Kategoriarkiv: Enerwekat

– Vi er og skal være verdensledende på HMS

Regjeringen legger i dag frem ny stortingsmelding om HMS i petroleumsvirksomheten. Der slår de fast at sikkerhetsnivået på norsk sokkel er høyt, og at det har vært en positiv utvikling over tid. Det betyr ikke at alt er rosenrødt. – Men vi har fått signaler om at partssamarbeidet er under press, og Petroleumstilsynet må bruke alle sine virkemidler når det er nødvendig, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie. Ifølge regjeringen er det enighet om at dagens HMS-regime i hovedtrekk er velfungerende og bør videreføres. – Det er næringen som har ansvaret for sikkerheten. Min klare forventning er at næringen tilpasser seg endringer i petroleumsvirksomheten og samtidig styrker sikkerheten og arbeidsmiljøet. Vi er og skal være verdensledende på HMS, sier statsråden. Petroleumsvirksomheten har vært gjennom en utfordrende periode og det har kommet tydelige signaler om at partssamarbeidet er under press. – Jeg skal ikke være noen overdommer, men når noen mener at partssamarbeidet er under press, må alle ta dette på største alvor, sier statsråden. Hun understreker at også myndighetene har en viktig rolle i partssamarbeidet. Det er Petroleumstilsynet som fører tilsyn med petroleumsvirksomheten på vegne av myndighetene. Her signaliserer regjeringen ved statsråd Hauglie at det i noen tilfeller er behov for at Petroleumstilsynet blir tydeligere i sin reaksjonsbruk, og etterprøver at avvik og pålegg blir fulgt opp. – Det er et høyt nivå når det gjelder helse-, miljø- og sikkerhet i petroleumsnæringen. Men det er samtidig utfordringer. Min klare forventning er at næringen tilpasser seg endringer i petroleumsvirksomheten, Det er nødvendig å videreutvikle sikkerhetsnivået, gjennomføre effektiviseringstiltak og redusere kostnadsnivået for å sikre en fortsatt bærekraftig utvikling i norsk petroleumsvirksomhet. Men uansett skal ikke dette gå på bekostning av sikkerheten på sokkelen, sier Hauglie. I Norsk olje og gass er de godt fornøyde med stortingsmeldingen. – Det er godt at regjeringen kan slå fast at olje- og gassnæringen holder et høyt nivå på helse, arbeidsmiljø og sikkerhet. Samtidig må vi ha en felles ambisjon om å forbedre HMS-nivået ytterligere, sier Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. Når det gjelder anbefalingene i stortingsmeldingen om blant annet læring fra hendelser, partssamarbeid, digitalisering og arbeidsmiljø, mener Norsk olje og gass at de allerede er godt i gang med arbeidet. – Disse anbefalingene er basert på rapporten fra den partssammensatte arbeidsgruppen ledet av professor Ole Andreas Engen ved Universitetet i Stavanger. Norsk olje og gass er positive til at partene i dette arbeidet har kommet sammen og dannet et felles virkelighetsbilde som grunnlag for stortingsmeldingen, skriver Norsk olje og gass i en melding på sin hjemmeside.

– For tredje måned på rad bidrar nyheter tilknyttet oljesektoren til å trekke indeksen opp

Retriever og Centre for Applied Macro and Petroleum economics (CAMP) ved BI har laget en konjunkturindikator for norsk økonomi basert på automatisert analyse av næringslivsnyheter ved hjelp av maskinlæring. Resultatet er FNI-indeksen, en daglig måling av tilstanden til norsk økonomi som publiseres offentlig hver måned. FNI-indeksen viser nå at veksten har steget gjennom 1. kvartal og er nå på et noe høyere nivå enn det vi så i 4. kvartal i 2017. – Det er fortsatt verdt å merke seg at for tredje måned på rad bidrar nyheter tilknyttet oljesektoren til å trekke indeksen oppover. Dette etter å ha trukket indeksen ned i over tre år, skriver Retriever i en pressemelding. Det betyr at nyhetsbildet for oljesektoren grovt sett kan oppsummeres med at det går bedre for bransjen, og at dette reflekteres i det som skrives om bransjen og aktørene. Tradisjonell industri bidrar også positivt til indeksen, og har gjort det i snart ett år. Ellers bidrar særlig nyheter om oppstartsbedrifter positivt denne måneden, men også resultater og statistikk drar FNI indeksen opp. Av negative nyheter er det særlig pengepolitikk og varehandel som drar FNI indeksen ned, og sistnevnte mer enn i tidligere perioder.

Norsk strømunderskudd for niende dag på rad

I går importerte Norge 34.9 GWh mer enn vi eksporterte, og vi importerte strøm i 19 av timene. Det er niende dag på rad at Norge importerer mer strøm enn vi eksporterer til våre naboland. Hittil i år har vi hatt 66 dager med kraftoverskudd og 29 dager med kraftunderskudd. På timesbasis har vi hatt 1483 timer med eksport og 798 timer med strømimport. Totalt har vi så langt hatt et kraftoverskudd på 2182 GWh. Norge importerte 30966 MWh mer enn vi eksporterte fra Danmark. Norge importerte 3421 MWh mer enn vi eksporterte fra Sverige. Norge importerte 588 MWh mer enn vi eksporterte fra Finland. Strømimporten og – eksporten svinger gjennom døgnet, og i går så kraftbalansen vår med våre naboland slik ut: Norge hadde 24 timer med strømimport fra Danmark Norge hadde 9 timer med strømimport fra Sverige Norge hadde 24 timer med strømimport fra Finland Denne artikkelen er delvis skrevet av en automatisert robot med utgangspunkt i tall fra Nordpool. Feil kan forekomme. Les også: Norge har importert mer strøm enn vi har eksportert 3 uker på rad – Fyllingsgraden under normalt

Portugal produserte 100% fornybar strøm i mars

Portugal har for første gang klart å produsere 100 prosent av sin strøm fra fornybare energikilder i mars. Det melder nettavisen Euractiv.com. Strømmen ble hovedsaklig produsert av vann- og vindkraft. Totalt produserte Portugal 4.812 GWh med strøm fra fornybare energikilder, samtidig som de hadde et strømforbruk på 4.647 GWh, ifølge det nasjonale nettselskapet REN. Så sent som mars i fjor klarte fornybare energikilder bare å produsere 62 prosent av Portugals strømbehov. Selv om Portugal med dette faktisk produserte mer enn de trengte av strøm fra fornybare energikilder, ble det i noen timer brukt fossilt drivstoff for å dekke opp strømbehovet mens de fornybare energikildene ikke produserte nok. På tross av strømoverskuddet kommer ikke dette resten av Europa tilgode som følge av manglende kapasitet til å utveksle strøm med nabolandet Spania.

Frp og NAF hardt ut mot Høyres ønske om økte bilavgifter

Fremskrittspartiets Helge André Njåstad mener at å øke engangsavgiften, som Høyre skal stemme over i helgen, er et brudd på regjeringsplattformen. Høyres programkomité har foreslått å øke engangsavgiften på diesel- og bensinbiler foran helgens landsmøte på Gardermoen. – Det er uaktuelt for oss å gå i den retningen Høyre vil. Bare fordi flere velger seg mer miljøvennlige biler, så skal man hente inn penger fra folk på andre måter? Det går ikke. Vi skal sette ned avgifter, ikke øke dem, sier Frps finanspolitiske talsmann Helge André Njåstad til Bergens Tidende. Statsminister Erna Solberg har sagt dette om forslaget: – Vi har 9 milliarder kroner mindre i inntekt på statsbudsjettet fra engangsavgiften. Av og til trenger man skatteinntekter, sa Solberg til NRK. Njåstad sier at økt engangsavgift er brudd på den politiske plattformen. – Der står det at vi skal legge avgiftene om i en mer miljøvennlig retning, og ikke øke statens inntekter. Dette står helt klart i plattformen, og det binder Høyre og Venstre fra å gå i den retningen her. Gode løsninger Solbergs statssekretær Rune Alstadsæter sier statsministeren ikke er tilgjengelig for noen kommentarer før landsmøtet åpner fredag. Finanskomiteens leder og finanspolitisk talsmann i Høyre, Henrik Asheim, sier til NTB at «Høyres landsmøte i ro og mak må få vedta sin primærpolitikk, akkurat slik Frp skal gjøre i sitt landsmøte senere i år». – Suksessen med samarbeidet mellom de borgerlige partiene er at vi har gjensidig respekt for hverandres politiske primærstandpunkt. Likevel har vi de siste fem årene vist at vi sammen finner gode løsninger til det beste for Norge, sier Asheim til NTB. – Knapt ha en effekt På oppdrag fra NAF har Transportøkonomisk Institutt regnet på hvordan økt engangsavgift påvirker nybilsalget. Det vil ha marginal effekt, slår NAF fast i en pressemelding. – Høyre ser for seg å ta inn 9 milliarder kroner i økt engangsavgifter, men det vil knapt ha en effekt på elbilsalget. Her må de tenke seg om to ganger og ikke gå for et forslag som vil ramme dem som ennå ikke har fått ta del i elbilbonanzaen, sier NAFs kommunikasjonssjef Inger Elisabeth Sagedal. (©NTB)

– Vi har digitale ninjaer som driver organisasjonen

På frokostseminaret om digitalisering i oljebransjen som enerWE arrangerte på Forskningsparken i Oslo rett før påsken, holdt Merete Løland fra Statoil et foredrag om hvordan tilrettelegge for at menneskene i organisasjonen møter digitalisering med et positivt sinn. Vi tok en prat med Løland etter foredraget, og spurte hvordan de i Statoil jobbet med å tilrettelegge for digitale engasjement. – Vi har digitale ninjaer som driver organisasjonen. De er endringsagenter. De skaper utrolig mye engasjement. Det å bygge på folks kompetanse, og la de vise det frem gjør at vi får til et godt engasjement. Vi har folk med mye kompetanse, og når de får dele kompetansen sin ser vi at folk blir engasjerte, sier Løland. For å få til dette bruker de et intert sosialt nettverk. – Vi bruker Yammer, og Office365 applikasjonene. I dag er vi 20.000 ansatte på Yammer. Alle deltar ikke like mye, men det er et stort engasjement, sier Løland. Hun synes det er morsomt å bruke beskrivelser som digitale ninjaer om ansatte, men mener det er en god beskrivelse av en viktig gruppe mennesker i organisasjonen. – Ninjaene våre er de virkelige endringsagentene. Det er folk som har det rette tankesettet. Mange har gode kunnskaper om digitale verktøy. De har det rette tankesettet som gjør at de kan hjelpe lederne og medearbeiderne. De er på en måte uformelle ledere som er kjempeviktige for selskapet, sier Løland. Se hele videointervjuet øverst i artikkelen.

Sp vil ha Acer-omkamp om Island legger ned veto

Senterpartiet mener Acer-saken må behandles på nytt i Stortinget om Island sier nei til EUs tredje energimarkedspakke og EUs energitilsyn Acer. Stortinget har besluttet at Norge skal innføre Acer. Lovendringen kommer på grunn av EØS-avtalen, men avtalen åpner for at EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein kan reservere seg mot enkeltdirektiver, skriver Klassekampen. I EØS legges det ned veto for alle landene eller ingen. Går Island inn for et veto, vil Acer normalt bli stanset også for Norge. – Det Stortinget har vedtatt, er et samtykke til at EØS-komiteen kan innlemme energimarkedspakken i EØS-avtalen. Vedtak i EØS-komiteen forutsetter at alle land er enige, og i det sekundet Island sier nei, faller saken, sier Senterpartiet-leder Trygve Slagsvold Vedum til avisen. Advokat Per Andreas Bjørgan, tidligere konkurransedirektør i EUs overvåkingsorgan for EØS-avtalen, ESA, har påpekt at det aldri har skjedd før at et EØS-land har blokkert avtaler for et annet. Han tror uansett Norge og EU vil finne en løsning utenom EØS-avtalens mekanismer om Island legger ned veto. – Regjeringen må komme med en helt ny stortingsproposisjon dersom de på tross av et islandsk nei ønsker å innføre Acer. Med tanke på den store folkelige motstanden vil de sikkert føle at det er krevende, men dette må gjøres formelt riktig. Det vil si ny behandling og debatt i Stortinget, sier Vedum. (©NTB)

Plan for oljefeltet Fenja i Norskehavet godkjent

Planene for utbygging og drift av oljefeltet Fenja i Norskehavet ble torsdag godkjent av Olje- og energidepartementet. – Fenja er et godt eksempel på nytten av fortsatt høy leteaktivitet på norsk sokkel. Feltet ble funnet så sent som i 2014 og partnerskapet har allerede lykkes med å modne fram et lønnsomt prosjekt. Dette vil bidra til å opprettholde aktivitetsnivået i industrien, til å skape arbeidsplasser og betydelige ringvirkninger i samfunnet for øvrig, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp). Feltet het tidligere Pil og Bue og blir bygget ut med to havbunnsrammer og seks brønner som skal kobles opp mot Njordfeltet. Fenjafeltets utvinnbare reserver er anslått til om lag 100 millioner fat oljeekvivalenter. Oljefeltet ligger i utvinningstillatelse 586 på Haltenterassen i Norskehavet, om lag 35 kilometer sørvest for Njordfeltet og 120 kilometer nord for Kristiansund. Operatør på feltet er VNG Norge AS med 30 prosent, mens Point Resources AS og Faroe Petroleum Norge AS har henholdsvis 45 og 25 prosent. Partnerskapet skal investere 10,2 milliarder kroner i feltet. Planlagt produksjonsstart er i 2021 og produksjonsperioden er 16 år. (©NTB)

Finland sier ja til russisk gassledning

Finland gir Russland tillatelse at gassledningen Nord Stream 2 kan bygges innenfor deres økonomiske sone. Det bekrefter den finske regjeringen i en pressemelding torsdag. Av den 1.200 kilometer lange undersjøiske gassledningen vil 347 kilometer legges gjennom Finlands økonomiske sone på bunnen av Østersjøen. Ledningen skal legges ved siden av den eldre Nord Stream 1-ledningen og vil etter planen tas i bruk i 2020. (©NTB)

Riksrevisjonen: Det satses for lite på bioenergi

Myndighetene har gjort for dårlig innsats for å få til vekst innen bioenergi, lyder kritikken i en ny rapport fra Riksrevisjonen. – Økt bruk av bioenergi er en del av omleggingen fra fossil til fornybar energi med sikte på å redusere utslipp av klimagasser og dempe global oppvarming, sier riksrevisor Per-Kristian Foss i en pressemelding. Riksrevisjonen minner om at Stortinget i 2008 sluttet seg til regjeringens mål om å øke årsforbruket av bioenergi fra 15,4 TWh til inntil det dobbelte i 2020, men fastslår i den nye rapporten at veksten i bruken av bioenergi er betydelig mindre enn forventet. Dårlig strategi Undersøkelser viser at det eneste som har økt, er bruken av flytende biobrensel, og at dette i hovedsak gjelder veitransport og importert drivstoff. Årsforbruket av flytende biodrivstoff er økt med 3,2 TWh fra 2008 til 2016, og det anslås å ha redusert norske klimagassutslipp med 1 prosent. Ellers har forbruket av biogass økt beskjedent fra 0,2 til 0,3 TWh, mens ved, faste brensler som pellets og flis og fornybart avfall samlet har gått ned med 1,5 TWh. Riksrevisjonen skriver at oppfølgingen og virkemidlene for mer bioenergi er spredt på flere departementer og virksomheter. – Vi ser at både mål, strategier og virkemidler er lite samordnet. Det er ikke gjennomført noen samlet vurdering av hvor effektive virkemidlene er, og det er ikke avklart hvor mye vekt det skal legges på økt produksjon og bruk av bioenergi sett opp mot andre mål for energiforsyningen og klimatiltak, konstaterer Foss. Kritikkverdig Han peker på at både endringer i virkemidler, vedvarende lave kraftpriser, elsertifikatordningen og nedleggelser i treforedlingsindustrien har bidratt til å svekke rammebetingelsene for bioenergi. – Vi mener det er kritikkverdig at departementene ikke har vurdert og tilpasset sin innsats i lys av utviklingen i ressursgrunnlaget og endrede markedsforhold. Departementene bør få oversikt over effektive virkemidler, avklare felles strategi i samsvar med de mål og forutsetninger som Stortinget har vedtatt, og sikre best mulig forutsigbarhet for næringsaktører og brukere, sier riksrevisoren. (©NTB)