Kategoriarkiv: Norskehavet

Nytt olje- og gassfunn i Norskehavet

Brønnen hadde to ulike reservoarmål, hvor det ble funnet 2-12 millioner fat oljeekvivalenter med gass i det øverste boremålet og olje i det nederste. Estimert volum i sistnevnte er 1-48 millioner fat utvinnbare oljeekvivalenter, melder Equinor i en pressemelding. – Det er veldig bra at begge målene slo til. Det var selvsagt dette vi håpet på, og det er ikke gitt at vi finner både olje og gass i samme brønn. Volumestimatene er vide, og på grunn av operasjonelle utfordringer fikk vi ikke boret et sidesteg. Vi vurderer både tidspunkt og sted for en videre avgrensning som vil gi et mer presist volumanslag, sier Equinors letedirektør for norsk og britisk kontinentalsokkel Nick Ashton i en kommentar. Boringen av brønnummer 6507/3-13 Snadd Outer Outer/Black Vulture startet i slutten av april om lag 14 kilometer sør for Norne-feltet i den nordlige delen av Norskehavet. – Det dypeste målet er en oppfølging etter Cape Vulture-funnet fra 2017. Dette åpnet for flere andre muligheter på Nordlandsryggen, og med dagens funn er vi svært fornøyde. Sammen viser Snadd Outer Outer/Black Vulture og Cape Vulture en liten suksesshistorie for krittreservoar utenfor kysten av Nordland, og det vil være naturlig å studere flere muligheter i området framover, sier Ashton. Funnet føyer seg inn i rekken av flere funn i Norskehavet de siste årene, ifølge Equinor. Siden 2017 har oljegiganten vært operatør eller partner i elleve funn i åtte brønner i dette havområdet. Carmen og Osprey påviste ressurser mellom 10-39 millioner fat oljeekvivalenter i 2017, Hades og Iris, Balderbrå og Cape Vulture påviste til sammen mellom 134-435 millioner fat oljeekvivalenter i 2018, mens så langt i år har funnene Ragnfrid Nord, Jasper og Snadd Outer Outer/Black Vulture påvist mellom 12-101 millioner fat oljeekvivalenter. Dette gir totale volumer på 156-575 millioner fat oljeekvivalenter for disse årene. Foreløpige beregninger viser at over 80 prosent av volumene er kommersielt utvinnbare, melder selskapet. Det er boreriggen Transocean Spitsbergen som har boret Snadd Outer Outer/Black Vulture. Operasjonen er fullført uten skader eller uhell underveis. Brønnen er nå plugget og forlatt, mens partnerskapet vil vurdere hvordan funnene skal videreutvikles. Ifølge Equinor er en mulig løsning å koble funnet til Norne-feltet og dens infrastruktur. Transocean Spitsbergen skal nå videre til utvinningstillatelse 502 for å bore letebrønnen Klaff som Equinor er operatør for i Nordsjøen. Kart: Equinor

Her behandles nærmere 145 millioner kubikkmeter gass i døgnet

Men så krasjer fregatten KNM «Helge Ingstad» inn i et tankskip og pulsen stiger i kontrollrommet. Ulykken skjer like ved Stureterminalen der det skipes store mengder råolje, men også LPG, altså flytende petroleumsgass, for eksempel ren propan. Her kolliderte tankskipet, her vil man ikke at noe skal ta fyr. Den daglige rutinen til Olaug og de andre transportingeniørene spoleres. For sikkerhets skyld stenges Stureterminalen. Ved øvelser innledes telefonsamtalen til kontrollrommet alltid slik. «..Dette er en øvelse – dette er en øvelse». Men den 8. november var det altså alvor. Gassprosesseringsanlegget på Kollsnes er også nær havaristen, og ble også nedstengt. Anlegget behandler inntil 144,5 millioner kubikkmeter gass i døgnet. Uten et prosessanlegg i drift må gass-strømmen inn kuttes, og gassproduksjonen stenges ned ved Edvard Grieg, Ivar Aasen, Oseberg, Grane og Troll A. – Stansen varte heldigvis bare i noen timer, og dermed klarte vi å finne nok gass andre steder i systemet slik at kundene våre fikk det de hadde bestilt, sier John Kristian Økland, sjef for kontrollrommet. Bokstavene og strekene ser først ubegripelige ut, men så står det «GINA KROG» og vi forstår mer. Og «EKO» betyr jo Ekofisk mens «ZEEB» er mottaksterminalen i Zeebrugge. Foto: Jarle Aasland  Høy pålitelighet Et havari er selvsagt helt spesielt, men hver dag, hver time, skjer det noe som kan påvirke den svært kompliserte operasjonen med å få norsk gass dypt under havbunnen fram til kundene i Europa til riktig tid, til riktig pris og i riktig kvalitet. – Dette er ingen selvfølge, men Norge klarer å levere med over 99 prosent pålitelighet. Leveringssikkerheten av norsk gass gjør den mer etterspurt enn noengang, sier Frode Leversund til Aftenbladet. Han er administrerende direktør i Gassco. Gassco?? Ja, det er de som har ansvaret for transporten av den norske gassen. I rør fra omtrent 50 ulike felt i Nordsjøen og Norskehavet, gjennom enorme «blandebatterier» og flere prosessanlegg. De har hovedkontor på Bygnes på Karmøy og har også ansatte ved fire gassterminaler i ulike land i Europa, til sammen 350 ansatte. Etter Hydro er Gassco den største bedriften på Karmøy. GASSCO/AFTENBLADET/VK Og Olaug Therese Josephsen er en av transportingeniørene som sitter i kontrollrommet. Hun overvåker gassens vei fra feltene og til terminalene som mottar gassen, i England, Tyskland, Belgia, Frankrike og Skottland. Det skjer dag og natt. Sju ulike arbeidslag jobber på skift i kontrollrommet, selve hjertekammeret til Gassco. Tre transportingenører sitter foran fire-fem skjermer hver, og skiftlederen har den største oversikten – og ansvaret. I dag er det Kjetil Bakke. På veggen foran dem alle er det som må være en av landets største storskjermer. Administrerende direktør Frode Leversund i Gassco leder Karmøys nest største bedrift. Foto: Jarle Aasland  Ja, det kan gå galt Akkurat nå er det ganske rolig i kontrollrommet, og pulsen til Olaug Therese Josephsen er sikkert helt normal. Men ting kan plutselig skje, og da må hun handle raskt. – Det er ganske vanlig at gassfeltene må redusere produksjonen, ja det skjer omtrent 1600 ganger i året, sier Josephsen. – Av dette er det helt nedstengning av produksjonen på enkeltfelt 500 ganger i året. Da må vi prøve å begrense skadevirkningene mest mulig. Her er et interaktiv kart over Gassco sitt rørsystem Den vanligste årsaken til at felt er nede, er nødvendig vedlikeholdsarbeid. – Da utnytter vi den store fleksibiliteten i systemene og leverer gass likevel, sier John Kristian Økland, sjef for kontrollrommet. Hans største frykt er en alvorlig ulykke på et av anleggene, kanskje med fatale konsekvenser. Men det har aldri skjedd. Skjermene Bokstavene og strekene ser først ubegripelig ut, men så står det GINA KROG og vi forstår mer. Og EKO betyr jo Ekofisk mens ZEEB er mottaksterminalen i Zeebrugge. Det går ekstra mange streker – altså gassrør – inn til SLP, Sleipner: – Ja, Sleipner-feltet er et veldig viktig «blandebatteri» for gass, sier Økland. Gass, mange sier naturgass , har nemlig ulike egenskaper i de forskjellige feltene. Og kundene vet nøyaktig hva de vil ha. – Dermed må vi blande ulike gasser fra feltene og passe på at egenskapene til gassen som havner i mottaksterminalen er akkurat som bestilt av kunden. Disse egenskapene overvåker vi kontinuerlig, sier Økland. I tillegg til den kjemiske sammensetningen av gassen, passer kontrollrommet på temperatur, trykk og mengde i gassrørene. Rørene er forresten 8.829 kilometer lange. Vi snakker om verdens lengste sammenhengende gassrørsystem til havs. De største har en diameter på 44 tommer, over én meter. Dessuten opererer Gassco to plattformer som blander gass og måler trykk og sjekker kvalitet. Tre ingeniører må til for å overvåke gasseksporten. Nærmest sitter Lars Morten Kro, og deretter Martha Helen Fagerlund og Olaug Therese Josephsen. Foto: Jarle Aasland  Nøytral drift Selv om Gassco er et statlig norsk selskap, så skal det ikke favoriserer norske interesser, for eksempel Equinor. – Vi skal fungere helt nøytralt i markedet. Informasjon om for eksempel driftsforstyrrelser skal ut til alle aktører i markedet samtidig, sier Økland. – Så selv om Equinor sin driftsorganisasjon vet at det vil bli redusert produksjon på et av deres felt, så har de ikke lov til å informere markedsavdelingen sin om det. All informasjon skal gå ut samtidig, og gjennom oss, omtrent som informasjon fra Oslo børs.

I dag går første gass fra Aasta Hansteen

Mandag går første gass fra Aasta Hansteen i Norskehavet til markedet. Produksjonen startet søndag 16. desember, melder Equinor i en pressemelding. Aasta Hansteen ligger 300 kilometer vest av Sandnessjøen, langt fra andre felt og i et område med røffe værforhold. Feltet er bygget ut med en flytende plattform med et vertikalt sylindrisk skrog, forankret til havbunnen, såkalt spar-plattform. Den totale veksten på plattformen er 70.000 tonn og den er 339 meter høy. Da plattformen ble tauet til feltet i april var det det største slepet på norsk sokkel siden Troll A i 1995. Gassen produseres til plattformen fra syv brønner i tre brønnrammer. Det er første gang det er installert havbunnsutstyr på så stort dyp på norsk sokkel, ifølge Equinor. Forventede utvinnbare ressurser fra Aasta Hansteen, inklusiv Snefrid Nord, er anslått til 55,6 milliarder standards kubikkmeter gass og 0,6 millioner standard kubikkmeter kondensat. Dette tilsvarer 353 millioner fat oljeekvivalenter. I driftsfasen blir feltet operert fra Harstad, mens basetjenester leveres fra Sandnessjøen og helikoptertrafikken går fra Brønnøysund. Om lag 32 millioner arbeidstimer er lagt ned i Aasta Hansteen-prosjektet, som har kostet om lag 27,5 milliarder kroner, ifølge Equinor.

Equinor søker om å få bore Presto

Miljødirektoratet har mottatt søknad fra Equinor Energy om tillatelse til boring av letebrønnen 36/1-3 Presto i Norskehavet. Brønnen skal bores med den halvt nedsenkbare riggen Transocean Spitsbergen. Brønnlokasjonen er kystnær, det er 29,5 km til Sendingane i Flora kommune. Equinor planlegger borestart i midten av november. Oljedriftsimuleringene viser kort drivtid til land med estimater mellom 2,6 til 4,2 døgn. Ifølge Miljødirektoratet er det potensiale for stranding av større mengder olje, med estimater fra 795 til 3748 tonn, langs kysten av Sognefjorden i sør til Frøya/Foran i nord.

– Det er gjennomført en produksjonstest som viser at gassen strømmer godt

Spirit Energy forteller i en pressemelding at Fogelberg-funnet i Norskehavet trolig blir selskapets neste opererte utbygging. – Vi har fått positiv informasjon fra brønnen, og våre estimater av reservoarenes tykkelser og kvalitet er bekreftet. Det er også gjennomført en produksjonstest som viser at gassen strømmer godt, sier administrerende direktør Dag Omre i Spirit Energy Norge. Spirit Energy... Source

Legger frem lovverk for mineralutvinning på norsk sokkel

I statsråd i dag er det lagt frem forslag til ny lov om mineralvirksomhet på norsk sokkel. Samtidig som regjeringen ønsker å legge til rette for videre vekst innen olje og gass, fiskeri og havbruk, skriver de i dag i en pressemelding at de også vil legge til rette for nye havnæringer. Derfor har de det siste året jobbet med et forslag til ny lov om mineralutvinning på norsk sokkel. Utvinning av havbunnsmineraler kan bli en sentral næring i Norge, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp). – Mineralene som finnes på havbunnen er viktige for teknologier som skal ta oss inn i fremtiden. Slike mineraler brukes blant annet i mobiltelefoner, vindmøller, elektriske biler og solcellepaneler, sier han. Les også: Oljedirektoratet skal jakte verdifulle mineraler i sommer Oljedirektoratet på lete-tokt Myndighetene håper det ligger store penger i mineralene, men erkjenner at kunnskapen i dag er liten. – Vi vet i dag lite om hvor stor denne næringen kan bli, men vi skaffer oss mer kunnskap, sier Søviknes. I pressemeldingen skriver regjeringen at loven legger til rette for kommersiell leting etter mineraler på havbunnen. Dette er i tråd med prinsippet om at norske ressurser på havbunnen skal være statlig eid, som tilfellet innen olje. Lovverket kommer dagen etter at Oljedirektoratet (OD) fortalte at de i sommer vil kartlegge havbunnen i Norskehavet, med mål om å finne verdifulle mineraler med sjeldne jordarter. OD skal gjennomføre to tokt på til sammen fire uker for å samle inn data ved hjelp av avansert ekkoloddteknologi og fysiske prøver av havbunnen. Det første toktet skal gjennomføres med forskningsskipet «G.O. Sars» i samarbeid med Universitetet i Bergen. Saken oppdateres.    

Her skal Scarabeo 8 bore for Norske Shell

Klikk for større bilde. Kilde: Oljedirektoratet Oljedirektoratet har gitt A/S Norske Shell boreløyve for brønn 6304/3-1, eller Coeus som den også kalles. Letebrønnen Coeus ligger i Norskehavet og utvinningstillatelsen ble gitt til Norske Shell i TFO 2015 (tildeling i forhåndsdefinerte områder). Fire operatører Her er selskapet operatør med en andel på 45 prosent. De andre som fikk en bit av området er Petoro (20 prosent), Spirit Energy (20 prosent) og DEA (15 prosent). Arealet i boreløyvet består av den sørlige delen av blokkene 6404/12 og 6406/10, hele blokk 6304/3 og nordlig del av blokk 6305/1 (se kartet). Går fra jobb til jobb Brønnen blir boret om lag 40 kilometer nordvest for Ormen Lange-feltet. Men først skal Scarabeo 8 gjøre seg ferdig med en annen Norske Shell-jobb, nemlig boring av undersøkelsesbrønnen 34/5-2 S på Knarr-feltet.

Elleve selskaper får tilbud om utvinning i 24. konsesjonsrunde

Olje- og energidepartementet har gitt elleve selskaper tilbud om til sammen tolv utvinningstillatelser i den 24. konsesjonsrunden. Tre av utvinningstillatelsene det gis tilbud om i den siste, nummererte konsesjonsrunden, ligger i Norskehavet, mens de øvrige ni ligger i Barentshavet. – Tildeling av nytt leteareal er en forutsetning for å nå målene i petroleumspolitikken. Gjennom 24. konsesjonsrunde... Source

Utlyser 47 blokker i Norskehavet og 56 blokker i Barentshavet

Olje- og energidepartementet forteller i en pressemelding at de i dag utlyser årets konsesjonsrunde for de geologisk best kjente delene av norsk kontinentalsokkel. – Dagens utlysning er en konkret oppfølging av Jeløya-erklæringens punkt om å videreføre en stabil og langsiktig petroleumspolitikk. En aktiv tildelingspolitikk med årlige konsesjonsrunder i våre best kjente leteområder er en... Source

Gassplattformen Aasta Hansteen forankret i Norskehavet

Etter elleve dager med slep og en uke med ankring er den 339 meter høye Aasta Hansteen-plattformen endelig på plass i et gassfelt 320 kilometer vest for Bodø. Fem av verdens kraftigste slepebåter har vært med på å dra Aasta Hansteen drøye 500 nautiske mil i det som ifølge Syslaer det mest omfattende slepeoperasjonen som er gjort i Norge siden Troll-plattformen ble transportert til feltet i 1995. 23. april, nøyaktig elleve dager etter at slepebåtene dro fra Stord, var plattformen på plass. Fortsatt gjensto imidlertid det omfattende arbeidet med å ankre den opp. Mandag, nøyaktig en uke senere, er plattformen festet med 17 anker og over 40.000 meter med ankerliner på 1.300 meters dyp. Med det er den godt nok forankret til å stå imot en hundreårsstorm. Helge Hagen, prosjektleder for marine og subsea i Statoil, er overrasket over hvor effektivt de drøyt 250 ansatte som har vært involvert i prosessen har jobbet så langt. – Nå er jeg litt satt ut, egentlig. Operasjonen så langt har gått ekstremt bra. Det er en fremragende innsats som er gjort både av vårt team, Subsea 7 som har koordinert operasjonen og leverandørene. Det er fint å se at forberedelsene vi har gjort har vært riktige, sier Hagen. Operasjonen er imidlertid ikke helt ferdig, og Hagen vil ikke feire på forhånd. – Jeg er hele tiden opptatt av å si at operasjonen er veldig vellykket så langt. Alt kan snu seg i løpet av en brøkdel av et sekund. Gjør vi en feil og en person blir skadd, faller alt i grus, sier han. (©NTB)