Olje- og energiminister Terje Søviknes besøkte nylig ABB på Bryn i Oslo for en presentasjon av konseptet som åpner for nye muligheter i havrommet.
ABB leder et felles industriprosjekt med blant annet Statoil for utvikling av undervanns kraft- og styringsløsninger med en kostnadsramme på én milliard kroner. Olje- og energiministeren fikk en orientering om den banebrytende teknologien som er under utvikling.
– Å kunne sette kraftdistribusjonsløsninger, en form for nedsenket nettstasjon, på flere tusen meters dyp, titalls mil fra eksisterende infrastruktur, for overføring av store mengder elektrisitet åpner helt nye muligheter i havrommet, forteller Steffen Waal, administrerende direktør hos ABB i Norge, i en pressemelding.
– Teknologien er allerede tatt i bruk i mindre skala på verdens første undervanns gasskompresjon, på Aasgaard-feltet i Nordsjøen, hvor den bidrar til høyere utvinningsgrad og økt levetid på brønnene, sier Waal.
Med industriaktører som Statoil, Chevron og Total på laget er det naturlig at olje- og gassvirksomhet står høyt på dagsorden for havbunnskraften.
– Statoil har som mål å etablere en komplett havbunnsfabrikk i 2020. Da er pålitelige kraftløsninger som utvikles i industriprosjektet, vitalt, kommenterer Waal.
Samtidig byr teknologien på fordeler for andre bransjer.
– Store, offshore oppdrettsanlegg som senkes for å forbedre fiskehelsen er under utvikling. Og havbunns gruvedrift er i sin spede begynnelse. Selv om de er helt ulike, har de en ting til felles, nemlig at de vil trenge elektrisk kraft. Og med fornybar kraft fra land kan begge bransjer være mer bærekraftige, forteller direktøren.
Han slår et slag for å se på undervanns kraftnett i områder på sokkelen med aktiviteter innen petroleum, havbruk, gruvedrift og/eller offshore vindkraft.
– Et eller flere kraftnett for elektrifisering av industriell aktivitet på sokkelen vil kutte utslippene, spesielt fra petroleumsvirksomheten, samtidig som det kan benyttes for integrasjon av offshore vindkraft. En fellesløsning vil være mest gunstig for både industriaktørene og samfunnet, mener Waal.
Industriprosjektet går over en femårsperiode og avsluttes i 2019. Det støttes av Forskningsrådet gjennom DEMO2000-programmet. Kostnadsrammen er på rundt én milliard kroner. ABB benytter ressurser i flere land i utviklingen, blant annet havbunnslaboratoriet på Bryn.
Kraftløsningene i prosjektet utvikles for å overføre og distribuere 100 megawatt (som 100 000 panelovner på 1000 watt) inntil 600 kilometer på 3000 meters dyp. Utstyret designes for inntil 30 års drift med minimal eller ingen intervensjon.
Kultur- og idrettsbygg skal etablere 1100 m2 solcellepaneler på tribunetakene på Bislett Stadion for å produsere strøm til eget forbruk. Det vil kunne gi en årlig produksjon på cirka 150 000 kWh/år, noe som tilsvare 15% av de årlige el-behovene med tilsvarende reduksjon i utgifter. Det forteller Oslo kommune i en pressemelding.
Som en del av Oslo kommunes satsning på miljø, blant annet gjennom energieffektivisering, så har Kultur- og idrettsbygg fått midler fra Klimafondet til å installere solcellepaneler på taket på Bislett stadion. Målet er å få på plass solcelleanlegget til Bislett Games 7. juni 2018.
– Vi er opptatt av å følge opp byrådets satsning på miljø. En måte å gjøre dette på er å få erfaring med bruk av solcellepaneler i våre anlegg, sier Eli Grimsby, administrerende direktør i Kultur og Idrettsbygg KF, i Oslo kommune.
Det valgte anlegget består av høyeffektive paneler som absorberer mest mulig sollys, og ergo produsere mest mulig strøm. Solcelle-modulene skal plasseres mellom takbjelkene på tribunetakene, og blir ikke synlige fra gateplan.
– Dette er ikke noe de besøkende vil legge merke til da solcellepanelene ikke vil være synlig fra gateplan. Samtidig er dette et anlegg for alle, som besøkes av både voksne og barn, og derfor vil vi inne på stadion installere en skjerm som vil vise hva solcelleanlegget vil produsere av strøm. Det er en fin måte å formidle et budskap om mulighetene som finnes for å spare klimaet, sier Grimsby.
Kultur- og idrettsbygg har hatt ute en åpen tilbudskonkurranse hvor syv leverandører har gitt tilbud.
– Vi er stolte over å bli valgt som leverandør på dette prosjektet, og gleder oss til å ta fatt på arbeidet. Vi takker Kultur- og idrettsbygg for tilliten og ser frem til et godt samarbeid sier Jan Erik Johansen, daglig leder i Abmas Elektro AS.
Prosjektet gjennomføres som en totalentreprise og verdien på anskaffelsen er tre millioner kroner.
Oljedirektoratet forteller i en melding at Wintershall Norge har funnet gass i en brønn om lag 115 kilometer sørvest for Aasta Hansteen-feltet nord i Norskehavet.
Brønn 6604/5-1 påtraff tre brutto gasskolonner på til sammen om lag 190 meter, hvorav reservoaret er på 90 meter fordelt på tre ulike sandsteinsoner i Springarformasjonen med hovedsakelig moderat til dårlig reservoarkvalitet.
Ingen gass/vann-kontakt ble påtruffet i brønnen.
Foreløpig beregning av størrelsen på funnet er mellom 7 og 19 milliarder standard kubikkmeter (Sm3) utvinnbar gass og mellom 1 og 3 millioner standard kubikkmeter (Sm3) utvinnbart kondensat.
Oljedirektoratet skrivet at rettighetshaverne vil vurdere funnet sammen med andre funn og prospekter i området med hensyn til en mulig videre utbygging.
Det britiske oljeselskapet Chrysaor har kjøp 15 prosent av PL038D på norsk sokkel fra OKEA AS. Lisensen inneholder Grevlingfunnet som partnerskapet arbeider med å finne den beste utbyggingsløsning for. Det forteller OKEA i en pressemelding.
Etter denne transaksjonen har Chrysaor 15 prosent med en rett til å øke til 35 prosent, Petoro har 30 prosent og OKEA har 55 prosent. OKEA er operatør for lisensen. Chrysaor vil med dette kjøpet etablere seg i Norge og OKEA ser fram til å samarbeide med Chrysaor på flere prosjekt framover.
– Det var et myndighetskrav for å kunne utvikle Grevlingfunnet fram til produksjon at vi fikk med en tredje partner i lisensen. Vi er svært glade for at Chrysaor med en erfaring som passer OKEA godt, både kommer til norsk sokkel og at de blir med i Grevling., sier Erik Haugane, administrerende direktør i OKEA.
Rett før påske arrangerte enerWE et frokostseminar om digitalisering av oljebransjen på Forskningsparken i Oslo.
Der snakket vi blant annet med Arild Nystad fra NTNU, og vi spurte ham om NTNU utdanner nok studenter til å dekke oljebransjens behov.
– Det korte svaret er ja, men det er noen utfordringer. Når det gjelder spesifikke med de klassiske disiplinene innen petroleum som er prosess, boring av brønn og reservoar har det der de to-tre siste årene vært veldig vanskelig å få inn nok studenter, og noen faller fra underveis. De er påvirket er av de økonomiske syklusene og miljøsituasjonen. Om to år vil det være det veldig få klassiske petroleumsstudenter som uttdannes fra NTNU, sier Nystad.
Nystad mener at mye av det fremtidige behovet vil dekkes inn ved at det jobbes tverrfaglig med studentene slik at f.eks. studenter som går på andre linjer lærer mer om petroleumsfag, samtidig som petroleumsstudentene får mer av pensum rettet inn mot f.eks. IT-fag.
Se hele intervjuet øverst i artikkelen.
enerWE var til stede på åpningen av det nye samhandlingssenteret til ABB. Vi spurte hva de mener er den største trusselen fra cyberangrep.
– Den største faren er tap av menneskeliv, men vi har ikke så mange eksempler på det ennå. Det vi ser er at systemet går ned, og kunden taper masse penger, sier Svein Henry Hagen, global product manager i ABB.
– Det vi ser nå er at det er insider-trusselen som er størst. Vi er ikke så bekymret for at det kommer noen utenfra og inn, sier Hagen.
Se hele videointervjuet øverst i artikkelen.
Vi ønsker ikke innføring av effekttariffer mot husholdningsmarkedet.
For næringskunder ønsker vi å beholde dagens effekttariffer som er godt innarbeidet.
Det vil være den kaldeste dagen som er dimensjonerende for nettet og det vil være begrenset hvor mye forbruk husholdningene kan legge utenfor makstimen på sprengkalde dager. Det er heller ingen som vet når makstimen inntreffer.
Vi mener det er viktig at kapasiteten i nettet ikke reduseres til et minimum, men bygges ut med nødvendig kapasitet til fremtidige utvidelser, og at kapasiteten i nettet tar høyde for installasjon av sol og vind. Vi må ikke utsette investeringene å la nettene forfalle.
Som markedsselskap ønsker vi at det skal være lettvint for kundene og at de ikke skal gå rundt å være redde for å bruke strøm.
Svært mange kunder har i dag elektronisk faktura med automatisk trekk så en kan ikke forvente at prissignalene når alle kundene. Det er vel knapt noen av disse som ser på fakturaen.
Informasjon vi har fått fra andre nettselskap, som har hatt effekttariffer i en del år, er at de ikke har registrert noen tilpasning av forbruk. Brukstiden har ikke endret seg. Dette gjelder også for næringslivet som har hatt effekttariffer i mange år. Det vil også være svært dyrt og installere overvåkning- og utkoplings utstyr i eksisterende boliger. I stedet foreslår vi at nettselskapene bruker pengene til å bygge nett. Tilsynsfolk understreker også at det ikke vil være plass til utstyret i eksisterende sikringsskap så denne type tiltak vil bli uforholdsmessig dyre.
Vi vil oppfordre NVE til å trekke tilbake saken, kansellere ideen om at effekttariffer skal revolusjonere brukstiden i husholdningsmarkedet.
Hvis effekttariffer blir vedtatt innført vil vi anbefale løsningen TOU – time of use.
Betraktning
I andre bransjer ønsker man at kundene bruker mer av sine produkter. NVE sitt forslag er derimot å begrense kundenes effekt- og energiforbruk.
Mobiltelefonselskapene konkurrerer om kapasitet som tilbys kundene. I dette markedet er stor kapasitet et konkurransefortrinn og en nødvendighet for å beholde og vinne nye kunder. Hva kundene måtte mene om nettselskapene utløser ingen konsekvenser for nettselskapene. De overlever godt selv om de beveger seg i en retning kundene ikke ønsker.
Har det betydning for bransjens fremtid hva kundene måtte mene?
Ønsker kundene effekttariffer eller ønsker de å betale litt ekstra på eksisterende tariff for å kunne bruke strømnettet som de ønsker.
Vi tror kundene vil betale litt mer for å bruke nettet som de ønsker enn å bli tvunget til å kjøre vaskemaskiner og tørketromler på natt med den brannfare det vil måtte medføre.
Vi mener nettselskapene må tenke mer moderne, være mere serviceinnstilte overfor kundene, og lytte til dem.
Effekttariffer for husholdningskunder er kompliserte saker og vi tror de færreste vil skjønne hvordan dette henger sammen. Kundene skal forstå prissignalene fra båre nett- og strømtariffene og vår mening er at det blir for komplisert. Vi tror heller ikke NVE klarer å få til noen spesiell forbruksrespons blant husholdningene med sine forslag. Det er minimalt hva en vanlig husholdning kan foreta seg.
Ulike typer effekttariffer
Vi ønsker ikke innføring av effekttariffer med abonnert effekt. En slik ordning vil bli svært krevende å følge opp vis a vis kundene. Hvis NVE skulle falle ned på løsningen om abonnert effekt kan dette gi et kundeservicetrykk mot markedsselskapet som kan være vanskelig å håndtere.
Endring av effektgrenser fra kunder vil bli en uhåndterbar kontinuerlig prosess som vil kreve mye ressurser.
Vi aksepterer at velfungerende effekt-tariffer mot bedriftsmarkedet er påkrevet og muligens mot spesielle effektkrevende installasjoner innenfor hytte- og husholdningsmarkedet.
Mot husholdningsmarkedet generelt ønsker ikke Gudbrandsdal Energi AS at det innføres effekt baserte tariffer.
Gjennomfakturering – eksempel på laber kundeservice fra nettselskaper
Vi erfarer når kunder henvender seg til netteierne med spørsmål om feil i målerstander etc. så avviser netteieren kunden og ber kunden henvende seg til strømleverandøren, som da igjen må kontakte netteieren å forsøke å ordne opp i kundens problem.
Slike holdninger underbygger at nett-tariffene må utformes enkelt slik at ikke kundene og «nettselskapene» belaster markedsselskapene uforholdsmessig.
Konklusjon
Gudbrandsdal Energi AS ønsker primært ikke innføring av effekttariffer i husholdningsmarkedet.
Hvis effekttariffer blir vedtatt innført vil vi anbefale løsningen TOU – time of use.
Harmonisering over det ganske land blir i så fall viktig.
Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her
Olje- og energidepartementet godkjente fredag plan for utbygging og drift av Valhall Flanke Vest og Skogul.
– Valhall er et felt som har vært i drift lenge, og som skal fortsette å produsere i tiår fremover. Feltet har bidratt med enorme verdier til det norske samfunnet, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp).
Aker BP er operatør for begge utbyggingene. De anslåtte totale investeringene i utbyggingene er på 5,5 milliarder kroner.
– Det er positivt at det foregår mye aktivitet på Valhall, og at det vil bli investert ytterligere i videreutvikling av feltet gjennom utbygging av Valhall Flanke Vest, sier Søviknes.
Samtidig endret Olje- og energidepartementet fredag planen for utbyggingen av Yme-feltet. Feltet har tidligere vært nedstengt, men blir nå bygd ut på ny med kombinasjon av eksisterende og nye installasjoner og brønner. Utbyggingen innebærer investeringer på om lag 8,2 milliarder kroner.
Se også video fra innlevering av PUD – Vi er helt overbevist om at norsk sokkel er et ekstremt attraktivt sted å være
