Ny teknologi og store datamengder fra meteorologer, forbrukere og kraftprodusenter, skal hjelpe Statnett sammen med andre netteiere i Europa, å planlegge morgendagens strømforsyning.
– Vi samler inn, sammenstiller og behandler data om overføringsnettet, produksjon, forbruk, forhold i nettet og værdata fra i dag og et år fram i tid, ikke bare for Norge, men for hele Europa, Vi snakker om BIG-data, med store bokstaver, og et viktig verktøy for de som skal styre fremtidens kraftsystem. forklarer Svein Harald Olsen i Statnett. Han er informasjonsarkitekt for IT-løsningen Cactus, den norske delen av et stort europeisk IT-samarbeid som brukes for å lage det som kalles Common Grid Model, en felles europeisk nettmodell.
Den storstilte omleggingen av energiforbruket og energiproduksjonen i Europa setter nye krav til å samle inn og raskt håndtere data om situasjonen i nettet, forbruk og produksjon. Energiomleggingen betyr at vi får mer strøm fra sol, vind og vann som vanskelig lar seg regulere. Samtidig endrer strømforbruket seg, blant annet gjennom økt bruk av el-biler med hurtiglading, elektrifisering av transport, datasentre og økt digitaliseringer i mange deler av samfunnet.
Energiomleggingen betyr at vi får mer strøm fra sol, vind og vann som vanskelig lar seg regulere. Samtidig endrer strømforbruket seg, blant annet gjennom økt bruk av el-biler med hurtiglading, elektrifisering av transport, datasentre og økt digitalisering
En evigvarende «countdown»
Planleggingen av hvordan elektronene beveger seg i kraftsystemet i dag, startet for et år siden. Men selv om planleggingen starter et år i forveien, vil planen gradvis bli mer presis. Den eksakte planen legges dagen før strømforbruket og –produksjonen faktisk skjer.
– Vi lager scenarioer for hver time neste dag, basert på forpliktende planer fra produsenter, store forbrukere og netteiere. Men selv om vi legger opp en god plan før driftstimen, kan det alltid skje endringer eller uforutsette hendelser. Eksempelvis kan været bli annerledes enn forventet, det kan oppstå feil i nettet, eller feil hos strømprodusentene. Gjennom dagen kjører vi derfor «countdown» for hver time, slik at vi fortløpende følger situasjonen i hele Norge. Vi vet mer og mer om hva som faktisk skjer jo tettere opp til timen du kommer, sier Olsen.
– Det er fascinerende hvor mye planlegging som skal til for å sikre strøm i kontakten, og hvor avhengig vi er av korrekt og gode data for å få det til, forklarer Frida Holand som til daglig jobber med planlegging av nettdrift i Statnett. Hun jobber blant annet med analyser av sikkerheten i nettet, og sørger for at nettet driftes slik at det til enhver tid kan takle feil eller uforutsette hendelser. Det krever planlegging av uken, måneden og året.
– For å klare det grønne skiftet i Europa, trenger vi i enda større grad av kontroll på hva som produseres av kraft, og hvor den produseres til enhver tid. Vi vil trenge løsninger som kan håndtere raske og store svingninger i kraftsystemet. Det setter helt nye krav til kvaliteten på prognoser, automatisering og datamodellering for å utnytte eksisterende infrastruktur maksimalt. Det er også viktig for å handle raskt ved kritiske hendelser, slik at vi unngår situasjoner som i verste fall kan ende med større strømbrudd i Europa, utdyper Holand.
Frida Holand og Svein Harald Olsen har sentrale roller fra Statnett i Common Grid Model, et stort felleseuropeisk prosjekt som skal legge til rette for det grønne skiftet i energisektoren
Europeisk samarbeid
Gjennom standardiserte utvekslingsformater for all relevant data for hele Europa, skal data deles og gjøres tilgjengelig for alle lands systemansvarlige selskap, tilsvarende Statnett i Norge. Dette vil også bidra til at kraftsystemet blir mer transparent for alle aktørene.
– Det ligger mye effektivisering i å hente og lese data uten vanskeligheter. Det er nødvendig når systemene skal legge til rette for fornybar kraftproduksjon som vind og sol, og et energiforbruk basert på elektrisitet. På lengre sikt vil også bedre prognosedata og bedre nettmodeller gjøre langtidsplanleggingen lettere og mer presis, sier Svein Harald Olsen.
I Statnetts digitale univers ligger det oppgaver knyttet til sikker datadeling, integrasjoner mot eksisterende systemer, IT-arkitektur og effektivisering.
– Som IT-spesialister i kraftbransjen har vi helt klart spennende og meningsfylte framtidsutsikter, avslutter Olsen.
–
Saken er skrevet av Statnett for Statnett.no, og publisert med tillatelse.
Enkelte typer eldre vedovner brenner renere enn antatt, forutsatt at man bruker de riktig. Dette overrasker ekspertene.
Forskere ved SINTEF er i ferd med å teste fire ulike kategorier ovner, som er definert som antikvariske. Det vil si at de er laget før 1940.
– Vi har så langt testet to ovnsmodeller som er antatt å være representative for sin ovnskategori. En typisk boks-/kasseovn og en bjørnovn, som antagelig står på mange gårder rundt om i landet. Som de fleste eldre ovner, har disse hatt et rykte på seg for å være ganske forurensende, sier forsker ved SINTEF Energi, Morten Seljeskog.
Viktig med mye luft – og tørr ved
Om antikvariske ovner skal brenne så rent som mulig, må veden være «småhugd» og helt tørr.
Men testene i laboratoriet viste at ovnene var betydelig bedre enn forventet.
– Forutsetningen er at luftventilene er godt åpnet og at man ikke fyller opp ovnen med for mye ved. Et tips er å bruke korte- og tørre vedkubber, sier forskeren.
Det var Riksantikvaren (Direktoratet for kulturminneforvaltning) som ga SINTEF oppdraget om å teste fire ulike kategorier av antikvariske ovner. Grunnen til dette er at de ønsker å få fakta på bordet i forhold til hvor forurensende disse ovnene er.
– Mange av disse ovnene har kulturhistorisk verdi og vi ønsker derfor å beholde de. Samtidig er det et stort behov for å vite mer om hvor mye de forurenser. Det har aldri før vært gjennomført slike målinger, sier fagdirektør hos Riksantikvaren, Marte Boro.
Boksovnen er lett gjenkjennbar, med sin rektangulære kasseform. Modellen som ble testet var en original Jøtul 1940 modell. Den finnes også i en moderne utgave, Jøtul F 118. Den andre var en såkalt bjørnovn. Den er bygget for en variant av to-stegs forbrenning, et av hovedprinsippene i moderne ovner.
…men de forurenser mer enn nye ovner
– Den har sekundærluft tilførsel og et røykgass-sirkuleringssystem. Vi forventet derfor at bjørnovnen ville få best resultat. Men det var ikke tilfellet. Boksovnen viste seg å være bedre, sier Seljeskog, før han fortsetter:
– Dette skyldes nok at tostegsforbrenningen i bjørnovnen langt fra er optimalisert, sier han.
For boksovnen viste målingene at den slipper ut cirka 2-3 ganger mer partikler enn dagens ovner, mens Bjørnovnen slipper ut 3-4 ganger mer (hhv. 11 g/kg og 18 g/kg mot 4-5 g/kg for moderne ovner).
Forskere er i ferd med å teste fire ulike kategorier ovner, som er definert som antikvariske. Det vil si at de er laget før 1940.
– Dette overrasket oss. Vi hadde forventet 10-20 ganger mer utslipp enn det dagens ovner har. Noe av forklaringen kan være at de antikvariske ovnene var forseggjorte ovner. Mens senere ovner uten det moderne og optimaliserte to-stegsforbrenningsprinsippet som dagens typegodkjente ovner har, ble design nedprioritert for å gjøre ovnene enklere og billigere, forklarer han.
Riksantikvaren er glad for at resultatene på ovnene så langt er gode.
– Dette var veldig bra. Vi hadde trodd at utslippet på disse ovnene var høyere. Men så langt har vi sett bare noen få tall, så vi vil se nærmere på dette når alle resultatene blir lagt på bordet, sier Marte Boro.
De to siste ovnene som skal testes, er en typisk rundovn og en etasjeovn. Rundovnen er en multibrenselovn, som kan brenne både koks, torv og ved. Etasjeovnen er spesielt bygget for å kunne hente ut mest mulig varme, siden den vender røyken i flere etasjer oppover.
– Rundovnen er nok i hovedsak bygget for å brenne koks, så vi forventer ikke spesielt gode resultater når den skal testes med ved. Etasjeovnen derimot har flere forutsetninger for å få gode resultater. Vi forventer noe på linje med boksovnen, avslutter Morten Seljeskog.
—
Teksten ble først publisert på Gemini.no og er gjengitt på enerWE med tillatelse.
Oljebransjen dominerer statens inntekter fra selskapsskatten som ilegges bedrifter som går med overskudd. Det er både fordi det er en særdeles lukrativ bransje, men også fordi oljeselskapene ilegges en særskatt på de ekstraordinære inntektene. Totalt ender skatteregningen på hele 78 prosent av overskuddet.
I 2016 bidro selskapsskatten med 124 milliarder i inntekter til den norske staten. Av det utgjorde skatt fra oljeselskapene nesten en tredjedel. 235 oljeselskaper bidro totalt med 39,3 milliarder kroner i skatt, og det utgjorde 31,7 prosent av statens inntekter fra selskapsskatten.
Det er enorme beløp, men 2016 var et dårlig år. I 2015 bidro 262 oljeselskaper med 69,7 milliarder kroner, og det utgjorde da halvparten av selskapsskatten som den gangen utgjorde 139,3 milliarder kroner.
Den norske energibransjen er mer enn bare olje og gass, og kraftbransjen er også en av næringene som skattlegges ekstra høyt.
1877 kraftselskaper bidro tilsammen med 8,2 milliarder kroner i selskapsskatt i 2016, og det var en markant økning fra 5,3 milliarder året før.
Les også: 262 oljeselskaper står for halvparten av selskapsskatten
Vi nærmer oss slutten av året, og dette har vært et godt år for enerWE. Vi føler selv at vi har gjort et løft og klart å dekke energibransjen på en god måte, og vi har store forventninger til alt vi skal gjøre i 2018.
Før #metoo skrev enerWE-gründer Chul Christian Aamodt en kommentar om NorShipping-messen og hvordan et selskap brukte unge jenter i tettsittende hvite drakter til å gå frem og tilbake og vrikke på rompa med selskapets webadresse påskrevet for å tiltrekke seg potensielle kunder. Kommentaren ble flittig delt, og artikkelen ble årets soleklart mest leste på enerWE.no
Deretter fulgte flere artikler der vi tok for oss bensinpriser og avgiftene, oljeselskaper som begynte å ansette igjen, og flere av våre artikler om fornybar norsk kraftproduksjon og elavgiften.
I enerWE er vi mer opptatt av innholdet enn antall klikk, men vi er likevel godt fornøyde med at vår toppliste over mest leste artikler er såpass variert og at den inneholder artikler som omhandler alle energiformene vi fokuserer på. Her er det stoff om olje, gass, vannkraft, vindkraft og solkraft.
Her er de mest leste sakene på enerWE.no i 2017:
Kjære markedsdirektør i ROG Ship Repair
Norge har verdens nest høyeste bensinpris
Oljebransjen har en snittlønn på 71.200 kroner i måneden
Her er oljeselskapene som ansetter
Norge har dyrest bensin i Europa selv om vi ikke har høyest avgift
Hva koster MDGs oljepolitikk?
Her er nettleien billigst og dyrest
Hvorfor skal vi erstatte fornybar vannkraft med egenprodusert solenergi?
Slik produseres og brukes strømmen i Norge
Elavgiften er større enn tobakks- og veibruksavgiftene
Vi tør påstå at om du leser alle disse artiklene så har du økt din forståelse av den norske energibransjen, og det er vi stolte av. Så håper vi at enda flere får øynene opp for enerWE.no i 2018.
God jul og godt nytt år!
Hilsen oss i enerWE.