Foreløpige tall for oljeproduksjonen i januar viser en økning på 89.000 fat olje, NGL og kondensat per dag fra desember.
Dagsproduksjon av olje i januar var på i gjennomsnitt 2.019.000 fat olje, NGL og kondensat, viser foreløpige produksjonstall fra Oljedirektoratet (OD) for januar. Dette er en oppgang på 89.000 fat sammenlignet med desember i fjor.
Videre ble det solgt 11,3 milliarder kubikkmeter gass (GSm3), som er 0,2 kubikkmeter mer enn i desember.
Til sammen i januar ble det produsert om lag 21,3 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter (MSm3 o.e.) petroleum på norsk sokkel.
Av Kristin Færøvik, administrerende direktør i Lundin Norway
Miljøbevegelsen med Bellona i spissen vil fjerne leterefusjonsordningen for oljeselskapene. De er redd ordningen vil føre til økonomisk tap for staten og fellesskapet. Men det er nok mer retorikk enn matematikk.
Ordningen er nemlig svært lønnsom for staten, og den koster ikke fellesskapet en krone.
Ordningen gir oljeselskaper som foreløpig ikke går med overskudd en anledning til å få refundert skattefradraget for foregående års leteaktivitet i stedet for å måtte vente til selskapet går med overskudd på et senere tidspunkt. Hensikten er å stimulere til økt leteaktivitet ved å senke den økonomiske terskelen for nye selskaper som ønsker å etablere seg på norsk sokkel.
Men prinsippet i beskatning av petroleumsnæringen er akkurat det samme som for alle andre bedrifter. Utgifter trekkes fra slik at man skatter av overskuddet. Med den vesensforskjellen at vi betaler 78 prosent skatt på overskuddet, mens andre bedrifter betaler 23 prosent.
Når vi setter opp en «selvangivelse» for hva vi skal bidra med i skatt fram til 2040 viser den en innbetaling på rundt 200 milliarder kroner. Og det er et nøkternt anslag ut fra dagens oljepris, basert kun på de feltene vi har i produksjon i dag eller som er under utbygging. Det tar altså ikke høyde for produksjon fra nye funn eller fra funn vi allerede har gjort men som foreløpig ikke er vedtatt bygd ut. Og heller ikke eventuelle økninger i reservene i produserende felt – noe som slett ikke er uvanlig.
Lundin Norway ble etablert på samme tid som leterefusjonsordningen ble innført. Og fra vi boret vår første letebrønn i 2007 har vi mottatt rundt 6 milliarder kroner i fremskyndet skattefradrag – eller leterefusjon som det ofte kalles. I den samme perioden har vi som selskap investert 73 milliarder kroner i Norge og på norsk sokkel. Og der ligger også grunnen til at vi foreløpig har betalt relativt lite skatt. Vi har nemlig funnet nye petroleumsressurser og investert i utbygging av disse. Akkurat slik Stortinget ønsket å oppnå med leterefusjonsordningen.
Vår første letebrønn resulterte i funn av Edvard Grieg-feltet som nå har vært i produksjon i drøyt to år. Inntektene fra Edvard Grieg vil bringe Lundin Norway i skatteposisjon i løpet av et års tid. Og beløpene vi skal betale i skatt øker betraktelig igjen fra slutten av 2019. Da settes vårt aller største funn, Johan Sverdrup, i produksjon. Og bare så det er sagt; vi betaler skatten med den største glede. Det er tross alt felleskapets ressurser vi forvalter.
De 200 milliardene vi skal betale i direkte skatt er i tillegg bare halve regnestykket. Ringvirkningene fra leteaktivitet, feltutbygging og produksjon av olje og gass gir et minst like viktig bidrag til samfunnsøkonomien gjennom kjøp av utstyr og tjenester. Da vi bygget ut Edvard Grieg ga det en sysselsettingseffekt på mer enn 13.000 årsverk i Norge. Driftsfasen vil gi minst like stor effekt. Vi sikrer grunnlaget for bedrifter i leverandørindustrien og derigjennom tusenvis av arbeidsplasser. Bedriftene betaler selskapsskatt av overskudd og ansatte betaler skatt av lønnen.
Når Bellona tilsynelatende bekymrer seg for at leterefusjonen skal påføre staten et økonomisk tap, så er det mildt sagt vanskelig å skjønne hvordan de regner.
Av Kristin Færøvik, administrerende direktør i Lundin Norway
Kommentaren ble først publisert på nettsidene til Norsk olje og gass.
Ovidia Eriksen (nummer to fra venstre) har en bachelor i kommunikasjon og medievitenskap fra Høyskolen i Oslo. Gjennom studietiden har hun jobbet som freelancer for enerWE.
– Jeg vil sende en stor takk til alle våre lesere og medlemmer i TEAM enerWE, sier Chul Christian Aamodt, Gründer og Utviklingsdirektør i selskapet. Det er veldig motiverende å skape arbeidsplasser. Jeg er veldig glad for at vi nå har fått muligheten til å tilby Ovidia Eriksen fast jobb.
Lange og mange strømbrudd kan koste for nettselskapene. Strømkunder har krevd over 70 millioner kroner de siste fire årene.
Det viser tall fra Norges vassdrags- og energidirektorat fra 2013 til 2016, melder P4.
Kundene har rett til å få penger tilbake nettselskapene for strømavbrudd som varer i 12 timer eller mer.
– Det gjør nettselskapene mer motiverte for å ha linjer som tåler det uværet vi får mer av i dette landet, sier direktør Per Sanderud i Norges vassdrags- og energidirektorat.
Denne vinteren har mange opplevd lange strømbrudd både på Sørlandet og indre Østlandet på grunn av enorme snømengder.
Det er ikke kun strømkundene som koster nettselskapene store summer. Rundt 500 millioner kroner har blitt trukket årlig av myndighetene, gjennom KILE-ordningen. Det er fortsatt usikkert hva vinterens mange og lange strømbrudd vil koste.
Eksportkreditt Norge signerte nye låneavtaler for 2,5 milliarder kroner (Q4 2016: 0,2 mrd.) og utbetalte nye lån for 884 millioner kroner (2,5 mrd.) i fjerde kvartal, skriver Eksportkreditt i en pressemelding. Det tar vanligvis mellom ett og to år fra signering av låneavtale til utbetaling av lån, som skjer ved prosjektets leveranse. Selskapets utlånssaldo var på 69,4 milliarder kroner (76,5 mrd.) per 31. desember 2017.
Industri og miljøteknologi viste svært positiv utvikling i fjerde kvartal. Innen industrisegmentet finner man typisk IKT, fiskeoppdrett og utstyr, energi og kraftindustri og annen landbasert industri. Innen miljøteknologi finnes leveranser knyttet til vindkraft og solenergi. I fjerde kvartal mottok Eksportkreditt Norge 39 lånesøknader (38) til et søknadsvolum på 9,8 milliarder kroner (8,9 mrd.) knyttet til disse segmentene.
– Faktisk var fjerde kvartal et rekordkvartal i utbetalingsvolum for industrisegmentet, med utbetalinger på 579 millioner kroner. Utlånsporteføljen vår innen industri og miljøteknologi domineres av små og mellomstore lån, men det viser at det spirer godt innenfor disse bransjene, sier Otto Søberg, administrerende direktør i Eksportkreditt Norge.
Totalt, inklusive alle bransjesegmenter, mottok Eksportkreditt Norges 69 lånesøknader (79) til et totalt søknadsvolum på 24,2 milliarder kroner (21,9 mrd.) i fjerde kvartal. I antall lånesøknader kom 41 prosent fra små- og mellomstore bedrifter, som er et område Eksportkreditt Norges prioriterer sterkt.
– Norge trenger flere eksportbedrifter, og arbeidet med å støtte disse bedriftene er en viktig prioritering. Små og mellomstore bedrifter trenger ofte mer salgsstøtte og veiledning enn større, etablerte virksomheter. Men den innsatsen ønsker vi å investere i for å skape et bedre grunnlag for lønnsom vekst, samt å bidra til å gjøre små eksportører større og enda mer konkurransedyktige internasjonalt, sier Otto Søberg.
Helårstall 2017
Eksportkreditt Norge signerte låneavtaler for 9,8 milliarder kroner i 2017 (2016: 11,3 mrd.). Disse forventes å komme til utbetaling over de neste årene. Selskapets utlånssaldo var på 69,4 milliarder kroner (76,5 mrd.) per 31. desember 2017.
– Volumet på signerte låneavtaler var betydelig høyere enn det vi så som sannsynlig etter de første seks månedene i 2017, hvilket underbygger de positive signalene vi ser i markedet. Økende oljepris, positiv utvikling i norsk økonomi og forventet vekst hos Norges viktigste handelspartnere gir oss grunnlag for å være svakt optimistiske, sier Søberg.
Trenden for utstyr til olje og gass var synkende gjennom hele 2017, både når utvikling i antall søknader, søknadsvolum og Eksportkreditt Norges utlånssaldo vurderes. Tilsvarende parametere for skip og skipsutstyr har holdt seg på et stabilt nivå gjennom året, med tilfredsstillende søknadsvolumer.
– Vi noterer oss den forsiktige optimismen som begynner å bre seg blant oljeserviceaktørene, og skal også gjøre vårt for å bistå dem fremover. Når det gjelder maritim næring er det imponerende å se hvordan de norske verftene i stor grad har lykkes med sin markedsmessige omstilling. Relativt stabile helårstall for 2017 sammenliknet med 2016 bærer preg av dette, sier Søberg.
Per 31.12.17 var 73 % av Eksportkreditt Norges utlånsportefølje garantert av Garantiinstituttet for Eksportkreditt (GIEK). Resterende 27 % var garantert av norske (14 %) og utenlandske banker (13 %).
Underliggende driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) endte i 2017 på 1 665 millioner kroner, en bedring på 27 prosent fra foregående år.
– Høyere kraftpriser, god drift i alle selskaper og fortsatt reduksjon i driftskostnader bidrar samlet til en bedre inntjening for konsernet,sier konsernsjef Knut Barland i en pressemelding.
Resultat etter skatt endte i 2017 på 552 millioner kroner mot 378 millioner kroner i 2016. Samlede investeringer i 2017 beløp seg til 852 millioner kroner. Hovedtyngden av investeringene har vært i Nett (79 %) og Kraft (12 %).
Skagerak Nett er inne i en periode med store investeringer. I 2017 ble det investert for 671millioner kroner. De største prosjektene er den pågående utrullingen av AMS-målere, store investeringer i nettet knyttet til industrien på Herøya og til ny dobbeltsporet jernbane mellom Porsgrunn og Larvik.
For Skagerak Kraft er skatt et betydelig kostnadselement. Den fornybare vannkraften beskattes høyere enn alle andre næringer, inkludert olje og gass. For 2018 ble det nok en skatteskjerpelse med ytterligere økning i grunnrenteskatten. Det er et paradoks at grønn og fornybar norsk vannkraft skattes så hardt at samfunnsøkonomisk lønnsomme vannkraftprosjekter legges på is, sier Knut Barland.
Skagerak Varme viser en fortsatt positiv utvikling med en økning i driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) på 10,2 millioner kroner, en økning på 50 %. Hovedsakelig er det økning i solgt volum, reduserte brenselskostnader og effektiv drift som gir den positive utviklingen. Ytterligere økning i salgsvolum og gjennomføring av tiltak for å bedre selskapets marginer skal gi lønnsom drift innen utgangen av 2020.
51 prosent av aksjene i Skagerak Naturgass ble i august solgt til franske Air Liquide, og selskapet har dermed knyttet til seg en betydelig europeisk aktør innen naturgass, biogass og hydrogen på eiersiden.
Det totale sykefraværet i Skagerak-konsernet var i 2017 på 4,3 prosent, mot 3,1 prosent året før.
Økningen skyldes primært økning i langtidssykefravær og det er liten sammenheng med yrkesrelatert fravær.
Med to personskader i hele 2017 fortsetter den gode trenden frem mot målsettingen om null skader. Vårt fokus på HMS (Helse, miljø og sikkerhet) og vår organisasjons engasjement rundt dette medfører at det er realistisk å tro at målsettingen om null skader kan nås, sier konsernsjef Knut Barland i Skagerak Energi.
Aker Energy og TRG AS legger 777 millioner kroner på bordet for å kjøpe oljeselskapet Hess’ virksomhet i Ghana.
Aker Energy kjøper sammen med Aker ASA og TRG AS 50 prosent av oljefeltet Deepwater Tano Cape Three Points (DWT/CTP). TRG har initiert kjøpet, som innebærer oppkjøp av et av datterselskapene til oljeselskapet Hess, Hess Ghana.
– Aker er takknemlig for å ha blitt invitert av TRG til å delta i dette samarbeidet. Vi ser fram til utforske muligheten til å bygge en betydelig leting- og utvinningsaktivitet i Ghana, inspirert av det Aker har fått til på den norske sokkelen, sier konsernsjef Øyvind Eriksen i Aker ASA i en børsmelding mandag.
Totalt er kjøpesummen 100 millioner dollar, tilsvarende 777 millioner norske kroner. 25 millioner dollar skal betales når avtalen er sluttført, og de resterende 75 millionene betales når planene for DWT/CTP-prosjektet er godkjent.
DWT/CTP-feltet er 2.010 kvadratkilometer stort og ligger i det som regnes som et produktivt område i Ghana. Det er sju letebrønner og fem utforskningsmurer i området.
– Aker Energy ser et betydelig potensial i området og ser fram til å samarbeide med Ghanas nasjonale oljeselskap, Ghana National Petroleum Corporation, står det i børsmeldingen.
De oppdagede oljeressursene er estimert å ligge på 550 millioner fat, men feltet skal ha et potensial på 400 millioner fat, står det i meldingen.
TRG, som er heleid av Kjell Inge Røkke, har vært involvert i Ghana siden 2014 og har fra før en andel i det nærliggende oljefeltet South Deepwater Tano block (SDWT), gjennom sin investering i Petrica Holding.
