Kategoriarkiv: Enerwekat

Utsetter omstridt miljøavgift på lastebiler i Oslo

Sonen som gir mange lastebileiere en ekstraregning på 600 kroner dagen for å kjøre i Oslo, er utsatt til neste vinter, melder NRK. Rikskringkasteren viser til at byrådet lenge har arbeidet for å gjøre hele Oslo til en såkalt lavutslippssone, der forurensende lastebiler må betale et gebyr på forhånd for å bevege seg innenfor bygrensa. Planen har vært å innføre sonen denne vinteren for lastebiler som ikke har den mest moderne renseteknologien – Euro 6. Nå varsler byrådet at iverksettelsen er utsatt til neste vinter. En av grunnene er utfordringer knyttet til håndhevingen og å få på plass tekniske løsninger sammen med Statens vegvesen. Men byrådet sier også at de har lyttet til bransjen. – Vi har fått en del høringsinnspill, spesielt fra næringslivet, som sier at de trenger litt mer tid før de kan klare å omstille seg. Mange har investert i biler som er akkurat litt dårligere enn Euro 6, og da trenger de litt ekstra tid. Det velger vi å lytte til, sier byråd for miljø og samferdsel, Lan Marie Nguyen Berg (MDG). Regiondirektør Nina Solli i NHO Oslo og Akershus sier at organisasjonen er veldig glad for at innspillene deres er blitt hørt. – Man kan ikke innføre en så stor avgift på så kort varsel. Næringslivet er avhengig av forutsigbare rammebetingelser. Vi vil bidra til det grønne skiftet, men man må få rimelig tid til å omstille seg, sier hun. (©NTB)

Det grønne skiftet kan gi paradigmeskifte for IT i kraftbransjen

Ny teknologi og store datamengder fra meteorologer, forbrukere og kraftprodusenter, skal hjelpe Statnett sammen med andre netteiere i Europa, å planlegge morgendagens strømforsyning. – Vi samler inn, sammenstiller og behandler data om overføringsnettet, produksjon, forbruk, forhold i nettet og værdata fra i dag og et år fram i tid, ikke bare for Norge, men for hele Europa, Vi snakker om BIG-data, med store bokstaver, og et viktig verktøy for de som skal styre fremtidens kraftsystem. forklarer Svein Harald Olsen i Statnett. Han er informasjonsarkitekt for IT-løsningen Cactus, den norske delen av et stort europeisk IT-samarbeid som brukes for å lage det som kalles Common Grid Model, en felles europeisk nettmodell. Den storstilte omleggingen av energiforbruket og energiproduksjonen i Europa setter nye krav til å samle inn og raskt håndtere data om situasjonen i nettet, forbruk og produksjon. Energiomleggingen betyr at vi får mer strøm fra sol, vind og vann som vanskelig lar seg regulere. Samtidig endrer strømforbruket seg, blant annet gjennom økt bruk av el-biler med hurtiglading, elektrifisering av transport, datasentre og økt digitaliseringer i mange deler av samfunnet. Energiomleggingen betyr at vi får mer strøm fra sol, vind og vann som vanskelig lar seg regulere. Samtidig endrer strømforbruket seg, blant annet gjennom økt bruk av el-biler med hurtiglading, elektrifisering av transport, datasentre og økt digitalisering En evigvarende «countdown» Planleggingen av hvordan elektronene beveger seg i kraftsystemet i dag, startet for et år siden. Men selv om planleggingen starter et år i forveien, vil planen gradvis bli mer presis. Den eksakte planen legges dagen før strømforbruket og –produksjonen faktisk skjer. – Vi lager scenarioer for hver time neste dag, basert på forpliktende planer fra produsenter, store forbrukere og netteiere. Men selv om vi legger opp en god plan før driftstimen, kan det alltid skje endringer eller uforutsette hendelser. Eksempelvis kan været bli annerledes enn forventet, det kan oppstå feil i nettet, eller feil hos strømprodusentene. Gjennom dagen kjører vi derfor «countdown» for hver time, slik at vi fortløpende følger situasjonen i hele Norge. Vi vet mer og mer om hva som faktisk skjer jo tettere opp til timen du kommer, sier Olsen. – Det er fascinerende hvor mye planlegging som skal til for å sikre strøm i kontakten, og hvor avhengig vi er av korrekt og gode data for å få det til, forklarer Frida Holand som til daglig jobber med planlegging av nettdrift i Statnett. Hun jobber blant annet med analyser av sikkerheten i nettet, og sørger for at nettet driftes slik at det til enhver tid kan takle feil eller uforutsette hendelser. Det krever planlegging av uken, måneden og året. – For å klare det grønne skiftet i Europa, trenger vi i enda større grad av kontroll på hva som produseres av kraft, og hvor den produseres til enhver tid. Vi vil trenge løsninger som kan håndtere raske og store svingninger i kraftsystemet. Det setter helt nye krav til kvaliteten på prognoser, automatisering og datamodellering for å utnytte eksisterende infrastruktur maksimalt. Det er også viktig for å handle raskt ved kritiske hendelser, slik at vi unngår situasjoner som i verste fall kan ende med større strømbrudd i Europa, utdyper Holand. Frida Holand og Svein Harald Olsen har sentrale roller fra Statnett i Common Grid Model, et stort felleseuropeisk prosjekt som skal legge til rette for det grønne skiftet i energisektoren Europeisk samarbeid Gjennom standardiserte utvekslingsformater for all relevant data for hele Europa, skal data deles og gjøres tilgjengelig for alle lands systemansvarlige selskap, tilsvarende Statnett i Norge. Dette vil også bidra til at kraftsystemet blir mer transparent for alle aktørene. – Det ligger mye effektivisering i å hente og lese data uten vanskeligheter. Det er nødvendig når systemene skal legge til rette for fornybar kraftproduksjon som vind og sol, og et energiforbruk basert på elektrisitet. På lengre sikt vil også bedre prognosedata og bedre nettmodeller gjøre langtidsplanleggingen lettere og mer presis, sier Svein Harald Olsen. I Statnetts digitale univers ligger det oppgaver knyttet til sikker datadeling, integrasjoner mot eksisterende systemer, IT-arkitektur og effektivisering. – Som IT-spesialister i kraftbransjen har vi helt klart spennende og meningsfylte framtidsutsikter, avslutter Olsen. – Saken er skrevet av Statnett for Statnett.no, og publisert med tillatelse.

Terra-kommunene får 128 millioner kroner fra konkursboet

De åtte kommunene som gikk på Terra-smellen i 2007, får nå 128 millioner kroner fra konkursboet. Det er 806 millioner kroner mindre enn kravet. – Kommunene er fornøyde med 128 millioner kroner sett i lys av pengene som er satt i konkursboet, sier Ulf Larsen, en av advokatene til kommunene til NRK. 128 millioner kroner utgjør 75 prosent av konkursboet i Terra Securities. Terra-kommunene er åtte norske kraftkommuner som lånte penger med sikkerhet i framtidige kraftinntekter og investerte obligasjoner gjennom meglerfirmaet Terra Securities. Da firmaet ble slått konkurs i 2007, fremmet kommunene et samlet krav på 934 millioner kroner i konkursboet. – For å finne en løsning var det en forutsetning at de store kreditorene reduserte kravene sine, sier Larsen. Vik, Bremanger, Hattfjelldal, Haugesund, Hemnes, Kvinesdal, Narvik og Rana utgjør Terra-kommunene. I tillegg har Citigroup Global Markeds Limited meldt inn krav på 128 millioner kroner, mens Jernbygg AS og Akershus interkommunale pensjonskasse til sammen krever 99 millioner kroner. Citigroup har blitt tildelt 16 millioner kroner, mens Jernbygg AS og Akershus sitter igjen med 1,8 millioner kroner. (©NTB)

Energiforetak i distriktene får mindre arbeidsgiveravgift

Regjeringen gjeninnfører redusert arbeidsgiveravgift for transport- og energiforetak i distriktene. De nye satsene gjelder fra 1. januar. Det betyr at over 1.500 bedrifter får til sammen 585 millioner kroner mindre å betale i arbeidsgiveravgift, noe som vil gi bedre rammebetingelser for næringsutvikling i distriktene, mener finansminister Siv Jensen (Frp) og kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H). – Det betyr at bedriftene blir mer lønnsomme, og vi sikrer viktige arbeidsplasser i distriktene, sier Sanner. Gjennomslag i EU Satsene ble hevet i 2014 etter at EU-kommisjonen i 2013 endret reglene for statsstøtte, slik at store deler av energi- og transportsektoren i distriktene ikke lenger kunne beregne redusert arbeidsgiveravgift. Siden har regjeringen jobbet hardt med å få endret EUs regler, slik at transport og energi igjen kunne være omfattet av den norske ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift (DA-ordningen). Tidlig i sommer ble det klart at Norge hadde fått gjennomslag i EU for sitt syn. Tett dialog – Vi hatt en tett dialog med både kommisjonen og ESA, og i mai i år ble det klart at kommisjonen godtok de norske forslagene til endringer i EU-lovgivningen, opplyser Jensen i en pressemelding. Endringene er nå tatt inn i EØS-avtalen, og 12. desember vedtok Stortinget at transport og energi igjen skulle inkluderes i ordningen. (©NTB)

Antikvariske vedovner bedre enn sitt rykte

Enkelte typer eldre vedovner brenner renere enn antatt, forutsatt at man bruker de riktig. Dette overrasker ekspertene. Forskere ved SINTEF er i ferd med å teste fire ulike kategorier ovner, som er definert som antikvariske. Det vil si at de er laget før 1940. – Vi har så langt testet to ovnsmodeller som er antatt å være representative for sin ovnskategori. En typisk boks-/kasseovn og en bjørnovn, som antagelig står på mange gårder rundt om i landet. Som de fleste eldre ovner, har disse hatt et rykte på seg for å være ganske forurensende, sier forsker ved SINTEF Energi, Morten Seljeskog. Viktig med mye luft – og tørr ved Om antikvariske ovner skal brenne så rent som mulig, må veden være «småhugd» og helt tørr. Men testene i laboratoriet viste at ovnene var betydelig bedre enn forventet. – Forutsetningen er at luftventilene er godt åpnet og at man ikke fyller opp ovnen med for mye ved. Et tips er å bruke korte- og tørre vedkubber, sier forskeren. Det var Riksantikvaren (Direktoratet for kulturminneforvaltning) som ga SINTEF oppdraget om å teste fire ulike kategorier av antikvariske ovner. Grunnen til dette er at de ønsker å få fakta på bordet i forhold til hvor forurensende disse ovnene er. – Mange av disse ovnene har kulturhistorisk verdi og vi ønsker derfor å beholde de. Samtidig er det et stort behov for å vite mer om hvor mye de forurenser. Det har aldri før vært gjennomført slike målinger, sier fagdirektør hos Riksantikvaren, Marte Boro. Boksovnen er lett gjenkjennbar, med sin rektangulære kasseform. Modellen som ble testet var en original Jøtul 1940 modell. Den finnes også i en moderne utgave, Jøtul F 118. Den andre var en såkalt bjørnovn. Den er bygget for en variant av to-stegs forbrenning, et av hovedprinsippene i moderne ovner. …men de forurenser mer enn nye ovner – Den har sekundærluft tilførsel og et røykgass-sirkuleringssystem. Vi forventet derfor at bjørnovnen ville få best resultat. Men det var ikke tilfellet. Boksovnen viste seg å være bedre, sier Seljeskog, før han fortsetter: – Dette skyldes nok at tostegsforbrenningen i bjørnovnen langt fra er optimalisert, sier han. For boksovnen viste målingene at den slipper ut cirka 2-3 ganger mer partikler enn dagens ovner, mens Bjørnovnen slipper ut 3-4 ganger mer (hhv. 11 g/kg og 18 g/kg mot 4-5 g/kg for moderne ovner). Forskere er i ferd med å teste fire ulike kategorier ovner, som er definert som antikvariske. Det vil si at de er laget før 1940. – Dette overrasket oss. Vi hadde forventet 10-20 ganger mer utslipp enn det dagens ovner har. Noe av forklaringen kan være at de antikvariske ovnene var forseggjorte ovner. Mens senere ovner uten det moderne og optimaliserte to-stegsforbrenningsprinsippet som dagens typegodkjente ovner har, ble design nedprioritert for å gjøre ovnene enklere og billigere, forklarer han. Riksantikvaren er glad for at resultatene på ovnene så langt er gode. – Dette var veldig bra. Vi hadde trodd at utslippet på disse ovnene var høyere. Men så langt har vi sett bare noen få tall, så vi vil se nærmere på dette når alle resultatene blir lagt på bordet, sier Marte Boro. De to siste ovnene som skal testes, er en typisk rundovn og en etasjeovn. Rundovnen er en multibrenselovn, som kan brenne både koks, torv og ved. Etasjeovnen er spesielt bygget for å kunne hente ut mest mulig varme, siden den vender røyken i flere etasjer oppover. – Rundovnen er nok i hovedsak bygget for å brenne koks, så vi forventer ikke spesielt gode resultater når den skal testes med ved. Etasjeovnen derimot har flere forutsetninger for å få gode resultater. Vi forventer noe på linje med boksovnen, avslutter Morten Seljeskog. — Teksten ble først publisert på Gemini.no og er gjengitt på enerWE med tillatelse.

Høyeste oljepris siden sommeren 2015

Oljeprisen klatrer i romjulen til det høyeste prisnivået på 2,5 år etter en eksplosjon i en oljerørledning i Libya. Onsdag morgen koster et fat nordsjøolje (brent spot) 66,67 dollar fatet, opp 1,91 prosent eller 1,25 dollar, skriver E24. Den amerikanske lettoljen kostet 59,71 dollar fatet, ned 0,10 prosent. Årsaken ligger i en eksplosjon i en oljerørledning i Libya, som har stanset all transport fra Waha Oil til den viktige Es Sider-terminalen. Det betyr betydelig lavere oljeproduksjon i Libya. Dermed steg nordsjøoljen tirsdag til over 67 dollar fatet for første gang siden sommeren 2015 og den amerikanske lettoljen kostet over 60 dollar fatet for første gang på to år. (©NTB) Les også: Hvorfor er det så vanskelig å spå oljeprisen? Oljepris på 100 dollar er ikke så uvanlig som mange kanskje tror Norge har fått mer enn forventet for oljen i år Oljeprisen passerte 500 kroner fatet Norge trenger en oljepris på 56,92 dollar

235 oljeselskaper sto for en tredjedel av selskapsskatten

Oljebransjen dominerer statens inntekter fra selskapsskatten som ilegges bedrifter som går med overskudd. Det er både fordi det er en særdeles lukrativ bransje, men også fordi oljeselskapene ilegges en særskatt på de ekstraordinære inntektene. Totalt ender skatteregningen på hele 78 prosent av overskuddet. I 2016 bidro selskapsskatten med 124 milliarder i inntekter til den norske staten. Av det utgjorde skatt fra oljeselskapene nesten en tredjedel. 235 oljeselskaper bidro totalt med 39,3 milliarder kroner i skatt, og det utgjorde 31,7 prosent av statens inntekter fra selskapsskatten. Det er enorme beløp, men 2016 var et dårlig år. I 2015 bidro 262 oljeselskaper med 69,7 milliarder kroner, og det utgjorde da halvparten av selskapsskatten som den gangen utgjorde 139,3 milliarder kroner. Den norske energibransjen er mer enn bare olje og gass, og kraftbransjen er også en av næringene som skattlegges ekstra høyt. 1877 kraftselskaper bidro tilsammen med 8,2 milliarder kroner i selskapsskatt i 2016, og det var en markant økning fra 5,3 milliarder året før. Les også: 262 oljeselskaper står for halvparten av selskapsskatten

Norsk rederi kansellerer bygging av nytt skip

Det norske rederiet Island Offshore har kansellert ordren på bygging av et nytt skip hos japanske Kawasaki Heavy Industries. Skipet, Island Navigator, skulle opprinnelig ha blitt levert i år, og ble bestilt i 2014. Men oljekrisen og dårlige tider i næringen sørget for en utsettelse. Likevel, senest i januar i år, var næringsminister Monica Mæland (H) i Japan der hun satte i gang den høytidelige brenningen av det første stålet til skipet. Nå er hele byggingen annullert etter enighet mellom partene, opplyser Island Offshore. Det er store utfordringer i planleggingen av byggingen samt en kraftig økning i materialkostnader som er noen av årsakene i tillegg til nedgangen i offshoreindustrien. Island Offshore har nedbemannet kraftig og er i ferd med å restrukturere hele organisasjonen. Kanselleringen av kontrakten får ingen økonomiske konsekvenser for rederiet. (©NTB)

Mest lest på enerWE.no i 2017

Vi nærmer oss slutten av året, og dette har vært et godt år for enerWE. Vi føler selv at vi har gjort et løft og klart å dekke energibransjen på en god måte, og vi har store forventninger til alt vi skal gjøre i 2018. Før #metoo skrev enerWE-gründer Chul Christian Aamodt en kommentar om NorShipping-messen og hvordan et selskap brukte unge jenter i tettsittende hvite drakter til å gå frem og tilbake og vrikke på rompa med selskapets webadresse påskrevet for å tiltrekke seg potensielle kunder. Kommentaren ble flittig delt, og artikkelen ble årets soleklart mest leste på enerWE.no Deretter fulgte flere artikler der vi tok for oss bensinpriser og avgiftene, oljeselskaper som begynte å ansette igjen, og flere av våre artikler om fornybar norsk kraftproduksjon og elavgiften. I enerWE er vi mer opptatt av innholdet enn antall klikk, men vi er likevel godt fornøyde med  at vår toppliste over mest leste artikler er såpass variert og at den inneholder artikler som omhandler alle energiformene vi fokuserer på. Her er det stoff om olje, gass, vannkraft, vindkraft og solkraft. Her er de mest leste sakene på enerWE.no i 2017: Kjære markedsdirektør i ROG Ship Repair Norge har verdens nest høyeste bensinpris Oljebransjen har en snittlønn på 71.200 kroner i måneden Her er oljeselskapene som ansetter Norge har dyrest bensin i Europa selv om vi ikke har høyest avgift Hva koster MDGs oljepolitikk? Her er nettleien billigst og dyrest Hvorfor skal vi erstatte fornybar vannkraft med egenprodusert solenergi? Slik produseres og brukes strømmen i Norge Elavgiften er større enn tobakks- og veibruksavgiftene Vi tør påstå at om du leser alle disse artiklene så har du økt din forståelse av den norske energibransjen, og det er vi stolte av. Så håper vi at enda flere får øynene opp for enerWE.no i 2018. God jul og godt nytt år! Hilsen oss i enerWE.