Det Florø-baserte fergeselskapet har et nybyggsprogram på 25 ferger, hvor DNB og Nordea sto for lånefinansieringen inntil i går, torsdag.
Nå får de flere med på laget: Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) gir for første gang garantier til norske skip som bygges ved norske verft.
Det vil si at deler av risikoen flyttes fra bankene til den statlige etaten, noe som gjør bankene i stand til å låne ut mer penger.
Foto: Fjord1
Den første fergen GIEK nå garanterer for er allerede levert, fra Havyard i juni (se bilde).
– Det er positivt at vi har en garantiordning som bidrar til at en kan bygge ferger ved norske verft, sier Bøe.
Flytter risiko fra bankene
Det statlige garantiinstituttet går inn med 900 millioner kroner i garantier i ni elektriske ferjer som bygges ved Havyard og Fjellstrand verft på Vestlandet.
Mens GIEK stiller garanti, stiller Kommunal Landspensjonkasse (KLP) med pengene.
– Er dette mer en håndsrekning til bankene enn til Fjord1?
– Med nybyggingsprogrammet vårt er det behov for å ha flere finansieringskilder. Fjord1 har en finansieringsramme med DNB og Nordea, og garantiordningen bidrar til mulighet for finansiering av eventuelle andre nybygg. GIEK-ordningen er veldig positiv for totalrammen til vårt investeringsprogram, sier finansdirektør Bøe i Fjord1.
Leverte kanonresultat
Fergeselskapet til Per Sævik går så det griner, og leverte tidenes største overskudd i fjor.
Driftsoverskuddet før av- og nedskrivinger endte på 985 millioner kroner i 2017, mot 730 millioner året før.
På tampen av fjoråret etablerte Fjord1 en totalfinansiering på nesten 4,5 milliarder kroner i lån for å realisere nybyggingsprogrammet og refinansiere eksisterende lån.
Når GIEK nå trer inn i denne finansieringen og garanterer for 900 millioner kroner, bekrefter Banksjef for store bedrifter i DNB, Ole Lund, at det bedrer mulighetene for å låne mer penger i fremtiden.
– Garantiordningen bidrar videre til at finansieringen trekker mindre kapital for banksyndikatet i denne transaksjonen, noe som igjen betyr at bankene vil ha større kapasitet til å bidra til finansiering av eventuelle flere nybygg, skriver han i en e-post til Sysla.
Vanskelig periode
Den første av de ni fergene er levert, mens de resterende skal leveres løpende frem til oktober 2019.
Klikk på faktaboksen for å lese mer om Fjord1
Fakta
Forlenge
Lukke
Fjord1
Hovedkontor i Florø og Per Sævik som største eier.
Har en eksisterende fergeflåte på 61 ferger og driver fergedrift på offentlige kontrakter på Vestlandet.
Til sammen driver Fjord1 27 fergesamband.
Selskapet eier også fire passasjerbåter.
Til sammen har fergerederiet bestilt 25 nye ferger den siste tiden, hvorav 5 er levert.
Av de 14 som bygges her til lands, har altså 9 nå fått GIEK-garanti.
I tillegg har rederiet bestilt 11 ferger fra de utenlandske verftene Tersan, Cemre og Sefine, hvorav 4 er levert.
Alle fergene skal driftes med null- og lavutslippsteknologi basert på elektrisk framdrift.
Det er første gang det bygges ferger i Norge som skal driftes i Norge, med statsgaranti av GIEK.
– Etter en vanskelig periode i olje-, gass- og offshore-markedene er det gledelig at norske verft omstiller seg mot nye segmenter og prosjekter, sier administrerende direktør i GIEK Wenche Nistad i en e-post til Sysla.
Les også: GIEK-sjefen skulle ønske hun hadde vært strengere
Helt ny ordning
Tidligere har det kun vært mulig å søke GIEK-garantier for skip som skal brukes utenfor Norge.
I statsbudsjettet for 2018 foreslo Regjeringen å opprette en ny midlertidig låne- og garantiordning i GIEK og Eksportkreditt Norge for kjøp av skip fra verft i Norge til bruk i Norge.
Den midlertidige ordningen skal bidra til å sikre arbeid til norske verft, som har gått gjennom en formidabel omstilling de siste årene.
Klikk på faktaboksen for å lese mer om GIEK
Fakta
Forlenge
Lukke
GIEK
Garantiinstittutet for eksportkreditt i Norge, en etat underlagt Nærings- og fiskeridepartementet som fremmer norsk eksport gjennom å stille garantier på vegne av staten.
Hadde ved utgangen av fjoråret 438 løpende garantier, på til sammen 91,1 milliarder kroner i utestående garantiansvar.
Ved årsskiftet hadde de satt av 7,7 milliarder kroner til tap og nedskrivinger.
Det ble gitt 160 tilbud om nye garantier for 15,9 milliarder kroner, mens det ble utstedt 158 garantier for 11,8 milliarder kroner i 2017.
GIEK er et supplement til private finansinstitusjoner, og skal resultatmessig gå i balanse over tid.
Kilde: GIEKs årsrapport 2017
10 milliarder
Fra å nesten utelukkende bygge offshorebåter inntil oljeprisen kollapset i 2014, fylles nå ordrebøkene med passasjerskip, fiskebåter og ferger.
Finansiering i den nye ordningen gis på kommersielle vilkår. Garanti-delen av ordningen i GIEK ble operativ i januar og har i 2018 en ramme på 10 milliarder kroner.
Nå går altså ni prosent av 2018-rammen til Fjord1.
Artikkelen fortsetter under bildet
Slik skal fergen som bygges hos Fjellstrand se ut.
Kan bli mer til Fjord1
Innen utgangen av 2019 skal samtlige bestilte ferger i nybyggingsprogrammet være levert (se fakta). Men det kan bli enda flere.
– Vi vurderer løpende GIEK-søknader sier Bøe.
De neste årene skal det deles ut en rekke nye fergeanbud langs kysten. De skal Fjord1 konkurrere om.
– Det vil komme anbudsutlysninger både på Vestlandet og i Nord Norge, hvor det antas å bli stilt krav om miljøvennlige fartøy, noe som kan innebære nybygg eller ombygginger av fartøy, sier Bøe.
Ventet på regelendring
Mens GIEK utsteder garantier på vegne av den norske stat, er det Eksportkreditt Norge som utsteder selve lånene når staten går inn i prosjektene.
I dette tilfellet var ikke lovendringene på plass som kunne la Eksportkreditt gi lån til Fjord1, og det ga rom for KLP.
Som annonsert i en pressemelding fra Nærings- og fiskeridepartementet forrige uke, kan imidlertid Eksportkreditt Norge nå gi lån til skip som skal brukes i Norge og bygges i Norge.
GIEK kan derfor stille garanti overfor lån fra både kommersiell bank og Eksportkreditt Norge, under denne ordningen.
– Flere miljøvennlige ferger
GIEK har så langt gitt to tilbud om garanti under den nye ordningen, men jobber med flere søknader og har fått mange henvendelser.
Henvendelsene har så langt hovedsakelig omfattet finansiering av ferjer, brønnbåter og servicebåter til oppdrettsvirksomhet, ifølge den statlige etaten.
– GIEK-garantien kan bidra til økt aktivitet på norske verft og til at vi kan beholde arbeidsplasser i Norge. Samtidig vil vi nå få flere miljøvennlige ferjer på Vestlandet. Det er et godt eksempel på hvordan næringslivet, gjennom nye løsninger, leder an i det grønne skiftet og bidrar til å sikre et bærekraftig velferdssamfunn, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) ifølge en melding fra GIEK.
Neste uke arrangerer Eksportkreditt sin årlige Eksportkonferanse, og i den forbindelse har enerWE tatt en prat med Ivar Slengesol, utlånsdirektør for industri og fornybar energi i Eksportkreditt Norge AS.
– Tallene fra 2017 er ikke klare ennå, men vi ser trolig ingen ekstrem vekst i eksport av teknologi og tjenester innen fornybar energi, forteller Ivar Slengesol.
Samtidig forteller han at oljeprisfallet har bidratt til moderat vekst innen fornybareksporten.
En del offshoreaktører har i oljekrisen beveget seg inn i offshore vind.
– Flere av offshorerederne har engasjert skipene sine innen offshore vind, forteller Slengesol. Eksempelvis har Fred. Olsen Windcarrier har spesialisert seg innen offshore vind. Aker Solutions har også tatt en tydelig posisjon innenfor flytende vind ved å kjøpe seg opp og inngå partnerskap med Principle Power.
Slengesol forteller at halvparten av utenlandsomsetningen innen fornybareksport er offshore vind. Offshore vind er i stor grad relatert til datterselskaper i utlandet. Dersom en ser på ren eksport der produksjon eller arbeid utføres i Norge, så er solenergi mer dominerende.
– Totalt sett bidrar eksportindustriene foreløpig ikke i stort monn når det gjelder antall arbeidsplasser i Norge, men det er vekst og det er bra.
Grafene øverst i artikkelen viser fornybareksport sammenliknet med eksport i leverandørindustrien til olje- og gass. Her understreker Slengesol at tallene omhandler eksportbedrifter. Tallene inkluderer ikke salg av olje, gass eller strøm.
– Dersom en ser på grafen, så ser en at fornybareksporten ble redusert etter 2010. Dette skyldes at REC har flyttet utenlands. Økningen fra 2012 skyldes i hovedsak vekst innen offshore vind.
Vannkraften gjør at Norge står langt fremme i det grønne skiftet. Samtidig så forteller Slengesol at eksport fra leverandører til vannkraft er redusert fra toppen på nitti-tallet.
– Vannkraften er den minste industrien når en ser på fornybareksporten, forteller han. Eksport innen vannkraft utgjør mindre enn en promille av norsk eksport.
Også her understreker han at eksport av strøm ikke er inkludert, og at det kun er snakk om eksport fra leverandørbedrifter.
Slengesol forteller om en meget konkurranseutsatt fornybarindustri.
– Det positive er at vi har mange av byggeklossene på plass i en global industri i sterk vekst. Norsk fornybareksport vokser, og vi har flere ledende selskaper på sine områder. Utfordringen er at det fortsatt er relativt få aktører i Norge som satser på fornybareksport, og det er små verdikjeder innen hver teknologi. På globalt nivå er det veldig stor konkurranse.
Han avslutter med å si at det uten tvil er sterk vekst innen fornybar eksport på globalt nivå. Forhåpentligvis vil Norge på sikt ta en del av denne kaken.
Scatec Solar og Elkem er blant selskapene som på årets Eksportkonferanse vil delta fra scenekanten.
Norske rederier har tidligere kunnet få garantier hvis de bygger i utlandet, men ikke om de bygger i Norge. Det syntes statsminister Erna Solberg var urettferdig.
Derfor foreslo hun og regjeringen i august i fjor en ny låne- og garantiordning på 10 milliarder kroner for kjøp av skip fra norske verft når disse skipene skal brukes i Norge.
Les også: Aldri før har offshore-Norge hatt så mye høyrisikogjeld
I desember vedtok Stortinget ordningen, og fra januar 2018 kan du søke Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) om denne garantien.
Fakta
Eksportkreditt og GIEK
Eksportkreditt Norge AS er et norsk statlig aksjeselskap som på vegne av den norske stat yter lån til eksportfinansiering.
Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) er en etat underlagt Nærings- og fiskeridepartementet (NFD). GIEK fremmer norsk eksport gjennom å stille garantier på vegne av staten.
Eksportkreditt Norge kan gi statlig eksportlån, som garanteres av GIEK og/eller bank. GIEK og Eksportkreditt har felles søknad for eksportkontrakter under 100 millioner kroner.
GIEK krever premie for garantien, som er lik bankenes risikopremie og på like vilkår. I eneklte typer finansiering tilkommer også andre kostnader.
Eksportkreditt Norge har GIEK som garantist på de fleste av sine utlån og krever en rente på lånet, enten markedsrente eller CIRR-rente (fastrente).
Når både GIEK og Eksportkreditt benyttes, skal kunden betale premie til GIEK og rente til Eksportkreditt.
Kilder: Wikipedia, eksportkreditt, GIEK
– Vi håper den nye skipsgarantiordningen kan være med på å sikre flere kontrakter til verft i Norge, og at den vil bety mye for norske redere, verft og deres underleverandører, sier næringsminister Monica Mæland i en pressemelding.
Garantien skal avlaste risiko på lån fra bank eller annen finansinstitusjon, og sikrer tilbakebetaling av lån fra kjøper.
– Åpenbare skjevheter
Sysla spurte Erna Solberg hva hun mente suksesskriteriene for ordningen er.
– Det er at vi bidrar til å få opp aktiviteten i Norge, utvikler ny teknologi, og at staten ikke tar for høy risiko, sa hun.
GIEK og Eksportkreditt har vært sentrale i finansieringen av den norske offshore-flåten, hvor vi i dag har betydelig overkapasitet.
Sjekk opplagregisteret her.
– Har dere noen betenkeligheter ved å ta mer risiko med statlige penger, mens GIEK fortsatt er part i restruktureringene i offshore-rederiene?
– Det er alltid slik at det beste ville vært om det ikke trengtes statlige støtteordninger. Men her ser vi at det forekommer åpenbare skjevheter, og at bankene ikke vil gå inn i usikre prosjekter, svarte Solberg.
Prøves ut i tre år
Eksportkreditt Norge forventes å kunne tilby lån under den nye ordningen i løpet av første halvår i 2018.
– GIEK har lang erfaring med finansiering av ulike skip som eksporteres fra verft i Norge eller brukes internasjonalt, men GIEK kan nå også finansiere skip og fartøy som skal brukes innenriks i Norge, sier Wenche Nistad, administrerende direktør i GIEK.
Ordningen for finansiering av skip til bruk i Norge, baserer seg på de samme vilkårene som annen skipsfinansiering i GIEK.
– Jeg er glad for at vi har fått dette på plass. Denne ordningen vil kunne bety mye for aktørene i fiskerinæringen, sier fiskeriminister Per Sandberg.
Les også: Nå er kreditt-kranene helt stengt
Oppdraget med å forvalte den nye ordningen ble formelt gitt GIEK 10. januar via tildelingsbrevet for 2018.
Den nye ordningen er i første omgang treårig. Den vil så bli evaluert.
– I mange år har det vært en oppfatning i næringen om at norske myndigheter diskriminerer norske verft gjennom eksportkredittordningen, sier Eirik Hammer.
Han har ledet seksjonen for eksportfinansiering i DNB, en av verdens største shipping-banker, i flere tiår. Nå har han trappet ned til stillingen som senior rådgiver.
Hammer mener gårdagens forslag fra regjeringen, om at Eksportkreditt og GIEK også skal finansiere og garantere for skip som skal brukes i Norge, er godt.
Fiskebåter og hurtigruter har falt utenom
I dag er ordningen slik at de norske eksportfinansieringsordningene gir finansiering, altså lån og garantier, til utenlandske kjøpere av norske eksportvarer- og tjenester.
I tillegg kan norske redere få finansiering for kjøp av skip og flyttbare innretninger fra norske verft dersom disse skal ha sin inntjening fra utenriksfart eller offshorevirksomhet.
Også eksport av norsk skipsutstyr og tjenester til utenlandske verft kan finansieres, gjennom de eksisterende ordningene (les mer i faktaboksen under).
Fakta
Forlenge
Lukke
Eksportkreditt og GIEK
Eksportkreditt Norge AS er et norsk statlig aksjeselskap som på vegne av den norske stat yter lån til eksportfinansiering.
Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) er en etat underlagt Nærings- og fiskeridepartementet (NFD). GIEK fremmer norsk eksport gjennom å stille garantier på vegne av staten.
Eksportkreditt Norge kan gi statlig eksportlån, som garanteres av GIEK og/eller bank. GIEK og Eksportkreditt har felles søknad for eksportkontrakter under 100 millioner kroner.
GIEK krever premie for garantien, som er lik bankenes risikopremie og på like vilkår. I eneklte typer finansiering tilkommer også andre kostnader.
Eksportkreditt Norge har GIEK som garantist på de fleste av sine utlån og krever en rente på lånet, enten markedsrente eller CIRR-rente (fastrente).
Når både GIEK og Eksportkreditt benyttes, skal kunden betale premie til GIEK og rente til Eksportkreditt.
Kilder: Wikipedia, eksportkreditt, GIEK
Det som faller utenfor dagens ordninger er skip som kun skal brukes i Norge, som ferger, enkelte fiskebåter, brønnbåter, hurtigbåter og hurtigruter.
Neppe frislipp
Dette vil regjeringen nå gjøre noe med, og ønsker å gi inntil 10 milliarder i statsgarantier til dem som vil låne ut penger til å bygge skip ved norske verft i 2018.
– Det er bra at man nå vil utligne den diskrimineringen. Dette er noe verftsindustrien har jobbet knallhardt for lenge, sier Hammer til Sysla.
For Eksportkreditt, som kan låne ut penger på lik linje med bankene, er det ikke fastsatt noen ramme.
Hammer forklarer at den nye ordningen kan hjelpe verftene gjennom at flere rederier finner finansiering til prosjektene sine.
– Men det blir neppe noe frislipp og strøm av ordrer med tilhørende finansiering av den grunn, sier Hammer.
– Smalt vindu
Grunnen til det, er at de gode prosjektene i de fleste tilfeller finner finansiering også i dag, mener han.
– De svake prosjektene bør ikke finansieres, og vil nok heller ikke bli det med denne ordningen. Det ville vært feil prioritering av kapital, og et enormt tap for staten, sier Hammer.
Det positive med den nye ordningen, er mer kapital tilgjengelig for flere prosjekter, ettersom ordningen gjør det mulig å overføre noe av risikoen fra kommersielle aktører til staten.
– Det er et smalt vindu hvor dette vil hjelpe, sier Hammer.
Godt nytt for verftene
Shipping har vært et tungt segment for bankene den siste tiden, spesielt offshore. Her har bankene sett seg nødt til å ta tap de siste årene, og de er forberedt på å ta betydelig større tap i tiden som kommer, dersom markedet ikke tar seg opp innenfor dette segmentet.
I en slik situasjon kan det sitte langt inne å gi nye lån, og forslaget fra regjeringen kan rett og slett få bankene til å skru opp gjeldskranen ett par knepp.
– Fordelen ved å finansiere prosjekter hvor GIEK er inne, er at det tar belastningen av balansen til bankene, sier Hammer.
I tillegg til potensielt å kunne øke ordrebøkene til verftene, vvil verftene også kunne få enklere tilgang til byggefinansiering som følge av den nye ordningen.
– Her har GIEK allerede utvidet verkstedgarantiordningen, noe som gjør det enklere å finansiere byggeperioden, sier Hammer.
På et seminar hos KredittEksport ble rapporten ”Norwegian Opportunities in Offshore Wind” presentert fredag 21. oktober. Den er utarbeidet av danske MAKE Consulting på oppdrag for EksportKreditt, INTPOW og Greater Stavanger.
enerWE var tilstede for å få vite mer om en del av offshore-næringen som kommer litt i skyggen av den større og mer modne oljebransjen.
– Rapporten viser hvor de norske aktørene passer inn, og hvor mulighetene er de neste fem årene og på litt lengre sikt, sa Ivar Slengesol, direktør for industri og rene teknologier i EksportKreditt da han innledet presentasjonen.
Deretter tok Jon Dugstad, direktør i INTPOW, over for å fortelle litt om rapporten og markedet den beskriver.
Rapporten viser at norske leverandører kun har tatt en relativt moderat andel på under 5 prosent av det total offshore vindmarkedet. Samtidig er det noen delsegmenter av markedet der norske bedrifter har utmerket seg. Det gjelder blant annet kabelleveranser, marine operasjoner og leveranser av installasjonsfartøy.
– Vi er en ganske liten industri fra Norge i dette markedet, men det finnes mange muligheter, sier Dugstad.
Han trekker frem turbininstallasjoner, verftsvirksomhet og driftsoperasjoner som store deler av disse prosjektene der norske bedrifter har mye å bidra med.
– Vi ser en del norske verft i dette markedet. Fartøyene har blitt større og fått mer avansert utstyr som utstyrsleverandører i Norge er med på å levere. Vi tror det kan være spennende marked fremover, sier Dugstad.
Han mener det er et stort potensiale for norsk leverandørindustri, og at vi nå må se mulighetene.
– Vi er opptatt av at Norge må bygge ut den kompetansen vi allerede har, og ikke miste den vi har opparbeidet gjennom oljebransjen. Hvis vi skal klare å bygge ut den norske delen av denne bransjen, må vi legge om giret litt og dra med oss flere inn i denne industrien, sier Dugstad.
Det fikk han støtte for i paneldebatten som fulgte etterpå.
– Mitt førsteinntrykk fra rapporten er at her ligger det muligheter. Rapporten bekrefter at havvind kommer til å vokse. Dette er noe vi må bygge videre på, sier Kjell-Børge Freiberg, statssektretær i olje- og energidepartementet.
Make forventer at offshore vindindustrien vil vokse mellom 15 og 20 prosent årlig over de neste årene, og i rapporten skriver de at de forventer en årlig vekst på 16,1% basert på de utbygningsplanene som foreligger.
– Det tragiske for offshore vindmulighetene i Norge. Det har ikke vært et stort trykk på det fordi oljen har tatt all plassen, sier Heikki Holmås, stortingsrepresentant fra SV.
John Olav Tande fra Sintef var mer opptatt av at det faktisk skjer noe her nå.
– Dette er en veldig ung industri, og det er først de siste 2-3 årene det har blitt fart, sier Tande.
Han påpekte at det gjerne kunne svinge litt i utviklingstakten som følge av når subsideringstiltak slår inn. Samtidig var han optimist på at bransjen også vil bli konkurransedyktig uten subsidier, og at det allerede er tilfelle i noen markeder.
– Dette er en industri som har vært avhengig av subsidier, men på typiske europeiske strømpriser kan offshore vind nå konkurrere, sier Tande.
Selv om Norge ikke har tatt en stor andel av dette markedet så langt, er det likevel snakk om betydelige beløp.
– Det er ikke mye sammenlignet med olje og gass, men det er mye sammenlignet med annen fornybar kraft, sa Even Larsen, Fred Olsen Windcarrier.
– Hvis vi holder markedsandel vil vi i et 10-årsperspektiv ha en årlig omsetning på 20 milliarder, poengterte Larsen.
For EksportKreditt og seminardeltakerne er spørsmålet om ikke bransjen også burde klare å øke norske leverandørers markedsandel.
Internasjonalt finnes det andre måter å uttrykke seg på.
Oljebransjens aktivitetsnivå på norsk sokkel er nede i en bølgedal. Da kan det være riktig å se til utlandet. Her har vi har samlet 12 tips til oljeservicebedrifter som vurderer å ta sine produkter og tjenester ut i verden.
Norske oljeserviceselskaper har gjennom utviklingen på norsk sokkel gradvis blitt flere og mer konkurransedyktige. Gjennom teknologiutvikling drevet av det tøffe klimaet på norsk sokkel, har norske leverandører vist seg å ha konkurransefortrinn i flere markeder internasjonalt.
I 2014 hadde norske oljeservicebedrifter 195 milliarder kroner i internasjonal omsetning, ifølge en rapport Rystad Energy har utarbeidet for Olje- og energidepartementet.
Men potensialet er enda større. Derfor har vi samlet 12 konkrete tips som kan være nyttig for potensielle oljeserviceeksportører.
1. Identifiser hvor i verden det er riktig å satse
De fleste oljeservicebedrifter har ikke råd til å satse over alt. Gå for de lavest hengende fruktene først. INTSOK, som jobber med å markedsføre norsk olje- og gassindustri i utlandet, kan bistå deg med å matche dine produkter med behovene som eksisterer i de ulike markedene rundt i verden.
2. Benytt deg av lokalekspertise
Når du har bestemt deg for hvor det er riktig å satse, kan du få massevis av hjelp til å knytte kontakter, fremskaffe markedsanalyser, identifisere aktuelle prosjekter og navigere i markedet du ønsker å satse i.
Markeds-, business- og teknologirådgiverne på Innovasjon Norges kontorer i utlandet har også kompetanse, erfaring og verdifulle lokale nettverk som gjør dem i stand til å bistå din bedrift med å utnytte internasjonale markedsmuligheter.
INTSOK har kontorer i flere land hvor erfarne rådgivere med dyptgående kunnskaper om de ulike markedene er tilgjengelig for norske oljeservicebedrifter. Som partner av INTSOK vil din bedrift også få fem dager med gratis tjenester og rådgivning fra de samme rådgiverne.
3. Markedsfør deg lokalt
«All business is local», sier et velkjent markedsføringsordtak. Det gjelder fremdeles. Sørg derfor at du markedsfører produktene og tjenestene dine lokalt, slik at potensielle kunder bygger kunnskap og trygghet om akkurat din løsning. INTSOK arrangerer blant annet seminarer og workshops hvor norske selskaper får muligheten til å eksponere sin kompetanse og teknologier til potensielle kunder. I tillegg gir INTSOKs nettverksmøter deg innsikt i andre selskapers erfaringer i spesifikke markeder og gir deg gode muligheter til å lage dine egne nettverk i utlandet.
4. Gjør deg kjent med eksportfinansiering som konkurransefortrinn
Det er tøff kamp om å vinne kontrakter i utlandet. Ofte konkurrerer du med leverandører fra nasjoner som har lavere kostnadsnivå enn Norge. Men kapitaltilgang kan ofte være en utfordring for mange kunder. Derfor kan du, i tillegg til kapitalvaren eller tjenesten du forsøker å selge, også tilby kunden din gunstig finansiering – slik at de har midler til å sette kontrakten ut til din bedrift.
Eksportkreditt Norge gir lån til selskaper som kjøper varer og tjenester fra norske eksportører. Lurer du på hvordan din bedrift kan dra nytte av eksportfinansiering? Da anbefaler vi deg å se denne filmen som forklarer eksportfinansiering på to minutter.
5. Vurder kredittforsikring for å avdekke risiko ved kredittsalg
Har du leveranser på kreditt, kan du sikre deg mot tap som skyldes manglende betaling. Kredittforsikring kan også kombineres med factoring, slik at du får utbetalt kontraktsverdien i det leveransen gjøres, selv om det er lenge til oppgjør finner sted. Mange oljebedrifter setter stor pris på lengre kredittider. GIEK Kredittforsikring tilbyr kredittforsikringer på inntil to år.
6. Sjekk importforholdene i markedene du vurderer å selge til
Eksport av varer og tjenester kan være et minefelt dersom du ikke er kjent med hvilke regler som gjelder. Svært mange land har særegne regler knyttet til importrestriksjoner, salgskontrakt, produktkrav, toll og avgifter, tollbehandling, eksportdokumenter, transportkrav m.m.
Sørg for at du gjør deg kjent med regler og restriksjoner allerede før du byr på kontrakter. Innovasjon Norge har et svært godt bibliotek som inneholder informasjon om importforhold og landinformasjon i hele 194 ulike nasjoner.
7. Sjekk tollsatsene i markedet du skal satse på
Knapt noe er mer gledelig enn å vinne en eksportkontrakt. Og knapt noe er mer irriterende enn at marginene i prosjektet blir spist opp av toll og avgifter som du har glemt å kalkulere.
Sjekk derfor tollsatsene allerede før du byr på prosjektet. Innovasjon Norge har en fyldig database over hvilke toll og avgifter som gjelder, generelle og spesielle dokumentkrav, eventuelle importlisenser på varen, samt eksisterende kvoter eller andre importkrav som må tilfredsstilles.
8. Sjekk landrisikoen
Mange land er tilnærmet risikofrie å importere til, mens andre har sine utfordringer. Både Eksportkreditt Norge og GIEKs rådgivere kan bistå med å vurdere landrisiko.
I en landvurdering ser vi på den samlede betalingsrisikoen i landet. Vurderingen omfatter blant annet økonomiske og politiske faktorer som har betydning for om et land kan og vil respektere sine internasjonale betalingsforpliktelser. Det kan være faktorer som valutamangel, krig, borgerkrig, ekspropriasjon, betalingsstans, overføringsbarrierer eller handelsrestriksjoner (import- eller eksportforbud). Vurderingen omfatter også andre faktorer som påvirker landets evne til å betale, da særlig landets økonomiske utvikling i vid forstand.
Gjennom et samarbeid (og en avtale) i OECD er det utviklet en økonometrisk modell som vurderer cirka 140 land. Disse vurderingene kan du blant annet finne på GIEKs hjemmesider.
9. Kjør bakgrunnssjekker
Mange land er mindre transparente enn Norge. Kjør derfor alltid bakgrunnssjekk av eventuelle lokale samarbeidspartnere og representanter.
INTSOK tilbyr rådgivende støtte på antikorrupsjon. Organisasjonens partnere får også inntil en dag med gratis juridisk rådgivning på anti-korrupsjon.
INTSOK kan også bistå med juridisk bakgrunnssjekk av eventuelle lokale salgsrepresentanter.
10. Sjekk om du kan bruke forenklet lånesøknad ved eksportfinansiering
Når du har identifisert et prosjekt du ønsker å by på, og du tenker at det er hensiktsmessig å tilby den potensielle kunden din finansiering i tillegg til dine varer eller tjenester, bør du sjekke om prosjektet kvalifiserer for forenklet lånesøknad.
GIEK og Eksportkreditt Norge har nemlig introdusert en «forenklet søknad» for alle eksportører som vil inngå en eksportkontrakt på under 100 millioner kroner: Ett felles søknadsskjema til Eksportkreditt Norge og GIEK. Ett felles tilbud. Kortere vei til å lande kontrakten. Vi kaller det for solid finansiering på en enklere måte.
11. Søk om finansiering før du inngår kontrakt
For å få eksportfinansiering må du søke om finansiering før du inngår kontrakten.
For å hjelpe eksportbedrifter å forstå gangen i eksportfinansieringsprosessen har Eksportkreditt Norge utarbeidet en lettforståelig oversikt over seks steg til eksportfinansiering.
Eksportkreditt Norges rådgivere vil lose deg trygt gjennom de ulike stegene frem til en forhåpentligvis lukrativ eksportkontrakt for din bedrift.
12. Unngå kulturelle fallgruver
«Rompa mi» med DDE, kameratslige klapp på skulderen og å slenge visittkortet over bordet funker ofte bra i Norge. Internasjonalt finnes det andre måter å uttrykke seg på.
Ved å være oppmerksom på de kulturelle særegenhetene til landet du ønsker å satse i, og respektere disse, gjør du veien frem mot kontraktsignering enda kortere.
Det finnes massevis av tilgjengelig informasjon om temaet. For deg som vil være ekstra godt forberedt, tilbyr INTSOK kurs i kulturell bevissthet. Organisasjonen tilbyr også workshops i presentasjonsteknikk, slik at du får formidlet ditt budskap på en måte som treffer det aktuelle internasjonale publikummet på en passende måte.
Vil du lære mer om eksportfinansiering? Møt oss på ONS 2016 fra 29. august til 1. september. På messens åpningsdag vil Anna M. Aanensen i Eksportkreditt Norge fortelle om eksportfinansiering for leverandører innen olje- og gassindustrien, i et innlegg sammen med GIEK.
Artikkelen er skrevet av Eksportkreditt og publisert med tillatelse.
