Flymarkørene skal varsle fly og helikopter om at det er montert ledning over dalen eller fjordspennet, og de spiller en stor rolle for flysikkerheten. Markørene blir utsatt for slitasje i vær og vind, og for å sørge for at de ivaretar sin funksjon må de skiftes ut fra tid til annen. Nå har Statnett gjort jobben i Kvås i Lyngdal ved hjelp av helikopter.
– Metoden er ny for oss i Statnett, og vi regner med at den er alt fra 3-10 ganger mer effektiv enn å bytte markører på tradisjonelle måter, sier Trygve Haugland, byggeleder i Statnett.
Tradisjonelle metoder kan være å senke ned eller bytte hele topplinen, noe som er mer krevende og man trenger lenger tid. Det er en utfordring ettersom strømmen må kobles ut mens jobben utføres. Da er det viktig at jobben gjøres raskt. Det betyr imidlertid ikke at noen blir stående uten strøm mens arbeidet pågår.
– Vi har et prinsipp at det alltid er en alternativ rute når vi kobler ut. Det er alltid alternative linjer som strømmen kan gå i, forteller Marianne Veggeberg, kommunikasjonsrådgiver i Statnett til enerWE.
Selve flymarkøren blir transportert opp på ledningen i en spesialdesignet innretning, som festes direkte på ledningen. Deretter blir montøren hentet fra bakken og fires ned i innretningen i sele ved hjelp av en stropp som er godt festet i helikopteret. Helikopteret sikrer dermed montøren mens han utfører jobben. Det stilles strenge krav til både montører og piloter som utfører denne type oppdrag. Det er det Kristiansandsbaserte selskapet Opp AS som har utviklet metoden.
Jobben er litt mer avansert enn bare å heise markørene opp i luften for å slippe de av.
– Flymarkørene henger på topplinjen, og tidligere måtte de skiftes mens de var på bakken, sier Veggeberg.
Prosjektet inngår som en del av oppgraderingen av Vestre korridor, som er sentralnettet på sør-vestlandet. Vestre korridor strekker seg fra Kristiansand i sør til Sauda i nord, og vil i tiden fram mot 2021 bli oppgradert fra spenningsnivå 300 kV til 420 Kv. Oppgraderingen foregår trinnvis og består i å bygge nye ledninger og stasjoner, sammen med riving av deler av eldre linjer.
Entreprenøren Nettpartner Prosjekt AS har hatt ansvaret for prosjektet med Statnett som byggherre.
– Vi har byttet omtrent 100 flymarkører i dette prosjektet, og i disse dager avslutter vi jobben, godt innenfor beregnet tid, forteller Haugland.
På et seminar hos KredittEksport ble rapporten ”Norwegian Opportunities in Offshore Wind” presentert fredag 21. oktober. Den er utarbeidet av danske MAKE Consulting på oppdrag for EksportKreditt, INTPOW og Greater Stavanger.
enerWE var tilstede for å få vite mer om en del av offshore-næringen som kommer litt i skyggen av den større og mer modne oljebransjen.
– Rapporten viser hvor de norske aktørene passer inn, og hvor mulighetene er de neste fem årene og på litt lengre sikt, sa Ivar Slengesol, direktør for industri og rene teknologier i EksportKreditt da han innledet presentasjonen.
Deretter tok Jon Dugstad, direktør i INTPOW, over for å fortelle litt om rapporten og markedet den beskriver.
Rapporten viser at norske leverandører kun har tatt en relativt moderat andel på under 5 prosent av det total offshore vindmarkedet. Samtidig er det noen delsegmenter av markedet der norske bedrifter har utmerket seg. Det gjelder blant annet kabelleveranser, marine operasjoner og leveranser av installasjonsfartøy.
– Vi er en ganske liten industri fra Norge i dette markedet, men det finnes mange muligheter, sier Dugstad.
Han trekker frem turbininstallasjoner, verftsvirksomhet og driftsoperasjoner som store deler av disse prosjektene der norske bedrifter har mye å bidra med.
– Vi ser en del norske verft i dette markedet. Fartøyene har blitt større og fått mer avansert utstyr som utstyrsleverandører i Norge er med på å levere. Vi tror det kan være spennende marked fremover, sier Dugstad.
Han mener det er et stort potensiale for norsk leverandørindustri, og at vi nå må se mulighetene.
– Vi er opptatt av at Norge må bygge ut den kompetansen vi allerede har, og ikke miste den vi har opparbeidet gjennom oljebransjen. Hvis vi skal klare å bygge ut den norske delen av denne bransjen, må vi legge om giret litt og dra med oss flere inn i denne industrien, sier Dugstad.
Det fikk han støtte for i paneldebatten som fulgte etterpå.
– Mitt førsteinntrykk fra rapporten er at her ligger det muligheter. Rapporten bekrefter at havvind kommer til å vokse. Dette er noe vi må bygge videre på, sier Kjell-Børge Freiberg, statssektretær i olje- og energidepartementet.
Make forventer at offshore vindindustrien vil vokse mellom 15 og 20 prosent årlig over de neste årene, og i rapporten skriver de at de forventer en årlig vekst på 16,1% basert på de utbygningsplanene som foreligger.
– Det tragiske for offshore vindmulighetene i Norge. Det har ikke vært et stort trykk på det fordi oljen har tatt all plassen, sier Heikki Holmås, stortingsrepresentant fra SV.
John Olav Tande fra Sintef var mer opptatt av at det faktisk skjer noe her nå.
– Dette er en veldig ung industri, og det er først de siste 2-3 årene det har blitt fart, sier Tande.
Han påpekte at det gjerne kunne svinge litt i utviklingstakten som følge av når subsideringstiltak slår inn. Samtidig var han optimist på at bransjen også vil bli konkurransedyktig uten subsidier, og at det allerede er tilfelle i noen markeder.
– Dette er en industri som har vært avhengig av subsidier, men på typiske europeiske strømpriser kan offshore vind nå konkurrere, sier Tande.
Selv om Norge ikke har tatt en stor andel av dette markedet så langt, er det likevel snakk om betydelige beløp.
– Det er ikke mye sammenlignet med olje og gass, men det er mye sammenlignet med annen fornybar kraft, sa Even Larsen, Fred Olsen Windcarrier.
– Hvis vi holder markedsandel vil vi i et 10-årsperspektiv ha en årlig omsetning på 20 milliarder, poengterte Larsen.
For EksportKreditt og seminardeltakerne er spørsmålet om ikke bransjen også burde klare å øke norske leverandørers markedsandel.
I dag åpnes vannkraftverket Nedre Røssåga i Nordland etter en omfattende rehabilitering og utvidelse. Kraftverket er nå et av Norges største og vil produsere 2,15 TWh elektrisitet per år, som tilsvarer 1,6 prosent av Norges totale produksjon.
Åpningen foretas av statssekretær Kjell-Børge Freiberg fra Olje- og energidepartementet og konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen.
Nedre Røssåga kraftverk, som ble satt i drift på 1950-tallet, ligger i Hemnes kommune og utnytter fallet mellom Stormyrbassenget og Korgen. Kraftverket er heleid av Statkraft.
Rehabiliteringen og utvidelsen startet våren 2012 og er blant de største vannkraftprosjektene i Norge på 2000-tallet. Prøvedrift har pågått siden månedsskiftet juli-august.
Den totale kapasiteten i Nedre Røssåga er økt fra 250 MW til 350 MW. Total årlig produksjon øker med ca. 200 GWh til omtrent 2150 GWh, tilsvarende behovet til mer enn 100.000 norske husstander.
I den gamle kraftstasjonen er tre eksisterende aggregater rehabilitert, mens tre aggregater er tatt ut av drift. Samtidig er det bygget en helt ny kraftstasjon med ett stort aggregat. Den nye stasjonen er bygget i fjellet i kort avstand fra den gamle.
Nye vannveier er delvis drevet med tunnelboremaskin, for første gang i Norge på flere tiår. Totalt er det drevet 19 km tunneler. I perioder har opp mot 300 personer jobbet på anlegget. Hele prosjektet har en kostnadsramme på ca. 2 milliarder kroner.
Prosjektet har en positiv miljøeffekt. Parallelt med at kraftproduksjonen øker, forbedres forholdene for laks og sjøørret i Røssåga. Elva får blant annet tilbake en lakseførende strekning som står for 30 prosent av gytegrunnlaget i hele Røssåga-vassdraget.
På Sweco-seminaret Grønt Samspill denne uken presenterte Hafslunds konsernsjef Finn Bjørn Ruyter kraftselskapets løsninger og hva de jobber med for å bidra til det grønne skiftet.
Et av områdene han trakk frem var de nye strømmålerne som nå settes inn i boligene. Disse målerne gjør det mulig å samle inn mye mer informasjon, samt at de åpner for toveiskommunikasjon. Dette gir mange nye muligheter.
– Det går på to plan. For vår egen del får vi en helt annen diagnose. Det vil si at vi kan øke leveringssikkerheten fordi vi får tidlige signaler om at noe er feil. Det andre er bevissthet hos forbrukerne, og at vi kan gi prissignaler sånn at man er mye mer bevisst når man bruker strømmen, sier Ruyter til enerWE.
På spørsmål om dette legger grunnlag for en fremtid der strømprisen kan variere gjennom døgnet, svarer Hafslund-sjefen bekreftende.
– Ja. De som har muligheten til det kan da også tilpasse strømbruken sitt over døgnet, sier Ruyter.
Med de nye strømmålerne får Hafslund veldig mye mer informasjon om nettet sitt, og Hafslund-sjefen beskriver det som et skifte der de går fra en tidsalder til en annen.
– Vi får ca en måling pr kunde pr måned. Med de nye målerne blir det ca 50.000 målinger pr kunde, forteller Ruyter.
Dette vil blant annet gjøre det lettere å planlegge vedlikehold og videre utbygging samt gjøre det mye raskere å rette opp feil.
Hafslund installerer nye strømmålere fortløpende, og satser på å øke tempoet i tiden fremover.
– Vi ligger nå på ca 500 målere om dagen, og skal gradvis opp på 1000 målere som skiftes ut i døgnet, sier Ruyter.
Statnett er inne i en periode med historisk store investeringer i sentralnettet, sier selskapet i en pressemelding. Dette medfører økte kostnader for Statnett og dermed økte tariffer for kundene.
Sentralnettskundene består av kraftprodusenter og forbrukere. Tariffen for forbruk er satt til 275 kr/kW, en økning fra 230 kr/kW i 2016. Tariffen for kraftprodusenter er økt med 0,1 øre/kWh til 1,3 øre/kWh.
Statnetts inntekter blir regulert av NVE. Tariffvedtaket innebærer at Statnetts samlede tariffinntekter blir på rundt 5,4 milliarder kroner i 2017, en økning på 800 millioner kroner i forhold til 2016. Forbrukskundene vil bidra med 3,8 milliarder, en økning på 650 millioner fra 2016, mens kraftprodusentene vil bidra med 1,6 milliarder, en økning på 150 millioner fra 2016. For en vanlig strømforbruker betyr dette at man betaler omtrent 3,5 øre per kilowattime, mot rundt 3 øre i 2016.
Statnett er underlagt regler bestemt av EU der det er satt et tak på hvor mye kraftprodusenter kan betale i nettleie. Produksjonstariffen har siden 2014 vært satt lik dette taket. Økningen fra 2016 til 2017 skyldes endring i valutakurs.
De samlede kostnadene i sentralnettet er budsjettert til 7,2 mrd kroner i 2017. I tillegg til tariffinntekter fra kundene dekkes kostnadene gjennom flaskehalsinntekter. Flaskehalsinntekter oppstår når det overføres kraft mellom områder med ulik pris, i Norge og mellom land. I budsjettet er det lagt til grunn at flaskehalsinntektene vil bli på rundt 600 millioner i 2017.
Strømkundene skal nå fa? bedre vilkår i strømavtalen sin. Dette vil bidra til a? gjøre strømmarkedet enklere og tryggere for forbrukerkunder.
Energi Norge og Forbrukerombudet er enige om endringer i standardvilkår for strøm i avtaler mellom forbrukerne og kraftleverandører.
De nye vilkårene er bedre for forbrukerne på flere områder:
Alle strømkunder skal nå fa? direkte varsel på? e-post, SMS eller lignende dersom leverandøren endrer strømprisen, eller gjør andre endringer i strømavtalen.
For kunder som ønsker a? ga? ut av fastprisavtaler eller avtaler med bindingstid, skal det nå gå tydelig frem av vilkårene hvordan selskapet beregner hvor mye kunden må betale for dette.
Betalingsvilkår skal gå klart og tydelig frem av avtalen. Dette er spesielt viktig i avtaler med forskuddsbetaling. Modellen for beregning av hvor mye selskapet kan kreve i forskuddsbetaling, skal følge forskrift fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat
Kunder på fastprisavtaler og andre avtaler som løper ut etter en bestemt tidsperiode, skal slippe å bli overført til dyr “ventestrøm” fra nettselskapet
– Kan hindre tvister
– De oppdaterte vilkårene vil gjøre det klarere for forbrukerne hvilke vilkår som gjelder ved kjøp av strøm. De vil også sikre at forbrukerne får varsel om endringer i priser og betingelser, sier juridisk direktør i Forbrukerombudet Frode Elton Haug, og legger til:
– Vi ha?per dette kan styrke strømmarkedet og bidra til a? hindre tvister mellom forbrukere og strømselskap i framtiden
Enklere avtaler for alle parter
Administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge mener endringene bidrar til enklere og mer rasjonelle avtaler ba?de for strømkundene og leverandørene.
– For eksempel kan avtaler som går ut, videreføres pa? spottpris med et fast tillegg. Det er gunstigere både for kundene og for leverandørene. I tillegg har vi fått klare regler for hva kunder må? betale ved brudd pa? bindingstid, seier Ulseth.
Straumselskapa skal ta de nye standardvilkårene i bruk snarest mulig og senest innen 1. januar 2017.
