvedt.
Iran
Iran har økt produksjonen mye, med grønt lys fra OPEC fordi Iran i mange år har vært underlagt sanksjoner og må gjenoppbygge økonomien. Vedtaket om et samlet OPEC-kutt nå er derfor ikke alene et forsøk på å bremse Iran, mener Saltvedt.
– Det viktigste målet nå er å fremskynde prosessen med å få markedet i balanse og dermed få oljeprisen opp. Det er liten tvil om at oljeprisen har falt langt mer enn hva Saudi-Arabia hadde ventet, at ikke-OPEC-produsentene, spesielt skiferprodusenter, har vært mer resistente mot lavere oljepriser på kort sikt enn hva OPEC ventet, og at prisene har blitt liggende lavere lengre enn ventet, sier Saltvedt.
Skiferolje
Produksjonen av amerikansk skiferolje det siste året har falt betydelig.
– Høyere oljepris vil lokke skiferprodusenter ganske fort tilbake til markedet, særlig hvis oljeprisen stabiliserer seg på over 60 dollar fatet, tror hun.
Det vil igjen føre til betraktelig økt amerikansk skiferproduksjon, som igjen vil legge lokk på oljeprisoppgangen på mellomlang sikt, forklarer oljeanalytikeren.
– Jeg tror OPEC har innsett at de har mistet noe av kontrollen på oljemarkedet på grunn av den fleksible skiferproduksjonen, sier Saltvedt.
OPEC-medlemmene er enige om å kutte oljeproduksjonen med inntil 750.000 fat per dag. Oljeprisen styrket seg kraftig etter meldingene.
OPEC bekrefter at enigheten går ut på å kutte den daglige produksjonen fra dagens 33,47 millioner fat til 32,5-33 millioner fat.
Produksjonskuttet er det første på åtte år. Målet er at produksjonen skal i november ligge mellom 32,5 og 33 millioner fat, men at avtalen må finjusteres når den måneden kommer.
OPEC har denne uken hatt møter på sidelinjen av Energy Forum (IEF15) i Algerie. Saudi-Arabia hadde kommet med signaler om at landet er villig til å fryse produksjonen på januarnivå, mot at Iran også fryser sin produksjon.
Opp over 5 prosent
Det er under det neste formelle møtet i november at det bestemmes hvor mye hvert enkelt land skal kutte. Kildene opplyser det kan gå ut invitasjoner til land som ikke er medlemmer i OPEC, for eksempel Russland.
Spotprisen på nordsjøolje var rett før klokka 23 onsdag kveld 48,65 dollar, en økning på hele 5,3 prosent fra tirsdag – og enda mer fra nivået på under 46 dollar sent onsdag ettermiddag.
– Tatt på sengen
Markedet ble tatt på sengen av beskjeden om produksjonskutt, slår oljeanalytiker Thina Saltvedt i Nordea Markets fast overfor Dagens Næringsliv.
– Det er jo en overraskelse at de klarte å få det til. Det ble som i forrige møte, da det gikk den andre veien i ellevte time. Denne gangen har de faktisk klart å bli enige i ellevte time, sier Saltvedt.
En forventning
– Alle har jo bakt inn en forventning om fortsatt økt produksjon fra OPEC framover, og nå kan det ende med et faktisk netto kutt istedenfor, sier oljeanalytiker Torbjørn Kjus i DNB til nettstedet enerWE.
– Russland har attpåtil lovet å bidra med sitt dersom OPEC skulle bli enige om en produksjonsbegrensende avtale, fortsetter han.
OPEC-medlemmene er enige om å kutte oljeproduksjonen med rundt 750.000 fat per dag, melder nyhetsbyråene Bloomberg og Reuters.
To ikke-navngitte OPEC-kilder opplyser til Reuters at enigheten går ut på å kutte den daglige produksjonen fra dagens 33,24 millioner fat til 32,5 millioner fat.
Også Bloomberg melder om samme produksjonskutt, noe som vil være det første på åtte år. Nyhetsbyrået har opplysningene fra en kilde som ikke ønsker å bli navngitt fordi beslutningen ennå ikke er offentliggjort.
Torbjørn Kjus, oljeanalytiker i DNB sier i en kommentar til enerWE.no at dette er positivt for oljeprisen.
– Alle har jo bakt inn en forventning om fortsatt økt produksjon fra OPEC fremover, og nå kan det ende med et faktisk netto kutt istedenfor, sier Kjus. Russland har attpåtil lovet å bidra med sitt dersom OPEC skulle bli enige om en produksjonsbegrensende avtale.
NTB melder at Spotprisen på nordsjøolje var på 48,41 dollar ved 21.30-tiden onsdag kveld. Dette er en økning på 4,8 prosent fra tirsdag – og enda mer fra nivået på under 45 dollar sent onsdag ettermiddag.
OPEC har denne uken møter på sidelinjen av Energy Forum (IEF15) i Algerie. Saudi-Arabia har kommet med signaler om at landet er villig til å fryse produksjonen på januarnivå, mot at Iran også fryser sin produksjon, melder NTB.
Det danske olje- og rederikonsernet A.P. Møller-Mærsk deles inn i et transport- og logistikkselskap samt et energiselskap.
Til nå har A.P. Møller-Mærsk vært delt opp i fem enheter. Konsernledelsen mener det vil være fordeler å hente ved å slå dem sammen til bare to enheter. Samtidig skal Maersk Oil skilles ut.
– Maersk Oil og oljerelaterte forretningsområder skal, enten enkeltvis eller samlet, skilles ut fra A.P. Møller-Mærsk. Maersk Oil vil fokusere på å optimere og styrke sin posisjon i den danske, britiske og norske delen av Nordsjøen, heter det i en uttalelse.
Den nye strategien innebærer at Mærsks konstituerte toppsjef Søren Skou fortsetter som administrerende direktør. Samtidig må tre andre ledere tar farvel med konsernet.
ABB og NKT Cables har inngått en avtale for langsiktig strategisk samarbeid, og skaper dermed en ledende aktør innenfor kabelindustrien. Dette melder ABB i en pressemelding. Salget har en transaksjonsverdi, såkalt „Enterprise Value“, på 836 MEUR, og demonstrerer ABBs engasjement for aktiv porteføljeforvaltning.
NKT Cables overtar ABBs globale virksomhet for høyspennings kabelsystemer med en total verdi, såkalt «Enterprise value», på 836 millioner euro. Høyspenningskabler er nøkkelkomponenter i bærekraftige energiløsninger, ettersom de kan overføre store mengder elektrisitet over lange avstander. Virksomheten er en del av ABBs divisjon Power Grids, hvor det for tiden pågår en strategisk gjennomgang.
NKT Cables designer, produserer og leverer kraftkabler for lav-, mellom-, og høyspenningsløsninger hovedsakelig innenfor vekselstrøm (AC). Selskapet har store produksjonsanlegg i Europa og Kina, salgskontorer over hele verden og rundt 3200 ansatte. I 2015 var omsetningen 1,2 milliarder euro.
– Vi kombinerer to solide kabelporteføljer med felles, nordisk arv som vil bli mer konkurransedyktig ut fra et større perspektiv under NKT Cables eierskap, samtidig som vi beholder tilgangen til leveranser gjennom et langsiktig, strategisk samarbeid. Kombinasjonen av virksomheten for våre nisjekabelsystemer og styrken hos NKT Cables demonstrerer vårt aktive engasjement i forvaltning av porteføljen, et nøkkelelement i vår Next Level-strategi, sier ABBs toppsjef Ulrich Spiesshofer.
ABBs teknologi, produksjon av høyspenningskabel og høy servicekvalitet er i stor grad komplementerende til NKT Cables aktiviteter. Dette skaper en kombinert virksomhet som er ideell for å dekke det økende behovet for kabelsystem for overføring av kraft over lange avstander. Det kombinerte operasjonelle omfanget og rekkevidden av de to virksomhetene forventes å føre til enda bedre service for kunder globalt.
– ABBs virksomhet innenfor høyspenningskabel vil styrke vår portefølje betraktelig og gi oss en produksjon i verdensklasse. Vi vil kunne dra nytte av teknologien, kompetansen og kompetente medarbeidere for å ytterligere øke virksomheten. Vi ser fram til å etablere et sterkt, langsiktig samarbeid for framtidige prosjekter over hele verden, forteller Michael Hedegaard Lyng, President og CEO hos NKT Cables.
ABBs virksomhet for kabelsystemer tilbyr nøkkelferdige løsninger som inkluderer design, ingeniørarbeider, leveranse, installasjon, igangkjøring og service. Virksomheten hadde egne, justerte inntekter på 524 USD i 2015, har rundt 900 ansatte og har topp moderne produksjons- og forsknings- og utviklingsfasiliteter for høyspennings undervanns- og underjordiske kabler i Karlskrona i Sverige. Overføringen av virksomheten inkluderer også et nytt, avansert kabelleggingsfartøy som er under bygging. Med over 100 års erfaring har virksomheten levert til en rekke applikasjoner og installert hundrevis av veksel- og likestrømforbindelser over hele verden.
– Som en del av vårt strategiske samarbeid vil ABB og NKT Cables arbeide sammen på fremtidige prosjekter for å håndtere markedsmuligheter innenfor områder som undervanns- og likestrømforbindelser. Denne transaksjonen vil gjøre divisjon Power Grids portefølje enklere og mer fokusert, sier Claudio Facchin, leder for ABBs divisjon Power Grids.
Transaksjonen forventes å sluttføres første kvartal 2017 og er gjenstand for godkjennelse av relevante myndigheter. Goldman Sachs har vært eksklusiv finansiell rådgiver for ABB og Freshfields Bruckhaus Deringer har vært juridisk rådgiver.
ABB vil rapportere framdriften for sin Next Level-strategi, inkludert strategi for porteføljegjennomgangen av divisjon Power Grids, på Capital Markets Day 4. oktober 2016.
Finansminister Siv Jensen (Frp) anbefales å bremse veksten i bruken av oljepenger av ekspertutvalget som har sett på lønnsdannelsen i Norge etter 2013.
Partene i arbeidslivet, Norges Bank og regjeringen har bidratt til å stabilisere norsk økonomi etter fallet i oljeprisen og nedgangen i oljeinvesteringene, fastslår Cappelen-utvalget, som tirsdag leverte en oppdatert rapport om lønnsdannelsen i Norge til finansminister Jensen.
Arbeidslivets parter har bidratt med moderate lønnsoppgjør, Norges Bank har gjort sitt med å holde renten lav og regjeringen har hjulpet til med å bruke stadig mer penger over statsbudsjettet.
Begrenset handlingsrom
Men slik kan det ikke fortsette, advarer utvalget.
– Vi må huske at omstillingen bare har vart i to år, og at dette vil pågå i mange år. Da gjelder det å ikke brenne av alt kruttet nå, sa SSB-forsker og utvalgets leder Ådne Cappelen under overleveringen i Finansdepartementet.
– Finanspolitikken har vært og er svært ekspansiv, og dette har dempet nedgangen i økonomien. Hensynet til handlingsrommet i finanspolitikken fremover tilsier imidlertid at rommet for ytterligere økt ekspansjon nå er begrenset. Finanspolitikken må utformes slik at den støtter opp under nødvendige omstillinger, skriver utvalget i rapporten.
Framover i tid
Cappelen presiserte at utvalgets råd strekker seg fram i tid og ikke er rettet spesifikt mot neste års statsbudsjett.
– Neste års statsbudsjett er jo ikke vårt bord. Dessuten har Finansdepartementet vært representert i utvalget, og vi ville nok fått klar beskjed dersom vi forsøkte oss på noe i den retning. Men det er utvalgets mening at en veldig ekspansjon i 2017, som vi vil måtte stramme inn etterpå, det vil være dumt, sa Cappelen.
– Jeg kan love at statsbudsjettet som regjeringen legger fram 6. oktober vil være godt tilpasset situasjonen i norsk økonomi, lød Jensens respons.
Lønnstilskudd
En av utfordringene framover blir å få flest mulig av flyktningene som kom til Norge i fjor, inn i arbeidslivet. Det bredt sammensatte Cappelen-utvalget peker på lønnstilskudd, hurtigspor for dem med etterspurt kompetanse og større mulighet for å kombinere jobb og utdanning som de anbefalte grepene. Økt rekruttering ved hjelp av lavere lønninger er ikke veien å gå, mener utvalget.
– Her må vi si at utvalget ble klokere underveis. Vi kom på ting vi ikke visste på forhånd. Det er det hyggeliste med å sitte i et utvalg, bemerket Cappelen da rapporten var levert finansministeren.
I utredningen heter det at ordninger med lønnstilskudd bør økes.
– Det bør være tidsavgrenset og innrettet slik at både arbeidsgiver og arbeidstaker ønsker å delta. Et lavtlønnsspor vil ikke være i tråd med den norske modellen – som har gitt høy sysselsetting, god omstillingsevne, jevn inntektsfordeling og høy produktivitet, skriver utvalget.
For mange med høy utdannelse blir hengende fast i yrker som krever lav kompetanse. Det truer omstillingen, advarer SSB-direktør Christine Meyer.
– Det å få høyt utdannede folk fra oljenæringen over til andre høyproduktive jobber, det har vi ikke fått helt taket på, sier Meyer til NTB.
SSB-direktøren sier at omstillingen er mindre smertefull i Norge enn for mange andre land, men understreker samtidig at det ikke er gitt at det fortsetter slik:
Så langt er det kommet nye jobber i helsesektoren, innen reiseliv og i byggebransjen. At flere tar utdanning og etterutdanning hjelper også på ledighetsstatistikken.
Må skape jobber
På lang sikt må omstillingen inn på et nytt spor, ifølge SSB-direktøren:
– Jeg stiller spørsmål ved om den veksten vi ser i tjenestenæringer er et godt nok svar på de framtidige utfordringer Norge har, nemlig å få utnyttet høyt kvalifisert arbeidskraft. Å skape de høyproduktive jobbene blir en av de største utfordringene fremover, sier Meyer.
Ifølge Statistisk sentralbyrå har arbeidsledigheten vokst fra 2,8 prosent i 2012 til 4,8 prosent nå. SSB anslår at ledighetsveksten nå stopper opp og flater ut.
– Fremover må vi bli flinkere til å koble personer med egnet utdanning til jobber der utdanningen kaster av seg. Det finnes tegn til at for eksempel innvandrere med høy utdanning låses inne i yrker uten spesielle utdanningskrav. Det er ikke god bruk av ressursene, sier Meyer til NTB.
For tungvint
SSB-direktøren tar til orde for at det må bli enklere å få importert kompetanse godkjent her til lands.
– Det er veldig tungvint å bli autorisert og godkjent innen en rekke yrker. Selvfølgelig må det være kvalitetssjekk, men dette kan gjøres langt enklere. Også produktivitetskommisjonen har pekt på dette, sier hun.
Legg ned linjer
Også utdanningssystemet må gås gjennom med kritiske øyne, mener Meyer.
– Ungdom er generelt flinke til å velge utdannelse ut fra egne evner og samfunnets behov. Men som samfunn må vi bli flinkere til å sanere utdanningstilbud det ikke er etterspørsel etter, eller som har dårlig kvalitet. Tradisjonelt er det enklere for universiteter og høyskoler å bygge ut eksisterende studier, enn å opprette helt nye tilbud. Dette bør endres, sier SSB-direktøren.
Helse vekstnæring
Fra 2000 til 2014 har sysselsettingen innen helse- og sosialtjenester økt med over 40 prosent, påpekte Meyer da SSB la fram Økonomisk analyse sist uke.
– Ettersom eldrebølgen skyller over oss for alvor fra midten av 2020-årene, kan vi vente en fortsatt betydelig økning i etterspørselen etter slik arbeidskraft. Men vi vet lite om behovet blir størst for sykepleiere og leger eller farmakologer, dataingeniører og ergoterapeuter. Trolig vil det vokse fram helt nye teknologier og yrker, med tilhørende utdanningsbehov, sier Meyer.
Den tidligere sentralbanksjefen Svein Gjedrem advarer mot å fortsette bruken av oljepenger i samme takt som nå.
Under et foredrag på et arrangement hos finansselskapet OpusCapitas torsdag, sa han at tiden for å stadig hente ut mer penger fra oljefondet snart bør være over.
– Om en valgperiode til er det eventyret kanskje over – der man bare kunne øke oljepengebruken uten å trekke på selve hovedstolen i oljefondet – selve den oppsparte kapitalen. Det vil være et kritisk punkt, sa han ifølge Dagens Næringsliv.
Han trakk opp dilemmaene politikerne vil få i årene som kommer.
– Skal regjeringen finne på nye ting, øke forsvarsutgiftene eller øke innsatsen på veier eller jernbane, så må de altså trekke på oljefondet eller kutte i andre typer utgifter. Og det vil bli bare verre og verre i årene fremover, sa Gjedrem.
Han viste til de kraftige pensjonsutgiftene som kommer, og sa at Norge vil trenge et ekspansivt næringsliv, gode markeder, god omstillingsevne og et lavere kostnadsnivå for at det skal gå i hop.
– Så får vi håpe at ikke vi ender opp med at statsmyndighetene knuser gullkalven, som er oljefondet – vår viktigste næring målt i verdiskaping, sa Gjedrem.
Tiden med rentekutt er over, mener Statistisk sentralbyrå.
Det er både positive og negative tegn i norsk økonomi som tilsier at Norges Bank ikke kommer til å kutte styringsrenta fra dagens 0,5 prosent under rentemøtet 22. september – og heller ikke senere, ifølge SSB-forsker Torbjørn Eika.
– Arbeidsledigheten har økt veldig lite i det siste. Ett tall fra Nav har til og med vist nedgang, mens andre indikatorer viser stabil ledighet. For det andre er det positive stemningsindikatorer fra Norges Banks regionale nettverk. På den annen side er det negativt at inflasjonen er høy og at boligprisveksten sterk. Alt dette tilsier at det ikke kommer nye rentekutt nå, sier Eika til NTB.
Neppe rentesjokk
Så sent som 6. juni i år tok SSB det for gitt at Norges Bank ville komme med et nytt rentekutt nå i høst. To uker senere varslet Norges Bank selv at det med stor sannsynlighet ville komme et nytt rentekutt i løpet av året.
Eika tror likevel ikke det vil komme som noen stor overraskelse dersom sentralbanksjefen etter rentemøtet om en uke avblåser nye rentekutt:
– Dersom man leser avisene, så har man fått med seg at mange sjeføkonomer i banker og finanshus ikke lenger tror på nye rentekutt. Det tyder på at det i hvert fall ikke vil bli noe stort sjokk, sier han.
Ledigheten flater ut
Kort oppsummert legger SSB til grunn at arbeidsledigheten framover vil flate ut og ligge litt under dagens nivå de neste to, tre årene. Samtidig er det ventet at fallet i oljeinvesteringene bremser, men at boliginvesteringene vil øke.
SSB forventer dessuten at Stortinget vil slutte opp om et like ekspansivt statsbudsjett neste år som det finansminister Siv Jensen (Frp) og statsminister Erna Solberg (H) har fått gjennom de siste årene.
Internasjonalt er det ventet svak oppgang fremover, mens effekten av en svekket krone bare sakte vil sige inn over norsk økonomi.
Alt i alt tilsier dette at norsk økonomi står overfor en svak konjunkturoppgang fra 2017, ifølge SSBs Økonomiske analyse, som ble lagt fram torsdag.
Oljeprisen opp
Rent konkret venter SSB at investeringene i petroleumssektoren vil ta seg opp fra minus 19 prosent i år og minus 8 prosent neste år til et svakt pluss i 2017 og ytterligere 1,8 prosent opp i 2019.
SSB legger videre til grunn at oljeprisen vil stige fra dagens knappe 50 dollar til 60 dollar fatet ved utgangen av 2019.
Flere tar utdanning, så selv om sysselsettingen ikke vokser, regner SSB med at årsgjennomsnittet for arbeidsledigheten blir liggende på 4,7 prosent i år. Deretter ventes ledigheten å flate ut til 4,5 prosent i 2017 og 4,3 prosent de to neste årene.
Boligprisene
Når det gjelder utviklingen av boligprisene understreker Eika at prognosene er beheftet med betydelig usikkerhet.
Likevel – og med utgangspunkt vekst i boligbygging og det faktum at renteoppgangen nærmer seg – venter SSB at prisveksten vil flate ut omtrent samtidig med at konjunkturoppgangen setter inn. Anslaget er 8,4 prosent vekst i år og 9,1 prosent neste år – men deretter ned til 3,3 prosent og 0,5 prosent i 2018 og 2019.
Reallønnsnedgang
Oppdaterte tall viser at lønnsveksten i fjor var 5,2 prosent. Det er langt høyere enn det SSB tidligere har anslått, men forklaringen er store og trolig skattemotiverte aksjeutbytter som sannsynligvis ikke har bidratt til vekst i konsumet, sa Eika under presentasjonen av SSBs rapport torsdag.
Ser man bort fra denne effekten, fikk vi 2,5 prosent mer å rutte med. I år blir det en reallønnsnedgang på 2,5 prosent, etterfulgt av ny vekst i reallønnen på 2,2 prosent i 2017 og 2,4 prosent de to påfølgende årene, ifølge analysen.
