Kategoriarkiv: Enerwekat

Mellom 50 og 70 stillinger skal bort når Maersk og Total slås sammen

Total E&P Norge AS vil redusere staben med mellom 50 og 70 stillinger når de slås sammen med Maersk Oil Norway. – Både Totals oppkjøp av Maersk Oil og salget av Martin Linge-feltet til Statoil får konsekvenser for organisasjonen og bemanningsbehovet, sier Total E&P Norges kommunikasjonssjef Leif Harald Halvorsen til Aftenbladet. De ansatte i Total E&P Norge ble informert om de planlagte endringene i organisasjonen på et allmøte tirsdag. – Vi prøver å løse overtalligheten ved frivillig avgang. Det vil bli tilbudt sluttpakker. Hva som skjer om vi ikke kommer i mål med frivillig avgang, tar vi stilling til dersom det blir aktuelt, sier Halvorsen. Ifølge Halvorsen er målet å ha en ny, sammenslått organisasjon på plass i midten av juni. (©NTB)

ABB og BKK samarbeider om første heldigitale koblingsstasjon

ABB og BKK Nett samarbeider om heldigitalisering av Langedalen koblingsstasjon. Den nye ABB Ability™ digitale koblingsstasjonen bygges i Arna i Bergen med tre 132 kilovolt (kV) bryterfelt. Prosjektet støttes økonomisk av Norges forskningsråd gjennom Skattefunn-ordningen. – Vi er stolte over å være første norske nettselskap som satser på denne teknologien. Vi har samarbeidet med ABB i mange år om digitalisering. Nå bruker de sitt kompetente fagmiljø for å bygge opp en heldigitalisert koblingsstasjon, sier Svein Morten Strømsnes, fagansvarlig for vern og kontrollanlegg i BKK Nett i en pressemelding. – Teknologien ligger helt i forkant av utviklingen, og nå bygger vi sammen med ABB opp et solid fagmiljø med ekspertkompetanse. – Vi setter stor pris på at BKK Nett satser på ABB som partner i dette banebrytende prosjektet. Foruten selve leveransen skal vi sammen jobbe frem nye metoder for test og drift av digitale koblings- og transformatorstasjoner. Dette vil skape kompetanse i Norge innenfor digitalisering av slike anlegg, forteller Steffen Waal, administrerende direktør i ABB i Norge. ABB Ability er ABBs forente digitale løsninger og tjenester på tvers av ulike bransjer, som strekker seg fra enkeltkomponenter helt til dataskyen, med komponenter, systemer, tjenester og en it-plattform som gjør at kundene kan øke produktiviteten og redusere kostnader. Det er hittil lansert over 210 løsninger for ABB Ability. Prosjektgruppen for BKKs digitale Langedalen koblingsstasjon på befaring på anleggsområdet. Fra venstre: Kjartan Andersland (BKK Nett), Geir Arild Austgulen (BKK Nett), Atle Holth (ABB), Rolf Terje Anderssen (BKK Nett), Anders Dynge (ABB) og Svein Morten Strømsnes (BKK Nett). Colombiegg ABB leverer vern og kontrollanlegg med prosessbuss basert på kommunikasjonsstandarden IEC 61850, ingeniørtjenester, montasje, testing og igangkjøring til Langedalen digitale koblingsstasjon. Etter planen skal den settes i drift 20. september 2018. Å erstatte signalkabler mellom koblingsanlegget og vern- og kontrollanlegget med en digital, fiberoptisk bussløsning kan være rene columbiegget. – Det øker sikkerheten ved at strømførende kabler ikke trekkes over lange avstander og inn i kontrollrommet. Løsningen reduserer også plassbehov for stasjonen og kabelbehov og kan derfor bidra til reduserte investerings- og driftskostnader i fremtidige prosjekter, forklarer Strømsnes i BKK Nett. – Digitaliseringen muliggjør også at vern- og kontrollanleggsmiljøet kan utføre diagnostikk og testing fra driftssentralen på Kokstad istedenfor å reise ut i felten. Tradisjonelt koples relevern og instrumenter for måling av strøm, spenning og energi i apparatanlegg via individuelle kobberkabler med analog signaloverføring. For vern- og kontrollanlegg som står plassert innendørs kan disse kablene være flere hundre meter lange. Langedalen digitale koblingsstasjon utrustes isteden med en fiberoptisk prosessbuss som sender måle- og statussignaler samt kommandoer digitalt. Digitalt fra sensor til vern og kontroll Leveransen inkluderer utendørs feltskap, beskyttet mot elektromagnetisk stråling (EMC), i selve koblingsanlegget. Skapene inneholder blant annet IEC 61850-baserte prosessbussmoduler hvor strøm- og spenningstransformatorer tilkobles og målesignalene omvandles til digitale verdier. Til samme prosessbuss kobles også et sett optiske strømtransformatorer fra ABB. Og prosjektet skal teste ut bruk av energimåler med strøm og spenning tilkoblet samme bussen. Langedalen digitale koblingsstasjon bygges for å forsyne Bane NORs nye omformerstasjon i samme område. Denne skal gi kraft til et nytt dobbeltspor mellom Bergen og Arna i en ny tunnel gjennom Ulriken. Det vil muliggjøre økt trafikk og hastighet på strekningen, og dette skaper behov for økt elektrisk kraft.

Innovasjon Norge leverer 24 prosent mer til næringslivet

I 2017 leverte Innovasjon Norge tjenester for 7,3 milliarder kroner til norsk næringsliv. Det er en økning på 24 prosent fra 2014 til 2017. Samtidig reduserte selskapet driftskostnadene med seks prosent, skriver Innovasjon Norge i en pressemelding. – Det er ingen tvil om at organisasjonen har vært gjennom en krevende periode. Utfordringer er til for å løses, og dette skal vi klare sammen, styret og selskapet. På vegne av alle mine kolleger er det derfor gledelig å kunne presentere 2017-resultatene i dag, vårt beste resultat så langt, sier administrerende direktør Anita Krohn Traaseth. Innovasjon Norge har over en fireårsperiode økt kostnadseffektiviteten med 24 prosent. Det vil si at selskapet leverer mer med mindre ressurser, selv i en krevende intern omstilling. – I 2017 har Innovasjon Norge lagt ned et betydelig arbeid for å følge opp eiernes og oppdragsgivernes ønske om bidrag til et Norge i omstilling, fortsetter Traaseth, og benytter anledningen til å takke sine 700 kolleger for en imponerende arbeidsinnsats. Også styreleder Jørand Ødegård Lunde er fornøyd med fjorårets resultater: – Styret er stolt av sine 700 ansatte og innsatsen de gjør, og vi berømmer administrerende direktør for de flotte resultatene. Fokus: økt tilgang på risikokapital, eksport og internasjonalisering I 2017 har selskapets fokus vært å øke tilgangen på risikokapital til næringslivet, og å bidra til økt eksport og internasjonalisering gjennom risikoavlastning og eksportbistand. Totalt ga Innovasjon Norge 1,5 milliarder i risikolån i 2017, en økning på rundt 50 prosent fra 2016. Ved å inngå en avtale med Det europeiske investeringsfondet (EIF) på totalt 1,2 milliarder kroner, kunne Innovasjon Norge øke risikolån til norske bedrifter med 500 millioner i 2017. Innovasjon Norge har i 2017 jobbet målrettet sammen med norsk næringsliv i deres arbeid for styrket internasjonal konkurransekraft. Kundeeffektundersøkelsen viser at andelen kunder som sier at Innovasjon Norges bistand har hatt stor betydning for eksport, har økt fra 22 prosent i 2014 til 35 prosent i 2017. – Ni av ti bedrifter oppgir at Innovasjon Norges bidrag i høy grad har vært utslagsgivende for at deres prosjekt ble satt i gang. Det viser at vi bidrar til omstillingen av norsk næringsliv, gjennom at nye og etablerte bedrifter utvikler seg. Det er vår rolle, sier Traaseth. Større vekst Den samlede bevilgningen til Innovasjon Norge i 2017 var 3,8 milliarder kroner sammenlignet med 3,7 milliarder kroner i 2016. I tillegg til de årlige bevilgningene bidro utlånsvirksomheten til en samlet innsats i form av tilskudd og lån til næringslivet fra Innovasjon Norge på i alt 7,3 milliarder kroner i 2017 sammenlignet med 6,7 i 2016. Når private investorer og andre går inn med kapital i tillegg, betyr det i alt 20,8 milliarder kroner til innovative virksomheter. Dette er en økning sammenlignet med 2016, hvor vi utløste 20,1 milliarder kroner. Utgjør en forskjell Analyser fra SSB indikerer at støtte fra Innovasjon Norge gjør en forskjell for bedriftene. Beregningene for 2017 viser at bedrifter som benytter Innovasjon Norge har over seks prosent gjennomsnittlig høyere årlig vekst i verdiskaping, sammenlignet med bedrifter som ikke gjør det, målt over en treårsperiode. Produktiviteten har økt to prosentpoeng mer hos dem som har benyttet seg av Innovasjon Norges støtte. -Økt verdiskaping og produktivitet er kanskje de beste indikatorene på at virkemidlene har ønsket effekt på omstillingen av norsk næringsliv. Effekten av finansiering fra Innovasjon Norge holder seg stabilt på et høyt nivå, avslutter Traaseth.

– Det blir lettere å skalere produksjonen opp og ned, uten at man trenger å ansette og sparke folk hele tiden.

Oljeprisen har lenge vært lav og et behov for å effektivisere oljebransjen har meldt seg. CTO Marius Kjeldahl (t.v.) og CFO André Backen fra uttaler seg om hvorfor Oljebransjen bør digitalisere. Oliasoft har utviklet et eget software som digitaliserer boring og brønn hos oljeselskapene. Ifølge daglig leder Ándre Backen må man digitalisere hele verdikjeden om bransjen skal være i stand til å hente olje og gass lønnsomt med lavere oljepriser i snitt. Han opplever at oljeselskapene er endringsvillige og ønsker digitalisering for å oppnå en mer effektiv operasjon. Hør Oliasofts argumenter i intervjuet i filmen over.

Acer-sjef overrasket og smigret over motstanden

Sjefen for EUs energibyrå Acer synes Norge bør forbli en del av energimarkedet. Han er både overrasket og smigret over den norske motstanden. Albert Pototschnig sier til nyhetsbyrået Europower at han har fått med seg debatten som raser om tilslutningen til EUs tredje energipakke og energibyrået Acer. – Jeg ble både smigret og overrasket, ler Pototschnig. – Smigret fordi folk tror at vi er mye mektigere enn det vi er. Så ble jeg overrasket fordi jeg tror debatten har bommet på hva som er realiteten. Realiteten er i stor grad basert på nasjonale regulatorer, med Acer som koordinerer hva de gjør og hjelper til når de ikke blir enige. Pototschnig understreker at Acer verken vil blande seg inn i Norges energipolitikk eller tvinge fram kabelbygging. Selv om Norge bare kan delta som observatør – fordi vi ikke er medlem i EU – sier han at Norges stemme vil bli hørt i arbeidsgruppene. Acer-sjefen synes det vil være lurt av Norge å bli med. – Ja, helt klart. Norge er en del av det indre kraftmarkedet som vil bli formet i henhold til det nye regelverket. Når dere er del av et marked og må følge regelverket, er det eneste fornuftige å bli med på utformingen av regelverket. (©NTB)

LO-nei til EUs energipakke øker presset på Ap

Presset på Arbeiderpartiet om å avvise EUs energipakke øker i og med at også LO sier nei. Ap må nå velge mellom sine allierte og høyresiden, ifølge SV. – Ut fra den kunnskapen vi har nå, er det full samling i LO om å si nei, sier LO-sekretær Are Tomasgard til NTB. I uttalelsen fra mandagens sekretariatsmøte konkluderer LO at «med det vi vet nå kan ikke LO anbefale at Norge implementerer tredje energimarkedspakke» og tilslutning til EUs energibyrå Acer. Det er først og fremst usikkerhet knyttet til hvilke fullmakter som i fremtiden kan bli lagt under den nye, norske reguleringsmyndigheten RME som får LO til å si nei. – Det er usikkerhet rundt hvordan RME, som er tenkt underlagt NVE, kan komme til å utvikle seg over tid, gitt den dynamikken som ligger i EU-systemet, sier Tomasgard. Det var Frifagbevegelse som først omtalte saken. – Ny situasjon LOs to største forbund Fellesforbundet og Fagforbundet har begge sagt nei til energipakken. Forhandlingene i energi- og miljøkomiteen på Stortinget er nå inne i sluttfasen, og Acer-motstanderne håper LOs nei kan få Ap til å konkludere på samme måte. – Vi har nå en ny situasjon der SV, Senterpartiet og Rødt står sammen med fagbevegelsen og store deler av grasrota i Ap. Det betyr at Ap må gjøre et valg – skal de stå sammen med sine allierte eller høyresiden, sier SV-leder Audun Lysbakken til NTB. – Nå er spørsmålet om Aps ledelse tar en full konfrontasjon med en samlet fagbevegelse ved å gå inn for Acer – eller slutter rekkene mot Frp, Høyre og Venstres forsøk på å overføre makt over vannkraften til EU, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes. For motstanderne handler saken om fremtidig råderett over norske energiressurser og industripolitikk. Ber politikerne lytte LO mener saken nå må utsettes til innholdet i den fjerde energipakken, som EU nå drøfter, er kjent og grundig analysert. Tomasgard understreker at Norge har et godt energisamarbeid med EU og forutsetter at det vil fortsette. – EU er avhengig av norsk energi, på samme måte som medlemmene i de forbundene som er representert i LO-sekretariatet, er avhengig av å få solgt produktene sine. Vi har gjort de avveiningene, men likevel konkludert som vi har gjort, sier han. – Det bør det politiske miljøet lytte til, fremholder LO-sekretæren. Stor motstand Også Ap er sterkt splittet i spørsmålet, og omkring 100 Ap-ordførere har undertegnet et opprop mot energipakken. Partiledelsen besøkte sist helg skeptiske fylkeslag for å overbevise dem om å droppe motstanden. Samtidig skrev DN sist helg at Ap tross intern motstand er klare til å støtte norsk tilslutning, fordi partiet skal ha fått gjennomslag for viktige krav i forhandlingene på Stortinget. Samtalene har blant annet handlet om hvilke forutsetninger som må ligge til grunn for eventuell bygging av nye utenlandskabler, og om den nye reguleringsmyndigheten RME. Utsatt flere ganger For regjeringspartiene handler norsk Acer-tilslutning om å sikre Norge en plass rundt bordet når viktige energipolitiske beslutninger tas i Europa. Norge vil imidlertid ikke få stemmerett. Regjeringen er opptatt av å sikre like rammevilkår i Norge og EU og viser til at Norge vil beholde full suverenitet over sine energiressurser. – Det er fortsatt norske myndigheter som vil ha ansvar for norsk energipolitikk, heter det. Energi- og miljøkomiteens to proposisjoner i saken skal avgis torsdag. Den tredje proposisjonen, fra utenriks- og forsvarskomiteen, avgis 19. mars.

Fagforbund tror ikke EU vil straffe eksportindustrien for energi-nei

Barbro Auestad i Industri Energi tror ikke det vil gå utover norsk eksportindustri dersom Norge skulle si nei til EUs tredje energipakke. Forbundet er ett av flere som er imot energipakken og EUs energitilsyn Acer, skriver Nationen. Auestad viser til en epost Ap-leder Jonas Gahr Støre har sendt til Aps ordførere etter at det ble klart at svært mange av dem ønsker å si nei til energipakken. – Hørt det før «Sier vi nei til det videre samarbeidet, vil vi gå ut av energisamarbeidet i EØS-avtalen. (…) Det er et betydelig usikkerhetsmoment, særlig for vår eksportindustri», er noe av innholdet i den eposten. Auestad avfeier påstanden. – Dette har vi hørt fra NHO og arbeidsgiversiden tidligere. I 1994 fikk vi høre at det kom til å bli store tap av arbeidsplasser hvis vi ikke gikk inn i EU, sier hun og etterlyser konkret informasjon om hvilke varer og arbeidsplasser som vil bli rammet. – EU handler med oss fordi de vil ha varene våre, sier hun og bruker norsk gass som et eksempel. Jussprofessorer Jussprofessor Hans Petter Graver sier til Klassekampen at det vil være oppsiktsvekkende om EU straffer Norge hardt for et eventuelt nei til energipakken. Samtidig vedgår han at det er vanskelig å si hva konsekvensene kan bli. «Det som er helt sikkert, er at det ikke betyr at vi ‘går ut av energisamarbeidet i EØS-avtalen’. Avtalen sier at hvis partene ikke blir enige om å innlemme nytt regelverk, skal ‘den berørte del av vedlegget’ midlertidig tre ut av kraft. Hva som er berørt av tredje energipakke er ikke så lett å si, men det er i alle fall ikke energisamarbeidet som sådan», skriv Graver i en epost til avisen. Halvard Haukeland Fredriksen, som også er jussprofessor, sier spørsmålet er hva som er «den berørte delen». – Det er det ikke sikkert Norge og EU vil være enig om, sier han og legger til at saken er et spørsmål om politikk, mer enn juss. (©NTB)

Ap-fylkeslag sier nei til oljeutredning i nord

Flere av Arbeiderpartiets fylkeslag sa i helgen nei til konsekvensutredning av oljeaktivitet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. I en uttalelse fra Oppland Ap heter det at «vi må bevare de mest sårbare naturområdene vi har.» – Derfor mener Oppland Arbeiderparti at det ikke skal konsekvensutredes i feltene Nordland 6, Nordland 7 og Troms 2, skriver fylkeslaget. Ifølge Sunnmørsposten sa et klart flertall på fylkesårsmøtet i Møre og Romsdal Ap nei til konsekvensutredning av oljefeltene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, samt på Møreblokkene. Ifølge Natur og Ungdom snudde i helgen også Hedmark Ap om konsekvensutredning av olje i nord, og miljøorganisasjonen håper det kan være et vendepunkt på gang i norsk oljepolitikk. – Flere og flere ser at oljen i disse områdene må ligge, sier Natur og Ungdoms leder Gaute Eiterjord. Trass i sterk motstand fra AUF vedtok Aps landsmøte i fjor vår å gå for delvis konsekvensutredning av oljeaktivitet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. (©NTB)