Kategoriarkiv: Enerwekat

Stortinget er klare til å endre naturgassloven

Innstillingen fra energi- og miljøkomiteen om endringer i naturgassloven som en følge av tredje energimarkedspakke er nå klar, og det ligger an til at endringene blir vedtatt. Komiteens tilråding fremmes av Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og MDG, mens komitemedlemmene fra Senterpartiet og SV sier at de vil stemme imot. – Nye bestemmelser for regulering av gassmarkedet som følge av tredje energimarkedspakke vil medføre oppgaver for NVE som reguleringsmyndighet for innenlandsk bruk av gass. Samtidig er det norske markedet begrenset i volum og utstrekning, noe som begrenser de administrative konsekvensene, skriver energi- og miljøkomiteen i innstillingen. Som en del av lovendringen foreslås det at reguleringsmyndigheten skilles ut i en egen enhet. – På samme måte som i elektrisitetssektoren foreslår departementet at NVEs funksjon som reguleringsmyndighet samles i en egen enhet, «Reguleringsmyndigheten for energi» (RME). Enheten skal opptre uavhengig av NVEs øvrige organisasjon, skriver energi- og miljøkomiteen i innstillingen. Det er heller ikke forventet at det er mange som vil berøres direkte av lovendringene. – Departementet vurderer at det i utgangspunktet kun er aktører innenfor rørledningsbasert distribusjon og forsyning av naturgass som berøres av de foreslåtte lovendringene, skriver energi- og miljøkomiteen i innstillingen. Her kan du laste ned og lese hele innstillingen.

Mer enn 90 deltakere på frokostmøte om digitalisering i olje- og energibransjen!

Fredag denne uken arrangerer enerWE gratis frokostmøte om digitalisering i oljebransjen. – Det er nå registrert mer enn 90 deltakere på arrangementet, forteller Chul Christian Aamodt, Utviklingsdirektør i enerWE. Dette er langt over forventning. I utgangspunktet var det satt et tak på 70 deltakere. – For å få plass til alle de deltakerne skal vi fjerne alle bordene i lokalet, forteller han. Han understreker at de forholder seg til reglene i henhold til brann- og rømning. På programmet står blant annet ABB, Statoil, NTNU og Oliasoft. – Vi gleder oss veldig til dette arrangementet, avslutter Aamodt.

Kuldeperioden over Norden fortsetter og strømprisene holdes høye

En kald vinter har gitt oppgang i strømprisene på lengre sikt og det ser ut til at kuldeperioden over Norden vil fortsette. Det blir noe varmere mot helgen, men det er meldt kaldere igjen i Påskeuken. Vannmagasinene i Skandinavia har mindre fyllingsgrad enn normalt for årstiden. Tar vi med snøen i fjellet og tilsig fra elver og terreng er kraftmarkedet i en liten hydrologisk underskuddssituasjon. På grunn av en kald værtype i vinter og spådommer om at det kalde været fortsetter forventes strømregningen å bli høyere i år sammenlignet med tidligere år. Vi må tilbake til 2011 for å finne tilsvarende år med høyere strømpris. Se årskostnadene i stolpediagrammet under. Årskostnaden fremkommer med å ta gjennomsnittlig spotpris over året pluss påslag til strømleverandør og mva. Årsforbruk 20 000 kWh. Året 2018 benytter faktiske strømpriser frem til dags dato. Videre fremover er prognose. Spotprisene Diagrammet under viser utviklingen i spotprisene for kunder bosatt i østlandsregionen. Kunder i resten av landet, har med få unntak, hatt samme prisnivå som kunder bosatt i Oslo og Østlandsområdet. Mer om strømpriser engros finner du på Nordpool her. Spotprisene representerer spotprisene til kundene inklusive påslag og mva. Hvordan er situasjonen i øyeblikket? Vi har i øyeblikket en normal hydrologisk balanse for Skandinavia. Fyllingsgraden i vannmagasinene er på 36,9 % mot normalt 41,5%. Det er mye mere snø i fjellet enn normalt. Vannkraftprodusentene har produsert kraftig gjennom vinteren for å tappe mest mulig ut av magasinene for å gjøre klart for snøsmeltingen. God kjernekraftproduksjon er viktig for prisnivået her hjemme. Man må ha i tankene at det hver dag settes en felles spotpris for Norge, Sverige, Danmark og Finland. Det betyr at all produksjon og forbruk i disse landene basert på tilbud og etterspørsel er bestemmende for spotprisene. Det har vært god kjernekraftproduksjon i vinter. Hadde den sviktet ville vi ha sett betydelig høyere strømpriser i markedet. Vi har også hatt en god termisk produksjonskapasitet i Skandinavia. Kull, gass og oljefyrte produksjonsenheter. Produksjon og forbruk i Norden. I følge diagrammet fra Thomson Reuters er forbruket i Norden 20.03.2018 på ca. 60 000 MW i høylasttimen. Grønn kurve er produksjon fra vind, brun kjernekraft, gul termisk og blå vann. Vi ser at ca. halvparten av forbruket i Norden produseres fra vannkraftverk og den andre halvparten fra vind, kjerne og termiske produksjonsenheter. Hva er spotpris? Vet du forresten hva spotpris egentlig er og hvordan den beregnes? Denne beregnes hver dag, 7 dager i uka, av den nordiske kraftbørsen (Nord Pool ASA) på bakgrunn av aktørenes samlede kjøps- og salgsanmeldinger for neste døgn. Mer om hva spotpris faktisk er og hvordan beregningene gjøres kan du lese her. Oppsummering I øyeblikket har vi et høyere strømprisnivå enn normalt for årstiden. Vi har et lite underskudd i ressurssituasjonen når vi summerer vannet i magasinene, snøen i fjellet og tilsig fra elver og terreng. Det er spådd en kjølig værtype fremover. Det betyr at strømprisene vil holde seg relativt høye i tiden fremover inntil vi får omslag i været og snøsmeltingen starter opp. Det gjør at kundene har fått høyere strømregninger enn normalt. Årsaken er ikke bare strømprisene men også kundens forbruk som øker på i kaldt vær. For priser ut til kunder, kan du se våre kraftavtaler her. Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her

Fjordkraft ble børsnotert med en markedsverdi på 3,2 milliarder kroner

Fjordkraft ble etablert i 2001 som et regionalt strømsalgsselskap med kunder og kontorer i Vestfold/Telemark og Bergen. Selskapet har vokst betydelig siden det og har blitt en nasjonal merkevare med privat- og bedriftskunder over hele landet. I dag ble selskapet børsnotert. Selskapet ble priset til 31 kroner per aksje i børsnoteringen, tilsvarende en markedsverdi på NOK 3.239 millioner, og har fått omkring 1.400 nye aksjonærer. Det forteller selskapet i en pressemelding. – Vi er stolte av den posisjonen Fjordkraft har utviklet over de siste årene. Vi har etablert oss som det ledende merkenavnet for strøm i privatmarkedet og som en sterk nummer to leverandør i bedriftsmarkedet med ambisjon om å bli nummer én også her. Det er et uttalt strategisk mål for selskapet å vokse organisk og gjennom oppkjøp. Børsnoteringen bidrar til å legge til rette for at Fjordkraft kan ta en ledende posisjon i konsolideringen av markedet i en bransje som i dag består av mer enn 100 strømleverandører, sier adm. direktør Rolf Barmen. Selskapet forteller at de vil bruke børsnoteringen til å hente penger som skal brukes til oppkjøp. – En børsnotering vil forenkle tilgangen til kapital og gi Fjordkraft en aksje som vil være attraktiv som betalingsmiddel ved kjøp av selskaper og kundeporteføljer, sier adm. direktør Rolf Barmen. BKK AS og Skagerak Energi AS har salg av strøm som en strategisk del av sin virksomhet og fortsetter som betydelige eiere i Fjordkraft etter børsnoteringen. Etter børsnoteringen eier BKK AS 31,5 % og Skagerak 31,0 % av Fjordkraft. Dersom tilretteleggernes opsjon for kjøp av overtildelte aksjer utnyttes fullt ut blir eierandelene henholdsvis 28.7 % og 28.2 %. Statkraft forsetter som indirekte eier gjennom sitt 49,9 % eierskap av BKK AS og 66,62 % av Skagerak Energi AS. Fjordkraft er et strømselskap som lever av å kjøpe og selge strøm. Les også: Slik tjener strømselskaper som Fjordkraft pengene sine

Børskursene tirsdag

Statoil Statoil er et internasjonalt energiselskap med ca. 22.000 ansatte og virksomhet i 38 land. Statoil endte på 175,85 kroner etter å ha vært nede i 175,85 og oppe i 179,40 kroner. 2.641.082 aksjer skiftet eiere i Statoil løpet av dagen. På det meste har aksjekursen vært oppe i 194,80 kroner, og den har vært nede i 97,90 kroner. Statoil AkerBP Aker BP ASA er et fullverdig oljeselskap som driver leting, utbygging og produksjon på norsk kontinentalsokkel. Aker BP er operatør på Alvheim, Skarv, Valhall, Hod, Ula og Tambar, i tillegg Ivar Aasen-feltet som er under utbygging. Selskapet er også partner i Johan Sverdrup-feltet. AkerBP svingte mellom 198,30 og 203,80 og avsluttet på 199,20 kroner. Totalt ble det omsatt for 95.480.036,90 kroner fordelt på 477.520 aksjer og 2.434 handler. AkerBP har vært nede i 28,20 og oppe i 234,40 kroner. AkerBP Aker Solutions Aker Solutions leverer produkter, systemer og tjenester til olje- og gassindustrien. Selskapets innovative teknologi og kompetanse bidrar til å etablere, øke og forlenge produksjon på oljefelt verden over. Aker Solutions har om lag 14.000 ansatte i rundt 20 land. Aker Solutions endte på 42,87 kroner etter å ha vært nede i 42,82 og oppe i 43,68 kroner. Det ble omsatt 644.365 aksjer i Aker Solutions med en total omsetning på 27.727.008,42 kroner. Aksjen har tidligere blitt omsatt helt nede i 22,80 og oppe i 65,35 kroner. Aker Solutions DNO DNO ASA er et oljeselskap med fokus på leting, utvikling og produksjon i internasjonale petroleumsprovinser. DNO endte på 11,30 kroner etter å ha vært nede i 11,00 og oppe i 11,35 kroner. Det ble omsatt 11.436.208 aksjer i DNO med en total omsetning på 128.243.266,64 kroner. DNO har vært nede i 4,34 og oppe i 24,94 kroner. DNO PGS Petroleum Geo-Services er en teknologisk fokusert serviceleverandør til oljeindustrien som leverer tjenester innen geofysikk til det globale markedet. PGS svingte mellom 22,40 og 23,69 og avsluttet på 22,55 kroner. Det ble omsatt 4.294.839 aksjer i PGS med en total omsetning på 97.770.504,29 kroner. Aksjen har tidligere blitt omsatt helt nede i 12,02 og oppe i 97,07 kroner. PGS Subsea 7 Subsea 7 falt med 2.3% prosent til 109,65 kroner. Det ble omsatt 1.762.397 aksjer i Subsea 7 med en total omsetning på 194.738.377,70 kroner. Aksjen har tidligere blitt omsatt helt nede i 44,35 og oppe i 143,70 kroner. Subsea 7 BW LPG BW LPG er verdens største eier og operatør av store gasskip (VLGC) basert på antall VLCGer og LPG lastekapasitet. BW LPG endte på 35,05 kroner etter å ha vært nede i 34,78 og oppe i 35,90 kroner. Det ble omsatt 686.032 aksjer i BW LPG med en total omsetning på 24.095.320,93 kroner. På det meste har aksjekursen vært oppe i 90,50 kroner, og den har vært nede i 18,62 kroner. BW LPG Questerre Energy Questerre Energy Corporation er et uavhengig energiselskap med fokus på ukonvensjonelle olje- og gassprosjekter. Questerre Energy Corporation steg fra 6,80 til 6,83 kroner. Totalt ble det omsatt for 22.227.153,30 kroner fordelt på 3.241.639 aksjer og 921 handler. På det meste har aksjekursen vært oppe i NA kroner, og den har vært nede i NA kroner. Questerre Energy TGS TGS tilbyr geoscience data og tjenester til olje- og gasselskaper rundt i hele verden. TGS svingte mellom 195,30 og 199,75 og avsluttet på 196,05 kroner. 280.659 aksjer skiftet eiere i TGS løpet av dagen. Aksjen har tidligere blitt omsatt helt nede i 107,00 og oppe i 229,30 kroner. TGS Artikkelen er skrevet av en automatisert robot. Feil kan forekomme.

Full rødgrønn splid om EUs energipakke

Det er uforståelig at Ap stoler mer på Frp og Høyre enn fagbevegelsen, AUF, egne fylkeslag og flertallet av partiets ordførere i Acer-saken, tordner Sp-lederen. – Dette viser at Ap er på ville veier. Og det i en kjernesak for partiet, sier Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum til NTB. Tross sterk splittelse internt sikrer Ap regjeringen flertall for at Norge skal slutte seg til EUs tredje energimarkedspakke og energibyrået Acer. Saken behandles i Stortinget torsdag. Vedum beskriver Aps støtte til pakken som en «misforstått EU-lojalitet» og anklager alliansepartneren for å behandle saken «helt uansvarlig». – Når de berørte kjernetroppene er de som reagerer høyest, bør Ap snu. De har ett døgn på seg, fremholder Sp-lederen. – Kjempesuksess Vedum mener norsk nasjonal kontroll over energiressursene har vært en kjempesuksess og sikret energi til norsk industri. Han viser til at de rødgrønne partiene tradisjonelt har stått sammen mot partiet Høyre i energipolitikken. – At Ap da velger å lytte mer til Frp og Høyre i denne saken enn til hele den alliansen som har stått for å ha en nasjonal energipolitikk, er uforståelig, sier han. Sp-lederen håper Ap vil bruke sitt gruppemøte onsdag til å gjøre en ny vurdering av saken. Han viser til at Sp har lagt inn et forslag som er i tråd med LOs ønske om å utsette saken til mer av EUs fremtidige energipolitikk er klar. En grunnleggende frykt blant Acer-motstanderne er at både byrået og den nasjonale reguleringsmyndigheten REM etter hvert vil få utvidet sine fullmakter. – Vi har sett det på område etter område at EØS-avtalen er blitt mer omfattende. All erfaring tilsier at disse organene får mer og mer makt over tid, sier Vedum, som viser til alkohol-, distrikts- og finanspolitikken. Ga grønt lys Aps stortingsgruppe ga tirsdag grønt lys til energipakken, men etter det NTB kjenner til, var gruppen delt omtrent på midten i spørsmålet. Like etter avga energi- og miljøkomiteen sin innstilling. Rødt-leder Bjørnar Moxnes pekte mandag på at innstillingensynliggjør at de åtte absolutte kravene fra Ap-landsstyret ikke er oppfylt. – Vedtaket slår ettertrykkelig fast at erfaringene med de to kablene som nå bygges, skal gjennomgås før nye utenlandsforbindelser kan vurderes. Det skjer ikke når stortingsflertallet nå gir grønt lys til North Connect, sier Moxnes, og sikter til den 650 kilometer lange kabelen som er planlagt mellom Norge og Skottland. Vedum er enig. – Det Ap nå har gjort, er å sette et godkjentstempel på North Connect, konstaterer han. MDG slutter opp om energipakken av hensyn til klimaet, mens SV i likhet med Rødt og Sp går imot. Eide: Tre klare krav Høyres Tina Bru viser til at Norge gjennom samarbeidet med EU bidrar til å akselerere overgangen fra forurensende kull til ren, fornybar energi. Frps Terje Halleland slår fast at norske energiressurser fortsatt skal være på norske hender, og at makten til den norske reguleringsmyndigheten RME er tydelig avgrenset. Ap energipolitiske talsperson Espen Barth Eide avviser påstandene om at avtalen med regjeringspartiene bryter med landsstyrets vedtak. – Dersom North Connect skulle bli bygd, så vil tre klare krav måtte innfris først: At Statnett eier og drifter kabelen, at den er samfunnsøkonomisk lønnsom og at man først høster erfaringer fra de to andre kablene, sier han til NTB. (©NTB)

Kringkastingsrådet har fått 518 klager på manglende Acer-dekning

Flere Acer-motstandere reagerer på det de mener er NRK og andre mediers manglende dekning av Acer-saken. Siden mandag har Kringkastingsrådet mottatt 518 klager. – Vi hadde en markering i går, og det var ikke noe å finne på NRK etterpå. Det var heller ikke noe i VG, Dagbladet eller Aftenposten. Det ble selvfølgelig overskygget av Listhaug-saken, men de burde finne noe plass til denne viktige saken, sier Joachim Jarlev til Nationen. Jarlev, som er medlem av Stopp Acer, viser til en demonstrasjon utenfor Stortinget mandag der det ble protestert mot norsk tilslutning til EUs tredje energipakke og energibyrået Acer. Jarlev sier til avisen at han på lik linje med over 500 andre kommer til å sende inn klage til Kringkastingsrådet. Han mener NRK som allmennkringkaster har et ansvar for å dekke saken i større grad. Nyhetsdirektør i NRK, Alexandra Beverfjord, sier til Nationen at NRK har dekket Acer-saken og vil fortsette å gjøre dette. – Jeg har forstått at det er kommet inn klager, de skal vi se på. Det tyder på stort engasjement. De siste dagene har sakene om Sylvi Listhaug dominert mediebildet, og det reageres på nivået vi har hatt på Acer-dekningen i samme periode, sier Beverfjord. (©NTB)

Oslo kommune vil lage energigigant

Oslo kommune vil samle Hafslund AS og E-CO Energi i et felles morselskap. Sammen vil disse to selskapene bli en av de største aktørene i energibransjen. Tirsdag ble det kjent at stortingsflertallet sier ja til EUs tredje energipakke og energibyrået Acer. Samtidig melder Oslo kommune at de har planer om lage en ny energigigant i Norge. Kommunen vil samle eierskapet til Norges største nettselskap, Hafslund AS, og Norges nest største produksjonsselskap, E-CO Energi Holding AS, i ett selskap. Kommunen opplyser at sammenslåingen gjøres for å møte sentrale utviklingstrekk som blant annet klimapolitikk, fallende teknologikostnader, digitalisering og nye forretningsmodeller. I tillegg trekkes endrede rammevilkår og den nye regionsreformen fram som utløsende årsaker. – Energibransjen er i rask og fundamental endring. Vi har et ansvar for å organisere eierskapet slik at selskapene kan møte disse endringene best mulig og øke verdiskapingen, sier byråd for næring og eierskap, Kjetil Lund (Ap), i en pressemelding fra Oslo kommune tirsdag. Samlingen av eierskapet forutsetter godkjenning i Oslo bystyre. Kommunen opplyser at om planene blir godkjent, vil samlingen bli gjennomført i 2. kvartal 2018. Dagens konsernsjef i Hafslund, Finn Bjørn Ruyter, er tiltenkt jobben som konsernsjef i det nye selskapet. (©NTB)

Hvor mye snø tåler taket?

Hvor mye snø taket tåler, avhenger av hvor huset er hvor gammelt det er. Store snømengder på taket kan skade huset og i verste fall føre til kollaps. Må du måke taket ditt? – Hvor store snølaster en bygning er prosjektert for å tåle, har variert opp gjennom tidene. Bygninger som er bygget etter eldre standarder, er generelt bygget for å tåle lavere snølaster. For bygninger oppført før cirka 2000 har det i standardene vært forutsatt at disse bygningene skal måkes ved høye snølaster. Det er derfor vesentlig at en bygningseier kjenner til hvilket snølastnivå taket er prosjektert for og når det er nødvendig å måke taket, sier prosjektleder Vivian Meløysund i Standard Norge. Prosjektleder Vivian Meløysund i Standard Norge Dersom du vet hvor store mengder snø taket er beregnet for, kan du gjøre en vurdering av hva som vil være kritisk snølast for taket. Dette kan du se i beregningsgrunnlaget for da huset ble oppført. Når snømengden på taket nærmer seg kritisk nivå, er det på tide å måke taket. Dersom du ikke har beregningsgrunnlag for da huset ditt ble bygget, kan denne listen gi et konservativt anslag: Dersom huset ditt er bygget mellom 1949 og 1969, kan du gå ut fra at kritisk snølast for lette takkonstruksjoner er 150 kg per kvadratmeter. Tunge tak kan forventes å ha noe større lasteevne. Er bygningen oppført mellom 1970 og 1979, kan en ikke forvente at kritisk snølast er større enn 150 kg per kvadratmeter. Hvis huset ditt er bygget etter 1979, kan du normalt anta at kritisk snølast på taket er mellom 150 og 350 kg per kvadratmeter. Hvor mye er 250 kg snø? Snø varierer imidlertid i vekt. Tørr snø er lettere enn våt snø, gammel snø er tyngre enn nysnø. Basert på standarden NS-EN 1991-1-3 Eurokode 1: Laster på konstruksjoner – Del 1-3: Allmenne laster – Snølaster kan man anslå at 250 kg/m2 tilsvarer cirka 80 centimeter gammel snø eller 60 centimeter våt snø. Hvis taket skal tåle 350 kg/m2, tilsvarer det cirka 120 centimeter gammel snø eller 90 centimeter våt snø. Geografi og form Standard Norge utarbeider norske standarder som benyttes til å beregne hvor sterkt et tak må være for å tåle den forventede snølasten. I standarden NS-EN 1991-1-3 beskrives hvor store snølaster et tak må tåle. Snølastene varierer blant annet med bygningens geografiske beliggenhet og takets utforming. I beregningene er det tatt utgangspunkt i hvor mye snø som er forventet på bakken på byggestedet og hvor tung denne snøen er forventet å være. Variasjonene er store, noe du kan se i tabellen under. Standarden oppgir verdier for snølast på bakken for hver kommune i Norge. I tabellen er det vist noen eksempler på snølast på mark for en rekke kommuner. Kommune Grunnverdi for karakteristisk snølast på mark (kg/m2) i NS-EN 1991-1-3* Oslo 350 kg/m2 Sør-Aurdal 450 kg/m2 Kristiansand 400 kg/m2 Vinje 500 kg/m2 Stavanger 150 kg/m2 Bergen 200 kg/m2 Voss 300 kg/m2 Molde 350 kg/m2 Trondheim 350 kg/m2 Namskogan  750 kg/m2 Rana  500 kg/m2 Værøy 150 kg/m2 Tromsø 600 kg/m2 Vadsø 400 kg/m2  * Standarden oppgir regler for økning av denne snølasten avhengig av byggestedets høyde (Kilder: NS-EN 1991-1-3 og Direktoratet for byggkvalitet)

Tidligere landslagsspiller blir ny konsernsjef i Kværner

Tidligere landslagsspiller Karl-Petter Løken er ansatt som ny konsernsjef for industriselskapet Kværner. I en pressemelding tirsdag opplyser selskapet at han vil tiltre som konsernsjef i løpet av våren, etter at han har avsluttet sin nåværende jobb som leder for prosjektutvikling i oljeselskapet Lundin Norway. –Vi er glade for at Løken vil overta roret. Han har en sterk forståelse av industrien, han kjenner Kværner også fra kundesiden, og han har bred erfaring med å utvikle lag som kan levere topp resultater, sier Kværner-styreformann Leif-Arne Langøy. Løken (51) er utdannet sivilingeniør fra NTNU i Trondheim. Siden 1991 har han hatt nøkkelstillinger innen olje- og gassindustrien i selskaper som Statoil, Aker Solutions og Lundin Norway. I mange år var Løken parallelt med sin industrielle karriere også en fotballspiller på toppnivå i Norge og endte opp med 36 A-landskamper. Han overtar for Jan Arve Haugan, som i februar sluttet i Kværner for å overta som toppsjef i da nyetablerte Aker Energy.